Hva er egentlig hverdags filosofi?
Det er slik at alle mennesker er forskjellige og dermed har forskjellig oppfatning om hva som er viktig i verden. Jeg tenkte at jeg i dette innlegget skulle prøve å tenke litt over hvorfor enkelte mennesker er så forskjellige og hva det kan komme av.
Akima er en jente som bor i Oslo og som er veldig interessert i lesing og skriving og derfor handler
hennes blogg i stor grad om akkurat dette. I November er det noe som kalles Nanowrimo som er en skrivekonkurranse der men skal skrive x-antall sider. Denne jenta har deltatt i denne konkurransen i mange år for hennes store drøm er å få lov til å bli forfatter. Hun leser bøker som handler om skriving og hvordan man skal skrive en bok. Nå er jeg og hun sterkt uenig om hvordan man skal skrive i oppsett. I påsken skreve jeg en historie som heter "kjærlighets drapet". Men selv om jeg trodde at hun kom til å lese den av to grunner. Det er at hun er en av de mest lese lystige venne mine og at det var jeg som hadde skrevet det. Men det var vist ikke noe som man skulle regne med hos den jenta uten at men måtte mase hull i hodet på hun. Jeg må si jeg ble ganske forbauset over at hun ikke hadde lyst til å lese historien og jeg fikk heller ikke ut av henne hvorfor hun ikke hadde noe særlig lyst til å lese den. Tilslutt kom hun med at den var ikke riktig skriv-teknisk skrevet i forhold til de skrive bøken hun hadde lest. 8-)
Hun sitter altså å klager over at mine samtaler ikke er av interesserende nok for henne. Dermed prøver jeg på harde livet å finne noe som vi kan diskuter, som passer henne interesse mer. Det vil si at men må finne noe som isåfall er utenom gutter som jeg er lidenskapelig opptatt av. Av etter det jeg vil si en naturlig grunn(tenk selv).
Men hva gjør hun da, jo setter hun seg til å klage over det også. Det er ikke bra nok det heller, jeg føler at jeg må vri hodet mitt ganske mye for i det hele tatt å finne på noe som jeg klare å treffe hennes interesse og som jeg utholder og diskuter. Dermed skriver jeg en historie som vi kan diskutere å da må hun jo lese den ellers er det jo ikke noe å diskutere. Her gjelder ikke Naowrimo av naturlige grunner. Dessuten tror jeg aldri i verden hun kommer til å la meg komme med innspill til den historien. Men da besluttet jeg at vis hun ikke ville lese historien min å ta dette seriøst fikk vi heller gå tilbake til mitt tema. Nemlig å diskuter gutter, for her var isåfall jeg på trygger grunn. Så har hun seg selv å takke over at samtalen til tider blir ganske "depressive" og ensformige. Hun klager jo uansett, så da kan jeg jo snakke om gutter da til hun får høl i hodet. Greit for meg!!!!
Nå må dere ikke missoppfatte dette det er bare et eksempel på at folk her forskjellig holdninger.
Studie slutt.
I går fikk jeg beskjeden om at det max var lov til å studer i 8 år med støtte fra lånekassen. eller det som kalles 16 semester. Jeg her nå tatt en utdannelse i
Naturforvaltning,
Utmarksbasert reiseliv(mangler oppgaven som jeg skal skrive i våren),
geografi og
pedagogikk. I tillegg til dette er jeg yrke utdannet
Agronom fra Videregående. For de som er flinke til å regne ser dere at dette ikke blir 8 år, men bare 7 derfor her jeg bare et år igjen å studer før jeg ikke får mer rentefritak osv. Jeg synes dette er dumt for det vil jo si det samme som at vis ikke jeg får meg jobb så vil jeg jo ikke klare å betale på lånet mitt, noen vil da si at jeg kan jo få betalingsutsettelse og det er også riktig. men jeg får jo ikke rentefritak for det reglenes nemlig inn i det som pågående år, altså bare 8 år med støtte og rentefritak selv om jeg ikke mottok støtte fra Lånekasse dette året. Jeg synes dette er sykt urettferdig for jeg må jo betale tilbake mye av det jeg har lånt. Jeg tenker sånn at vis du klarer å studer uten å måtte motta støtte, men bare søker om rentefritak så er jo ikke det samme tingen som om får lån og stipend. Da kunne jeg jo bare søkt om stipend å fått penger ut av det.
På en annen måte er det jo som å si det samme som at vis du selv klarer deg de første åren kan du jo bare studer og studer, men så fort du kommer innenfor veggen til lånekassen må du forte deg slik at får brukt tiden som du utdanner deg fornuftig slik at du får med deg mest mulig på kortes mulig tid. Ja jeg vet at reglemang ofte er laget slik at men skal misforstå det og at det gagner den som har laget det. Klart vis du skriver at du må søke om rentefritak senest 3 år etter at du har avslutta året og så får du ikke lov å søke om utsettelse før det har godt alle åren dine på skolen for de er livredde for at du skal gå mer enn 8 år på skole. Er lånekassen redde for at jeg ikke skal klare å betjene lånet mitt eller er de redd for at jeg skal bli så klok at jeg endelig skjønner alle vedtekten deres. Jeg kan berolige lånekassen med at jeg har både tenkt å tilbakebetale lånet og prøve å ikke bli for klok for de. Problemet mitt er at jeg føler det å gå på skole er noe av det beste jeg vet. Jeg er født som nysgjerrigper og vil gjerne vite mer om hvordan ting funker. Derfor er det utrolig kipt å måtte flytte fra en plass man trives veldig godt grunnet at men ikke har penger til å forsette å bo der. Jeg innrømmer at for meg var det et nederlag å måtte se at jeg faktisk ikke er så selvstendig som jeg vil utgi meg for å være. Jeg mener at studier med forelesninger passer perfekt for meg og nå har jeg funnet ut at vis jeg går år studium er jo det ypperlige. Jeg får en kompetanse og så kan jeg bygge på den vis det interesserer meg, Toppes.
Men nå måtte jeg vel bare innse at jeg begynner å bli så gammel at det å gå på arbeidsledighetstrygd er noe jeg må innfinne meg med. Jeg får vont i maven bare ved å tenke på det alternativet.
Dette var vel litt av det som jeg tenker på for tiden.
Satse på fremtiden.
Dette innlegget ble så langt som et vont år ser jeg nå, men jeg prøver å bryte med bilder en gang i blant. Som dere sikkert ser så prøver jeg å sette fokus på min del av hverdagen for tiden og vis jeg virker veldig depressiv er det absolutt ikke meningen. Det er mye som er veldig som er positivt også.
Minner fra VM i Oslo er jo et eksempel på dette. Her er et bilde som kan få meg til å jubel av glade og grine av nostaligeskk glede.
Likevel er det vel det å være nostalgisk nok til å tenke slik som denne gutten at "
vis man jobber hardt nok så får man til det man vil". Jeg må si at jeg har begynt å leve etter den filosofien og fått et mye beter liv.
Vis en god latter forlenge livet tror jeg at det er noen som jeg fått meg et vesentlig lenger liv. Takk for at du gadd å les hele innlegget og jeg håper at dere kommer tilbake å leser hvor det hele ender!
Kampen om oppmerksomheten.
