tag:blogger.com,1999:blog-57906690324185511992024-03-19T09:51:22.452+01:00Mitt liv gjennom mobilen og datan.Hei Velkommen til min blogg.
Her er mitt liv sett gjennom en mobiltelefon og og en dataskjerm.
Du følger meg på reisen gjennom utdanning, fritid og jobb. Rett å slett det som interesserer og opptar meg i skrivende øyeblikk.Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.comBlogger474125tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-62911845586583513142020-05-14T21:30:00.000+02:002020-05-14T21:30:13.164+02:00Innhentet av barndommen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Jenta som alltid smilte på bilde</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5OiorJCWk6zJL-os6TA7iFOcv1pnB8DMdJzmQee5mt9wvV2_DTKkNTsHTHeErk4PpbruaiNEmQ27IZb7KaQlu9a6aCTDc6l_C-l3bnAvj6qC7A_mKquF2ydkgsrqR68jS__glAlM10K_9/s1600/11793278_10207633887033857_406519869_n.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="540" data-original-width="960" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5OiorJCWk6zJL-os6TA7iFOcv1pnB8DMdJzmQee5mt9wvV2_DTKkNTsHTHeErk4PpbruaiNEmQ27IZb7KaQlu9a6aCTDc6l_C-l3bnAvj6qC7A_mKquF2ydkgsrqR68jS__glAlM10K_9/s320/11793278_10207633887033857_406519869_n.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
Du smiler alltid på bilde, du kan jo ikke ha det vont. Men ting behøver ikke alltid å være slik man trur eller får inntrykk av. Vi er veldig opptatt av å fremstille det perfekte liv på Facbook, Instagram og ander sosial medier. Kanskje er dette for å gi en trøst til seg selv i vonde studer, bli populær, få mange liks. Det å tvinge frem et smil er også sunt for den psykisk helsen. Vi kan narre hjernen til å tru at den har det bedre enn det den har. Men hva som røre seg innenfor smilet er det svært få som vet.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Det skulte ingen så</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfw10Zij6Ew6y9HwbfbQBSF55_L7wwEzP0i-XD8pCTz8cZoPa0lm9_wg7VqjuqswuDmy9NOl3gryZb6fHYaUE-6XH4Fnve0ZzVnCqNbMvY3UmCvZ0GOda6vgnA4LDUaPwgV_IRpv0u1YyU/s1600/20150828_202647.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfw10Zij6Ew6y9HwbfbQBSF55_L7wwEzP0i-XD8pCTz8cZoPa0lm9_wg7VqjuqswuDmy9NOl3gryZb6fHYaUE-6XH4Fnve0ZzVnCqNbMvY3UmCvZ0GOda6vgnA4LDUaPwgV_IRpv0u1YyU/s320/20150828_202647.jpg" width="320" /></a>Mennesker kan være veldig flinke til å skule ting, vis de bare går inn for det. Vi har vel alle hørt om barnet som skulte at mamma eller pappa drakk. Som tok vare på søsken sine så ingen skulle merke at noe var galt. Barn kan være veldig flinke til å skule, å dette kan være en taktikk som de også tar med seg inn i voksenlivet. Skader fra barndommen kan forfølge deg hele livet. Det kan ligge i bakhode å avgjøre hvordan man reagere på ulike situasjoner.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>Den menneskelige hjernen.</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_lYKoj5enWtStjEGlmo4TL1ha3Ev6IaziezxMFifUxfl318cib_mwkZJI1HUCrJVp55RKBrdesGYsfT39_qJnSXVcie4S-KoCzrbIFb8iCTVkUG0KwSHtrFM9np9Cue56kNnx0EgMG0ZS/s1600/DSC_0261.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_lYKoj5enWtStjEGlmo4TL1ha3Ev6IaziezxMFifUxfl318cib_mwkZJI1HUCrJVp55RKBrdesGYsfT39_qJnSXVcie4S-KoCzrbIFb8iCTVkUG0KwSHtrFM9np9Cue56kNnx0EgMG0ZS/s320/DSC_0261.JPG" width="320" /></a>Utviklingen av hjernen begynner allerede i mors liv, og det sist at hjernen ikke er ferdig utvikla før vi er rundt 20 år. Da skal det som man kaller frontallappen være ferdig utvikla. Siden vi mennesker er født med en plastisk hjerne, kan ting som også skjer i voksen alder påvirke deg. I dagdriverlivet kaller vi dette for livserfaring. Vi mennesker oppfatter ikke ting likt, selv om vi ser akkurat det sammen. Dette er mye på grunnlag på hva du har erfart tidligere i livet. Det kan være ting du husker eller ting som ligg i underbevisstheten. </div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
<b>Din egen sannhet, mot virkeligheten</b></div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE5YfRDnfyhrK1iTfZqXFYaqwuD6P_KOXbybXyrt8tfrlIi_ujT7JDq-S9dPeeuEjE7TbpPEpJx9qLovirU0bJQqSfufm3OILZcNXwhd9_gHGiX1PNEIkbw9MI3bT8le3Xi5QGOfw3bkn1/s1600/bildeforvirring.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="753" data-original-width="1007" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiE5YfRDnfyhrK1iTfZqXFYaqwuD6P_KOXbybXyrt8tfrlIi_ujT7JDq-S9dPeeuEjE7TbpPEpJx9qLovirU0bJQqSfufm3OILZcNXwhd9_gHGiX1PNEIkbw9MI3bT8le3Xi5QGOfw3bkn1/s320/bildeforvirring.jpg" width="320" /></a>Vi mennesker søker alltid mening det vi opplever. Vi analyserer situasjoner for å finne en fornuftig mening med det som skjer. Viss vi ikke har det hele bildet, legger vi til opplysninger fra vår egen erfaring for å finne en mening, Dette er nødvendigvis ikke den sannheten som egentlig ligger bak. Vi kan også tillegge folk egenskaper, som ikke stemmer sammen med virkeligheten. Dette gjør vi enten for beskytte oss selv, eller finne en mening i et bilde vi ikke ser hele av. Men hva om det bilde du lager å deler med andre ødelegger et annet liv. Er det ikke da heller bedre å spørre etter sannheten. Hvordan ser bilde egentlig ut? </div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div style="clear: both; text-align: left;">
<b>Dømt uten grunn.</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7DtZmHF4AaJviWFPpPb2_ejZMCtvUTSrS3Zy8eCxZwhwlj3UeuJIVGUkqh-wvmM6SoTaQ8kmhbKVPWbWisdbedGPIxBj1jQ-3TT9KmiRtxQi87EzP-vR8EnpH0kbJT0WdeRiCRq6n9-ym/s1600/DSC_0163.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7DtZmHF4AaJviWFPpPb2_ejZMCtvUTSrS3Zy8eCxZwhwlj3UeuJIVGUkqh-wvmM6SoTaQ8kmhbKVPWbWisdbedGPIxBj1jQ-3TT9KmiRtxQi87EzP-vR8EnpH0kbJT0WdeRiCRq6n9-ym/s320/DSC_0163.JPG" width="320" /></a>Mange har nok hørt om bygda dyret. Baksnakkingen som foregår i bygene. Rundt kaffebordet der, et lite problem blir til et større et. gjerne lagt til egenskaper og nøye analysert. Rykte du får på bygda bestemmer om du er likt eller ikke. Det er også med å bestemmer om du skal kunne få en jobb eller ikke. Man hva skjer vis det som sies ikke er sant og man blir utestengt fra fellesskapet på feil vilkår? Om noen ønsker å skade deg slik at du skal virke mer hjelpeløs enn det du egentlig er? Hva gjør dette med de menneskene som utsettes for dette?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNYLujZyIEeQy_8yI5FA21aV_D1hQRYYDih7yZaitHu1wS5WFLogCCxEVv6BWAWRiwTpoewv4tNEWCcuS6WEmqsv8fA7B0_I1PGsZC3cSlYVtfKT0Vvd-HBwnXPJUSu6QtO454yEbN8-s8/s1600/DSC_0163.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNYLujZyIEeQy_8yI5FA21aV_D1hQRYYDih7yZaitHu1wS5WFLogCCxEVv6BWAWRiwTpoewv4tNEWCcuS6WEmqsv8fA7B0_I1PGsZC3cSlYVtfKT0Vvd-HBwnXPJUSu6QtO454yEbN8-s8/s320/DSC_0163.JPG" width="320" /></a></div>
Hvilke problemer fører dette med seg for dem som blir berørt? Vi snakker her om mennesker som kanskje er i en sårbar situasjon. Disse menneskene har følelser som oss andre. I ytterste konsekvens kan dine handlinger føre til at noen tar sitt eget liv. Ofte blir ikke bare den det gjelder dømt i denne ubarmhjertige domstolen, men også hele familier. Det er heller ikke sikret at du selv er skyld i det du blir dømt. Det kan være at du ikke er som alle andre, har en diagnose, eller blir tillagt en diagnose, med kriterier som ikke nødvendigvis tilhører sannheten.<br />
<br />
<b>Barn hermer</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGO8QADEz2pbmGBdcuSCqb6iRfcvBk4q1a6znf2fZSH5kuAx3OPJI3VW6uLn16w8bJrynmn6VR6IGlrazHdwvbENrUYIePRZ7yp4n_poJjFTxPWp3x1kthx8Dis8FcxRnEgEm9xKt_kXEn/s1600/20150828_202647.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGO8QADEz2pbmGBdcuSCqb6iRfcvBk4q1a6znf2fZSH5kuAx3OPJI3VW6uLn16w8bJrynmn6VR6IGlrazHdwvbENrUYIePRZ7yp4n_poJjFTxPWp3x1kthx8Dis8FcxRnEgEm9xKt_kXEn/s320/20150828_202647.jpg" width="320" /></a>Det er i dag 0 toleranse for mobbing på skolen i Norge. Men denne nulltoleransen burde gjelde alle. For hvor er det barn tar denne holdningen om at det er greit å plage ander fra? Noe kan være indre motivert, men hvis de voksen snakker stygt om andre vil også barn tro at dette er greit. Blir de ikke da korrigert på denne oppførselen, men heller ser at det er allment akseptert har vi et problem. Vi vil få en oppblomstring i mobbing. Ofte tar vi ikke problems røtter å problemet forsetter.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYQUrleB6EnQ9BTont4fvsI0hgbBkXlWHR0Pndy8W9VRYoN1S3qW2rPfFfqDscTrDX-H4Yeo77wTfgGmuCybQA2kuB55Z57PTc_GaJocYxtyGGN8RmMLwG_aWg5km7XkOpYzDSss9utqRH/s1600/20150828_203156.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYQUrleB6EnQ9BTont4fvsI0hgbBkXlWHR0Pndy8W9VRYoN1S3qW2rPfFfqDscTrDX-H4Yeo77wTfgGmuCybQA2kuB55Z57PTc_GaJocYxtyGGN8RmMLwG_aWg5km7XkOpYzDSss9utqRH/s320/20150828_203156.jpg" width="320" /></a></div>
For barn hermer, å det er vi som voksne som må gå i oss selv å se om vi kunne gjort noe annerledes. Kunne vi vært bedre forbilder for barna. Her vi på en måte påvirket dette, sagt eller gjort noe som gjør at barene reagere med ondsinnethet mot andre uskyldig barn. Hvorfor gjør dette barne dette? For det er til syvende og sist vi voksen som må ta tak i oss selv å vise ansvar. Det er vi som er pliktige til å være gode forbilder for de kommende generasjon. Med sunn verdier og grense både for oss selv og barna våre.<br />
<br />
<b><br /></b>
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Min historie</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-mV2r82xNDrI/Vb2QuNebWlI/AAAAAAAAGDU/ok6c6rMBQAIwZKjejvqzIFmJsZ7qxLvugCPcBGAYYCw/s1600/DSC_0212.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://1.bp.blogspot.com/-mV2r82xNDrI/Vb2QuNebWlI/AAAAAAAAGDU/ok6c6rMBQAIwZKjejvqzIFmJsZ7qxLvugCPcBGAYYCw/s320/DSC_0212.JPG" width="320" /></a></div>
Jeg har vokst opp i en bygd der bygda dyret lever i beste velgående. Noe jeg selv har fått kjenne på. kort fortelt ble jeg i barndommen mobbet på skolen. Det har vist seg at dette her fått konsekvenser for meg helt opp i voksen alder. Som 19 åring ble jeg henvist til DPS, diagnosen ble sosialangst. Etter behandling ble jeg frisk av denne diagnosen. Men den skulle likevel henge med meg i mange år. For siden denne diagnosen stod i journalen min hang helsepersonell seg opp i den og så seg blinde på diagnosen. Jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte når jeg oppsøkte helsevesenet. </div>
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGhw8ViCAOCcMg_BwsetBa6q6yS9FIbu4JCcNfxjRlebVhbnTh7-XZVqbBwJpSuBT9VJNH61D0ZcnzNiWTb2AKGnxVFC7ujnHU3robSbSmtip0vcwOoo8_btuP2v8tc-f7zpQgRyjX9Uiu/s1600/DSC_0060.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1067" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGhw8ViCAOCcMg_BwsetBa6q6yS9FIbu4JCcNfxjRlebVhbnTh7-XZVqbBwJpSuBT9VJNH61D0ZcnzNiWTb2AKGnxVFC7ujnHU3robSbSmtip0vcwOoo8_btuP2v8tc-f7zpQgRyjX9Uiu/s320/DSC_0060.JPG" width="213" /></a>Da bestefaren min døde i 2008 var det ingen som forstod hva denne reaksjon jeg fikk var. I ettertid har jeg funnet ut at det trolig er et behov for Dissasiasjon. Noe som betyr at jeg trenger å koble av siden hjernen min ikke klarer å bearbeide alle inntrykkene den får. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare slik. I stedet for å få hjelp med å takle sorgen ble jeg feildiagnostisert. En alvorlig og tung diagnose som gjorde at jeg mistet troen på meg selv og min selvverdi. Jeg begynte å slite med alvorlige selvmordstanker og ble mer hjelpeløs enn det jeg egentlig var. Det var som å fall ned i et sort hull. Diagnosen ble som et stemple på hvem jeg var og hvordan jeg var. I møte meg helsetjenesten ble jeg møtt som diagnosen, jeg ble fortalt hva jeg slet med og hvordan jeg var. Jeg følte at ingen vill høre på meg. Det var som det var diagnosen som kom inn døren og ikke meg. Jeg utviklet helseangst og ble redd for å oppsøke hjelp, jeg fikk jo ikke hjelp likevel. </div>
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<br />
<b>Diagnosen forsvant</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXEnQxrxtaVQEp_1x6GMXrL8wsf7WlLycDZXibudHrsznmQWPwvWdTm-ATFPL1T-MMHh5I2OztbCkTEA8eyTWCorKzz7FXdW4ETMo48LQxDlMLdOb6DcClmM7_JpiuMhi6ecBaWmN7KSZX/s1600/DSC_0058.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1067" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXEnQxrxtaVQEp_1x6GMXrL8wsf7WlLycDZXibudHrsznmQWPwvWdTm-ATFPL1T-MMHh5I2OztbCkTEA8eyTWCorKzz7FXdW4ETMo48LQxDlMLdOb6DcClmM7_JpiuMhi6ecBaWmN7KSZX/s320/DSC_0058.JPG" width="213" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFm7BWtRYzDl1TzQBHaKv02jxRYmcEh61gQS6-v9TPio_unxhJ0pw5vGoi0SDCSwy_ai8w6bkuD9BU_P05uqDk9eLw62BKnR-LYTpUBKDvsmI1YQwgYLjcZZDmv9mjs6ylw2Eg8DyHP4V_/s1600/DSC_0059.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1067" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFm7BWtRYzDl1TzQBHaKv02jxRYmcEh61gQS6-v9TPio_unxhJ0pw5vGoi0SDCSwy_ai8w6bkuD9BU_P05uqDk9eLw62BKnR-LYTpUBKDvsmI1YQwgYLjcZZDmv9mjs6ylw2Eg8DyHP4V_/s320/DSC_0059.JPG" width="213" /></a><span style="text-align: center;">Da min bestemor døde kom jeg til psykisk helse i kommune, der kom min tvil om diagnosen min sin riktighet opp. Da ble jeg fortalt at jeg kunne få en ny vurdering av diagnosen. Dermed ble dette noe jeg gikk inn for. Men det skulle ikke bli så lett som jeg trodde. Det skulle bli en kamp mot helsevesenet. Men siden denne diagnosen har begrenset meg så mye som det det har gjort, bestemte jeg meg for at denne kampen ville jeg ta. Å den skulle jeg vinne. </span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ulBsAdxORLyoRJGyIVT3IfF9WmhkpBWFBEB6UggXg4wimxIofM62lczima_o30xpByfTY3ybq6OwmP3P4KYZCrT7CnC7oPSXQwa8T4f7V2ukFJ3Cif80lyXSYceHeKWtIKNOyYwnjTJp/s1600/DSC_0269.JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4ulBsAdxORLyoRJGyIVT3IfF9WmhkpBWFBEB6UggXg4wimxIofM62lczima_o30xpByfTY3ybq6OwmP3P4KYZCrT7CnC7oPSXQwa8T4f7V2ukFJ3Cif80lyXSYceHeKWtIKNOyYwnjTJp/s320/DSC_0269.JPG" width="320" /></a></div>
<span style="text-align: center;">Men på tross av skremsel gav jeg meg ikke. Den 14 mai 2019 var jeg på habiliteringstjenesten på Lillehammer og der ble det konkludert med at jeg aldri har att denne diagnosen. Da fikk DPS det travelt med å skrive meg ut. Men jeg slet forsatt med psyken. Men de mener at jeg ikke trenger hjelp lenger. </span><br />
<span style="text-align: center;"><br /></span>
<span style="text-align: center;"><br /></span>
<span style="text-align: center;"><br /></span>
<span style="text-align: center;"><br /></span>
<span style="text-align: center;"><br /></span>
<span style="text-align: center;"><br /></span>
<b>Hjelp fra familievernkontoret</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyuQwj_Rqc2uxrTUEwX0W9K6ltwEQD5CRZFGg6iUFQvEHPlM1aSEhA6Rv-OgL9b1Ozg2JziIyTPrjANjEsRhYXekIKP6VNf4rjOvx3rhntHV0832M55KXzKAlsSMUHd_XpQOfRJLbTV2U9/s1600/DSC_0470.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1067" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyuQwj_Rqc2uxrTUEwX0W9K6ltwEQD5CRZFGg6iUFQvEHPlM1aSEhA6Rv-OgL9b1Ozg2JziIyTPrjANjEsRhYXekIKP6VNf4rjOvx3rhntHV0832M55KXzKAlsSMUHd_XpQOfRJLbTV2U9/s320/DSC_0470.JPG" width="213" /></a>Siden DPS nektet å hjelpe meg med det jeg følte jeg slet med, ble det familievernkontoret på Otta som tok over behandlingen. Her er det ikke opptatt av diagnoser, men symptomer som man føler på. Dermed fikk jeg individuelle samtaler og etterhvert også EMDR behandling. EMDR behandling er noe som hjelper for meg. Det er trolig traumer etter blant annet mobbing fra barneskolen, som gjør at jeg sliter psykisk. Familievernkontoret tok dette på alvor å jeg merket at jeg ble friskere. Men siden min samboer fikk jobb i Viken måtte jeg flytte behandlingsted. Uten diagnose var det vanskelig å få EMDR behandling. I dag står jeg på venteliste hos en privatpraktiserende psykolog for å få EMDR behandling.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<h2 style="text-align: left;">
<span style="color: blue;">Jeg vil takke familievernkontoret for en fanatisk behandling.</span></h2>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-9621315157966639852017-08-21T22:24:00.002+02:002017-08-21T22:24:54.782+02:00Verdighet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Hva er vedighet?</b><br />
Jeg sitter hjemme i min egen stue og ser på tv. Mang en gang kan jeg ikke tro at det jeg ser på den, er virkelig. Det bombes og skyter og terroren rammer stadig flere byer rundt i Europa. Mange må i disse dager flykte ufrivillg fra sin hjem grunnet krig og eledighet. Noen av den kommer også hit til Norge. Et av verden rikeste land. I dette lander er det godt å bo Vi har det trygt å godt, kansje noen ganger for trykt og godt. Så trygt at vi glemmer hvordan det er å ha det elendig. Noen klare faktisk ikke så se dette, og tenker på flykninge som noe herk, det er en forferdig tanke at noen skal ha så mye i mot andre bare fordi de ikke har samme hudfage, religion eller skikker. Det er viktig å ta vare på den Norske identieten skrikes det både høyt og lavt. Men hva er den norsk identitetn egentlig? Er det ikke vi som bor i dette vakre og verdfulle landet som former vår identite. Er det kanskje like så mye hvordan vi behandler hverander som er den norsk identitetn. Hvem ønsker vi å være ovenfor verden. Ønsker vi å være den arogante som ikke godtar noen ander enn seg selv eller ønsker vi å våre den vennlige som tar vare på alle. Jeg har hørt at man kan bli nesten det man vil vis man jobber hardt nok for det. For det er ikke bare invarnderen som opplever en uverdighet, som får det til å gjøre vont langt nedi hjertrøttene.<br />
<b><br /></b>
<b>St. Halvarshjemmet</b><br />
Dette var et sykehjem i Oslo som ble nedlagt i Mars i år. Her bodde det 60 bebore som var mer eller mindre demente. Det er et gammelt hjem med små rom, men det hadde noe som ikke ander sykehjem tilbydde. Dette sykehjemmet var laget for at de som bodde der skulle trives, det var ikke en oppbevaring, men et hjem for de eldre. Det er hjerteskjerne å se på gamle pensjoner på godt over 90 år som må flyttes mot sin vilje. Utrykkene i ansikerne deres viser at dette er noe de ikke selv vil være med på. De blir sent til et annet sykehjem, bort fra alt som er næret og kjært. Pleierne blir ikke med på lasset å beboren blir sent som pakker. Dette er skrememde og trist. Er det slik vi vil bli behandlet når vi blir gamle. som en pakke som bar kan sendes som et brev fra sted til sted. Har ikke disse gjort nok for landet vårt til å fortjene å bli behandlet med verdighet? Når men er så gammle så ønsker man ikke å måtte flytte, men ønsker å få være der man høre hjemme for resten av livet. Politikerne som sitter bak skrivebodrdet sier at det er fordi det ikke er standar rom. Men jeg har alltid læret at det er ikke størelesen det kommer an på det er hjerterommet. På dette sykehjemmet var det hjerterom, der trives både ansatte og beboere og deres pårørende med. Hva dette gjøre med gamle mennesker det er jeg ikke sakyndig til å utale meg om. Men jeg vil anta at det er både opprørende og vankelig når du selv er syk å bli flyttet som en pakke som takk for at du har bidratt i dette landet. Når skal vi se mennesker og ikke bare penger. Slik er det jo ofte i helsevesnet det handler om penger og butskjett ikke om trygghet og rammer.<br />
<br />
<b>De unge arbeidsledig</b><br />
Nå skal man ikke tro alt men finner på nettet for du kan jo finne dektning på det meste. Likevel tender jeg til å tro på en artikkel av en sosionom som hadde forsker på hva som skjer med unge når de blir gårned lenge uten arbeid og må gå på sosialen. Politeikenes mål er jo å få fler ut i arbeid fordi det ikke skal være fett å gå på nav. Dette er noe denne forskern har funnet ut at har motsatt virkning. Des mer du presser folk ned i søla dess minder selvsetendeige blir de. Dette vil jo føre med seg en ond sirkel og mange havener kanskjer i det litt for sprengte helsbursjettet, for det var lønnsomt. Kanskej vi skal tenke nytt og ikke trokke ned de som ligger nede, men rekek ut hånden slik at noen kan ta tak. For tar vi alle i på en eller anne måte så tror jeg at vi greier å ta vare på hverander. Vi må se muligheten i han gutten borte i gata som kanskje ikke er så skoleflink, mens om er en kløpper med hammer og spiker. Eller den jenta som falt ut av skolen fordi det ikke var så greit hjemme. Den ungdommen som tagget ned skolen istedet for å regen matteleksen fordi det ble for vankelig. Vi er ikke like og det kommer vi aldri til å bli. Da kan man jo spørrre seg hvorfor skal alle samme gjennom samme forma?</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-6914901413444426772016-03-20T23:27:00.000+01:002016-03-21T01:51:04.836+01:00Den beste psykologen er andre medmennesker <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<strong>Den usynlige sykdommen.</strong><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBfXRfLANH0tC_h32IWrTMhkIv1_HAGTqtepeg6LlB5OUMtfBe4EN3trSSfC8mu2Tf7LRW4Pl3o8XYSyqQAN3PAjY6wLabJrFH3F6md5NEL5w6tk6TdkEm5U_brnz6qr42MbJoqJ7FHrpd/s1600/20121023_124116.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBfXRfLANH0tC_h32IWrTMhkIv1_HAGTqtepeg6LlB5OUMtfBe4EN3trSSfC8mu2Tf7LRW4Pl3o8XYSyqQAN3PAjY6wLabJrFH3F6md5NEL5w6tk6TdkEm5U_brnz6qr42MbJoqJ7FHrpd/s1600/20121023_124116.png" /></a>Hei igjen denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om medmenneskelighet og hva dette faktisk kan betyr or andre mennesker. For mange er dette med å gå til Psykolog et tabubelagt tema, selv om det nok i mer eller mindre grad har blitt mer alminneliggjort de siste årene. Er det noe galt så er det bare å gå til en psykolog så kan han eller henne fikse opp i det, men der det så enkelt? Jeg mener svaret både er ja og nei. I enkelte tilfeller kan en psykolog komme med innspill som kan få deg til å tenke nytt og annerledes. De har en utdanning der det går ut på å snakke med mennesker så det skulle vært rart om de ikke kunne dette. Men det er et stort men her mener jeg for heller ikke en psykolog ser gjennom deg og psykologen må også bruke tid på å bli kjent med deg. En psykologisk behandling handler ofre om å finne feilen for ås å rette den, men hva om den det er noe som ikke kan rettes. Men hva om psykologen finner noe du må leve med resten av livet med Noen som ikke kan fikses? Det finnes en rekke sykdommer som vi ikke i dag kan rett opp i. Sykdommer som man gjerne kan leve godt med sammen med noe tilrettelegging. Noen av disse er synlige som at du ikke har en bein eller en arm, sitter i rulle stol, men noen av dem er usynlige som dysleksi som du ikke ser før vedkommende begynner å skrive. Mange av de psykiske lidelsen er nettopp det man kan kalle usynlige sykdommer som man ikke kan se på et menneske. Noen vil kanskje også skule dem for andre for å ikke bli satt mer utenfor enn det de allerede føler at de har blitt. Mange kan nok ha lett for å trekke en konklusjon utfra et for tynt grunnlag der man bare kjenner noen av historien til en person og dermed dømmer denne nord og ned. Likevel er ting ofte mer sammensatt en det som man ser utenpå.<br />
<br />
<strong>Medmenneskelig lytting.</strong><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNWqCc-vdlsdE944-5VRGY5_5CVlfjavqNHaicc2YBqbQaYnE5J3whThaxgdxU2IpD6F8xE-drRVvsv3DDgLiv4PN7fZJB_R_t-awIOD5bkQKL-zp-rWm4mTRD7ma3uBFAXOdyauRNODV6/s1600/engekarn+border.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiNWqCc-vdlsdE944-5VRGY5_5CVlfjavqNHaicc2YBqbQaYnE5J3whThaxgdxU2IpD6F8xE-drRVvsv3DDgLiv4PN7fZJB_R_t-awIOD5bkQKL-zp-rWm4mTRD7ma3uBFAXOdyauRNODV6/s320/engekarn+border.jpg" width="320" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA8Ge9LvfqKboV2UkMUOks29LiVlJp51a9NVmNmyRaHjrEb9VsPMiBIutH0Gw-y-P8u9-3pQpU3ivxs8bd4mmAEU0yJOYQ1Rxz1fJpTLkdWXS9C1cb5PcE1syag0bqQ0JQPFmfI_D2yifk/s1600/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA8Ge9LvfqKboV2UkMUOks29LiVlJp51a9NVmNmyRaHjrEb9VsPMiBIutH0Gw-y-P8u9-3pQpU3ivxs8bd4mmAEU0yJOYQ1Rxz1fJpTLkdWXS9C1cb5PcE1syag0bqQ0JQPFmfI_D2yifk/s320/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" width="320" /></a>Jeg høre hva du sier, men jeg sier noe annet. Det å være et lyttende menneske handler ikke om å måtte sette den andre i en forsvare-angrepsposisjon. Vis man er en aktiv lytter høre man etter på hva den andre sier for så å kunne gjenta dette omtrent ordrett. Hvordan kan du si at du sier noe annet når du faktisk ikke hørte etter hva jeg sa? Vi kan lukke øre våres for den daglig støyen vi har rundt oss og klare å konsentrere oss om kun det som vi skal gjøre. Dette gjelder også i en samtale, er du her eller at annet sted når jeg snakker. Vis du som medmenneske klare å være til stede for den person som står foran og høre på hva den har å si kan det hende at du faktisk er den beste psykologen denne dagen. Mange konflikter kommer nemlig opp etter at partene ikke er i stand til å lytte på hverandre. Jeg har min versjon av saken, ja. Men jeg vil gjerne høre din. Hvorfor mennesker gjør som de gjør har ofte en sammenheng med hvilke relasjoner de har i fra fortiden. Vi har alltid en adresse for å gjøre det man gjør. Det å lytte til den motsatte part og prøve å møte prismisser og forstå hvorfor er ofte en god løsning. En lære sa til meg at om du komme opp i akkurat samme sitasjons som en anen kan du aldri med sikkerhet si jeg vet hvordan du har det. For det vet du faktisk ikke, for det eneste som er sikkert er at du faktisk ikke vet hvordan den andre har det fult ut. Fordi du bruker dine preferanser til hvordan du opplever det og de er garantert ikke de samme som de preferanse som den andre person har. Det burde jo være veldig enkelt å forstå. Den eneste måten du kan sette deg inn i dens andres synspunkt er nettopp å snakke med vedkommende og lytte. Det er ganske sikkert at alle mennesker passer inn i sen samme boksen, vi er så forskjellige at det er ikke vits å prøve på engang. Vis man skal lære seg å lytte kan man forstå. Da kan man ikke bare sitte på gjerdet å si, sånn funker for meg da funker det for deg, for det gjør det nemlig ikke.<br />
<br />
<strong>Tilrettelegging for mennesker.</strong><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRLN38h81mgb_sh1jWd3Ebuxei7_ElVH9mF817iBRk752tOP3QZPwQdQfnJV7jTAmH5DwBmhMfy_SmQ99xYueA32ojizKnEIcycqtDbqtXlkOWpPjP0CYuKKa5J1rlmrDk2nocHQqmQcs7/s1600/DSC_0524.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRLN38h81mgb_sh1jWd3Ebuxei7_ElVH9mF817iBRk752tOP3QZPwQdQfnJV7jTAmH5DwBmhMfy_SmQ99xYueA32ojizKnEIcycqtDbqtXlkOWpPjP0CYuKKa5J1rlmrDk2nocHQqmQcs7/s320/DSC_0524.JPG" width="320" /></a>Vi skal i dagen samfunn legge til rette for at alle skal få lov til å delta mer eller mindre på siene prismisser. Jeg sier ikke at alle skal få tilrettelagt både det ene og det andre, men man må ta en over veining om hva som faktisk er en problemløsende tilrettelegging og hva som er en tilrettelegging som er unødig. Jeg har tidligere i innlegget snakket om de usynlige sykdommene. Selv om disse sykdommen ikke er synlige kan det hende at man trenger tilrettelegging for at men har dem. En dyslektiker kan trenge les programmer og rettskrivingprogrammer som går høyre enn vanlig Word ville gjort. Men en dyslektiker trenger også ro til å få lov til å skrive og kan ha vanskeligheter med å konsentrere seg når det er for mye bråk. En person som er høysensitiv kan eksempelvis ha det sammen behovet for stillhet som dyslektikeren. Høysenestive er personer som tar inn mer inntrykk på en gang en det som ikke høysensitive personer gjør. Dette kan handle om lukt, lys, lys og særlig eklektiske strømninger. Noen vil si at du kan venner deg til det, men hva hvis systemet ditt er i høyspenn hele dagen. Er det ikke da bedre å prøve å finne en løsning spørre hvorfor. Det kan godt hende at vedkommende kan forklare deg hvorfor. Hva med å prøve å møtes på middelveien? Du kan faktisk ikke forvente at det menneske du møter har sammen behov som deg. Enten dette gjelder det sosiale etter det gjelder andre ting. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuzMK2OeKoddj9SEdCS_ArvAtZB_8upuW7RWtKetGFso_HxL6qo6JUB4W6_xSm2Y-OYiR7nIa7iyeCvt7h0SCkkOBXE1VqWOhH9UwOsDDPJVzSi-BunYgrlTz_tpBJHEFvUVMfEIgE-mQ/s1600/jernbaneskinner.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="255" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiuzMK2OeKoddj9SEdCS_ArvAtZB_8upuW7RWtKetGFso_HxL6qo6JUB4W6_xSm2Y-OYiR7nIa7iyeCvt7h0SCkkOBXE1VqWOhH9UwOsDDPJVzSi-BunYgrlTz_tpBJHEFvUVMfEIgE-mQ/s320/jernbaneskinner.jpg" width="320" /></a></div>
Når du står over for en situasjon der noen vil ha en tilrettelegging, tenk deg om og spør hvorfor blir dette et problem? Har jeg lyttet til den som føler at den må ha tilrettelegging? Er det en enkel løsning? Ville jeg sett på det som et problem vis den som satt fremfor meg faktisk hadde hatt et fysisk handikap? Ville jeg bedt et lamt menneske ta seg sammen og reise seg fra rullestolen? For noen kan faktisk det å ha en liten tilrettelegging være det som hjelper dem gjennom en hverdag som kanskje er vanskelig. Det handler til syvende å sist til å lytte og ikke angripe. Hva gjorde til at vi havnet her? Er det vanskelig å løse dette på en fornuftig måte, kan man gjøre et unntak? Ofte er det slik at med enkel midler kan mange ting løse der og da. Noen trenger mer tilrettelegging en andre. Slike er det også i skolesystemet, har du et eller annet problem så har du rett på tilrettelegging. Jeg er ikke sikker på om det er slik i arbeidslivet, men jeg vil tro at det burde være det. for det er ikke slik at når du blir voksen så forsvinner alle problemer.<br />
<br />
<strong>Den beste psykologen er andre medmennesker</strong><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhirDbFZRrzuz65hEg2Pd3KuMWnwAwGwzbrhgxtHaCpHDG2rAEcO8fFE9Na-lzdNvh0Flhkfr4kkjjjuwb4E3auJgFpjIsZDJztV9m5l-hglR3N2kEOwJCCd5WtqQqtVvMvyl6KFNOHEp_b/s1600/hjerte.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhirDbFZRrzuz65hEg2Pd3KuMWnwAwGwzbrhgxtHaCpHDG2rAEcO8fFE9Na-lzdNvh0Flhkfr4kkjjjuwb4E3auJgFpjIsZDJztV9m5l-hglR3N2kEOwJCCd5WtqQqtVvMvyl6KFNOHEp_b/s320/hjerte.jpg" width="320" /></a></div>
Så hvordan kan jeg utfra det jeg har skrevet her påstå at andre mennesker er den beste psykologen. Sissel Gran en kjent parterapeut utalte i et foredrag som ligger ute på youtube at den største psykologiske institusjon finner men mellom medmennesker og i deres relasjoner. Det er ikke noen som kjenner deg bedre enn dem som gås ammen med deg til daglig sa hun. Jeg mener at hun har elt rett. Des bedre du kjenner et menneske dess bedre kan du også hjelpe det. Men det mange ikke greier på begripe er at man må hjelpe menneske på dens premisser og ikke på min ergen premisser. Er et menneske langt nede så nytter det ikke å komme med en tordentale å fortelle hva som er galt, nei da går de vis t bare i forsvarsposisjon og det har vel mange opplevd. Den beste terapien er faktisk kontaktterapi. Det er forsker på det og folk som er utrolige blir mer rolige vis du tar dem inntil deg. Rart? Nei vi er alle flokkdyr og treger hele livet mer eller mindre grad av kontakt. Noen mer enn andre. Hva er vel ikke bedre enn å få lov til å legge bekymringene i fanget på noen andre og bli passet på når man har det som vondes?<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYS8R24mjaX9ADHVKbwBPyysBbUgMnzfa6UA6PgpRrM9aSE6hRB_yL3gr9iBKmqDnqxogq7462nxD_BFQXtnSGBqwsc9XkgY2DYHMKtH8pNyre1u79JsmnVoLWbvbeGQftqFy-Z0F8c_XP/s1600/En_som+logoRGB.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="147" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYS8R24mjaX9ADHVKbwBPyysBbUgMnzfa6UA6PgpRrM9aSE6hRB_yL3gr9iBKmqDnqxogq7462nxD_BFQXtnSGBqwsc9XkgY2DYHMKtH8pNyre1u79JsmnVoLWbvbeGQftqFy-Z0F8c_XP/s320/En_som+logoRGB.jpg" width="320" /></a></div>
For noen år siden hadde Røde kors et prosjekt som hette Jeg er en som bry meg. Jeg har tidligere skrevet om det på denne bloggen. Det handlet nettopp om det å se andre mennesker og hvilke effekt det nettopp hadde. Det var i samband med at fler og fler ungdommer faktisk var blitt ensomme. Jeg her også skrevet mye om det å stoppe opp å tørre å se andre mennesker. Ofte blir vi henvist til å bli tall i en kø. Vi er bare brikker i et spill som skal gå opp, alt skal lønne seg. Er det rart at stadig fler og fler blir utbrente på jobben går sykmelde, når man stadig skal leve under et jag om å prester bedre og bedre og ennå bedre og tilslutt bli sitte igjen som maskin? Når mennesker ikke lenger kjenner seg igjen i karakteristikker om seg selv hva er galt da. Glemte vi å spørre hva vi kunne gjort andelenes. Løsningen og den gode samtalen hvor ble den av? vi mennesker er ikke maskiner som bare kan skiftes batteri på vi er levede vesener med behov og følelser. Vi er forskjellige og ingen passer helt inn i den samme formen. Det er faktisk ganske unikt å tenke på at akkurat du er du og ingen andre. Så hvorfor skal vi ha alle til å passe i samme form, lettvint? tja, i så fall for de som utviklet systemet, men ikke de som bruker det. Hva med å se de menneske du møter å møte dem med et åpent sinn. oppstår det et problem er det jo bare du og den problemet oppstod med som kan løse problemet. Ofte handler ting om dårlig kommunikasjon, så løsningen er kanskje at men må bli et lyttende menneske som prøver å se løsninger, i stedet for å presse alle inni samme form. Det å møte noen på demmes prismisser er ofte lurt for å få til en dialog. Men det handler også om å ta seg tid til å bli kjent med den du sakker med før du kan utgi deg som noen mentor ovre hva de sliter med. Min oppfordring til alle er at men prøver å se menneske og ikke bare problemet. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEism2PgKwwaLwx_A8Dcphpqrq4P-v6KAYzljsAmLdJeqlC_aLApvce0fO-ZpHoTbA4FrSQnjGTTE2jeIwVE44-kqyap2CFW3-JtMNxF54Y04VsutOlzHxdWcuBFI3FEk0mW9SP3lvN538A/s1600/paaskekylling.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="205" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEism2PgKwwaLwx_A8Dcphpqrq4P-v6KAYzljsAmLdJeqlC_aLApvce0fO-ZpHoTbA4FrSQnjGTTE2jeIwVE44-kqyap2CFW3-JtMNxF54Y04VsutOlzHxdWcuBFI3FEk0mW9SP3lvN538A/s320/paaskekylling.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
Ta vare på hverandre. Ha en fortsatt god påske.</div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-2246404762460903882016-02-26T01:26:00.001+01:002016-02-26T01:26:08.531+01:00Travel tid i en travel hverdag.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Lenge siden sist.</b><div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqrICjxqqgFLokirB8vhW-iBLaQMdB5MrO9VjnlB-m08xj4PLQ3QmhM3w3Y0YbOq5XS_biL-QaBJHNucgAjM4G75B2wOKaaymjoKtgSiuTFC6BkrvUcd4xAkjEK83-ONN3nQ2Q9-udfTWr/s1600/DSC_0108.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqrICjxqqgFLokirB8vhW-iBLaQMdB5MrO9VjnlB-m08xj4PLQ3QmhM3w3Y0YbOq5XS_biL-QaBJHNucgAjM4G75B2wOKaaymjoKtgSiuTFC6BkrvUcd4xAkjEK83-ONN3nQ2Q9-udfTWr/s320/DSC_0108.JPG" width="320" /></a>Hei igjen, Det er lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Jeg driver også en frilufts blogg som nok tar den tiden jeg har, men jeg ser at det er mange som er innom her og kikker og det er hyggelig. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive et lite innlegg også på denne bloggen. Finger flyr på tastaturet her jeg sitter å skriver å tanke går på hva jeg skal finne på å skrive om. Jeg veit ikke helt hva dere som lesere er opptatt av for tiden og hva dere ønsker å høre mer om. Derfor sender jeg faktisk utfordring til dere som leser denne bloggen. Hva er det dere vil høre mer om? Hva er det som får deg til å lese nettopp denne bloggen?</div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-55566642883808079802016-01-04T19:23:00.001+01:002016-01-04T19:23:14.903+01:00Tanker om medmennklighet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdBwYPUIjlASHPxLLHEMV5D1IaL9zOxaF2eEy6i4sfhl-QWxE0xIUjYVZNlxISVgKN637bXRyzpDRO68JSpcJSK6QXRqAxGSVNX3ABXYAOECapvDLPMCVUnzO-8yQN8ETlmqA43ZOLmNA/s1600/ColorTouch.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdBwYPUIjlASHPxLLHEMV5D1IaL9zOxaF2eEy6i4sfhl-QWxE0xIUjYVZNlxISVgKN637bXRyzpDRO68JSpcJSK6QXRqAxGSVNX3ABXYAOECapvDLPMCVUnzO-8yQN8ETlmqA43ZOLmNA/s1600/ColorTouch.jpeg" /></a><b>Oppsumering.</b><br />
Hei nå er det lenge siden jeg har skrevet på denne bloggen og vi skriver 2016 alt. Grunn til det er mange, men jeg har valgt å fokuser på en annen blogg i 2015. Jeg opprette nemlig en blogg som heter friluftslivetsår. Her har dere kunne følge meg gjennom året som har godt med diversje turer som jeg har været med på. I oktober ble det litt for hektisk siden ejg da begynte for alvoer på å skrive på en master som jeg håper jeg snat kan bli ferdig med. Eller har 2015 vært mye preget av tur i skog om mark. Det er egentlig litt fint å ha slike år en gang i blant, der men virkelig kan få sett fokuset på friluftsliv og dens betydnign for både folkehelse og andre ting. Likevel er jeg nok ikke fornøyd med 2015 som friluftsår da jeg føre at jeg faktisk var mindre aktiv en jeg pleier dette året. Vil du se mer av hva jeg har brukt friluftslivets året på kan du lese mer om det <a href="http://2015friluftaar.blogspot.no/">her</a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGXS6TUV-Hz2JSyZZzxElx2w5-dUm6-00oIscOBsEP-vSYhB5kfuYGxULdWn84OU08O7-IbAtFlHsMuFqwi7xnNIqsroy6rX-DcFf1ur3R8rkdW4i3O5YVAX5SghWgEfQMtaXM3vDV6ZU/s1600/DSC_0204.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGXS6TUV-Hz2JSyZZzxElx2w5-dUm6-00oIscOBsEP-vSYhB5kfuYGxULdWn84OU08O7-IbAtFlHsMuFqwi7xnNIqsroy6rX-DcFf1ur3R8rkdW4i3O5YVAX5SghWgEfQMtaXM3vDV6ZU/s400/DSC_0204.JPG" width="400" /></a></div>
<b>2016</b><br />
Nå er vi kommet inn i 2016 og nesten et helt år med nye utfordringer ligger forann oss. Hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet, men vi vet at den kommer til å bringe noe. Dagen vil forsette å gå og for de fleste vil ikke 2016 være noe storet anderledes en 2015. Man har lett for å forsette i det samme vante sporet. Har men en jobb man trives stiftet famile er det ikke årsteelt som spiller noe , men heller hva men gjør i hverdagen. for det flest hverdager i livet.<br />
<br />
<b>Jula en fin og trist høytid.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtl1D2FdTGPR8SqSUj1LjY3I1Wo1pg7AdgQcn94S8p2t_vmgEZ6HE85i66Tzsd4ljddkDaFLGEFcX41QmkhB9Ka0eyAjaiWvzV5VYoeAuHc-au00C-3W0YZZZbpcxEj73tANdOQSTHg1YT/s1600/DSC_0377.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtl1D2FdTGPR8SqSUj1LjY3I1Wo1pg7AdgQcn94S8p2t_vmgEZ6HE85i66Tzsd4ljddkDaFLGEFcX41QmkhB9Ka0eyAjaiWvzV5VYoeAuHc-au00C-3W0YZZZbpcxEj73tANdOQSTHg1YT/s320/DSC_0377.JPG" width="320" /></a></b></div>
<br />
Vi har nettopp vært gjennom en julehøytid der familien samles rundt et juledekt bord og mange tradisjoner gå opp igjen og opp igjen år etter år. De fleste familier samles runt dette bordet i glede, men også denne julen er det noen som har mistet sin kjære enten i trafikken, sykdom eller ander årsaker. For dem kan jule bli en tung høytid, noen mangler noen som skulle vært her er ikke her lenger. Samtideig som noen ikke kommer tilbake, er det noen familer som også lever i uvisse om hvor lenge deres kjære holder ut på sykehus eller på sykehjem. Livet er ikke nådig mot oss, og alle vil vi en gang oppleve en sorg av å miste en vi har kjær. Enten dette er besteforelder, forelder, søsken, parner eller barn. For den enklete kan dette føles ut som en tragedie, samtidig som verden runt oss går vidre. Noen bygdesamfunn vil også oppleve sog når det er større tragedier emd fler innvolvert inne i bildet. Samtidig om julene r en tid for tradijon er den også en tid for ettertanke, en tid der men kansje har litt tid til å stoppe opp og se de menneken soer runt en. De menneken som hver ensete dag er der, men som bare ved et lite blaff kan bli borte. Vi tror at de som er unge skal leve i mange år til, men døden skiller ikke på alder, kjønn eller status den tar alle under et og plutselig akn det være du som sitter det og sørger over å ha miste noen som står deg nær. Men julen er også en tid der de som er ensome ofte føler seg mer ensomme. Mange treffpunkt er stengt og man har ingen steder å gå for å få dekket sitt sosiale behov. Disse mennesken er ikke bare eldre, men også unge voksne er en voksne del av denne statetikken. <br />
<br />
<b>Det handler om å ta vare på.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s1600/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s320/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" width="320" /></a>I dagen samfunn har vi lett for å bli litt nærsynte. Nærsynte på egen kariere og et stadig statusjag. Det er lett å la seg rive ed av hem er best bølgen bare for å vise at du er jo hakke bedre en nabon. Hva kommer dette av? Hvorfor sitter mange unge jenter slik som en gog blogger om forskjellige ting på nette? Jeg kan ikke svare for alle de tusner som sitter rundt i det ganske land fremfor en data slik som meg og skriver på blogger eller diversje forum, emn jeg kan svare for meg selv. Jeg er en jente som har lyst til å fortelle min mening ut i samfunnet og bruker denne og fler ander blogge til å ytre meg. Jeg vil vise at verden er ikke bare rosa eller rosenrød, men at det faktisk også finnes baksider av dettte samfunnet vi lever i. Teknologine føre til at fler kan få ytre seg, men det er ikke bare gode meninger som kommer frem i alle kommetrene som mange unge jenter får på nett. Men hva er vitsen med å gi disse stygge kometrene. Du blir da ikke et bedre menneke om du hakker på andre.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2yY9ACUVLTNajqv6YlsgdzCL8geWt62_XNyqcRk4WuCETLgO8yJR1_eSaw62PxfN0ZKfQgYwI3HbserB67I4X0sTlji2wMN1dMrFopAa9dR0ljozNTswpoHBpM3hxZARdhHmL2Ft02KE/s1600/Snapshot_20121120_11.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2yY9ACUVLTNajqv6YlsgdzCL8geWt62_XNyqcRk4WuCETLgO8yJR1_eSaw62PxfN0ZKfQgYwI3HbserB67I4X0sTlji2wMN1dMrFopAa9dR0ljozNTswpoHBpM3hxZARdhHmL2Ft02KE/s320/Snapshot_20121120_11.jpg" width="320" /></a></div>
Noen ganger der det kanskje litt lurt å se opp fra mobilen, datan eller tv og faktisk se de som er runt deg. For hver dag som går er vi jo et skritt nærmere døden og da er det jo fosent p angre på det man ikke fikk sagt. Det finne som tidlirere skrvet mangen mennesker runt omring i dette lander som føler seg ensomme som trenger en hjelpende hånd til å støte seg på når livet butter imot. Det kanskej når livet butter medt imot at ma ternger ennekerne som man har runt seg mest, men man klare ikke å sette ord på tingen og får dermed ikke den hjelpen man kanskje skulle ønske at man hadde fått. Kanje ville den helpen også vært der via vi turte å gi hverander litt mer tid. Tid til å spørre hvordan har du det egentlig?<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR7fPIy0jWwNtQXHnuBcQjDasaBzCHr0euyK1kXKDA0aLElgNYfnvitMex7RgcGVjFymhoMlpmQ_pDBgC6bSNxrRP5jdxK9GMWIEgobcDbSvuLH7zsdlL8cFFw4KxpJKyqkgvo2hft2H8c/s1600/i+solveggen.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR7fPIy0jWwNtQXHnuBcQjDasaBzCHr0euyK1kXKDA0aLElgNYfnvitMex7RgcGVjFymhoMlpmQ_pDBgC6bSNxrRP5jdxK9GMWIEgobcDbSvuLH7zsdlL8cFFw4KxpJKyqkgvo2hft2H8c/s320/i+solveggen.JPG" style="cursor: move;" width="283" /></a> Når livet er på sitt verste er det kanskje da man trenger den tilliten som man i gode tider her bygget opp. Den kjenskapen og tilliten som sier deg at høflige svar som alt gå bra ikke nødvendigvis er det. Det kan være mange måter å se om et menneske har det vont på. Noe kan være at det ikke vil se deg in i øyne når de sier at de har det bra, prøver å skifte tema eller andre ting som man merker vis man kjenner pesjon litt. En forandring i oppførselen kan noen ganger være et klu på at vetkommende bære på noen han eller hun ikke bør bære på. Isåfall ikke. Nå sitter du sikkert å tenke, men jeg kan da ikke gjøre noe. Vis pesjon vil være i fred så skal den jo få lov til det, såpass repekt har jeg jo. Jo da jeg sier ikek at du skal gå løs med nebb å klør, men helelr vise at du faktisk er det for denne pesjone som kanskej trenger deg. kanskej vil ikke denne pesjon komme til deg idag, men kanske i morgen eller om et år.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqrICjxqqgFLokirB8vhW-iBLaQMdB5MrO9VjnlB-m08xj4PLQ3QmhM3w3Y0YbOq5XS_biL-QaBJHNucgAjM4G75B2wOKaaymjoKtgSiuTFC6BkrvUcd4xAkjEK83-ONN3nQ2Q9-udfTWr/s1600/DSC_0108.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqrICjxqqgFLokirB8vhW-iBLaQMdB5MrO9VjnlB-m08xj4PLQ3QmhM3w3Y0YbOq5XS_biL-QaBJHNucgAjM4G75B2wOKaaymjoKtgSiuTFC6BkrvUcd4xAkjEK83-ONN3nQ2Q9-udfTWr/s320/DSC_0108.JPG" width="320" /></a></div>
Det å løfte blikket å bry seg tror jeg er viktiger enn svært mange tror idag. for selv om det virker som om det du sier ikke går inn så kan det hende det likevel gjøre det. Noen vil nok aldri inrømme det, ne des fler som sier at duer betydingfull når man har det vankelig jo letter er det faktisk å begyne å tro på det selv. Det at du er der kan i noen tilfelle bety liv eller død for noen mennesker. Jeg har lært at det er bedre å sjekke en gang for mye en en gang forlite for er det noe menneker som har det skikkelig vont ikke vil være så er det alene.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUGW11K58uxcphgtn5TG8KeuFvOMJ7U0AVg7y2MsZ2_7j3P-bzgV3B3KJxGp4th4zvyQ_EsL3wtw1YZ_Ez5wSh-0oTEZ_iF8WAT38DsFDMeZdRTyZM5LbjxyOE00hh6bFBhz7flElSoH1C/s1600/DSC_0105.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUGW11K58uxcphgtn5TG8KeuFvOMJ7U0AVg7y2MsZ2_7j3P-bzgV3B3KJxGp4th4zvyQ_EsL3wtw1YZ_Ez5wSh-0oTEZ_iF8WAT38DsFDMeZdRTyZM5LbjxyOE00hh6bFBhz7flElSoH1C/s320/DSC_0105.JPG" width="320" /></a> For er det alene er det nesten helt sikekrt at det kommer til å gå galet. Er det noen tilstede kan den ha en vis sjanse til å redde denne peson fra sine tanker isåfall for en stund. Kankje er det akuratt denne stunde som skulel til for at det gir et lysglimt inn i det som er bra og dermed kan gnisten av liv komme tilbake i øynene. Jeg har selv opplevd dette og det er utrolig. Et menneske kan bety alt for et annet menneke vis det bre sier de riktige orden og gir de riktige forhåpningen. Det handler om åse de mennekene vi har runt oss og ikke være så optatt av det som er runt for det er mennekene som til syvende sog sit er det som er viktige. De venne, familen og slekningen du har. bruk tid på dem en dag kan det være for seint.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRTRr5-lYrLOHkCzGXUVz6iPpiWhcu4nYzrudZYO3FJOanFvwbqEmySQIXffEoIZ9ZGd0FANIc7FzsmkIr-0GIuM0CGE-gb_4o5JFLBpecdWNAnaMfQZrAioGThQRHV0FaCIub-cvjmScU/s1600/engekarn+border.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="203" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRTRr5-lYrLOHkCzGXUVz6iPpiWhcu4nYzrudZYO3FJOanFvwbqEmySQIXffEoIZ9ZGd0FANIc7FzsmkIr-0GIuM0CGE-gb_4o5JFLBpecdWNAnaMfQZrAioGThQRHV0FaCIub-cvjmScU/s320/engekarn+border.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-49199234863602860982015-07-24T00:10:00.000+02:002015-07-24T00:10:57.569+02:00Bestevenn av Odd Nordstoga<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="" style="clear: both; text-align: center;">
<b>Bestevenn av Odd Nordstoga</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq_YtFJbwIS7a8XasZTJuflint2ekqJ5hz6FkvokueI88zS3FGS9YJhNqpOus2oPmhQpp0Xe1DCNasbZJh7bUOqN7TK4oKCVjyD6MuvYzYklGIX_ZG-n5ejW29O2CG6t84ELF0PZPdxIOE/s1600/DSC_0044.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq_YtFJbwIS7a8XasZTJuflint2ekqJ5hz6FkvokueI88zS3FGS9YJhNqpOus2oPmhQpp0Xe1DCNasbZJh7bUOqN7TK4oKCVjyD6MuvYzYklGIX_ZG-n5ejW29O2CG6t84ELF0PZPdxIOE/s320/DSC_0044.JPG" width="320" /></a></div>
<span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Det er eit ljos der ute, som du ser frå der du bur</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Når du er redd og er aleina, då er du ikkje slik du trur.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Det e’kje slik at ingen hev ein tankje i for ein liten,</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">som ligg der så aleina og er redd.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Og lengtar fram mot morgoen te ljos og vind og vêr,</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">og skremmast av det myrke store skumle.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Og det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Det er eit ljos der ute, som mitt auga kviler på.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Når det knuser imot strande, men du ingenting kan sjå.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Det e’kje slik at ingen andre også då er liten.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">For havet knuser sjølv det harde fjell.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Men ute der så sveiper det eit ljos for meg og deg.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Og viser heim att te det stille havet.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Og det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Ser du gjerde? Gå te grinda.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Ser du døre? Kom no inn då.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Ser du trappe? Ta eit trinn, kom no inn!</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">For det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.</span><br style="font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;" /><span style="background-color: #f8f8f8; font-family: Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 22px;">Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.</span></div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-47873080151268340872015-06-03T00:16:00.000+02:002015-06-03T00:16:03.123+02:00mitt frilufts år<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Hei å hå.<br />
Nå er det lenge siden sist jeg var innom her. Jeg har den siste tiden laget en blogg som handler om at dette er frilufts året. Her tar jeg dere med på turer både fjern og nær i Norge. Prøver å fortelle hvordan det er muleig for alle å komme seg på tur,<br />
<br />
Håper du stikker innom denne bloggen og kommentere hva du synes om den.<br />
<br />
Kom gjerne med innspill om hva som kan bli bedre.<br />
<br />
legger ved en link til friluftsbloggen min:<br />
<br />
<a href="http://2015friluftaar.blogspot.no/">http://2015friluftaar.blogspot.no/</a></div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-16411279636470380242014-05-08T00:01:00.000+02:002014-05-08T00:01:00.435+02:00Møte mellom mennesker.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div dir="ltr">
Denne gangen handler røde kors sitt tema 8 mai om møte mellom mennesker. Men hva er møte mellom mennesker?</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>Fra forskjellig tid og forskjellig sted.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWv7ieHt7ZNYys1dIppXnNvu22wsv1N5Gvnhx9DpawyDRlG76qj6veeIwPGu5teq6B2KM6_bOj0rdU4KNEKv4JQYK-0DPMvXPbA4zJvTc7rIt-3tUvF4N6cEOgcVT_KAuYsyd49ngzCH75/s1600/DSC_0255.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWv7ieHt7ZNYys1dIppXnNvu22wsv1N5Gvnhx9DpawyDRlG76qj6veeIwPGu5teq6B2KM6_bOj0rdU4KNEKv4JQYK-0DPMvXPbA4zJvTc7rIt-3tUvF4N6cEOgcVT_KAuYsyd49ngzCH75/s1600/DSC_0255.JPG" height="213" width="320" /></a>Alt var mye bedre før i tida. Du har kanskje hørt det. Men hva er det som menes med denne setningen? Det kommer helt ann på hvem som sier den. Noen kan mene for 10 år tilbake, mens andre kan dra det så langt tilbake som 100 år. Men var det egentlig bedre før? Hvorfor er da utviklingen kommet dit den er idag? Smart telefoner er en del av manges hverdag i dag. De fleste har med seg en liten datamarskin i lomma. Men slik er det ikke alle steder i verden. Det finnes mange mennesker som ikke har råd til å ha sitt eget hus, men som bor i skur uten for de største byene i verden. Vi tenket kanskje ikke så mye på dem. En gang i blant ser vi dem på tv. Aksjoner for å hjelpe disse barnen som ikke var så heldige å trakk vinnerloddet<b>.</b> De lever under helt andre vilkår enn vi gjør i dag, men vi har også vært et fattig land før oljen.</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>På flukt</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjixl9cRrOmY4FwiMDvoSRfDRg-7m6cfBddjVphBAQ3uqg84hhf6szIc_jEQuV-abwAt7ogEUKJ65v0_AyuEdZv78pwBrNEX7s7c3NJPGcOP3QBmwDkPilM1rU9j5FWgT4oybkHOcULlhf2/s1600/Rose-images-65.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjixl9cRrOmY4FwiMDvoSRfDRg-7m6cfBddjVphBAQ3uqg84hhf6szIc_jEQuV-abwAt7ogEUKJ65v0_AyuEdZv78pwBrNEX7s7c3NJPGcOP3QBmwDkPilM1rU9j5FWgT4oybkHOcULlhf2/s1600/Rose-images-65.jpg" height="199" width="320" /></a>I dag er det mange tusener som ikke vet hvor de skal sove inatt. Mamma og pappa er borte, det er verden vi lever i. En verden som blir stadig mer globalisert. Der de rike er rike og de fattige blir fattige isåfall sett i et perspektiv av penger. Noen av disse som rømmer fra krig kommer til Norge som flykninger. De er asylsøkene som håper på et bedre liv i Norge. Noen forbinder disse med trøbbel. Det er disse som kommer å tar arbeidsplassene våre, tror noen. Men sanheten er vel ikke helt den. Asylsøkene kommer til Norge med det samme håpet som normenn reiste til Amerika for. Drømmen om det gode liv. Flukten fra fattigdomm og krig har gitt næring til å begi seg ut på en lang vandring. Hvor de ender vet ingen. Vi sier hjertlig velkommen til vårt land. Stuer dem inn på motak som en flokk. Ikke med verdighet. Folk med forskjellig bakgrunn, relogion og levevis. I et land der de verken forstår språk eller levesett. I Norge har vi en lite streng religion, men mange andre religioner er mye strenger på levesett og skikker enn det vi er. Hva skjer da når folk fra forskjellige religioner blir stuet sammen. Kanskjer er det folkegrupper som er i krig. Klart det kan klikke for noen. Presset de utsettes for er enormt og tar psykisk på mange. Man kan jo tenke seg hvordan enkelte normenn like etter krigen ville reagert vis de ble satt sammen med tyskere(ikke noe galt om dem, men vi har lett for å ta alle under en kam.). Jeg tror at mange ville ha klikka i vinkel. Derfor tenker jeg at også disse mennesken fortjener en sjanse. Fortjener å få lov til å forsvare seg. La oss legge fremedfrykten til side å møte hverandre med forståelse, udmykhet og godhet.</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>Tilg</b><b>jengelig 24/7.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyEL0T_sG8rsUUP8tPckW-B6l7Ed1dhGjwF2zaHVRE5hq5OQnuIJTcCX60FPyXm4HOQO-fM7oKvKGYmLbZkih0mmfc3sNGWVK3cNdZFqu0eQZDt8w9FmGl-S4u1p50QhzledHhQvGBr7-k/s1600/Anroid.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyEL0T_sG8rsUUP8tPckW-B6l7Ed1dhGjwF2zaHVRE5hq5OQnuIJTcCX60FPyXm4HOQO-fM7oKvKGYmLbZkih0mmfc3sNGWVK3cNdZFqu0eQZDt8w9FmGl-S4u1p50QhzledHhQvGBr7-k/s1600/Anroid.jpg" /></a></div>
Vi er tigjengelige på facebook, twitter og deler bilder som aldri før på Instagram. # har blitt det nye og @ med kallenamn. Vi har følgere og venner som vi kan skryte til om vårt fantastiske liv. Det livet vi velger å utlevere på internett. En forgylla virkelighet, for alt er jo perfekt. Det er omågjøre å få mest mulig like, da er du populær og velykket. Men trenger det å være slik? Mange mennesker er i dag mer ensomme tross at vi er mer tilgjengelig enn før. Kanskje er det noe med det at det blir så synlig. Alle kan se at du får lite respons på nettet. Arenaer er flyttet dit. Teknologien har ført oss sammen, men også fra hverandre. Vi sitter stadig mer og mer med øynene rettet mot en skjerm. Enten det er en PC, Mac, Ipad, Iphon, Anroid eller en tvskjerm. Vi har glemt at det er mennesker som vi snakker med. Navne på skjermen er blitt et bilde av en du kjenner nettlivet til. Det perfekte? Vi glemmer å gi hverandre den nærheten mange trenger. Vi er tilgjenglige 24/7, aldri fred å få. Det preger hverdagen vår med lyder som bare for få tiår siden var skjeldne. Noen hjelpekorps har til å med innført automatisk letaksjon for turister som ikke oppdaterte sosiale medier med visse mellomrom. Kanskje glemmer vi hverandre i alt mediamaset. </div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>Se </b><b>naboen og m</b><b>edmenneskene.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw6tBH6QvWnNaJbEXM6hY59mTyr2xyC4skAI5mcn6ehSRZWeawL4YyMbMwcJA126v7wGsf7Jt7toQ8NbOZlPNADny5NLs58tHmLKH6_sRoVQMN7AEzoxidt84Rhr6eqjlNbMtwr7d9ywpg/s1600/hjerte.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw6tBH6QvWnNaJbEXM6hY59mTyr2xyC4skAI5mcn6ehSRZWeawL4YyMbMwcJA126v7wGsf7Jt7toQ8NbOZlPNADny5NLs58tHmLKH6_sRoVQMN7AEzoxidt84Rhr6eqjlNbMtwr7d9ywpg/s1600/hjerte.jpg" height="320" width="320" /></a></div>
Hvor ofte ser du naboen din inn i øynene? Sier hei til en fremmed på gata eller forteller vakedama på skolen hvor mye du sette pris på at hun vasker? Ikke ofte? Vi er lært til å ignorer og ikke se. Vi blir jo proppa full av inntrykk hele dagen. Men kanskje mister vi noe på veien. Noe verdifullt og viktig. Medmenneskeligheten. Vi liker forsatt å leke sladrekjerringer, men det har forflytta seg fra kaffebordet og over på facbook. Idag kommer kaffematen servert og delt på facbook. Det er der ting skjer. Vi glemmer naboen som trenger en støttende hånd og gode ord ikke # og @. Det sies at en klem kan trøste masse og det er faktisk god helse i en klem. Klemmeeffekten er faktisk vitenskaplig bevist med god effekt. Så klem i vei det er sunt. Se naboen inn i øynene å si at den faktisk betyr noe.</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>Psykisk syk med skjerfet hengende etter.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWv7ieHt7ZNYys1dIppXnNvu22wsv1N5Gvnhx9DpawyDRlG76qj6veeIwPGu5teq6B2KM6_bOj0rdU4KNEKv4JQYK-0DPMvXPbA4zJvTc7rIt-3tUvF4N6cEOgcVT_KAuYsyd49ngzCH75/s1600/DSC_0255.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIF6PDPkjUzX5pDLmbOyaRWyjl8F_dLGRgc4AbEDRuTD7gNyF8RPWU5AHHbanZzFM9Ena6P7AfouQDx0z-ii9urIQUrhU1f3N40GloyTV_b6jr-lU2mTBtxzBKBIATePS2lRdVa4ZvOUlm/s1600/DSC_0327.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIF6PDPkjUzX5pDLmbOyaRWyjl8F_dLGRgc4AbEDRuTD7gNyF8RPWU5AHHbanZzFM9Ena6P7AfouQDx0z-ii9urIQUrhU1f3N40GloyTV_b6jr-lU2mTBtxzBKBIATePS2lRdVa4ZvOUlm/s1600/DSC_0327.JPG" height="213" width="320" /></a></div>
I dag lider stadig flere og flere av en psykisk sykdom. Om dette skyldes for lite kontakt med mennesker vites ikke. Noe av det kommer nok av det stadige karrièrejaget som vi bedriver. Særlig her i Norge. God utdannelse, akademisk språk og høy lønn. Det er det vi får fremstilt som rene lykkepillen. Men de fleste som tror at penger er veien til varig lykke kommer en dag til å kraslande dugelig hart. Mange jobbet seg ihjel etter å bli mer velykka. Psyken knekker å dermed er vi der, utbrente unge i sin beste alder som gikk i flella. Arbeidsgiver som higer etter at folk skal jobbe mer, forter, mer effektivt. Alt skal effektiviseres, men til det bedre er uvist. Ofte blir det mer rotet av dette. Tross i god utdannels er det slett ikke sikkert at du får deg jobb. Mange med god utdannelse går i dag uten arbeide. Kanskje er ikke god utdanning vei til lykke likevel? </div>
<div dir="ltr">
<br /></div>
<div dir="ltr">
<b>Møte mellom mennesker.</b></div>
<div dir="ltr">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidymO42e-nHIZhhiXeATq9WXvvMOScoa9x3yU_N41PJBWQgbqQjtFNMPBGHFlfZGs1eixGn3yrqIhgE91SIVBDENM8rzY0BJ0rX5Y6jkVfezGv_xZd0xCcHUfGGNRd7WEJ5dKilonGQfdD/s1600/rklogo_14.08.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidymO42e-nHIZhhiXeATq9WXvvMOScoa9x3yU_N41PJBWQgbqQjtFNMPBGHFlfZGs1eixGn3yrqIhgE91SIVBDENM8rzY0BJ0rX5Y6jkVfezGv_xZd0xCcHUfGGNRd7WEJ5dKilonGQfdD/s1600/rklogo_14.08.jpg" height="319" width="320" /></a></div>
Møte mellom menneske kan være så mangt. Det kan være et møte med en fremmed på gaten, møte med en venn eller møte med folk fra andre kulturer eller steder. Det som er likheten mellom alle disse er at man møter mennesker. Gjennom mange av røde kors sine aktiviteter møter vi mennesker. Noen av disse er i en sårbar situasjon. I som aktiv i hjelpekorps kan man møte alt fra mennesker som kjemper for livet for å overleve der du er deres redning, til folk som bare trenger noen å betro seg til etter en hendelse. Inge situasjoner er like og heller ingen pasienter. Innenfor Røde kors omsorg kan man møter flyktninger som trenger en veileder inn i det Norske samfunn, familier som trenger en ferie men som ikke har grunnlag for å kunne gi barna sine det. Barn og unge som ikke har råd til å være med på dyre fritidsaktiviteter. Skebnene er mange både her i Norge og i resten av verden. Vi glemmer ofte andre i fokuset på oss selv. Kanskje bør vi bli flikere til å se andre inn i øynene å fortelle hvor mye de faktisk betyr. Jeg har derfor en utfordring: Gi en klem, si noen pene ord, se et annet menneske. Ta deg tid til å møte et menneske på godt og vondt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLEeOdxPZE21goRFYMvaFQsoQJCODmDpe0J_TeJp7voTw3yX7Vjl735Q9oTLf8bqoKh97s8tJmoUxhGRvj3kiYdWd7F6IqFkGxbIepobPsECcIuzLlRwsUwg7FPDPR4EC2KV66VKPHro6Z/s1600/rodt_hjerte_2_stor.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgLEeOdxPZE21goRFYMvaFQsoQJCODmDpe0J_TeJp7voTw3yX7Vjl735Q9oTLf8bqoKh97s8tJmoUxhGRvj3kiYdWd7F6IqFkGxbIepobPsECcIuzLlRwsUwg7FPDPR4EC2KV66VKPHro6Z/s1600/rodt_hjerte_2_stor.jpg" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
</div>
</div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F3.bp.blogspot.com%2F-txnYulj63O0%2FU2ex__2ZnKI%2FAAAAAAAAEjA%2FwceQ_wpD2gQ%2Fs1600%2FDSC_0255.JPG&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWv7ieHt7ZNYys1dIppXnNvu22wsv1N5Gvnhx9DpawyDRlG76qj6veeIwPGu5teq6B2KM6_bOj0rdU4KNEKv4JQYK-0DPMvXPbA4zJvTc7rIt-3tUvF4N6cEOgcVT_KAuYsyd49ngzCH75/s1600/DSC_0255.JPG" -->Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0Norge60.47202399999999 8.4689459999999646.059280999999991 -32.839648000000039 74.884767 49.777539999999959tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-21202876241591813422014-01-01T00:01:00.000+01:002014-01-01T00:01:00.146+01:00Slik ble 2013<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div>
<b>Nytt år.</b></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2yY9ACUVLTNajqv6YlsgdzCL8geWt62_XNyqcRk4WuCETLgO8yJR1_eSaw62PxfN0ZKfQgYwI3HbserB67I4X0sTlji2wMN1dMrFopAa9dR0ljozNTswpoHBpM3hxZARdhHmL2Ft02KE/s1600/Snapshot_20121120_11.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2yY9ACUVLTNajqv6YlsgdzCL8geWt62_XNyqcRk4WuCETLgO8yJR1_eSaw62PxfN0ZKfQgYwI3HbserB67I4X0sTlji2wMN1dMrFopAa9dR0ljozNTswpoHBpM3hxZARdhHmL2Ft02KE/s320/Snapshot_20121120_11.jpg" width="320" /></a></div>
Da var nok et nytt år gått og nå skal vi skrive 2014. Jeg synes at åren går fortere og fortere for hvert år som går. Kanskje er det slik som de "gamle" sier at des eldre man blir des fortere går året. Men hva har nå 2013 medbragt meg av muligheter og sorger, her kommer min oppsummering. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Kamp mot nav.</b></div>
<div>
Også i 2013 har jeg hatt en kamp mot NAV. Denne kampen har vært en like meningsløs og ikke ført til noe særlig resultat selv om jeg i år har klart fått jobbet mer enn det som jeg har gjort foregående år. Men jeg må si at jeg savner skolen veldig. Jeg tror at jeg er en skolejenter, men en dag må man jo ut i arbeidslivet, men det her ikke vært så lett som det jeg skulle tro. Vis jeg hadde fått valgt ville jeg forsatt på skole. Egentlig skulle jeg begynt på skole i høst, men det var noe annet som kom i veien så derfor ble det aldri slik. </div>
<div>
<b><br /></b>
<b>Mer fokus på Røde kors.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR7fPIy0jWwNtQXHnuBcQjDasaBzCHr0euyK1kXKDA0aLElgNYfnvitMex7RgcGVjFymhoMlpmQ_pDBgC6bSNxrRP5jdxK9GMWIEgobcDbSvuLH7zsdlL8cFFw4KxpJKyqkgvo2hft2H8c/s1600/i+solveggen.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR7fPIy0jWwNtQXHnuBcQjDasaBzCHr0euyK1kXKDA0aLElgNYfnvitMex7RgcGVjFymhoMlpmQ_pDBgC6bSNxrRP5jdxK9GMWIEgobcDbSvuLH7zsdlL8cFFw4KxpJKyqkgvo2hft2H8c/s320/i+solveggen.JPG" width="283" /></a></div>
I dette året har jeg prioritert å bli en bedre røde kors-er. Jeg har blitt ennå mer engasjert i røde kors sitt arbeide. Dette er fordi at røde kors står for mange av de verdiene som jeg selv ønsker å stå for. Jeg liker medmenneskelighet og dette er en av den viktigste verdien i røde kors. I røde kors handler det om å bry seg og andre og ikke godta at andre lider. Dessuten gir røde kors meg møte med masse fine mennesker som viser at de bryr seg om andre mennesker. I dette året her jeg vært veldig aktiv i Lillehammer røde kors hjelpekorps og det har gitt meg mer enn det som jeg føler at jeg har gitt gjennom å vær med på vakter. Gjenge i Lillehammer røde kors er unike og umistelige. <b> </b><br />
<br /></div>
<div>
<b><br /></b>
<b><br /></b>
<b>Kjærlighet.</b></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://jeanettehelen.blogg.no/1284122656_hvem_er_jeg.html" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-svHwMLvd_bdJuAMu-cxXatgI3Bur_nXE5SHAYyaRtG4lSCr6SiZ2tn8SVY3OS8ZejDGUHhwoym-R-ErYUDxzSYI57EyjvM-7oplkKsHt8OXXbV2UYjznxiTo8z8ekg5CDGzIyLZb2XI5/s320/janettes+blogg.jpg" width="320" /></a></div>
Dette året fikk jeg på nye en kjæreste. Ved første øyekast så det ut til at dette var et fantastisk menneske, men noen ganger skal man ikke tro på alle som kaster blør i øyne på deg. Det viste seg at han ikke var den han gikk ut for å være. Han løy mer enn ham snakket sant og det bare for å fremstå som et bedre menneske enn det som han noen gang kommer til å bli. Den egentlige sannheten er at han ikke klarte å tenke på andre ting enn ting som kunne gangene ham. Han ville at jeg skulle betale alt og så sa han at ham hadde gitt det til meg. Dessverre finnes det slike mennesker. Jeg er nok ganske naiv og godtroende og vil alltid se det beste i folk, men jeg har gang på gang sett at dette ikke alltid er så lurt. Jeg synes det er sørgelig at man ikke skal kunne stole på folk. Det er slike folk som han som evner til å ødelegge folk og deres liv. Men jeg vet en ting er at den som er ond vil en eller annen gang få hevn. Tross av denne hendelsen som tok litt over 2 måneder har jeg ikke tenkt å gi opp kjærligheten. Jeg forsetter jakten på den store kjærligheten og vet at en eller annen gang vil jeg klare å finne den STORE kjærligheten. Denne personen som jeg var sammen med i 2013 skal ikke klare å ødelegge mitt liv. Han er bare en i en rekke idioter.<br />
<br />
<b>Flere og sterkere venner.</b></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLqOATiYCBtzbXoTsFfkcayibnOlTfwt6iUESVr6cjUWUcp2gZPOy1KsgUgy8eTpqzA4sOGJvkNdYzMDIjdb6Ot0ue32z50nKoclNEwf0TUewrp5yFkd9e4a8k71cvShUp7BV6-EWSfRKj/s1600/hjerte.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLqOATiYCBtzbXoTsFfkcayibnOlTfwt6iUESVr6cjUWUcp2gZPOy1KsgUgy8eTpqzA4sOGJvkNdYzMDIjdb6Ot0ue32z50nKoclNEwf0TUewrp5yFkd9e4a8k71cvShUp7BV6-EWSfRKj/s320/hjerte.jpg" width="320" /></a></div>
Dette året har jeg brukt på andre mennesker dette har ført til at jeg har fått flere og bedre venner. Etter bruddet med kjæresten gikk jeg åpent ut med at jeg trengte støtte fra mine venner og familie. Det var det mange som viste støtte og medfølelse. Jeg skulle gjerne takke hver og en av dere personlig for det har betydd masse. Venner har åpnet døren og vært der for meg, enten bare noen trøsten ord eller å finne på noe slik at jeg skulle komme meg over det hele. Tusen takk der er verdens beste mennesker. Dere viser meg at det faktisk finnes gode og bra mennesker i verden. Dere betyr veldig mye. De som også betyr veldig mye for meg er gjengen i Lillehammer Røde Kors og da i særlig grad hjelpkorpset. De har bevist for meg at jeg blir satt pris på og at jeg trengs. Der blir jeg alltid møtt med et smil. Tusen takk for at dere finnes, dere er unike.</div>
<div>
<br />
<b>De små gleder.</b></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s1600/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s320/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" width="320" /></a>I 2013 har det ikke vært noen store gleder, men de små gleden år. Kanskje er det for å vise at også de små gleden kan være store vis de kommer til rett tidspunkt. I 2013 har jeg også fått sett hvilke av venne mine som er der når det stormer og jeg ble faktisk positivt overasket. Jeg har en del venner som synes at jeg fortjener det aller beste og er det noe som gleder mitt hjerte er det at andre setter pris på meg som den jeg er. Jeg har også lært at jeg faktisk blir mest glad for de små tingene. En påminnelse på at jeg er sett, er faktisk like viktig som stor pengebeløp. Her kunne jeg nevnt veldig mange ting, som venner som spør oppriktig om hvordan det går med meg. Folk som venter på at jeg er ferdig med å spise. En venn som tar seg tid til å høre på hvor forferdelig ting er og gir deg en god klem. En melding som sier at noen har husket deg. Et smil som beviser at du er satt pris på. Gode kommentarer, oppmuntring og tørstende ord, små ting som tilsammen kan betyr veldig mye.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRTRr5-lYrLOHkCzGXUVz6iPpiWhcu4nYzrudZYO3FJOanFvwbqEmySQIXffEoIZ9ZGd0FANIc7FzsmkIr-0GIuM0CGE-gb_4o5JFLBpecdWNAnaMfQZrAioGThQRHV0FaCIub-cvjmScU/s1600/engekarn+border.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRTRr5-lYrLOHkCzGXUVz6iPpiWhcu4nYzrudZYO3FJOanFvwbqEmySQIXffEoIZ9ZGd0FANIc7FzsmkIr-0GIuM0CGE-gb_4o5JFLBpecdWNAnaMfQZrAioGThQRHV0FaCIub-cvjmScU/s320/engekarn+border.jpg" width="320" /></a></div>
Tusen takk: Stine, Åsne, Karoline, Mia Cecilie, Anton, Kari, Marianne, Ragnhild, Elinor, Linda Beate, Laila, Cecilie, Jounn, Kristin, Gunvor, Marte, Ron, Rune, Beate, Elisabeth, Marte, Sindre, Sinder, Håkon, Hanna, Margrethe, Meier, Thea, Mari, Kristine, Odd Henrik, Henriette, Preben, Karina, Siv, Martin og resten av gjengen i Lillehammer Røde Kors. Takk også til gjengen i Dovre røde kors, Oppland røde kors, Norges røde kors, venner og familie. Dere er unike og umistelige for meg og betyr kjempemasse jeg vil ikke leve en dag uten dere. Gleder meg til å tilbringe masse tid med dere også i 2014. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<div>
<b>Nytt år nye muligheter.</b></div>
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOKikYxtJwjbgFKW6wZBAINQCgt2DFaC9v9fTpMZ0h8TsH3gUpeCtjwZHB4GilVQHUQ2N6Xuqs-9aVhD7liyQQ4diIWOXgRkvqzPkWwB0FrHi0ML0J38D857VTdxKpS2g1agZOlYwYDQAk/s1600/DSC_0524.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOKikYxtJwjbgFKW6wZBAINQCgt2DFaC9v9fTpMZ0h8TsH3gUpeCtjwZHB4GilVQHUQ2N6Xuqs-9aVhD7liyQQ4diIWOXgRkvqzPkWwB0FrHi0ML0J38D857VTdxKpS2g1agZOlYwYDQAk/s320/DSC_0524.JPG" width="320" /></a>I 2014 skal jeg har mer fokus på medmenneskelighet og venner. Vis alt går etter planen skal jeg bli ennå mer engasjert i røde kors arbeide. Jeg har lyst til at ennå flere skal få muligheten til engasjer seg i røde kors. Det er forsatt mange som tror at røde kors og hjelpkorps er det samme, men røde kors er så veldig mye mer enn som så. Vi har en stor del av røde kors som dreier seg om omsorg og det er blant annet denne delen jeg skal prøve å engasjere meg i året som kommer. Det er mange mennesker også i det norske samfunn som trenger å bli sett. Det skal ofte ikke så mye til for å glede andre. Derfor vil jeg bruke 2014 og årene fremover på å sette litt lys i hverdagen for de som kanskje ikke har det så godt. Selv satser jeg på å finne en Mann som ikke svikter, men som bryr seg og vil bruke tiden sin på meg. Jeg skal isåfall gjøre alt jeg makter for at det nye året skal bli det beste i alle sitt liv. Gleder meg til å vise og gi masse gled til andre mennesker.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtl1D2FdTGPR8SqSUj1LjY3I1Wo1pg7AdgQcn94S8p2t_vmgEZ6HE85i66Tzsd4ljddkDaFLGEFcX41QmkhB9Ka0eyAjaiWvzV5VYoeAuHc-au00C-3W0YZZZbpcxEj73tANdOQSTHg1YT/s1600/DSC_0377.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtl1D2FdTGPR8SqSUj1LjY3I1Wo1pg7AdgQcn94S8p2t_vmgEZ6HE85i66Tzsd4ljddkDaFLGEFcX41QmkhB9Ka0eyAjaiWvzV5VYoeAuHc-au00C-3W0YZZZbpcxEj73tANdOQSTHg1YT/s320/DSC_0377.JPG" width="320" /></a></div>
Min oppfordring blir å ta godt vare på hverandre i 2014. Det er ikke så mye som skal til for å glede, har du noe posestivt å si til noen si det. Fortell menneskene rundt deg hvor unike de er, plutselig kan det være for sent. Å husk du er unik. </div>
</div>
<br />
<h2 style="text-align: left;">
<i><u><b><span style="font-size: x-large;">GODT NYTT ÅR!!!</span></b></u></i></h2>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-25558717285266628972013-12-27T18:17:00.000+01:002013-12-30T18:28:36.019+01:00Tid for ettertanke.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div dir="ltr">
<b>Jul</b> <b>med</b> <b>bismak?</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq1AkWCzMFl7HiDgUW3FmZ8kwWlnvJyTRqwoecSLOEmtzNgC7TGUAuJfjd3xzrPnios4qeJMkqS2JsVnuUrLLdeK44uzGMN4fR381CxORgv7cGanHCNO_Mdb4cZ9eed1Eu-2k0q6jN7q_m/s1600/DSCF4047.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhq1AkWCzMFl7HiDgUW3FmZ8kwWlnvJyTRqwoecSLOEmtzNgC7TGUAuJfjd3xzrPnios4qeJMkqS2JsVnuUrLLdeK44uzGMN4fR381CxORgv7cGanHCNO_Mdb4cZ9eed1Eu-2k0q6jN7q_m/s320/DSCF4047.JPG" width="240" /></a></div>
Så er det<b> </b>jul igjen. Nå samles familien og venner rundt julebordet for å feire jul. Smilende fjes over alt ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år. Det byttes pakker og handelstanden gnir seg i fingrene etter å sette rekorder på julehandelen. Det inntas store mengder av julemat det er ingenting det er mangel på i jula. Selv ikke noen sterke dråper til maten sier man nei takk til. Trenings overskriftene fra i januar er langt, langt bort. Nå skal vi kose oss glugg ihjel, etter å ha endevendt huset på jakt etter vær minste støvdott, uønsket hybelkanin og andre mystefystiske skapninger. Jula skal feires og det så det holder. Vi overlevde også denne julestria og holder vi ut en drøy uke til så har vil jammen greid oss dette året også. Er ikke det noe å feire vet nå ikke jeg. Men stopp opp litt, er det ikke noen som mangler. De som ikke er blant oss lenger. Jula er fantastisk, men også en påminnelse. Ensomheten blant de som ikke lenger har sine nære. Opprørende konflikter og en påminnelse om at ikke alt er slik det skal.</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>Barnas høytid.</b><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5lp08eSABgdRdyul26R-CSQPw0yJta9H38KtjyWsopfsJvZXG6_VthFGXAHHgMTK4Su6vobK7vxeJBGmKq4jqB2QSJ9_dFzqv2o_eY0ERcOKQisbpBujaHXrCo0UsAyo2e7Z9yFi-UDMA/s1600/DSCF4039.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5lp08eSABgdRdyul26R-CSQPw0yJta9H38KtjyWsopfsJvZXG6_VthFGXAHHgMTK4Su6vobK7vxeJBGmKq4jqB2QSJ9_dFzqv2o_eY0ERcOKQisbpBujaHXrCo0UsAyo2e7Z9yFi-UDMA/s320/DSCF4039.JPG" width="320" /></a></div>
Mange har vel sett de tindrende øynene til et lite barn som ser juletreet med alle pakkene under. Men også for barn kan julen bli en opprivende tid. Kanskje er ikke alt som det skal. Det er mye som kan sette spor. Har du tenkt over at mange små barn faktisk reagerer på at du drikker. De blir usikker og redde bare ved en liten forandring. Barn og alkohol hører ikke sammen, jeg synes at i julehøytiden så skal barna få lov til å skinne uten at vi voksne må utøve vårt behov for noe sterkt til maten. En annen ting vi kanskje ikke tenker på er skilsmisser. Barn kommer ofte i mellom i slike sammenhenger og hvem er det de skal feire jul med nå? "Pakkebarna", de som har to forskjellige hjem. Kanskje med splittelser som kan bli ekstra såre i jula. Valget mellom mor og far som kanskje ikke er på talefot og heller ikke bor i samme del av landet. Jeg synes at man som voksen har ansvar for at barn har det bra, ikke bare i julen, men også i resten av året. Dessverre er det alt for mange barn i Norge som ikke har det bra.</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b>Juleønsker.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s1600/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s320/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" width="320" /></a></div>
I dagens samfunn er det ikke alle som har råd til dyre julegaver til alle å enhver. Vi drives i et stadig jag etter å være mest mulig perfekt utenpå, men hva med det som er inne er ikke det like viktig? Jeg mener at det er det indre som teller. Fattige mennesker som ikke har råd til å kjøpe alt de har lyst til blir ofte mer glad for gaven de får enn folk som har nok fra før. Noen gruer seg kanskje til å komme tilbake til hverdagen etter jul. Det kan være mange grunner til det, men har du tenkt på at en av dem er den stadig behovet for å finne ut om kollegaen, vennene eller noen andre har fått noe bra eller om det bare er noe som du selvfølgelig har 20 stykker av selv. Status jaget jager oss også i jula. Kanskje var ikke julegaven helt slik du hadde tenkt. Det kan være flere grunner til at ikke alle er like glad i å fortelle hva de fikk til jul. </div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div dir="ltr">
<b>Bli i nuet.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBf4mrDifz2VRrzakhMiLd277565V4y2hAKtnAjtc3woDrjpEl9gj6hTo5bUNCVIfz8aa0pp8AemeWiFql4Xkf9yUNYO5DfGZ3GgbLyGHXJdANt0opG2EFMWzOVGx6dLGiQa3humykR2JJ/s1600/2013-12-25%25252017.39.52.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBf4mrDifz2VRrzakhMiLd277565V4y2hAKtnAjtc3woDrjpEl9gj6hTo5bUNCVIfz8aa0pp8AemeWiFql4Xkf9yUNYO5DfGZ3GgbLyGHXJdANt0opG2EFMWzOVGx6dLGiQa3humykR2JJ/s640/2013-12-25%25252017.39.52.jpg" /></a>For meg er tradisjon viktig. Helt fra lille juleaften til vi legger oss juleaften går ting etter faste planer. Noen filmer må sees og gravene må pyntes, før kirkeklokkene ringer julen inn og julefreden kan senke seg over oss. Akkurat juleaften vil jeg prøve å være mest mulig i nuet og slippe å stresse "krem". Jeg tror at vi noen ganger bør stoppe opp spørre oss selv. Hva er det vi driver med, hvilke verdier vil jeg stå for og hva står jeg for? Ikke bare ovenfor meg selv, men også ovenfor andre. Er jeg det menneske som jeg har lyst til å være. Vis ikke hva bør jeg gjøre for å bli det menneske? Stopp opp, se deg tilbake. Kanskje vil du bli overrasket over det du ser. Hvor har du fokus ditt? Er det på de materielle tingene eller er det på det indre? Hvor vil du ha fokus? Jeg vil være et godt medmenneske og har dermed valgt å gå hardt ut mot det jeg ser på som urettferdighet. Noe av det verste jeg veit er rasisme og mobbing. Nei, jeg er heller ikke feilfri og kan ha en særdeles skarp tunge. Vis noen sårer meg skikkelig stekt, kvesser jeg klør og det tilgangs også. Jeg er og blir en skorpion og de fleste vet at skorpioner er giftige. Men jeg prøver å ikke tokke unødig på andre mennesker. Før du nå leser videre vil jeg at du skal tenke over hvilke menneske du ønsker å være. Bruk noen minutter på det.</div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b></div>
<div dir="ltr">
<b><br /></b>
<b><br /></b>
<b>Medmenneske.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwuE-r7J-B1yFcaLI3nxtSTZA7dPulbjHU6a9OCvn_bH1KSpiMbgF92SK9B21_efIPPMTSPkHhgY3FHUL2pvD4u6wUcpahoD2FpxHyGpUzEKUDKuvL52hlK5FivRas6rPbbN8KyH98oac5/s1600/engekarn+border.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwuE-r7J-B1yFcaLI3nxtSTZA7dPulbjHU6a9OCvn_bH1KSpiMbgF92SK9B21_efIPPMTSPkHhgY3FHUL2pvD4u6wUcpahoD2FpxHyGpUzEKUDKuvL52hlK5FivRas6rPbbN8KyH98oac5/s320/engekarn+border.jpg" width="320" /></a></div>
Det finnes mange skjebner både her i Norge og i andre land. Det er ikke alle som har det like bra som de vil gi uttrykk for. Barn som har rusa foreldre vil ofte gå rundt med en skyldfølelse. Jeg mener at vi i hverdagen kunne blitt enda flinkere til å se hverandre. Ikke glane misunnelig på naboen, men heller hilse og spørre om det går bra. Gi et medmenneskelig smil til den gamle damen på butikken, en hjelpen hånd til et medmenneske eller et smil til den redde ungen som gjemmer seg bak moren sin. Julen er en høytid der minne blir sterkere, ofte er den fylt med familietradisjonene. De som ikke har det så godt kjenner kanskje litt ekstra på at de ikke her noen å dele og skape gode minner med. Men uansett hva du gjør i jula, husk at den beste julegaven noen kan få er gratis. Den heter medmenneskelighet. Alle mennesker trenger å bli sett. Så vis medmenneskelighet til hverandre. Alle mennesker trenger å bli sett og forstått. Ofte trenger du ikke gjøre så mye. Noen ganger hjelper det å bare være et medmenneske som er villig til å lytte og bry seg. Vi kan med våre handlinger på virke mennesker både positivt og negativt. Så tenk over hvordan du forholder deg til andre mennesker. Vår et godt medmenneske.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiloNtYsb1-38F3Fh17ZuJksOJlEfpkOZ1gNEkuli3g3wHr6bp_9-v3BDwVg2m5iog4dzP35Fy2NO5ERCJVLTv4UD_rnADsiDmsn5sVKQPdsYbI9dttrirISe3tkVYT0Pwf2538qYFCejQ/s1600/DSCF7753.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiloNtYsb1-38F3Fh17ZuJksOJlEfpkOZ1gNEkuli3g3wHr6bp_9-v3BDwVg2m5iog4dzP35Fy2NO5ERCJVLTv4UD_rnADsiDmsn5sVKQPdsYbI9dttrirISe3tkVYT0Pwf2538qYFCejQ/s320/DSCF7753.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br /></div>
<h2 style="text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK9-w_dGaywoqDyjqKd0zMBEaNKWkBKyIQ7d-23hVtqBU2C5i-vcicnTJTG7xBXz1-JPMBost8C0eKuomsUulxUqAQe3_ELqsCfd-HMLipMjfYiVf83zxRQdtt8LU8LDQDPXXTxnh_M3o/s1600/DSCF7800.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK9-w_dGaywoqDyjqKd0zMBEaNKWkBKyIQ7d-23hVtqBU2C5i-vcicnTJTG7xBXz1-JPMBost8C0eKuomsUulxUqAQe3_ELqsCfd-HMLipMjfYiVf83zxRQdtt8LU8LDQDPXXTxnh_M3o/s320/DSCF7800.JPG" width="320" /></a><u><b>
Med dette ønsker jeg dere en riktig god jul.</b></u></h2>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b><br /></b></u></div>
<div>
<u><b>Ta godt vare på hverandre også i 2014.</b></u></div>
</div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-25350401721780093562013-12-21T00:03:00.000+01:002013-12-21T00:03:20.123+01:00Oppdatering.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Status:</b><br />
<div>
Hei sann. Det er lenge siden jeg har skrevet innlegg på bloggen. Det er selvsagt flere grunne til det, en av de er at jeg ikke har hatt noe særlig overskudd til å skrive. Jeg har i de siste månedene jobbet for å komme videre i livet på flere enn et plan. Som jeg skrev om tidligere har jeg problemer å få meg noen fast jobb og har i de siste månedene jobbet på flere forskjellige vikariat. Livet som arbeidsledig er for meg meget tøft, jeg får heller ingen støtte selv om jeg har vært delvis arbeidsledig i snart to år. Men jeg er beret til å kjempe videre. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Kastet på dør.</b></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHL1OH1kPUvkRUIXagcK7wMDHMHIISzahcYz7cGgsngbndlQ6x8uJdym0eNdhN2fO8NKuwa3V9xs8d4SwJfKZKtYfD49BlPyjtFBumrQkZIUQGv73S14OyAyvw5-T3iNQZkkjF7ikHocY/s1600/DSC_0571+-+Kopi.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHL1OH1kPUvkRUIXagcK7wMDHMHIISzahcYz7cGgsngbndlQ6x8uJdym0eNdhN2fO8NKuwa3V9xs8d4SwJfKZKtYfD49BlPyjtFBumrQkZIUQGv73S14OyAyvw5-T3iNQZkkjF7ikHocY/s320/DSC_0571+-+Kopi.JPG" width="320" /></a></div>
I et tidligere innlegg skrev jeg om den fantastiske kjæresten jeg hadde den gangen. Men alle som har levd en stund vet at er noe for godt til å være sant er det som regel det. Sånn også i dette tilfellet. Når jeg ser tilbake på forholdet mitt ser jeg at han var opptatt av var å trekke alle andre ned i sølen for selv å fremstå som verdifull. Han var i grunn ganske egoistisk og det er jo ikke bra i et forhold. Likevel synes jeg ikke at forholdet var så verst siden jeg selv nok er en smule selvofrende. Jeg burde vist bedre tenker jeg i ettertid. Det er jo ikke det første forholdet som jeg blir prøvd utnytta i. Men nå er det engang slik at ikke alle mennesker er like ærlig som det man skulle ønske. At han i ettertid skylder på andre gjør jo ikke saken bedre. Alle løgnene han har fremført for meg virker i dag bare tåpelige. Å det verste er at han forsetter med dem. Jeg mener at man skal være helt ærlig med kjæresten sin å ikke drive å lyve. Jeg mener isåfall at det er kjæresten som skal komme først. Noe jeg i ettertid har fått høre at jeg deler med ganske mange andre mennesker. Man skal ikke leke med andre menneskers følelser, det er noe av det styggeste man kan gjør mot andre. Følelser er noe som man skal være forsiktig med. Dessverre finnes det mennesker som ikke har resept for andre mennesker. Å fortelle at man elsker en annen for å utnytte den er noe av det mest respektløste som finnes. Forelskelse er en sterk følelser og bør ikke lekes med. Jeg ble omtrent fridd til for å få timer senere få beskjed om at det er slutt. Det kom som lyn fra klar himmel og han ville heller ikke snakke med meg og blokkerte meg på Facebook. Men det er jo noe han gjør med alle som sier ham imot. Jeg tenker at jeg burde sett det før og det er like mye min skyld som ikke klarte å stoppe i tide. Jeg skriver ikke dette for å bli synes synd i, men for at andre skal få opp øynene for folk som ikke nødvendigvis er ærlige. Ser du noe som virker til å være for godt til å være sant så er det som regel det. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Livet videre.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL6L5iWFi6JrfJpYxNjdLp6kG0dVNCXwW6n4k7l7PYL81W_bDrrspVu5fHTq95QyIsIkUw-RgzxzM4YoVtClEtEknnYNd0ewcVZjTBtJ3DYgpuSgN3vT3YQv6KxTNjtLVsmPrV98BzyHk/s1600/DSC_0070.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL6L5iWFi6JrfJpYxNjdLp6kG0dVNCXwW6n4k7l7PYL81W_bDrrspVu5fHTq95QyIsIkUw-RgzxzM4YoVtClEtEknnYNd0ewcVZjTBtJ3DYgpuSgN3vT3YQv6KxTNjtLVsmPrV98BzyHk/s320/DSC_0070.JPG" width="320" /></a>Etter at man får en slik form for sjokk trenger man litt tid til å komme seg på beina igjen. Denne gangen har jeg valg å være helt ærlig med alle rundt meg. Det har vist seg at mange har vært meget støttende for meg. Venner har åpnet døren sine og sagt at jeg bare kunne komme på besøk til dem. For meg beviser dette at det faktisk også finnes mennesker som bryr seg. Det finnes ekte medmennesker og dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på dere. Jeg er glad for at mennesker som dere finnes, dere gjør verden til et mye bedre sted å være. Å dere som kjenner meg vet at jeg virkelig mener dette.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHmfNXmq57FpzNxHngKN8birWEM1MwAEkRJyu1208kSBZZfd3JJguVRk_7I_PMp-wdElhOsNgBHwLzoEUXUJAwMcFkmSTZbitUC85JIlscKMW4ZN5LMyFCv9v0Ti_ZosKzRUZZlG4f7bE/s1600/Geiranger+540.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjHmfNXmq57FpzNxHngKN8birWEM1MwAEkRJyu1208kSBZZfd3JJguVRk_7I_PMp-wdElhOsNgBHwLzoEUXUJAwMcFkmSTZbitUC85JIlscKMW4ZN5LMyFCv9v0Ti_ZosKzRUZZlG4f7bE/s320/Geiranger+540.JPG" width="320" /></a></div>
Jeg håper bare at jeg snart kan få lukket kapitlet og forsette livet mitt. Jeg her forsatt troen på at kjærligheten kommer til å finne meg å at jeg en eller annen gang i livet kommer til å få gifte meg med en <u><b>skikkelig mann</b></u> som aksepterer meg for den jeg er. Jeg er på god tur videre i livet og mye takket være mine fantastiske venner som jeg ikke kan få skrytt høyt opp nok i skyene. Jeg skal ikke tape, jeg skal vinne tilbake livet mitt. Jeg har fått harde slag før, å greid å reist meg. Det akter jeg å gjøre denne gangen også.<br />
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaCIFnyQoiocPh43fQZpMQjuRjlaAb2YQPqryaXZoZIi1TTS1_dNtaNYwmDct4bOlti1hNcEidw5v1Ks-XwSJn4uLXlHYytOMCKXr68nc6_LwhT2a1OF6ZbZ5C1_c7BERHZH0vWa4Xt5h-/s1600/IMG_14819769368514.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"> <img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaCIFnyQoiocPh43fQZpMQjuRjlaAb2YQPqryaXZoZIi1TTS1_dNtaNYwmDct4bOlti1hNcEidw5v1Ks-XwSJn4uLXlHYytOMCKXr68nc6_LwhT2a1OF6ZbZ5C1_c7BERHZH0vWa4Xt5h-/s640/IMG_14819769368514.jpeg" /> </a> </div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-31948350011699810812013-11-05T00:43:00.000+01:002013-11-05T00:43:13.729+01:00Er du tøff nok?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Hvem er jeg?</b><br />
<div class="" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVvM9_NEObp4_tKahll8wDZ9PkAeHicnjEl8s7vKLT2JMETFnPyhIugCt6P5flizo8kor7VxrJBLGzdvHk1_FkQMIPEOGWk4gXgh-xcsIe7PDCKGaDdWiuPWP9Zdx7uchEmNTi1HQgI5-9/s1600/t%25C3%25B8rr+%25C3%25A5+ta+spraget+.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVvM9_NEObp4_tKahll8wDZ9PkAeHicnjEl8s7vKLT2JMETFnPyhIugCt6P5flizo8kor7VxrJBLGzdvHk1_FkQMIPEOGWk4gXgh-xcsIe7PDCKGaDdWiuPWP9Zdx7uchEmNTi1HQgI5-9/s320/t%25C3%25B8rr+%25C3%25A5+ta+spraget+.jpg" width="320" /></a>Når noen spør meg hvem jeg er så har jeg ikke noe annet svar enn, jeg er meg selv. Jeg har hele livet vært den jeg er og valgt å godta at ikke alt er like perfekt. Dette tror jeg har gitt meg selvinnsikt og styrke til å klare det som er tøft. Det har ikke alltid vært så enkelt når jeg har sett at mennesker har forlatt meg for den jeg er. Jeg kan til tider være ganske tøff og ærlig. Det er ikke alle mennesker som takler dette like godt. De er rett å slett ikke tøffe nok. Jeg er for levende for dem.</div>
<br />
<b>Vil være en ekte "røde korser".</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR7fPIy0jWwNtQXHnuBcQjDasaBzCHr0euyK1kXKDA0aLElgNYfnvitMex7RgcGVjFymhoMlpmQ_pDBgC6bSNxrRP5jdxK9GMWIEgobcDbSvuLH7zsdlL8cFFw4KxpJKyqkgvo2hft2H8c/s1600/i+solveggen.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhR7fPIy0jWwNtQXHnuBcQjDasaBzCHr0euyK1kXKDA0aLElgNYfnvitMex7RgcGVjFymhoMlpmQ_pDBgC6bSNxrRP5jdxK9GMWIEgobcDbSvuLH7zsdlL8cFFw4KxpJKyqkgvo2hft2H8c/s320/i+solveggen.JPG" width="283" /></a></div>
Jeg sier at jeg er født med "røde kors hjelpekorps blod". Pappa har vært med i hjelpekorpset siden lenge før jeg ble født. Dermed ble både jeg og søsteren min med i Røde kors hjelpekorps. Jeg husker ikke min aller første vakt, men jeg har bevis for at jeg har vært med på vakt siden før jeg kunne gå. Derfor ble det et lett valg for meg å bli med i hjelpkorpset når jeg ble gammel nok. Jeg fikke lov til å være aktiv fra jeg var 12 år og utrykningsklar fra jeg var 18 år. Jeg synes det var stor stas å få lov til å stå på påskevaktlisten og tok oppdraget meget seriøst. Det er jo ikke noen bak del at jeg liker å kjøre skuter, selv om jeg nok for det meste må finne meg i å sitte på sleden. Jeg har mange timer bakpå en skuter slede og det var derfra jeg lærte å kjøre en skuter på egenhånd. Interessen min har ikke minket med årene, jeg har faktisk blitt mer aktiv. I dag er jeg med to hjelpekorps, men her lyst til å engasjere meg ennå mer. For meg står røde kors for verdier som jeg også legger til grunn i mitt liv. De er upartiske, nøytrale ovenfor religion/livssyn, politisk ståsted og kultur. Det betyr at i røde kors sine øyne er alle likeverdige. Å de er en holdning jeg liker godt og som jeg prøver å leve etter. <br />
<br />
<br /></div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-62462092261771253322013-10-20T22:45:00.000+02:002013-10-21T01:42:09.661+02:00Tv aksjon - Arbeide med demenssaken<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Om tv-aksjon.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhImNUZfI3gmNXZBQyYvGE3n7eL-_Zj-6Yb4UCgLrODvOjRVwU4VYqOeV-9LYcxKNfthGz4GPM20tCTeV1p7pwIklahW4NmBBxH1nMZFk34dw-fPiIZoVpdx4MVSVet1tBPNrOi65t68F0a/s1600/Logo_Blimed2013_20C.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="67" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhImNUZfI3gmNXZBQyYvGE3n7eL-_Zj-6Yb4UCgLrODvOjRVwU4VYqOeV-9LYcxKNfthGz4GPM20tCTeV1p7pwIklahW4NmBBxH1nMZFk34dw-fPiIZoVpdx4MVSVet1tBPNrOi65t68F0a/s320/Logo_Blimed2013_20C.png" width="320" /></a>Årets tv-aksjon går til Folkehelsa og deres arbeid for demenssaken. Dette er en viktig sak siden mange av oss en eller annen gang i livet kommer til å møte noen som har demens.<br />
I år kom det inne 217 221 024 kroner da sendingen ble avsluttet.<br />
<br />
<b>Om demens i Norge og verden.</b><br />
<div style="text-align: left;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRtL-hhUsPeOxId6fAv_CnfmuCX3HtvkWYnhTYS-tM5s4cXx5V9MTAwIkdgSoLCj1C-Y_VkVQuu4tfbGlhTE96S0ITLFq-Ob78nSu3VfQfZXgwH6ynFoO5wC-N80kKzX7nFJOkIK2A7Fop/s1600/kart_green.gif" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRtL-hhUsPeOxId6fAv_CnfmuCX3HtvkWYnhTYS-tM5s4cXx5V9MTAwIkdgSoLCj1C-Y_VkVQuu4tfbGlhTE96S0ITLFq-Ob78nSu3VfQfZXgwH6ynFoO5wC-N80kKzX7nFJOkIK2A7Fop/s320/kart_green.gif" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: inherit;">I dag er det 71000 mennesker i Norge som har diagnosen demens. De fleste tror at demens bar rammer eldre </span>mennesker<span style="font-family: inherit;"> men det er en myte. Det er større sjanse for å utvikle demens i eldre dager enn i yngre, men men kan også utvikle demens så tidlig som i 30 årene. Demens er ikke bare en sykdom, men en samling av forskjellige hjernesykdommer. Den mest kjente formen for demens er Alzheimers sykdom.</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;"> Denne sykdommen ble oppdaget av Alzheimer i 1906. På verdenbasis var det i 2011, 30 millioner som hadde demens. I de neste åren vil vi med stor </span></span><span style="line-height: 17.98611068725586px;">sanselighet</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;"> få en økning i antall demente. Dette har en sammenheng med at vi stadig har en </span></span><span style="line-height: 17.98611068725586px;">eldene</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;"> befolkning både her i Norge og på verdenbasis. Mange av menneskene med diagnosen demens bor hjemme, men ettersom </span></span><span style="line-height: 17.98611068725586px;">symptomene</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;"> forverres og de ikke lenge er i stand til å ta vare på seg selv vil de bli tilbudt en sykehjemsplass. Demens er en sykdom som men ikke kan bli frisk av og har et sikkert utfall av død. Likevel kan mange pasienter leve i mange år med denne formen for sykdom. De fleste formene for </span></span><span style="line-height: 17.98611068725586px;">demens</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;"> kommer snikende gradvis, et annet vanlig </span></span><span style="line-height: 17.98611068725586px;">symptom</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;"> er sviktene </span></span><span style="line-height: 17.98611068725586px;">hukommelse</span><span style="font-family: inherit;"><span style="line-height: 17.98611068725586px;">. Vi kan dele sykdommer som kan føre til demens inn i tre forskjellige kategorier:</span></span></div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<ul style="text-align: left;">
<li><span style="font-family: inherit; line-height: 17.98611068725586px;">Degerativ hjernesykdom</span></li>
<li><span style="font-family: inherit; line-height: 17.98611068725586px;">Blokarsykdommer i hjernen</span></li>
<li><span style="font-family: inherit; line-height: 17.98611068725586px;">Sekundære demens. </span></li>
</ul>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><b>Alzeimer sykdom.</b></span></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdP8JrsojwnQu1iq1tvwWHfAsu7CAj7zaJsp7fbKCAL7IfwK_V957WeEm6tiHhJhRhu_s1VBgnOdIvZ0txLZcF0o_FDNYEVklHv2KC97gCBlaL4EmHuqw2j062COAvOWvowbKJtk37lFod/s1600/alzheimer1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdP8JrsojwnQu1iq1tvwWHfAsu7CAj7zaJsp7fbKCAL7IfwK_V957WeEm6tiHhJhRhu_s1VBgnOdIvZ0txLZcF0o_FDNYEVklHv2KC97gCBlaL4EmHuqw2j062COAvOWvowbKJtk37lFod/s320/alzheimer1.jpg" style="cursor: move;" width="320" /></a></div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;">Dette er den formen for demens som de fleste forbinder med sykdommen. Det er kanskje ikke så rart siden det er oppimot 70% av alle som får diagnosen demens lider av denne formen for demens. Man merker den særlig ved en sviktene hukommelse hos pasienten. De husker ikke hva som hente her og nå eller for kort tid siden. Likevel kan de huske det som hente for lenge siden. Denne formen for demens kan deles inn i to tidlig debut(før 65) og sen debut(etter 65). Grunnen er en krymping i Hippocampus også kaldt Sjø hesten. Dette føre til tomrom i hjernen som er et sikkert tegn på Alzeimer sykdom. Dette finner man ved en MR undersøkels av hjernen. Man kan også finne sammenklupninger av et eggehvitesubstans som kalles beta-amyloid. Dette er trolig giftig for nervecellene og føre til at nerveceller dør. Det er den delen som kalles fybriller i nervecellene som klumpes sammen og skader seg selv for de tilslutt dør. Når dette har begynt i hjerne er det som en dominoeffekt som føre til at hjerne skrumper. Dette føre med seg en massiv død av hjerneceller noe som føre til flere forskjellig forstyrrelser. Ved Alzeimer sykdom kan man også finne endringer i kjemiske stoffer i hjerne, et av de kalles Acetylkolin. Dette er kroppens våkeenhetstoff og det er det finnes det lite av hos disse pasientene Man kan gi dette stoffet for å få pasienter til å våkne mer og bli mer oppmerksomme Grunne til dette er at pasienter med Alzeimer sykdom ofte blir sløve og uoppmerksomme. De har miste evne til å konsentrere seg. Sykdomsforløpet starter gradvis og øker på med en bratt hellen kurve. Etter det første tegnet som ofte er svikten hukommelse kommer andre tegn på sykdommen. Mange får det man kaller intellektuell svikt, det vil si at det har problemer med å ordlegge seg, huser ikke hva ting heter eller hav ord betyr. De kan også få problemer med å finne frem, retningssansen er borte og de kan bli urolige. I dag vet men ikke hvorfor folk utvikler denne sykdommen men det er større risiko for å å diagnosen jo eldre man blir. Det er funnet en ammen heng med tidlig blodåre sykdommer og Alzeimer, men om dette er tilfeldig eller har en reel sammenheng vet man ennå ikke. Likevel er det viktigste rådet mot denne sykdommen å bruke kroppen og hjernen i arbeide.</span><br />
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"> </span></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" /></a></div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><br /></span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><b>Vaskulær demens.</b></span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;">Dette er en demensform som kommer etter drypp eller hjerneslag. Siden denne formen for demens kommer av disse faktoren oppstår denne formen brått. Hvordan den utartet seg kommer veldig an på hvor i hjernen drypte eller hjerneslaget befinner seg. Det som kalles for lakunære hjerneslag foregår inne i hjerne og er som navnet tilsier en oversvømmelse av blod i hjernen som kan før til demens.</span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><b>Pannelapp demens.</b></span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;">I denne formen for demens endrer adferden seg før det senere kommer en hukommelse svikt. Som regel får man en personlighetforandring hos denne gruppen. De kan henge seg veldig opp i en spesiell ting og ofte tar de opp igjen settinger som de har sagt tidligere. Det blir en hakk i platen snakking og etterhvert forsvinner også ord og de snakker på en merkelig hakkende måte. Som om de ikke skal kunne Norsk. Denne formen kommer som navnet tilsier i pannelappene i hjernen. </span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><b>Lewy legmer.</b></span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;">I denne formen for demens får pasienten syns hallusinasjoner. De kan se folk som kommer gjennom vegger tak og gulv. Disse oppleves for pasienten som virkelige og noe de faktisk ser. Dette kan også komme i form av andre sykdommer. Pasienter med denne formen har også hukommelsestap og blir ofte deprimerte. De har også dårlig søvnkvalitet og sover ofte urolig om natten. Disse pasienten kan varier veldig fra dag til dag. Man bør ikke gi antidepressive til disse pasientene, da kan de utvikle meget høy feber(41*C) og i verste fall dø.</span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLPlbeXUt9UANKboARgB6-uLOfPzvXYE41_C2eotoq0dkTb5IuMV_VlMbNxridBydxUUQnnkj152Mh8fQpRT5Q4A8yMhQB6TSJYdGuMXUVhMtA9wY_u2x-T6xUodbjEl9h5PPLs_eLsFun/s1600/images.jpg" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><b>Alkoholisk demens.</b></span></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJXrhBDETU3JcH1tb6QVvfJsehL19lMrSvTH669eQ23sOKKkGptgdponia9iiaQx_N4XB6oZNzlb3qSXeQ3Z8Ti7pa-FDbmgQTUPIwDkqvp48ghsng1Kpk5QN5Q-ararNOdAJ7lYfhU6em/s1600/images+(1).jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJXrhBDETU3JcH1tb6QVvfJsehL19lMrSvTH669eQ23sOKKkGptgdponia9iiaQx_N4XB6oZNzlb3qSXeQ3Z8Ti7pa-FDbmgQTUPIwDkqvp48ghsng1Kpk5QN5Q-ararNOdAJ7lYfhU6em/s1600/images+(1).jpg" /></a></div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;">Denne gruppen av demenspasienter kommer som navnet tilsier ofte fra folk som er eller har vært alkoholikere. De har ofte dårlig hukommelse for nåtiden og nær tid, men kan ha bra forståelse av tiden tid og sted. Disse pasientene bruker noe som kalles konfabulering, det vil si det samme som at de finner på historier i stedet for å innrømme at de ikke husker. Grunne til denne formen for demens er for lite tilførsel av vitaminet B1, Tiamin. Dette vitaminet brukes i forbrenning av blant annet alkoholer. </span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><br /></span></div>
<div>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><i>(Kilde: </i></span><a href="http://www.nasjonalforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4176"><i>http://www.nasjonalforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4176</i></a><i style="line-height: 17.98611068725586px;">)</i><br />
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><i><br /></i></span>
<span style="line-height: 17.98611068725586px;"><i><b><u>Alle bilder i dette innlegget er hentet fra Googel.</u></b></i></span></div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-27445809219257371122013-09-06T01:19:00.001+02:002013-09-06T01:19:33.405+02:00Mat valget - Overflodslandet Staut.<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="344" src="//www.youtube.com/embed/57oaWvNf480" width="459"></iframe>Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-1817834337004227152013-08-18T23:51:00.001+02:002013-08-18T23:51:24.343+02:00Hvorfor naturforvalter?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Så da sitter jeg her igjen. Livet har som jeg skrev i et tidligere innlegg tatt en brå sving på nytt, men det er ikke det jeg skal snakke om denne gangen. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvorfor jeg tok det valget som jeg gjorde når det gjelder studier.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Studievalg et veivalg for resten av livet.</b><br />
<div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVvM9_NEObp4_tKahll8wDZ9PkAeHicnjEl8s7vKLT2JMETFnPyhIugCt6P5flizo8kor7VxrJBLGzdvHk1_FkQMIPEOGWk4gXgh-xcsIe7PDCKGaDdWiuPWP9Zdx7uchEmNTi1HQgI5-9/s1600/t%25C3%25B8rr+%25C3%25A5+ta+spraget+.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVvM9_NEObp4_tKahll8wDZ9PkAeHicnjEl8s7vKLT2JMETFnPyhIugCt6P5flizo8kor7VxrJBLGzdvHk1_FkQMIPEOGWk4gXgh-xcsIe7PDCKGaDdWiuPWP9Zdx7uchEmNTi1HQgI5-9/s320/t%25C3%25B8rr+%25C3%25A5+ta+spraget+.jpg" width="320" /></a>De fleste av oss kommer en eller annen gang borti et studievalg. Det først valget starter allerede før du er ferdig med grunnskolen. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Det finnes masser av videregående skoler å velge mellom i hvert fylke. Det mest vanlige er å velge en skole i fylket der du bor, men man kan også velge å søke skolen utenfor fylket. Det er de ungdommen som bor i fylket skolen ligger som har første prioritet etter dette kan ungdommer fra andre fylker komme inn. Om du kommer inn på det du har som førsteprioritet er avhengig av hvor gode karakter du har og hvor stor søking det er på din studieretning.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkqql3oliwB8s7A5axiH7-Gi1aMv6bmrH7DuHv7wieerTDHAdqFRIWh9uSsJ8XsqH_KpR7yNQvK7B0J4mX-pUK69z8V1V9Raj7NyUUAPXTw5msY1Ggns9QCw6NCoQo17e_r8p2tf7gWbc/s1600/DSCF6576.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkqql3oliwB8s7A5axiH7-Gi1aMv6bmrH7DuHv7wieerTDHAdqFRIWh9uSsJ8XsqH_KpR7yNQvK7B0J4mX-pUK69z8V1V9Raj7NyUUAPXTw5msY1Ggns9QCw6NCoQo17e_r8p2tf7gWbc/s320/DSCF6576.JPG" width="240" /></a>Når du søker er det vanlig å sett opp tre valg der det øverste er føreprioritet osv. Kommer men ikke inn på førstevalget så blir du tilbudt andrevalget osv. De aller flest kommer inn på et av disse tre valgene og veldig mange kommer inn på førstevalget sitt. Jeg valgte å gå landbruk fordi dette var det mest nærliggende mine interesser. Mange ungdommer i dag velger utfra hva som er trenden eller hva venne skal gå på, men det er ikke sikkert at det er det som passer for akkurat deg. Tenk derfor etter hva som engasjer deg i det daglige, hvilke fag på skolen du liker å drive med. Jeg likte best naturfag og dermed ville jeg gå på noe som hadde med naturfaglig kompetanse å gjøre. Mitt studievalg gikk altså ut fra mine interesser, ikke ut fra hva venn mine søkte på. Dette er grunnlaget for det skal du skal drive med resten av livet, så det er et viktig valg.</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Hvorfor valgte jeg som jeg gjordet?</b></div>
<div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOKikYxtJwjbgFKW6wZBAINQCgt2DFaC9v9fTpMZ0h8TsH3gUpeCtjwZHB4GilVQHUQ2N6Xuqs-9aVhD7liyQQ4diIWOXgRkvqzPkWwB0FrHi0ML0J38D857VTdxKpS2g1agZOlYwYDQAk/s1600/DSC_0524.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOKikYxtJwjbgFKW6wZBAINQCgt2DFaC9v9fTpMZ0h8TsH3gUpeCtjwZHB4GilVQHUQ2N6Xuqs-9aVhD7liyQQ4diIWOXgRkvqzPkWwB0FrHi0ML0J38D857VTdxKpS2g1agZOlYwYDQAk/s320/DSC_0524.JPG" width="320" /></a></div>
Siden jeg alltid har vert engasjert i naturfaglige temaer valgte jeg å følge den tråden også i min utdanning. Etter noe fram og tilbake på ungdomsskolen valgte jeg å gå på landbruklinja på Klones videregående skole. De tre åren jeg hadde på Klones kommer jeg til å ta med meg resten av livet. Jeg savner gjenge på Klones og den utdanning har lagt et godt grunnlag for den utdanning jeg har tatt videre. Etter som jeg gikk på videregående krystalliserte det seg ut enkelte områder som jeg var mer nysgjerrig på og som jeg hadde lyst til å utforske mer.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizKXPUUQbcfQWLkX-r7XuOma7rBUQFNV9rnamuIjtUmBeu47Fe1GbWeTscTxZBUoSvYNlwYNm24TD5-AyrceoqxXBK89kT8X4d5VI4nDQTwRTZV93Q6K6PW4BxFVgEmtDLjYcsBtwMfeY/s1600/DSCN1057.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizKXPUUQbcfQWLkX-r7XuOma7rBUQFNV9rnamuIjtUmBeu47Fe1GbWeTscTxZBUoSvYNlwYNm24TD5-AyrceoqxXBK89kT8X4d5VI4nDQTwRTZV93Q6K6PW4BxFVgEmtDLjYcsBtwMfeY/s320/DSCN1057.JPG" width="320" /></a></div>
Dermed ble det lett å velge naturforvaltning som studieretning. Jeg hadde lyst til å jobbe med forvaltning av Norsk natur. Etter som jeg har studert har jeg sett at renningen jeg har godt er den riktig for meg. Engasjementet mitt for naturforvaltning har ettervert i studie vokst og blitt mer og mer kalt at jeg har lyst til å jobbe med dette. Etter å ha gjort meg ferdig med Bachelor grad i Naturforvaltning, valgte jeg å ta et år med geografi før jeg forsette med Mastergrad i utmarksbasert reiseliv. I dette studie hadde jeg mulighet for å fordype meg i forskjellige rettinger. Jeg valgte areal for det var mest nærliggende til temaet jeg hadde valgt til min master oppgave. Jeg valgte altså å studer etter det som engasjer meg og det som har vert min hovedinteresse i alle år. Grunnlaget for dette er at det jeg er utdannet til skal jeg drive med resten av livet å dermed føler jeg at jeg må ha et viss engasjement for jobben jeg kan få i fremtiden.<br />
<br />
<b>Lykke til.</b><br />
Med dette ønsker jeg alle studenter lykke til på skolen og håper at studiene blir like engasjer og morsomme som jeg følte det var. Jeg kan ærlig innrømme at jeg synes det var morsomt å lærerikt å studer og jeg savner<br />
virkelig den tiden.</div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-4636893401566628972013-07-12T22:51:00.002+02:002013-07-12T22:51:53.673+02:00Kjerlighetsmagi<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Lenge siden sist.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2yY9ACUVLTNajqv6YlsgdzCL8geWt62_XNyqcRk4WuCETLgO8yJR1_eSaw62PxfN0ZKfQgYwI3HbserB67I4X0sTlji2wMN1dMrFopAa9dR0ljozNTswpoHBpM3hxZARdhHmL2Ft02KE/s1600/Snapshot_20121120_11.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA2yY9ACUVLTNajqv6YlsgdzCL8geWt62_XNyqcRk4WuCETLgO8yJR1_eSaw62PxfN0ZKfQgYwI3HbserB67I4X0sTlji2wMN1dMrFopAa9dR0ljozNTswpoHBpM3hxZARdhHmL2Ft02KE/s320/Snapshot_20121120_11.jpg" width="320" /></a>Så sitter jeg har da igjen for å skrive et blogginnlegg til de som gidder å lese om mitt liv. Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå og mye av grunnen er at jeg ville at flest mulig skulle få med seg innlegget om ensomhet. Jeg synes det er viktig å tenke på at ikke alle skriker ut om ensomheten de føler inni seg. Noen bære på det hele livet, dette sliter på mange og etter mitt syn kan det være skadelig. Det er fult lov å både lese å kommentere tidligere innlegg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s1600/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiWhiIADIgQ2oB_GV-4dAsh61omLWUK8afPKczPcOmZFCeUEtLuohVJnLVbfhfOLP5VzGHD9kwjpndi5TAbAOJrc3rIP1w6Y6_nbuYifPoejOj58HbHnkiEW1QPQGW7j8UVahWCL8kyUMVy/s320/6906d8b4310711e2a68422000a1fb163_7.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Et liv i forandring.</b><br />
I den siste tiden er det skjedd veldig mye i livet mitt på svært kort tid. Jeg har funnet meg verdens beste kjæreste og han er like fantastisk som jeg ønsket meg. Jeg hadde aldri i verden drømt om at noe så fantastisk som han fantes, men det gjorde det altså. Jeg blir lykkelig hver gang jeg ser ham smile, og jeg ser at han er blitt lykkelig. Jeg har også fått en ny fantastisk venn som er et meget fantastisk menneske. Han er meget gøyal fyr som kommer med de rareste kommentarer. Jeg er meget takknemlig for det livet jeg har fått nå og håper dette kommer til å vare lenge. Ellers har jeg truffet kjempemange flotte mennesker som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. For meg beviser dette at det er om å gjøren å ikke gi opp, men å forsette å kjempe. Jeg innrømmer at det er noen deler av mitt gamle liv jeg savner, men jeg har fått en indre ro i meg som gjør at alt er fantastisk likevel.<br />
<br />
Det var vel at jeg ville fortelle. Det kan ta en stund til jeg blogger neste.<br />
<b>Men husk at kjemper man hardt nok så kommer man i mål. Det handler om å ikke gi opp.</b><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXD26GVaF3kycDPOph02-eu55EfAv1XQTnxSKBls3dw7wE6NzQvI4u5dqI5xfDXCkRxjKmDl9Kf0hgIiO5tc8BlizwbCgkrS1KMKfyG_aoUcvUnn1GdgXVGaIhxAxjkHej2jFUhZQYyi_v/s1600/2011-06-25+001+065.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiXD26GVaF3kycDPOph02-eu55EfAv1XQTnxSKBls3dw7wE6NzQvI4u5dqI5xfDXCkRxjKmDl9Kf0hgIiO5tc8BlizwbCgkrS1KMKfyG_aoUcvUnn1GdgXVGaIhxAxjkHej2jFUhZQYyi_v/s320/2011-06-25+001+065.JPG" width="320" /></a></div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-41362661686993465922013-04-18T23:50:00.000+02:002013-05-06T00:29:56.841+02:00Når det å bry seg blir livsviktig.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<b>Ensomhet.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUyLBhAn6GOngcdsDF96GlcJWhayh-PHdGygbLOgSkGxSjpZYPB81eP2S8e6XhTCBylkOsYJn1s8nIwncC7BiIcFiSved3tRFr5ZH5u0DkR5JU3MgzkHkF7yJO-lVkYZjn9SH_Kpame3QY/s1600/En_som+logoRGB.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="148" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUyLBhAn6GOngcdsDF96GlcJWhayh-PHdGygbLOgSkGxSjpZYPB81eP2S8e6XhTCBylkOsYJn1s8nIwncC7BiIcFiSved3tRFr5ZH5u0DkR5JU3MgzkHkF7yJO-lVkYZjn9SH_Kpame3QY/s320/En_som+logoRGB.jpg" width="320" /></a>Røde kors ungdom har i år en kampanje som handler om ensomhet. Den handler om det å bry seg og menneskene vi har rund oss. Det kan være et smil til en ukjent på bussen, en melding som viser at du tenker på noen, inkluder dem som står alene. Det er veldig mye som kan gjøres for at et menneske føler seg sett, å det behøve ikke å koste deg mye. Dette kan faktisk være livsviktig for noen. Ensomhet er faktisk noe vi bør ta på alvor, alle menneske trenger å bli sett. Mange forbinder ensomhet med det å være alene, men det er ikke nødvendigvis slik. Man kan ha mange venner på Facebook, men likevel være ensom. Når det handler om ensomhet handler om hvordan du føler inni deg. Du kan føle deg ensom selv om det er masse menneske rundt deg. Ensomhet kan være en tomhetsfølelse, en følelse av å ikke være noe verd, ikke bli sett eller at du ikke er velkommen. Jeg har selv vært ensom og vet hvor mye det å bry seg kan bety. Gjennom dette har jeg også lært hvor mye det å bry seg kan bety. Å jeg håper at jeg har blitt flinkere til å se andre. For ensomhet kan faktisk være farlig.<br />
Du kan lese mer om kampanjen Røde kors ungdom sin kampanje <a href="http://lokal.rodekors.no/ungdom/Aktiviteter/narkatastrofenrammer/Jeg_er_ENsm_bryr_meg/">her.</a> (<i>selv om kampanjen er avsluttet er det viktig og forsatt bry seg. Ensomheten forsvinner ikke.)</i><br />
<br />
<b>Lære av dyrene.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHjkAMJ1avFcLGq5wJiAL5Dn5lOrhog2y76T30ky-uTPOkzMDpm1O5z4z8Ca_uO7UeSUIqWw2J5z7guLkHtOOeTiuCxiok5jqP4IzXC-H0xh-fnStcanzUstFv_IkNHVhJBda8g3movQ_s/s1600/DSC_0105.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHjkAMJ1avFcLGq5wJiAL5Dn5lOrhog2y76T30ky-uTPOkzMDpm1O5z4z8Ca_uO7UeSUIqWw2J5z7guLkHtOOeTiuCxiok5jqP4IzXC-H0xh-fnStcanzUstFv_IkNHVhJBda8g3movQ_s/s320/DSC_0105.JPG" width="320" /></a></div>
De fleste som har følt seg ensom eller trist, og vært i nærheten av et dyr har merket at dyr ofte blir mer kjælen når du trenger trøst. Dyrene spør ikke om du er riktig kledd, men om du trenger dem så er de der og gir av sin <u>ubetingede kjærlighet</u>. De er der å lytter til hva du sier. De gir kanskje ikke velmente råd, men det er ikke sikkert at det er det du trenger. Noen ganger sitter du med svaret selv, du må bare bli kvitt alt som stenger for at du ser dette selv. Grunne til at dyrene er flinke på dette enn oss mennesker, er blant annet at dyrene kjenner vibrasjoner vi menneske vanligvis ikke kjenner. De kan derfor oppfatte signaler vi mennesker må konsentrere oss for å se. Men vis vil lærer oss å se disse signalene, kan vi vite mer om et menneske enn bare det de sier. Dermed kan vi også se om et menneske har det vont eller om de føler seg ensomme. Dyrene er også veldig mye flinkere enn oss til å lese kroppspråk, vi snakker faktisk like mye med kroppen vår som vi gjør med stemmen. Dette språket lyver sjelden og lære du deg dette her du enn et verktøy til å kunne se om mennesker er ensomme eller bare vil være i fred. <br />
<br />
<br />
<b>Tiden som tikker.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXfiNTyNCVZpGpg1y0eH4sq_rJ48pRyyPyBrRVjImNtcEUkU2NdouBwm2CiKXdi1DhJe6fmls2tnDWX0ouGBGXyTTYELFMPLJKuXUsxWJjOTpPC5qxcNPK-tT8Bcp-3BoNw_kxEqC3nmSL/s1600/hjerte+av+glass+468.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="256" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXfiNTyNCVZpGpg1y0eH4sq_rJ48pRyyPyBrRVjImNtcEUkU2NdouBwm2CiKXdi1DhJe6fmls2tnDWX0ouGBGXyTTYELFMPLJKuXUsxWJjOTpPC5qxcNPK-tT8Bcp-3BoNw_kxEqC3nmSL/s320/hjerte+av+glass+468.jpg" width="320" /></a>Dagens samfunn er lagt opp til at vi skal fly fra det ene til det andre. Vi skal helst rekke over mest mulig på kortes mulig tid. Vi skal ha tid til å ta oss tid til å se andre mennesker som vi har rund oss. Vi tenker mye på oss selv og har ikke tid til å se etter om våre venner har det bra. Ofte er vi alt for lite tilstede i nuet, men tenker på det som skal skje de neste timene. Hvis en venn forteller deg noe som den er veldig viktig, sitter vi bare der og jatter med. Vi følger kanskje ikke med nok til å klare å se signalene på noe er veldig galt. Det du ser på som bagateller kan være et stort problem for andre. Derfor bør du ta deg tid til å lytte, ikke bare være fysisk tilstede, men også mentalt og ikke minst psykisk.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh64-dPzZNzlQNZT-waKPjj-QEjCDodk9CHolZhBW0TaHPxkepOZQ-ytmTLbLqpSvXe0dfZ914JuuOMrkKPj_kvqiaeTpxy9wa11EFbcHTjnPAz2kr5J9mQsL-PnPYm4XIhDrABlLD9tIvl/s1600/hjerte.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh64-dPzZNzlQNZT-waKPjj-QEjCDodk9CHolZhBW0TaHPxkepOZQ-ytmTLbLqpSvXe0dfZ914JuuOMrkKPj_kvqiaeTpxy9wa11EFbcHTjnPAz2kr5J9mQsL-PnPYm4XIhDrABlLD9tIvl/s320/hjerte.jpg" width="320" /></a></div>
Hvis vennen din ringer å du ikke har tid til å snakke og heller ikke ringer opp igjen. <u>Tenk deg om</u>, for selv om du ikke føler at du har tid å høre på tompreiket kan dette bare være en en unnskyldning for å sjekke om du bryr deg. Denne samtalen kan for denne vennen være livsviktig. Vi vet alle at vi skal dø en gang, men ingen har garanti for når og hvordan dette hender. Selv om du tenker at dere har en avtale om å snakke om noen dager kan dette være for sent.<br />
Jeg aldri opplevd at døde ting blir fornærmet for at du ikke prioriterer det. Verken skittentøyet, pc eller andre duppledigste stikker av vis du slutter å bry seg om dem. Men venner kan du miste vis du ikke bryr deg. Enten at de slutter å bry seg om deg eller i verst fall at de går tar livet av seg. Mange tenker at jeg sette dette på spissen og det er kanskje også sant, men får det deg til å tenke litt så er min jobb på mange måter gjort.<br />
<br />
<b>Du er unik, jeg er unik, vi er alle unike.</b><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2AwZW-bfO5ri__XbOsPNdrZRmYHMFG-eH6p44PuUCAKE8vxpnrFmUrRJC0kmor8xTyASvDvz4aOqf9gYEJ3-3tt5q7lMb6Y-4zUUnmxkZ8NDR9XQItgtqKdQp2QxKZwQA2p289p5Ehrnc/s1600/114_0043.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2AwZW-bfO5ri__XbOsPNdrZRmYHMFG-eH6p44PuUCAKE8vxpnrFmUrRJC0kmor8xTyASvDvz4aOqf9gYEJ3-3tt5q7lMb6Y-4zUUnmxkZ8NDR9XQItgtqKdQp2QxKZwQA2p289p5Ehrnc/s320/114_0043.JPG" width="240" /></a></div>
Det er ingen mennesker i hel verden som er like. Nå tenker du at eneggede tvillinger er like, men det er de faktisk ikke. Hvordan skulle da en mor kunne se forskjellen på sine barn? Det er bare en liten forskjell som de som ikke kjenner dem nært ikke ser, og fingeravtrykkene er faktisk helt unike. Det finnes ikke et likt fingeravtrykk i verden. Vi er unike, og dermed umistelige. Det er ingen som kan klare å ta din plass for ingen er akkurat som deg. Jeg har mistet mennesker både i naturlige dødsfall, men også via selvmord. Det er lett å være etterpåklok å si at jeg skule så gjerne ha hjulpet deg, men ingenting av dette får dem tilbake. Det unike menneske er borte for alltid. Håpet er at vi kan klare å lære noe av dette. Vi er veldig flinke til å kritisere andre, kanskje skulle vi bli flinkere til å forteller hvor mye vi faktisk setter pris på dem rundt oss. Fortell dem hvor unike du synes de er. Jeg prøver å fortelle menneske rundt meg hvor unike de er. Jeg synes at det å bry seg om andre er første prioritet. For meg er alle mennesker unike og umistelige. Jeg har tatt meg tid til å sette meg ned å bare studer et menneske. Mimikken i ansiktet og oppbygningen, det jeg oppdaget var at det jeg anså som lite perfekt med meg selv faktisk også fantes hos andre. Når jeg så det på andre så var det jo ikke det jeg anså som lite perfekt. Noe som i sin tur førte til at jeg ikke synes at det var så viktig likevel å ble mer fornøyd med meg selv. Jeg ble dermed også mer lykkelig, jeg er glad for at jeg tok meg tid til å studer detaljene å være til stedet. Jeg så ikke bare at denne person er unik, men også at jeg selv er unik. Det er ingen som kan erstatte akkurat meg. Men det er ikke alltid vi klare å se dette, derfor trenger vi hjelp til å se dette.<br />
<br />
<b>Snakke om ensomhet.</b><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuRw2ZZq0UcVQwGWxDhVMUOpmeBQgiqc42x6SYukYLSCAa2-Xi_b3sdpHv6yY4SmfXHaTeMrzR2Sv0uTP13rE6FOo3WvmyKFuv_qBQyrzLdtuAs8t6XnE09eX6FNpo-9AlS5qGH51A39v-/s1600/20121023_124116.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuRw2ZZq0UcVQwGWxDhVMUOpmeBQgiqc42x6SYukYLSCAa2-Xi_b3sdpHv6yY4SmfXHaTeMrzR2Sv0uTP13rE6FOo3WvmyKFuv_qBQyrzLdtuAs8t6XnE09eX6FNpo-9AlS5qGH51A39v-/s1600/20121023_124116.png" /></a> Jeg har i tidlige innlegg tatt opp dette med kampen om å være <a href="http://minopplevelse.blogspot.no/2013/02/drmmen-om-vre-prefekt.html">prefekt</a>. Vi skal i dag ha et mest mulig prefekt ytre der ingenting skal være galt. Det er et tabu å innrømme det at man er ensom, for da blir man sett på som mindre perfekt. Hva er det som er galt med deg som ikke klarer å få venner? Vi tørr ikke snakke med dem som ikke allerede er medlem i en gjeng. Eller som ikke har den riktige koden enten når det gjelder klær, språk eller karakterer. Vi er flinke til å sortere mennesker før vi har gitt de i en sjanse. Men hva er det vi er så redd for? Er det vårt eget rykte? At vi selv ikke skal bli ansett som perfekte? Det kan være mange grunner til at mennesker ikke er sosiale og dermed også kan føle seg ensomme. Det som er viktig med slike ting er at man går å bære på det. Mange mennesker tørr ikke innrømme at de bære på en byrde som de absolutt ikke burde bære på alene. Det er vanskelig å snakke om å blir ofte dysset ned. Å ha åpenhet om dette temaet kan være viktig for dem det gjelder.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSEN55Osl_4tvSSl8ruxP_VlGyhNGIysowznxAOfYkOq6Zi0XyMsyb_Odirmwe58G0FuqMSnoVfU4kSI04auK110HCrgwm9rFIs7mVM57_n9gJepaKXac-3zn1uSqusosG2DG-TtmeRlnW/s1600/DSCF2262.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSEN55Osl_4tvSSl8ruxP_VlGyhNGIysowznxAOfYkOq6Zi0XyMsyb_Odirmwe58G0FuqMSnoVfU4kSI04auK110HCrgwm9rFIs7mVM57_n9gJepaKXac-3zn1uSqusosG2DG-TtmeRlnW/s320/DSCF2262.JPG" width="320" /></a>Ensomheten er som jeg tidligere har skrevet en svært tung byrde å bære og det er svært lite som skal til for at man kan lett byrden. Derfor er det også viktig å snakke om det å være åpen om det. Da kan det også bli letter for dem som er ensomme å fortelle hvordan de føler det. Det handler altså om å bry seg om andre å vise at du er der for dem. Kanskje må du gå til det skrittet å banke på døren å dra noen ut, av ensomheten. Men kanskje det er det som skal til for at nettopp denne person føler seg sett. Det er lite som skal til og det kan hjelpe så mye. Vi trenger ikke være psykologer for å hjelpe. <u>Vi kan jo bare være gode medmennesker. </u><br />
<br />
<b>Hjelp til selvhjelp.</b><br />
Kanskje sitter du nå med et snev av dårlig samvittighet for den venninna eller vennen, du ikke ringte som du burde ha ringt. Eller kanskje er du ensom selv og tørr ikke fortelle at du er ensom. Det er jo ikke for sent og noe kan du gjøre selv. Vis du begynner å engasjer deg kan du faktisk å en fantastisk fin opplevelse.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQO_2SgSW66F_PjbWTRBTgXH0GsIJAO9iJWsvji9JC4WupGkcJv1MHmCP_dFJpC6LAaSgI9wtTzM4uNn6oEzugAmOcIoVcLa-RflWx8oJqx4GpwQiGEWGkySsAY5_tpkZK6E4eQjefL2vl/s1600/t%C3%B8rr+%C3%A5+ta+spraget+.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhQO_2SgSW66F_PjbWTRBTgXH0GsIJAO9iJWsvji9JC4WupGkcJv1MHmCP_dFJpC6LAaSgI9wtTzM4uNn6oEzugAmOcIoVcLa-RflWx8oJqx4GpwQiGEWGkySsAY5_tpkZK6E4eQjefL2vl/s400/t%C3%B8rr+%C3%A5+ta+spraget+.jpg" width="400" /></a></div>
Som jeg skrev i mitt forrige innlegg jobber jeg frivillig i to hjelpekorps. Dette har gitt meg mange gode oppleveleser. For meg er det å være frivillig noe jeg liker og der føler jeg meg respektert og sett. Hver gang jeg tenker på de menneskene så begynner jeg å smile. For meg er de unike og fantastiske. Ikke bare ofrer de fritiden sin på å være frivillig for å hjelpe andre de er også inkluderende. Dette gjør at jeg gleder meg til å møte dem. Det handler ikke bare om at andre må ta spranget for deg du må også selv tørre å ta spranget.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<b>Oppsummering:</b> <br />
<i>"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. En kommentar. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort."</i><br />
<br />
<a href="http://minopplevelse.blogspot.no/2013/03/om-bry-seg.html">Det handler om å bry seg.</a><br />
<br />
Husk å være medmennesker, for <u><b>DU</b></u> kan være den som gjør en forskjell for et annet menneske.<i> </i><br />
<i><br /></i>
<i>Du kan lese mer om ensomhet å hva du kan gjøre på <a href="http://www.ung.no/psykiskhelse/selvhjelp/3199_Ensom.html">ung.no</a>. Der finner du også en <a href="http://www.ung.no/element_db/5346.gif">hjelpehånd </a>som kan hjelpe deg å se ting fra flere perspektiv.</i></div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-66967333536292123852013-03-26T21:34:00.001+01:002013-03-27T00:42:00.340+01:00Spørsmål i solveggen.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7UHYZjG3POlBjjzuC2udZU9q9uLY7M7OBPeyteac2pIQUC2PRy7-1LW46OBcglE_iRZIuGV2iAO27U2Oe9bmg18pxu-qF32K1v8OVR9rOz7TV_ngqS3tc8a6tjQN7gzrBY8YVQqoyIIWj/s1600/i+solveggen.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7UHYZjG3POlBjjzuC2udZU9q9uLY7M7OBPeyteac2pIQUC2PRy7-1LW46OBcglE_iRZIuGV2iAO27U2Oe9bmg18pxu-qF32K1v8OVR9rOz7TV_ngqS3tc8a6tjQN7gzrBY8YVQqoyIIWj/s320/i+solveggen.JPG" width="284" /></a><br />
<b style="font-weight: bold;">Navn: </b>Anne-Mari<br />
<b style="font-weight: bold;">Alder: </b>28<br />
<b>Sivilstatus: </b>Singel<br />
<b>Bosted: </b>Dovreskogen<br />
<b style="font-weight: bold;">Kort om: </b>Aktiv i røde kors hjelpekorps i 16 år. Det siste året aktiv i to hjelpekorps. Det startet i Brennhaug røde kors hjelpekorps og etterhvert ble det og så Lillehammer røde kors hjelpekorps. Utdannet innen blant annet Naturforvaltning. Liker å være ute i frisk luft og ser på seg selv som ganske aktiv. Er fortiden arbeidsledig, men jeg arbeider med saken. Jeg har helst lyst til å få en jobb på Lillehammer siden mange av venne mine bor der.<br />
<div style="font-weight: bold;">
<br /></div>
<b>Hvor skal du tilbringe påsken?</b><br />
Jeg skal tilbringe mye av påsken på påskevakt. Først delen skal jeg være på vakt på Eftansåa på Dovre. Den siste delen skal jeg tilbringe på Fjellvåk på Lillehammer.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLQTgG5EgH-jdEVi5Ns5II53N5zZPhh7bi-sHqozZxWzJdpI9HRi9Itnwh93_AxTtVvO3Olil-AuaF4pcULGIpIxD6UybKRom13x4O9qj2QA5u4p6deMp6ClItee6IUuieyr_R_Xr3QyDZ/s1600/kos+i+sola.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLQTgG5EgH-jdEVi5Ns5II53N5zZPhh7bi-sHqozZxWzJdpI9HRi9Itnwh93_AxTtVvO3Olil-AuaF4pcULGIpIxD6UybKRom13x4O9qj2QA5u4p6deMp6ClItee6IUuieyr_R_Xr3QyDZ/s320/kos+i+sola.JPG" width="308" /></a><br />
<b>Hva gleder du deg mest i påsken?</b><br />
Påskevaktene på Fjellvåk. Jeg tror at det kommer til å bli morsomt å lærerikt.<br />
<b><br /></b>
<b>Hvorfor velger du å tilbringe tiden på det du gjør?</b><br />
Jeg synes at frivilligheten i hjelpekorpset gir meg masse tilbake. Man blir ikke rik på penger, men rik på opplevelser, kan man bli av å være med på frivillig arbeid i røde kors hjelpekorps. Jeg tror at penger er ikke alt, man kan bli lykkelig av noe uten å tjene penger på det. Det er helt opp til hva du gjør ut av det. For meg passer det å være hjelpekorpsvakt, siden det gjør meg lykkelig. Jeg trives med tanke om å kunne hjelpe andre derfor er jeg med i to hjelpekorps.<br />
<b><br /></b>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXvA820zZLqGQ7PCVo7AGzvcM_z7t-7p9WXu5SQ1J_hgblYW09jaDDxphk2p_jZk3piZx4C_wit8MeGbMTn-7FhwkmO9nZ1rBsci_8goU4w-nh3LajPz1yA11uCn-zQ77bIzGs4-dRXI9Q/s1600/skuter+kj%C3%B8ring.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXvA820zZLqGQ7PCVo7AGzvcM_z7t-7p9WXu5SQ1J_hgblYW09jaDDxphk2p_jZk3piZx4C_wit8MeGbMTn-7FhwkmO9nZ1rBsci_8goU4w-nh3LajPz1yA11uCn-zQ77bIzGs4-dRXI9Q/s320/skuter+kj%C3%B8ring.JPG" style="cursor: move;" width="288" /></a><b>Din drømmepåske.</b><br />Hum.. den må være vindstille med sol fra skyfri himmel. Supert skiføre og masse glade folk. Hjelpekorpsvakt hele påska. Gode venner og en kjæreste å dele opplevelsene med hadde jo vært drømmen. Det viktigste er at folk rundt meg har det bra. Jeg kan gjerne få lov til å kjøre litt skuter også det er jo gøy å lærerikt.<br />
<b><br /></b>
<b>Hvilke råd har du til påsketurister?</b><br />
Kom dere ut, kos dere. Men ta ikke risikoen i bratte hellinger. Det er meget stor rasfare. Blir du tatt i skred utsetter du også frivillige for fare. Sist, men ikke minst ta vare på hverandre.<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><u><i><b><br /></b></i></u></span>
<span style="font-size: large;"><u><i><b>Med dette ønsker jeg alle mine lesere en GOD PÅSKE</b></i></u>! </span></div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-37604973352655316252013-03-22T23:15:00.000+01:002013-03-22T23:19:05.991+01:00Spørsmål fra Karoline.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="background-color: #ead1dc; color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;">Spørsmål fra Karoline:</span><br />
<span style="background-color: #ead1dc;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><b>1) kan du la være å skrive kommentarer på bloggen min som bare er mas etter kommentarer på din blogg og i stedet faktisk dreier seg om det jeg blogger om?</b></span></span><br />
<span style="text-align: justify;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">Jeg ser jo at det funker å mase på bloggen din så da er det jo ingen vits ikke prøve. Vis du kommenterer du på bloggen min oftere slipper du maset.</span></span></span><br />
<span style="background-color: #ead1dc;"><span style="text-align: justify;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 18px;"><br /></span></span></span>
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><b>2) hvis du var statsminister hva ville du brukt penger på og hva ville du definitivt ikke brukt penger på? Utdyp gjerne og forklar gjerne hvorfor du ville brukt penger på noe og hvorfor du ikke ville brukt penger der så er tilfelle.</b></span></span><br />
<span style="background-color: #ead1dc; color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><i style="background-color: #ead1dc;">Hvis jeg fikk være statsminister så ville jeg brukt mer penger til</i></span><br />
<span style="background-color: #ead1dc; color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;">1)Frivillige organisasjoner. Sett mer pris på at det faktisk finnes mennesker som bruker fritiden sin for å gjøre dagen bedre for andre og risikerer liv og helse for å redde mennesker i nød. Det er et viktig jobbe de gjør som blir alt for lite verdsatt. Jeg ville gitt et tilskudd slik at frivillige kunne fått gratis uniformer. </span><br />
<span style="text-align: justify;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">2)Jeg vil også brukt mer penger på eldreomsorg og helsevesenet i Norge. Dette fordi at det er viktig å ta vare på liv og helse. </span></span></span><br />
<span style="text-align: justify;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">3)Det siste jeg vill brukt penge på er landbruk. Jeg ville fått til et levende landbruk slik at vi kunne ha levende bygder. Mat er noe av det viktigste vi har og derfor ville jeg gitt bønder mer penger slik at de kunne leve av å drive en gård. Dette ville gjort til at fler kunne komme ut i arbeide da de arbeidsplassene som i dag opptas av bønnes som tilleggsjobb vill vert ledige for andre.</span></span></span><br />
<span style="background-color: #ead1dc;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="text-align: justify;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="font-size: 14px; line-height: 18px;"><i>Mindre penger til </i></span></span></span></span><br />
<span style="text-align: justify;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">1)Lederlønner og store fallskjermer, også ledere kan leve på mindre lønn. De bør ikke få penger fordi at man gjør en dårlig jobb så sender mange tusen ut i arbeidsledighet. </span></span></span><br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">2)Stor skatte letter for de som har nok fra før. </span></span></div>
<div style="text-align: justify;">
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">3)Gitt mindre penger på utlandet. </span></span></div>
<span style="background-color: #ead1dc;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><b>3) har du noen yndlingsbokstav og i så fall, hva er det?</b></span></span><br />
<span style="background-color: #ead1dc; color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;">M</span><br />
<span style="background-color: #ead1dc;"><span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><br /></span>
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 14px; line-height: 18px; text-align: justify;"><b>4) hvis du plutselig hadde fått 500 kr å kose deg med i påsken, hva ville du brukt dem på?</b></span></span><br />
<div style="text-align: justify;">
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;">Vanskelig å si. Jeg tro jeg ville kjøpt noe fint til de som jeg samme med i Hjelpekorpset på Lillehammer. De fortjener å bli satt pris på. Jeg tror at jeg ville brukt de på å glede andre, kjøpt noe fint til andre slik at de kunne bli glade for det. </span></span><br />
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;"><br /></span></span>
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;"><i>Hva synes dere om svarene mine.</i></span></span><br />
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;"><i>Nå utfordre jeg dere til å svare på de samme spørsmålene.</i></span></span><br />
<span style="color: #351c75; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif;"><span style="background-color: #ead1dc; font-size: 14px; line-height: 18px;"><br /></span></span></div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-54112977409499689422013-03-19T00:45:00.001+01:002013-03-19T00:45:09.518+01:00Spørsmål og svar<div><p>Jeg har ofte lurt på hva dere blogglesere lurer på og hva dere vil at jeg skal skrive om. Jeg prøver å lage en ærlig blogg som handler om mitt liv. Men nå har dere sjansen til å spørre meg om hva dere vil. Jeg tenkte å lage et innlegg med ærlige svar. Så spørr i vei på kommentarfeltet under. Les også innlegget under å skriv gjerne hva dere tenker om det.</p>
<br/><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBiWNe2RVC6xL6uTuUwMovgxSA6zxcqenxPurZQT5fWfAlokl54i4aO15PfCG36GWw_EgHMZn3vOsd1TEjvCKbJVdUvSKv0pWxtU4ZPRfjbOctEL43Mus852_Cz1-ANOUZm10AmgEUqdY/' /></div>Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-48408891166047437782013-03-11T13:03:00.001+01:002013-04-26T01:07:52.906+02:00Om å bry seg.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div>
<i>"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort." </i>sitat facebook natt til lørdag 9 mars 2013. <br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUHgMHDBzTZpOfeo7YpK27d4PxfUzZPqZyiDDYFb7SsCTfdz1vnPXKDlparSrcaaac3n-NW-z35HWMYcHHK32ZPvdGnkVRUYfKD35-P3eexRY9cAPEmuqsUOpjfef3ZU8sGWknKZrcDvo/" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUHgMHDBzTZpOfeo7YpK27d4PxfUzZPqZyiDDYFb7SsCTfdz1vnPXKDlparSrcaaac3n-NW-z35HWMYcHHK32ZPvdGnkVRUYfKD35-P3eexRY9cAPEmuqsUOpjfef3ZU8sGWknKZrcDvo/" /></a>Jeg kunne sikkert ramset opp navn på folk som bare kan gjøre dagene bedre ved å bare være til. Jeg er så heldig at jeg har funnet flere av dem. Noen er bare til å gjør ingenting for å gjøre dagene bedre. Andre gjør dagene bedre med å bry seg. Tiden de bruker er helt forskjellig, men felles for dem alle er at de kan få meg til å smile. Jeg har så lyst til å gi dem alle en god klem. Være der når de trenger meg, for meg betyr disse mennesken alt. De er unike og umistelige og vil alltid bo i mitt hjerte. Jeg håper jeg aldri mister dem! <br />
Tusen takk for at dere er der for meg på alle de gode å dårlige dager. Viser vei i mørket og gir meg håp. <br />
<br />
<br />
<img src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJfk1TjrxZJf3uLv2q-Og8wCDnsmxwny045z_kwJztDHGuGnCIOIr_uXQaMpm9ve2-qyeR8ZKWOdj-D6KmtVSP80mH_KTO3Q5w_EY2E4hw6nJwsX1nR2tNAQyS6EK4sM4Wxa4B4RFlIZ8/" /></div>
</div>
Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-12605872879946500052013-03-04T00:07:00.001+01:002013-03-04T00:07:30.152+01:00Her er svaret.<div><p>Dette er en spare børsje, men jeg har tenkt å bruke den til å putte målplanlapper nedi den. Hver uke vil jeg putte på målplanlapp som skal gjenomføres de neste dagene. Målplaner er noe jeg har stjelt fra idretten, så det blir spennende å se om jeg klarer dem. Det er selvfølgelig lov å komme med utfordringer. Noe mer spennende var det ikke i pakken. Vis det er noe dere vil jeg skal blogge om så er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Ønsk meg lykke til.</p>
<br/><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj947rmSVnCQUSFgV3Ad5dYdrPAU3F2_Tp3j-oUPgfLyQAi1e8NUSeXujWvUIHGTbxyUPoPhIx1fRufvq5_UN0BMRuVmXZFKaF6rSJBFUhG-_I5nPVUXvlEiNRwlZ9ZSv4zYYjXpWL7F6A/' /><br/><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibNj0xRdKbc0xhpvrMW_Dufhyphenhyphen_FIzDek4GmuW8L96sy8CgyCOH19-KX6pwFNVS5ubOe4VHh1qlerhixrmZyr6LMgtFWPlrtBRGNyXbB3pCW13SHsZ-P717bEPyaYXsGcfVVWjV4fb53E0/' /></div>Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-45967804150356636812013-02-27T03:46:00.001+01:002013-02-27T03:46:13.279+01:00Et øyeblikks stillhet.<div><p>Jeg sitter å ser ut viduet, det drypper fra taket. Solen står på himmelen og ståler sine fineste ståler over fjellene omkring meg. Det er et øyeblikk, om bare sekunder er det borte. Forsvunnet for alltid! Jeg nipper til tekoppen jeg har brygget meg, før jeg på nytt ser solstålene som leker skuggeleken med trærne. Katten sitter på samme plass som den pleier, ned i bakken litt nedenfor fuglebrettet. Fuglene tar til seg mat i mellom all kvitringene. Et ekorn sitter på fuglebrettet å knasker solsikke frø, mens et annet henger opp ned i fettbollene. Alt er fredelig og stille. Det er slike øyeblikk man har lyst til å fryse, øyeblikk der man glemmer alt maset og jaget. Jeg ser opp mot himmelen og tenker. Vis jeg ønsker meg hard nok vil mine største ønsker gå i oppfyllelse. Jeg tenker på dem jeg er aller mest glad i. Dem jeg har mistet og dem som forsatt er her. Alle har de plass i mitt lille hjerte. Det donker for dem som har fått plass der, og serlig for noen spesielle gutter. Må lure på hva de driver med nå? Tenker de på meg? Et smil vokser frem over munnen min når jeg tenker på de. Jeg kjenner jeg gleder meg til å møte de igjen. Om så bare å få studere de på avstand. Verdens vakreste gutt finnes å jeg vet hvem han er. Jeg tar nok en slurk av tekoppen, og ser på katten som nå har flyttet fokus til ekornet på fulebrette som rekker tunge til katten. Du klarer aldri å ta meg kattepus, vedder jeg på at den tenker. Der er også et tredje ekorn oppe i furua. Det tørr ikke nedover for det er redd for å få juling av de andre to. Det venter og ser på de som sitter å spiser, kanskje lurer det på om det er nok mat til det også. Fuglene kvitrer og spiser i vårsola. Kan livet bli bedre. Ja, vis verdens fineste gutt kunne delt dette øyeblikket i kjerlighet med meg, da kunne det blitt ennå bedre. For det å bli elsket er noe av det vakreste å mest fantastiske som finnes i verden. Jeg lukker øynene og ser han for meg. Han smiler til meg som han pleier. Jeg reiser meg og ser på de vakre øynene hans, smilet hans og utstålingen hans. Så vakker som han er, jeg snur meg å ser ut på det vakre været. Da stiller han seg bak meg og legger armene rundt meg. Jeg kjenner varmen fra ham mot meg og kjenner meg helt trygg. Nå vet jeg hvorfor jeg ønsker meg en kjæreste, det er fordi jeg kan dele de små øyeblikkene i livet han. Og jeg vet helt innerst inne i hjertet mitt at han vil gjøre disse øyeblikken ennå bedre. Livet handler ikke om alle de store tingen, men også de små tingene som et utsynlig kjertegn, en venn sin støtte, å bety noe spesielt. Kjerlighet trenger ikke være store ord, det kan være å dele stillheten sammen. Jeg åpner øynene mine han er ikke her, ikke ennå. Men drømmene mine om han får ingen ta fra meg. De er bare mine, ingen andres. Det tredje ekkornet har våget seg ned til de andre og jager de vekk. Katten forlater sin plass ved fuglebrettet, og like etter hører jeg stemmer i gangen. Jeg drikker opp teen min og tusler ned. Jeg må tilbake til virkeligheten, for det er bare derfra jeg kan få drømmene til å bli virkelighet. Men øyeblikket jeg fikk ha i stillhet kan ingen ta fra meg.</p>
<br/><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhRM_3xkmhZRzu67_bkLKptkQsqXx70Xd8wq6x-vOneIeUCn8knunwdvWU2azir68jZL_pPWWhnqCXEXZtOLh8NY0UlyNwdvVQ1RVg4NcxRwWc8Orf0c5JDZ7_MsUVfQhgdc5Iumpr1mu0/' /></div>Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-25756749598461948112013-02-23T00:13:00.001+01:002013-03-03T23:57:31.368+01:00Hva er det i pakken?<div><p>Hva tror dere det er i pakken?<br>
Skriv hva du tror i kommentarfeltet under.</p>
<br/><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaASnQ24AJK3vgjc-kAEzB0WXSQdDyM5gFbThfZRWMGtidsrnTdRUAYZYb7fgWD7AZHJwzlygnMVMeqyjmmOkzaIVc1pfnEMzWJj9eZCbLsORlNEAyRpgnC3xG2J4SQ5HypJZonuykkRA/' /></div>Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5790669032418551199.post-64241962392780048222013-02-21T23:52:00.001+01:002013-02-22T01:38:21.074+01:00Hvorfor et vanlig liv<div><p>Det har vert en lite skriving på bloggen i det siste. Mye er grunnet min evige kamp mot NAV som ikke er helt enig med meg når det gjelder min sitvasjon. </p>
<p><b>Ønske om et liv som alle andre.</b><br>
Jeg har i det siste sittet å tenkt på hvorfor jeg ønsker meg akkuratt det jeg gjør. Leilighet, arbeide, mann og barn. Jeg veit at det er en del gutter som får bakover sveis når jeg nemner barn. Men tenk deg godt om, helt inners inne, er det ikke et lite ønske om det. Ja, for meg så virker dette som et helt normalt liv. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er dette fordi at jeg ønsker å bety noe for noen andre enn foreldrene, søsken og bestemor min. Det å bety noe for noen er viktig for meg og jeg tror at det ikke er uvanlig. Ensomheten er mer utbrett enn vi tror i dagens samfunn. Facbook og sosiale medier kan lage et glansbilde vik ikke kan stå inne for. Det er viktig å se de mennesken som ikke blir sett. Men nok om det og tilbake til ønsket mitt. Det finnes mange eksempler på at vis man kommer ut i arbeide så kan man få økt livskvalitet. Som ovenemt kan det handle om å gjøre en forskjell og bety noe. Eller det kan være andre ting som den sosiale delen. For meg er det nok litt begge deler. Det med å få meg et eget sted å bo er jo en maturlig del av det å bli voksen. Jeg vil bestemme over meg og når både bestevennien min flytter for seg selv og søstren min bor borte nesten hele uka, synes jeg at det er på tide.å lette vingene ut av redet. Noen vil si det er på tide andre vil synes det er rart. Selv synes jeg nok at tanken er litt skremmende, men også en befrielse. Jeg kan skaffe meg mitt eget hjem der jeg bestemmer.</p>
<p><b>Kjærligheten.</b><br>
Så var det dette evindlige kjærestmaset. Noen har spurt meg om mine drømmer om kjæreste er oppnårlige. Jeg mener bestemt ja. Hvorfor skulle ikke jeg få drømmemannen? Litt klunder på veien har det vert, men det handler om å se hva mulighetene bringer en. </p>
<br/><img src='https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdBwYPUIjlASHPxLLHEMV5D1IaL9zOxaF2eEy6i4sfhl-QWxE0xIUjYVZNlxISVgKN637bXRyzpDRO68JSpcJSK6QXRqAxGSVNX3ABXYAOECapvDLPMCVUnzO-8yQN8ETlmqA43ZOLmNA/' /></div>Anne - Marihttp://www.blogger.com/profile/13117427909420954800noreply@blogger.com0