onsdag 23. mars 2011

Gårsdagens prisutdeling

Hei igjen.
Her er alle prisvinner parrene samlet. Fra venstre på bildet kjøttpris vinnernen, prisvinnern for beste eksport og min familein som er prisvinner for beste avelsokse i Geno. Jeg er nummer to fra høyre.
Desverre er oksen våres dø og er dermed en ettertaktet okse som har blitt historisk med Genoe sin føreste auksjon på Oksesed. Oksen døde av blodforgifning, men har heligvis mange sønner og døtrer.
Inskriften på genostatuettern er: Geno sin avelsstatuett for 2010 tildeles Astrid og Torbjørn Elvestad for oksen 10441 Elvestad.
Det hele starte med at vi fikk en velkomsdrink som nok kunne været bedre jeg hovet opp i halsen, men smaken var ikke så aller verst.Så fikk vi en deilig forrett av som var en moset ørett av noe slag i noe som lignet en kråkebolle. Nydelig og jeg har aldri smakt noe så godt som jeg ikke på forhånd trode at jeg likte. På forhånd hadde jeg bestemet meg for å smake på alt selv om jeg ikke synes at det så godt ut og det gjorde jeg. Til hovedrett fikk vi trøffelparfymert biff med grønsakspose, en stekt tomat med krydder og en oppstilelt potet i en røvinsaus som jeg må inrømme smakte forferdelig. Selve biffen var god men ersten av talernen var det isauset av et eller anet jeg ikke likte muligens den ekslusive rødvinsausen. De kom som dere sikert forstår med talerknene til oss så jeg var etter dette vel mett før vi skulle ha deserten.
En stolt vinner av avelsstatuetten.
Så var det klart for prisutdelingen det var 3 forskjellig priser.
Den føret var for beste kjøttokse, den gikk til et par fra Sparbu. En veldig fin statuett, blomster og penger.
Den andre var for beste eksport den gikk til et par fra Jernen. Kunn penger og blomster.
Den tredje var for beste avelsokse i 2010, den gikk til min famile på Dover.Det var avelstatuett, blomster og penger.
Mamma, pappa, jeg og søstern min Berit ble kalt opp og jeg følte meg ikke helt konfortabel der ejg stod, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Vi ble intejuet av ham som delt ut prisen med at vi måtte fortelel om oss selv og gården. Jeg måtte remse opp utdanninge min og etter det klappet alle, noe jeg synes ikke var nøvendig det er jo ikke så fantatisk. Jeg har jo bare gått på skole og lært masse intresange ting, det er jo alt.
Her er aveslattuetten i gang med feiring med konjak.
Etter prisutdelinge fikk vi bronis med varme skogsbære og en slags saus og det gjord en mett mage sulten igjen. Deilg mat og nydlig drikke. Til forteten var det en hvirvin som hette noe med merr og som ham som takket for maten menete kunne passe til hest. Til hoveretten var det rødvin, selv foretrakk jeg to flasker solo som var betalt av Geno. Digg! Så bar det ned i baren og det satt det en stakkar å gaula og late som ham gaule til tider. Ham var ikke noe god til å synge og sange var heller trasige. Det eneste det førte til var at alle måtte rope til hverandre. Jeg kom i snakke med masse intresange pesjoner og læret også en del denne kvelden. Supert. Mens jeg var sosial med noen i ute i gangen satt resten av familien inn i baren og prøvde å komunisere.

I tillegg til stauetten fikk vi en blomsterbukett. Den var prydet med insimineringsrør i mang forskjelig farver.
Vi var innom Moelv og så tok vi en tur til Valle som er en landbruskole på Lena. Der fikk vi omvisning på gården og det var egentelig ganske liket Klones. Det var en bra skole som desverre ble nedlagt. Jeg har været på Valle før så jeg var litt kjent og jeg kjent igjen byggene med engang jeg så dem. Så var det å dra til Moelv igjen for å hente Bestemor som har hatt øyeopprasjon i går.
Vi bestemet oss for å spise middag på Fryatunet og det var en fornuftig avgjørelse. På fryatunet har de fantatisk mat så vis noen vurderer det så vil jeg si, JA spis der skikkelig koslig sted med god mat. God servis og masse capser på veggen etter alle trailerskjåførene.

Her er avelstatuetten på plass i skapet samme med de andre premiene vi har fått. Tinge som står utenfor glassdørene er fra avelsoksen 10441. Fra venste avelsdiplomet og lysestaken som de fikk på utdelinge i fjor. så er det bronsjestatuetten og blomstrene som vi ikke i år. I tillgg til statuett fikk vi litt penger.
Alt i alt synes jeg det var en fin opplevelse og jeg har et mål jeg skal også prøve å få en slik statuett med mitt navn på og jeg har jo et godt utgangspunkt så det er jo bare å følge med.
Er det elelrs noe dere lure på er det bare å spørre.
Har dere som leser bloggen noen tips om hva dere vil vite mer om?
Jeg er åpen for utfordringer og innspille til bloggen min.
Hva synes dere om bloggen?

tirsdag 22. mars 2011

Prisutdeling- Best i landet.

Heisann.
Akkurat nå sitter jeg på Rika hotell på Hamar i bunad klar til fest. Ute blåser det noe forferdeilg og rommet vi har er helt OK. Jeg deler rom med søstern min Berti og mens mamma og pappa ligger på naborommet.
Resepsjonen på Rika Hamar.
Grunne til at vi er her er at vi skal på prisutdelin for beste okse i landet. Det er Geno som betaler reise og opphold, her er all den mat og drikke vi måtte ønske oss inkludert for oss fire, så det er litt av stas for oss. Jeg har minst en milion sommerfugler i maven, men jeg håper det komemr til gå bra. Jeg føler meg superheldig. Hva synes dere om at familin min er hedersgjester på en prisutdeling? Jeg skal blogge mer om selve prisutdelinge sener for nå står de å tripper for at vi skal gå snart.
Vi snakkes!

fredag 18. mars 2011

Siste helg for Tom Hilde og co.

Siste verdecupphelg i Planica.
Denne helgen er det siste helg i Verdenscuppen i hopp. Mange sentrale hopper fra andre land enn Norge legger opp etter denne sesongen. Adam Malyz er en av de som har preget hoppsporten mye da ham er som en stor helt i Polen. Spørsmål er hvem som skal være hans arvtager, for Polakken er jo helt gale når det komemr til å heie på hoppere. (galer enn meg) De Polske tilskuere er jo de som får bakken til å leve og mange av de er superhyggelig også. Det kommer til å bli spende lagkonkuranse. Mest sansynlig kommer det til å bli en lagkonkuranse der Norge og Østerike kjemper om toppplaseringen, men det er også mage andre land som kjemper under disse to lagen også. Men de norske hopperne har ikke ferie etter at de komme hjem. I løpet av neste helg er det også NM i Sporva som ligger litt utenfor Steinkjer før hoppern får seg velfortjent ferie.
24 timer utdøvern, har vi som vanlige menneske noe å lære?
I løpet av få år har man begynt å tenke mer på idresutdover som 24 timers utdøvern. Helt kort sagt går det ut på at en idresutdøver må til en hver tid tenke konsikvenser ut fra det de gjør i forhold til karieren sin. Man kan dele dette inn i forskjellge elemeter: idretten, familie jobb/skole/studier, hobbier, søvn/restiusjon og venner. I følge boken Veien til toppidretten er det mange ting man må tenke på som idrettsutdøver. Saken er hva kan vi lære av disse utdøvern og ikke minst av de tenikke de bruker. Er dette bare noe som topidrettsutdøver som har bruk for dette? Jeg tro at vi har en del og lære av idrettsutdøvere. For å bli en god toppidresutdøver må du ha fokus på det du driver med. Mest av alt tror jeg at vi har noe å lære hvordan man kan klare å planlegge forskjellige sitvasjoner som kan oppstå. Vilusiering er en viktig del av all idrett. Mange toppidresutdøver bruker denn tenike for å kunen vite hav de skal gjøre i en gitt sitvasjon. Vider har de også mental mestering, i stedet for å se på resultater skal man se på mestringsmål. Mestrinsmål vil si at man ser på sin egen fremgang fremfor å se på i forhold til alle andre. Dette kan nok være til ettertake i et samfunn som stadig har fokus på at alle skal være perfekte og flinke, ikke på hvilke fremgang man som menneke har. Selv har jeg lært masse av toppidretten, det er tøft å være toppidretsutdøver.
Tid for ettertanke!
Men etter å ha været gjennom prøve VM i Vikersund, med verdes lengste hopp gjort av normannen Johan Remen Evensen på 246 meter. VM i Holmenkollen som var helt magisk og masse minner er det bare å sette seg ned å bli etterteksom. Northug sin eleganta målgang som terget svansken gule og blå er et sykt minne utenom hoppbakken. Arasjorene i Holmenkoleln og alle som fikke dette til å funger skal osså ha en stor takk for et helt syk opplevelse. Likevel vil jeg vil gi våre hoppere mye av æren for masse fine opplevelse og det er bare å glede seg til vintern igjen da vinteridretten kommer på tv igjen og ikke minst har vi VM i Vikersund å glede seg til. Hopperene fortjen i aller høyeste grad å kose seg litt etter en tøff vinterseong. Jeg håper at neste sesong blir like minne verdig som denne har været. Jeg ønsker isåfall gutta lykke til vidre.
Oppsumering:
Helt kort sagt slutter vinteridretten når snøen er i ferd med å forsvinne. I år er påsen ekstra sent, men etter 4 månder med kuldeforfrysninger, holkeføre og snøkrig blir det godt med sommer. selv en jente som meg synes det. Jeg har i de site åren blitt mer glad i vinten bakdeln er at det tiltider er grulig kaldt, mne vi lever i Norge å da må vi vel bare leve med det. Men det er jo somemr hopping også det er bare veldig vakelig å finne ut når den er.
Jeg gleder meg og gruer meg til sommern, hva ialledager skal man finne på når man ikke kan kjøre akebrett med livet som innsats. Nei da er det på tide å børste støvet av sykkelen og trokke i vei mot nye eventyr. Ha en fin dag. og ta vare på hverandre så snakkes vi.

torsdag 17. mars 2011

Sunnhet- et liv i harmoni?

Sunnhet, hva er egentlig sunnhet? Vis man leser og høre på ekperten så skal ha en sunn livstil og ikke spise sukker og fett. Men vis man ser litt betre etter så er det jo sukker i absolutt alt man kan stappe i seg, og om ikke er det så kaller de det karbohydrater og det er vis heller ikke sunt. Man skal jo heller ikke spise fett for det er jo helseskadelig. Så skal man trene og det finnes ingen snarveier til en sunn kropp. Jeg er ikke blant dem som tenker på hva jeg stapper i meg, men jeg spiser det som har lyst på. Men i den siste tiden har flere blant familien og vennene min stadig blitt sunner. Dette får meg til å føle meg ubegripelig usunn og usporty. Jeg som følte at basic is enough, det er omgjørende å nyte livet. Så skal man altså spring i hjel seg på beveglige gummimatter, spinne runt på en sykkel som står bunnet fast i et stativ eller ligende. Nei, takke meg til en real akeøkt i en skronning med noen viløftige hopp som du ikke vet om du ovelever. Men siden jeg har blitt mer opptatt av å studer idretten har jeg derfor sett på mitt eget kosthold og trening og i følge ekperten skulle jeg været et halv tonn og været døden nær. Rørsystemet også kaldt blodåren skulle vert igjenklistret av fett. Det er vel rene undret at jeg i det heltatt lever. Jeg drikker melk rett fra tanken og den har et skremende høyt fettnivå, jeg drikker te med masse sukker oppi. Jeg er ikke akuratt den som trener, for jeg hater å løpe bortover, og jeg skal ikke gjøre noen aktiviteter som ikke i det minst gir meg en opplevelse av at jeg kommer av flekken. Altså er jeg av den typen som ikke har tolmodighet til trening. De aktivitetenne jeg gjør skal på en eller annen måte være morsomme og gi meg en opplevelse. Jeg har brukt tiden min til å hoppe på et hopp i hagen med mestringsmål til VM, men det blir litt kjedlig i legden når du ikke har noe fremgang og det ikke er noe kikk i det lenger heller. Men vis man trente skulle man i følge Pulstrenern gå ned to boksestørelser, finnes det virkelig bukser som er under 30 altså? hum, jaja det er jo lov å håpe. Jeg tror at mitt skap faktisk har en egenskapen at de forstørrer klæren mine. Det er jo snart pelent umulig å finne noe som sitter etter. I vårt samfunn ser vi staig et mer og mer hysteri der de slanke er de som vinner verden og alle skal være tynne for det er det som er pent. Min egen far utalte for en stund siden at jeg nok var noe tykker enn Anne Rimmen, isåfall 10 kilo tynger mente ham og etter de antagelsen som ham hadde på henns vekt så kan jo det stemme også. Han sa at hun nok ikke var med en 30 kilo, men jeg tror nok at Anne Rimmen er tyngre enn som så. Bildet er hentet fra bladet Henne.Men alle utalelse om kropp og alle de tynne modellene kan man jo bli skremt. Inntil nylig har jeg som tidliger nemt været fornøyd med den jeg er, men selv om jeg ikke vil det blir jeg også påvirket av alt det som foregår i verden runt meg. Alle skal visnok være vakre, skjønne og tynne, altså minst 5-6 kilo ned fra den vekten de har i dag. Det eneste stedet du ser at folk skal opp det er i skihoppingen. Der klager de på at gutta da i særlig grad er for tynne. De kapper skien sine mot å gå ned i vekt. Dette er noe FIS liker dårlig, men noen utdøver er bare slik og deres kropp fuger best når de har den idielle vekten. Vi må jo ikke glemme at de trosalt trener langt over gjennomsnittet og dermed også sikkert bruker energi der etter.
Bildet fra Risenga Svømmehall, av skihoppere Tom Hilde.
Men i en verden der stig flere og flere blir overvektig og det ser ut til å være et helseproblem kan man jeg spørre seg selv. Hva er det som er galt i samfunent vårt? Er det at vi har noen alt for tynne forbilder som ser ut som om de er sent på krympeprogramm. I dag strever vi med mer og mer mobbing i skolen, vi skal rett å slett ikke være forskjellige. Vi har idialer som er umulige å nå, alt kan fikses på vis man bare har oenger kommer man langt her i verden. Jeg har isåfall kommet til den konklusjon at jeg må bare infinne meg i å være den jeg er, for jeg kommer verken opp eller ned i vekt. Kanskje er det et tegn på at jeg er sunn ikke vet jeg. Med all respekt for de som slikter med dårlig selvbildet fordi de har en kropp som de ikke føler seg vel i, jeg tror vi må tette ørene for alle de forskjellige rådene som drysses over oss og som ikke funker og inse at vi bør bruke beina en gang i blant. Jeg foretrekker å ta meg en tur ute i skogen eller på fjellet. Bestige en fjelltopp og ha det hyggelig. Ja jeg vet at toppidresutdøver nok spinner runt på treningsenter og at jeg burde trene mer styrke, men jeg har rett å slett ikek motivasjon til å holde på lenge nok til at det blir no resultat. Jeg må finne mål og meneing med det jeg driver med og jeg tror det at det er den delen jeg burde lære av en toppidresutdøver. Men er sunnhet en tynn og veltrent kropp? Eller er sunnhet å ha det godt med seg selv og føle at man mester livet på alle måter? Jeg tror sunnehet er at man har en kropp som funger normalt og som kan meste påkjeneninger. Mest av alt tror jeg sunnheten kommer innefra for vis du skinner og har det gost med deg selv, vil kroppen føle det samme. Alt er jo selvfølgelig med måte, det gjeller også sunnhet. Ta godt vare på deg selv og kos deg. Husk at vi er alle viktige, mennesker er forskjellige. Vi skal respekter dem for deres meninger selv om vi ikke trenger å være enige. Ta vare på hverandre for de vi har runt oss er de viktigeste vi har.

onsdag 16. mars 2011

Muligheten er din styrke!

Hei sann! Jeg har mange ganger prøvd å funnet ut hva min blogglesere synes er intersagt å lese om, og hvilken utfordringer de hadde lyst til å gi meg. Jeg ser at en del av der som leser er intrisert i hopping og det er jeg også, men nå er snart hoppsesonge over og hoppern får seg en velfortjent "vårferie" men det er no ikke lenge før det begynner å krible i beina til Tom Hilde og co. Det er jo det som er livstilen deres trene og hoppe på ski, dette er noe de har gjort siden de var sånn ca 6-7 år og har satset skikkelig siden de var 14 år. De skal de ha for, det pågangsmotet som de har hatt er beundringsverdig. Selv har jeg gått på skole i snart 20 år inkludert grunnskolen på 9 år, så jeg komemr vel til å runde omtrent 12 år når jeg er ferdig. Så man kan si at min livstil ligger i å være student. Det er en ok tilværelse, men litt ensformi i lengden.
Nok om det, dagen de går nå slik som de skal og jeg har fått dilla på smoothie. Ting kan forander seg fort gitt. Som den gangen jeg ikke skulle ha onepice, men havna opp med det til slutt. Vidre skal jeg skrive et prosjekt/gruppeoppgave i pedagogikk om idrett og pedagogikk det blir spende. Jeg vet ergentlig ikke hvordan man skal binde det opp mot pensum, men vi klar det vel på et vis. Noen som har noen kjappe ideer? Målet er å bestå alt over er bare bonus(ja jeg vet det høres ut som en meget dårlig studen, men har man den holningen så blir man ikke skuffa. Man gjør sitt beste å må være fornøyd med det, kalles merstingsmål slik(også fra idretten)). Så når man har gått 11 år på skole etter ungdonskolen begynner man jo å tenke seg omkring på livet. Jeg så noen lurte på om jeg kunne lage sminkevideo, men jeg tror at vetkommende nok er mer inne på sminke enn meg, så det ovelater jeg til andre. Siden jeg selv må ha sminkør for å få på meg sminke, takk til min kjære søster som er superflink. Resultate kan du se på bildet under og bildet over. Men jeg er forsatt åpen for tips om hva jeg kan skrive om som dere er engasejert i. Eller som der har lyst til å se mer av på bloggen. Skrik ut!
I morgen er det kvalifisering for gutta i Planica og denne helgen er siste verdenscupprenn. Selv kommer jeg til å savne å se på hopping i helgen, det er liksom noe av kosen. Men jeg får ta frem igjen DVD samlingen min og sett meg ned å sortere avisutklipp så har jeg jo jobb en stund til. Men som dere ser av bilden er jeg en variert jente med utrolig mange sider, men akuratt nå er vel hodet mitt passe tomt for tanker å det er val på tide siden det er mitt på natten.

Men husk at alle er like viktige her i verden. Å det er lite som skal til for at samfunent vårt kolapser helt. Livet er det skjøreste vi har og kan ikke erstattes, ta vare på sekunden du lever dem bare en gang. Livet er ikke svart/hvitt det har masse farver og nyanser det har jeg lært av idretten. Nyt stunden alle sammen. Ha en forsatt fin dag, så snakkes vi. For dagen bringer de nye mulightene.

lørdag 12. mars 2011

Å bety noe for andre.

Hei det har blitt mange dikt her i det siste. Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg som ikke var et dikt. Jeg sitter her med lekser/skolearbeide som surrer runt i det alrede stappfull hodet mitt i frustasjon. Gruppeoppgaver er ikke alltid så enkle, men jeg må gjennom det, desverre. Går på et deltidsdtudium i pedagogikk, så jeg sier at nå har jeg fått stappa informarsjon inn i hodet i snart 20 år så da er det jammen på tide å finne ut hvordan de har greid det. Det er vel også en del av meg jeg må finn ut hva som er inni eller hvordan det fugerer da må man lære pedagogikk. Jeg er jo den nyskjerrige typen som aldri blir lei av å lære nye ting. Livslang læring er det vist noe som heter og jeg er vel en kandidat til det kan jeg tenke. Nei nå blir det kjedelig for dere som leser og det er jo ikke det som er meningen, kom gjerne med innspill over ting drere vil at jeg skal skrive om. (Jeg er ikke god på smike og klær å slik)Som dere som har lest bloggen min før har skjønt er jeg velig opptatt av hopping og i særlig grad Tom Hilde. Han er den hopperen som jeg har heiet på siden i begynnelsen av 2007. Noen vil kansje spørre seg hvorfor jeg heier på akuratt Tom, og det kommer seg av en vurderign gjort av alle hoppern som var på landslaget 2006/2007 sesongen. Denne vurderingen hadde satte kriterier og ble overleget vunnet av Tom. I dag vet jeg ikke kriteriene og det er det val ingen ander som gjør heller. Så da var dens saken avklart. Men selv om Tom er favoritten heier jeg også på de andre på laget med lik styrke: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/253942/
Det må være helig å være en pesjon som kan glede andre og gi ander så mye inspirasjon. Noen ganger skulle jeg nok ønske at jeg betydde noe ekstra for noen pesjoner, noen jeg kunne gi glede og omsorg til. Men håpet er at det en gang i fremtiden skal få oppleve akuratt dette. I mellomtiden får jeg håpe at min glede kan inspirere til kamp og motiver vis jeg glder menensker har jeg klart å lage en stor glede. Ta vare på hverander og husk at alle mennesker er superviktige enn hvor lite du tror de betyr. Skrives mer senere, men nå MÅ jeg sove. Snakkes!!

tirsdag 8. mars 2011

Lives spill.

Det er sekunden som danner livet, mens minutten går.
Timene danner dagen og dagen år.
Mens årene danner erfaringen du får.
Både med glede og med sår.
Ta vare på sekunde du lever i,
det er ikke lenge det har tenkt å bli.
Minnutten teller og hjerte det slår.
Man vet ikke hvor mange år man får.
Live det leves hvert eneste sekund,
å det er de som teller i såfall i grunn.
Ta godt vare på de små minner, en dag blir det stort.
Kanskje en dag kan akuratt dette sekunde gi deg mot.
Mot til å takle den motgangen du får,
for i liver får du gleder men og noen sår.
Ta vare på hverander og husk min venn,
dem du møter kan du en dag treffe igjen.
Go natt og god dag hva du enn vill,
husk du er også viktig i lives spill.

Det handler om å nyter øyeblikket.

Det handler om å ta vare på minnene.
Det handler om å lage minner.
Det handler om tideler.
Det handler om prestasjoner, utenom det vanlige.
Det handler om å preses kroppen til det yretste.
Det handler om følelser, på godt og vont.
Det handler om å prestere.
Det handler om å bli hyllet.
Det handler om å hylle.
Det handler om mål og drømmer.
Det handler om sunn og rettferdig idrett.
Det handler om å gi idrettsglede.
Det handler om en opplevelse for livet.




søndag 6. mars 2011

Sølvgutta!


Så ikke mye, men hørte det hele.
Denne gangen var det menneske og ikke tåke som var problemet. Det var spekket fult på univeritsplassen og super stevning til både hoppgutta og Therese Johaug.
Det er sinsykt å være på VM, men nå er det over.
Jeg ble foresten interjuet av NRK i dag du kan se klippet her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/253942/, jeg kommer etter Morgenstern har hoppet, Obs høy lyd forekommer.
Det er ikke unten grunn at Norge har fått nok en megde hørselskadede etter VM, og jeg må si meg skyldig.
Men nå er det difintitivt natta kanskje det kommer mer i morgen. Natta folkens.

lørdag 5. mars 2011

øyeblikkes glimt og glede.

Idrett handler om å gi og ta. Glede seg over andres gleder. Være ydmyk og sterk og ha repekt for sine konkurenter. I Norge kan vi finen begge dler, men når de står på pallen på univeritesplassen forann mange tusen menesker blir selv den tøfeste utdøver rørt. Det er bra vi har sunne og gode forbaider som barn og unge kan se opp til. O så har vi en som svensken kan misunne oss og ham liker og trege svensken. La vi hylle våre idrestutdøver for den isatsen mange har lagt ned siden de var under 14 år og la de ha dn gleden i livet at de er helter isåfall for en kveld. Men nå er det natta, skriver mer om idrettens mange sider i morgen.

torsdag 3. mars 2011

Livet er ikke bare svart hvit, nei det har masse farver.

Tørk dine tårer kjære venn.
Kanskje en annen gang får du en sjanse igjen.
Du er betre enn du tror så ikke gi opp,
plutselig er du på topp.
La mote og styrken føre deg frem,
fra noen som ingen vet hvem
Så tørk dine tåre jeg hyller deg så,
for din innsats i bakken,
la spenningen leve isåfall i noen sekund.
Tåken kom og tåken gikk,
plutselig så vi Holmenkollen et lite øyeblikk.
Vi hyller de norske så lenge det gikk,
og stemningen dabbet ikke et enensete øyeblikk.
For VM i Holmenkollen vil alle ha med,
med tåke å solskin vi heier med.
Det er noe eget med Kollen brøl,
for VM i Oslo er ikke no søl.
Så takk for de gode minner jeg har,
god vare på de i hjert jeg tar.
Det var ingen jublen dag i hoppbakken Holmenkollen i dag. Men tross alt fikk Tom Hilde preset frem et tappert smil. Ham falt i første omgane og orden ham der så er bare et STORT "piiiip", men Tom ham kommer igjen. Selv synes ham det var kipt å falle fårann hjemempublikumet her i Holemenkollen. Jeg har trossalt hatt en kjempfin dag tross at jeg var klissvåt allrede før rennet og tåken plaget bakken en del. Jeg klarte 3 stående hopp etter hvernader i en liten hoppbakke der jeg hoppet sammen med småungene. (ok da jeg er litt stolt) Men det er det med å nyte øyeblikket og i dag klarte jeg å nyte hvert eneste sekund. For meg er det ikek så vanskelig så mange hygglige mennesker møter jeg på min vei, takk for at der vil dele noen sekunde med meg. I denne VM tid blir jeg jo bare mer og mer klar over at livet fakisk ikke er en selvfølge, at man ikke alltid når sine mål, men det er lov å drømme. For har men håpet og drømmen lever de isåfall noen sekund. Jeg avslutter med et lite dikt:
Det handler om å nyter øyeblikket.
Det handler om å ta vare på minnene.
Det handler om å få kjærlighet.
Det handler om å bli sett.
Men mest av alt handler det om,
å se andre i kjærlighet og godhet.
Nyt øyeblikket og kjærligheten liver gir,
å ta vare på minne som om det var de siste.

Til sist, skulle det være noen som vil gi meg utfordringer, så er det bare å skrive de ned som en komentar så får dere se hva som hender. Mulig det skjer noe med den. Vi snakkes nok snart, men nå er det natta! Ta vare på hverandre!

De små øyeblikks glimt.

La drømmene ta til et annet sted, for i drømmeverden kan alt ting skje. god natt kjære venn, vi sees igjen kanskje et helt annet sted. Et sted uten krige et sted uten sorg. I drømmenes verden er alt som en borg. Der bor alltid lykke du leter etter, der bor alt som du har nære. Selv om de er bort så er de deg nær, i drømmenes verden er de her.

Vi flyr over himle i stor stjerneglans og danser en vakker stjerne dans. Lukke øynene nå å la tankene fly høyt høy opp mot stjerne og sky. Godnatt for i kveld vi sees i morgen. Så sov godt i natt og glem sorgen for den skal hvile det samme skal du, i drømmenes verden kan allting snu.

I morgen kommer det atter en dag, med nye sjanser og sønna vinddrag. Da skal tåken forsvinne og sorgen skli bort, da smiler solen så fint og flott. Vi vil se på de lange svev, skrike og hyle ta store og små steg. Imorgen står atter en mesteren øverst på pallen med blomster i håret og tårer på kinn. Med drømmen om gullet ham soven inn.

For i morgen skal vi vinne hver eneste mann, om ikke stort så lite gran. Noen tar steg som alle kan se, mens noen tar steg bare få kan se. Noen tar små steg og andre tar store, men vi alle er med i verden på vår klode. I morgen finnes det mange hverdagshelter som får hjulene til å gå. Så ta deg tid til å tenk på dem nå. Hvert eneste menneske er viktig i seg selv, om de er aldri så forsiktig så likevel.

Så takk til alle dem som er som de er. Så takk til dem som gjør til at jeg er her. Hvert sekund i livet er viktig, ta vare på dem som en og vær forsiktig. Nyt øyeblikks gleder og se alle steder er det mennesker om hver dag kan smile for de har gjort en innsats for en eller annen. Se dem og vis dem at du setter pris på dem, et smil eller en hyggelig kommentar. Det styrker mennesker hver en dag.

La dagen i morgen bli den beste, la drømmen leve og la det feste seg gode minner inne i ditt hode. Så jubelen bruser i takt med hjerte. Tåren renner dog ikke av smerte, men av gleden over at du er her, å jeg skulle ønske at du var meg nær. Takk for at akkurat du er den du er. Så sov god lille venn i morgen blir det en fanatisk dag.