VIKERSUND!!!!

Se «Stemning før stormen» på YouTube

Kommer ingen vei uten penger.

Evig runddans.
Humm... men skal ikke bli klok på dette her.
Ok. det er bare å sette igang. Først må man klarlegge situasjonene.
Situasjon er altså:
Lånekassa: synes at jeg har nok utdanning => stopper stipend => Nav: synes jeg er for resurssterk til å få hjelp => jobbsøking => arbeidsgiver: som synes jeg har en for liten kompetanse => arbeidsledighet => nødvendighet for kompetanse heving => forsøk på kompetanseheving => lånekassen => begynnelsen igjen. Rart jeg er fortvilet?
Ja, hvor skal man begynne? Vis noen har penger til overs som de ikke har noe å bruke på tar jeg imot. Jeg kunne begynt med kompetanseheving, men der stopper pengene. Jeg kunne begynne med jobb, men det stopper kompetansen. Jeg har en Bachelor i Naturforvaltning og en master i utmarksbasert reiseliv tillegg til noen år studium. Til sammen har jeg 7 år høyere utdanning, men det holder vist ikke. Jeg kan gjerne gå mer skole jeg, men det koster penger som jeg ikke har. Har faktisk så lite at jeg må bo hjemme hos mine egne foreldre eller så kan jeg jo bo i telt da. Noen som sier at der skal jo nav hjelpe, men nei de nekter. Jeg er for resurssterk. Så da sitter jeg fast da, med en kompetanse som gjør mange målløse, men ikke er bra nok. Konklusjon er: for godt utdannet til å få hjelp, men for lite utdannet til å kunne hjelpe seg selv. Forvirra? da er vi fler.


Er det noen av dere som har noen råd hvor jeg skal begynne å hogge opp denne sirkelen så jeg kommer meg videre?  

Jeg må ber håpe på at en mirakel skjer.

Nyttårsforsetter.

Nyttårsforsetter.
Nå har vi kommet igang med den nye året og vent oss til å skrive 2013. Ved nyttår var det sikkert noen som satte seg nyttårsforsetter. Disse forsettene er et mål for det nye året. De mest kjente er vel, slutte å røyke, prøve å gå ned i vekt, finne en sunnere livsstil eller å trene mer. Januar kjennetegnes med at vi skal bli proppa fulle av tilbud fra forskjellige kjeder. Det er ikke måte på hvor billige de er i Januar. Men det er også månen for å kvitte seg med julefettet. Hvert eneste år proppes øren fulle av at nå må vi begynne å trene slik at vi blir kvitt julefettet. Nytt år byr på nye muligheter. Jeg har også sett meg mål for det nye året. Noen av målene er å få meg en jobb i løpet av året og flytte for meg selv. Selvfølgelig har jeg også i år målet om å få meg kjæreste. Jeg prøver å sette meg forsetter som jeg kan klare å oppfylle, men jeg glemmer som regel forsettene etterhvert som året går. Noen ganger klar jeg dem uten å vite det, mens andre ganger klarer jeg ikke å holde dem.  Det er en kjensgjerning at mange ikke klarer å holde nyttårsforsettet sitt, noen bryter det fort mens andre klarer å holde ut lenge. Men ikke fortvil hvem har sagt at det bre er ved nytt år du kan sette den nye mål.

Trenings forsett.
Når det gjelder trening føler jeg at det er vanskelig å finne en motivasjonsfaktor. I motsetning til andre gidder ikke juleflesket å legge seg på meg. Det er nesten umulig å å vekten ned og nesten umulig å få  den opp. Jeg vet jeg burde begynne å trene, kondisjon min er på bunn. Er det noen av dere som kan si hva jeg kan bruke til motivasjonsfaktor? 

Tåren kom da hoppuka var over!

Helt målløs.

Jeg er målløs bokstavelig talt, etter å ha heiet som en gal på de Norsk hopperne i dag. Dagen startet med at Anette Sagen ble den første Norske jenta som vant er verdenscuprennet i hopp for kvinner. Etter noen nervepirrende timer var det klart for den virkelige trillen i hoppbakken, kampen mellom Gregor Schlierenzauer og Anders Jacobsen. Hvem vil vinne verdensuppen? Nervekamper er igang. I tillegg til kampen om hoppuke seieren lå Tom Hilde på tredje plass. Kom Tom til å holde den også etter avslutningsrennet? Dobbelt spenning å dette kan ikke bli spennende. Bare det kan gjøre en målløs.

Viste muskler.

Underveis i hoppuka valgte hoppgutta å vise muskler. Dette var noe som Østerrikeren likte svært dårlig. Det ble fokusert på både sko, dress og kropp, men hoppgutta hadde det mer gøy en plage av det. Tross i at det ble stor diskusjon omkring deres kropp, smiler fler av hopperen av det. Mange har meninger om de og noen er nok misunnelig. Det er ikke alle som har den samme kroppen som Tom og Anders.

Tårer i øynene.

Så da sitter jeg her da med tårer i øynene over at vi har to Norske på pallen. Selv om Schlierenzauer vant og Jacobsen kom på andre, er det likevel Tom Hilde som gir meg tårer i øynene. Jeg synes at det er vell fortjent etter at den forrige hoppuka hans ble avbrutt etter fallet. Både Hilde og Jacobsen jublet og var superfornøyd med sine plasseringene. For meg ble det litt for mye å se de to gutta stå på pallen i Bischofshofen. Jeg unner Tom all den lykken han kan få. Han har betydd veldig mye for meg. Jeg håper at jeg får mer glede sammen med Tom Hilde.



Får energi av skihopp.
Det er mye som kan sies som skihopping og skihoppere, men det er ingenting som får meg letter opp fra madrassen en et realt hopprenn. Jeg har ingen rett til å klage, men alle vet at livet kan bli litt i tøffeste laget. Jeg har i et år ikke hatt verken skole eller en skikkelig jobb. For meg har dette vert et tøft år, der jeg ikke har kunne legge planer. Jeg føler at jeg har måtte sette livet mitt på vent. Når man føler at alt forsvinner under beina på en er det vanskelig. Jeg har alltid brukt hopping som motivasjon. Det er noe med denne sporten som gir meg supermotivasjon til å gå på de "tøffeste bakkene". De får meg til å smile ennå bredere. Tusen takk for at de som gjør dette mulig! Jeg føler at jeg har masse å takke hoppsporten for, men det er jeg som må leve livet mitt. Men jeg håper at hoppsporten også skal forsette å gi meg energi til å komme meg helt på beina igjen.  

Godt nytt år!!!!

 Vikersund årets største opplevelse.

Når jeg skal oppsummere 2012 må jeg begynne med årets store opplevelse, VM Vikersund. Også i 2012 har jeg været hoppsporter. De fleste som kjenner meg vet at jeg reiser på alle verdenscuprenn i hopp i Norge. Vikersund er verdens største bakke og det er noe du fort merker når du kommer opp til den. Det er ikke mange bakke man kan bli litt målløs når du kommer borttil, men Vikersund er en slik bakke du får respekt for. Jeg tror at også utdøve har en viss respekt for denne bekken. I 2011 uttalte Clas Brede Bråten at han han trodde han var blitt forelsket i Vikersund, jeg tror også at jeg er litt forelsket i den hoppbakken. Vikersund stiller alltid med et flott arrangement. Det er alltid stor stemning i i Vikersund.


I 2013 traff jeg også Marita Søvik Evensen og Verdensrekordholder Johan Remen Evensen, som valgte å legge opp før VM i Vikersund. Jeg har også tenkt meg til Vikersund i 2013. Kanskje vil Anders Fannemel også i 2013 gjøre et fenomenalt bra hopp. Jeg ønsker alle hopperne lykke til i det nye året.    




Å bety noe for andre.

For meg har også 2011 handlet om å bry seg om andre. Jeg mener at vi kan være rike på penger, men likevel ha det vont. For lykken kan ikke kjøpes for penger. Vis man har det bra med seg selv trenger det ikke å tyter penger ut av øren på en. For meg er menneskene jeg har rund meg mer viktig enn det å ha masse penger på banken. I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvor mye hoppsporten faktisk betyr for meg.

Noen mennesker har fått utlevert den evnen, at de får deg til å smile bare ved å være til. For meg er Tom Hilde en av de. Jeg er veldig takknemlig til Tom som er et så fanatisk menneske. Vis noen kommer å spør hva det er med Tom som gjør han så fantastisk, kan jeg ikke sette fingre på det. Det er bare en følelse jeg har. Siden jeg er kraftig overtroisk, vil jeg tro at vi har hatt noen med hverandre å gjøre i et tidlige liv.  Før nyttår i 2011 skremte Tom Hilde, moren sin med et stygt all i Oberstorf. I år holdt Hilde seg takk og pris på beinene og har hevdet seg høyt oppe i Hoppuka. Jeg ønsker han lykke til!

Tur til Geiranger!

Ettersom min fantastisk søster jobbet på turkiskontoret, bestemte vi oss for å reise på en liten tur til Geiranger. På turen reiste vi gjennom Romsdalen, over trollstigen før vi tok ferje over Geirangerfjorden til Geiranger. Det var en fantastisk ferietur der vi tok masse fine bilder. Med bilder an man også se tilbake på turen å få igjen følelsen som vi hadde på den turen. Det ble isåfall to brune smil fra Geiranger. 



Gutta på Hjerkinn.

I september fikk jeg også være med en super gjeng med gutter på Hjerkinn. Tilsammen omtrent 35 gutter som var i militæret og skulle rydde skytefeltet skulle bli passer på av lille meg. Sanitet banevogn sjåføren var den jeg snakket mest med. Dette er en gutt som sikkert kommer til å være i hjertet mitt lenge.
Jeg var vel ikke den som var høyest i hatten når jeg fikk utdelt splintsikker vest, hjelm og verne-briller  Men jeg tar jo utfordringer på strak arm, så hadde jeg jo med meg noen stålene gutter som hver og en vil bli husket. Lag 4 Hjerkinn skytefelt.

Nytt år nye muligheter!
De fleste som leser denne bloggen vet at jeg ønsker meg en kjæreste, men jeg har dette året har jeg også vært på let etter en jobb. Jeg her prøvd iherdig, selv om noen kanskje vil påstå at jeg ikke har jobbet hardt nok. Det jeg har lært iløpet av dette året er hva jeg leter etter og hvilke krav jeg setter til arbeidslivet. Det har vert en tung vei å gå, men jeg har også lært mye om meg selv på denne veien.

Likeledes har jeg blitt ennå mer sikker på mine gen følelser i forhold til ham jeg elsker. Selv om jeg er litt usikker har jeg bestemt meg for å satse og så får det enten bære eller briste. Jeg har som mål at i 2013 skal jeg klare å fortell ham at jeg liker ham i ennå mer klar tekst enn det jeg har fått til hittil.







Med dette ønsker jeg alle dere 
Et riktig Godt nytt år med masse opplevelser og kjærlighet!!!