Vikersund her kommer jeg!

Tro det eller ei, men nå er snart alt klart til Vikersund! Jeg gleder meg som en unge.

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!   

Tom Hilde reddet dagen nok en gang!

Valentin dagen.

I dag våknet jeg opp til et vær som ligner på humøret mitt på denne dagen. For de som har følgt meg på denne bloggen vet at det jeg ønsker med aller mest er en kjæreste. Å da våkne opp til en radio som spyr ut kjærlighetssanger er liksom ikke en optimal start på dagen. Det minner meg om at jeg ikke har kjæreste og at dette er en dag der man feirer at men er lykkelig sammen med verdens beste. Isåfall de som er unge feirer det. Sammen hvor man snur seg kommer det opp at i dag er det Valentin dagen. Valentin dagen er en dag som er laget for å hedre kjærligheten og prinsippet har jeg ikke noe imot, men jeg føler at på en dag som denne blir jeg liksom ennå mer klar over hvor alene jeg egentlig er. For meg blir alt dette kjærlighet styret rundt denne datoen en vond påminning at jeg ennå ikke har klart å få meg kjæreste. En venninne av meg sa "du skal være glad at du ikke bor i USA for der tar de mer av enn de gjør her i Norge" Det er jo sant, skikken kommer jo fra nettopp USA. Jeg vet ikke hvorfor jeg savner en kjæreste så mye. Det kan være fordi at stadig flere rundt meg blir etablert mens jeg sitter her hjemme hos mine egnene forelder og føler meg unyttig. Denne dagen er liksom en bekreftelse på at jeg nok en gang her tapt kjærlighets-kampen. Det er ingen som egentlig har følelser for meg på den måten. Enkelte ganger ønsker jeg at jeg kunne bare trylle bort hele dagen og ukene i forveien. For jeg er ikke blant dem som klarer å overse alle hjertene og lignende som legges fram for å lokke frem lommebøkene på forelskede par.

Rømte til skogs.
Etter å ha fått stappet i meg frokosten og sloss med DVD spillerne nok en gang klarte jeg å overtale pappa om å kjøre meg til fjellet. Ham var ikke særlig lysten siden det var dårlig vær, men jeg klarte å få overtalt ham ved å rett å slett mase til ham blir lei. Det var +2 grader, vind og snø så jeg forvente meg et kald tur ned lia, men jeg fikk en varm tur ned lia som etter det jeg bedømmer gikk litt for fort. Jeg kjører med en felle og en ski uten å det kan være en utfordring siden skien dermed ikke går like fort. Det var nydelig føre nedover skogen selv om snøen var nesten så våt at den klabbet under skia. Jeg hadde en utfordre ferd og datt en gang så da gikk jeg opp igjen og kjørte den strekken en gang til(varmt), da stod jeg. Da jeg kom ned til nabogården begynte det å klabbe litt på skiene mine å da jeg kjøret jordet klabbet det så fikk jeg opp litt fart og plutselig klabbet begge skia å ble stående bom fast og jeg forsatte framover. Fall! Men jeg begynner å bli flinkere til å stå på skien mine nå så øvelse gjør mester. Men i morgen får jeg ikke kjørt nedover lia for mamma skal til Lillehammer.

Tom Hilde reddet dagen.

Nok en gang var det opp til Tom Hilde å redde dagen min. Siden han gjorde comeback i verdencupen i dag hadde jeg en forhåpning om at ham skulle klare å kvalifisere seg til morgendagens renn. Jeg hadde en mistanke om at dette var noe som Asker hopperne ville klare etter alle de meldingene som har kommet den siste tiden. Etter å sett på noen fantastiske treninghopp på resultatservise hadde jeg forhåpning om rennet kom til å bli bra. Tom Hilde har ikke vært med i verdencupen på flere uker, så jeg tenkte at en topp 10 av de som måtte kvalifiseres seg var bra. Da ville jeg være fornøyd, men Asker gutten hadde andre planer. Han har fått en periode der ham har trent alternativt og brukt den til mental trening. Jammen må jeg si at jeg blir imponert Tom hoppet seg ikke bare godt opp blant de 10 ham knallet til å vant hele kvalifiseringen. Å jeg jublet så taket løftet seg, snakk om å kunne glede meg på selveste Valentin dagen. Nå tror ikke jeg at det er Tom sin hensikt, men ham har en tendens til å klare å gjør noe som gjør meg glad hver gang jeg er deppa. Å i dag klarte ham det igjen. Jeg håper at Tom klar å nå målene sine denne sesongen for det her ham virkelig fortjent.

Lillehammer tur i mora.

I mora har jeg har lova at jeg skal kjøre mamma til kiropraktoren for hun har så vont i ryggen. Jeg gleder meg til å komme til Lillehammer igjen, jeg trives der. Jeg håper at jeg får lov til å bo der igjen. Jeg har ikke hørt noe om jobbene jeg har søkt på så jeg vet ikke noe om framtiden å det bekymre meg litt, men jeg får vel snart vite mer snart. Jeg lure på om jeg skal tørre å bestille billetter til Granåsen og Holmenkollen for jeg har lyst til å dra og det er liksom en tradisjon blitt isåfall Holmenkollen. Tanten min forventer det nesten tror jeg, får jeg meg jobb på Lillehammer er det isåfall ingen sak å reis til Holmenkollen for det tar liksom bare to timer med toget. Hva synes dere?
Skal jeg bestille meg billetter til de neste hopprennene?
Hva synes der om Valentin dagen er det en dag da vi kanskje ikke bare skulle brukt til å marker kjærligheten, men en dag vi kanskje skulle tenke på de som er ensomme også?
Jeg er altid åpen for forsleg om hva der vil høer mer om på bloggen min og det er frosatt lov å utfordre meg til ting jeg skal gjøre. Jeg håper at neste Valentin dag her jeg en kjæreste å fortelle dere om. Ha en fin dag!

Vi snakkes!

Overføring av hopprenn, skogstur og andre finurlige ting.

Hei og hopp. Nå sitter jeg her igjen å skriver. Det er lenge siden sist jeg skrev her nå, men det betyr ikke at jeg har glemt dere absolutt ikke. Siden sist har det været mye rart som har foregodt, selv om tingenes tilstand er bortimot det samme. Så da er det vel bare å sette i gang.

Bilde Berit Elvestad

Ødelagte DVD spiller og overdose på hopp.
Jeg har selv sagt at jeg har totalt hoppinfluensa og det er noe jeg rett og rimelig mener. Mange vil vel si seg ganske enig i det siden mye av det jeg snakker om handler om nettopp hopping og hopprenn. Men selv en garvet hopp supporter som meg kan nok få overdose på hopp, eller det er vel mer riktig å kalle det overdose på antall DVD spiller som ikke har lyst til å funke. Til nå har jeg brukt opp 3 spillere og siden den tredje spilleren hadde harddisk, må jeg nå sitte å ta opp alle renn fra harddisken til DVD plater. Den harddisken er på nærmere 72 timer så det er en del å ta opp. Dermed får jeg selvsagt sett aller renne på nytt, så er det noen som vil se hopprenn som de ikke fikke med seg av en eller annen grunn kan de bare komme  hit for her sendes de direkte på tv så sant TV er ledig. Det skifter mellom Eurosport og NRK så her kan man bare lage sin egen hoppmaraton vis man har lyst. Siden jeg vet utfallet er det ikke akkurat spennende å se alle hopprennene på nytt. Noen vil sikkert da lure på hvorfor jeg i alle dager skal ta opp alle renne når jeg likevel ikke har til hensikt å se på de. Men saken er den at jeg kan finne på å se på dem i en senere anledning. Jeg har i tillegg til å ha hoppinfluensa også "mark i rompa" noe som gjør at jeg sjelden sitter stille så veldig lenge om gangen. Selv om det er hopprenn på tv sitter jeg ikke rolig i godstolen å ser på, nei det er sikkert noen som har fått med seg at jeg storsett står og hopper opp å ned så gulvet rister når de Norske hopper. Volumet er fanatisk høyt her hjemme når det er hopprenn det er ikke bare tv som skriker ut sine hopprenn, men den er i godt selskap av meg i høye skrik. Så de som klager over Arne Skeie de kan jo bare komme hit en gang så blir Skeie bare barnematen. Som sagt er det nok mere kranglingen med DVD spilleren som er det plagsomme siden man er nødt til å sette de på en spesiell måte siden begge reagere på samme fjernkontroll. Det andre problemet er at jeg må drive å koble om fra å ta opp fra parabol-en som jeg gjør under direkte hopprenn, til å ta opp fra den andre DVD spilleren der tidligere hopprenn ligger. Så dette er ikke en jobb for noen som ikke er teknisk anlagt(ikke at jeg er det da, men jeg prøver så godt jeg kan med noen hjemmesnekra løsninger) Bildet av ledningkaoset mitt kan dere se under.

Skogstur.

Bilde Berit Elvestad

Siden jeg har "mark i rompa" og jeg var nødt til å lage meg et nytt krypinn i min snøhaug og dermed gravde meg rett ned på kloakkummen til bestemor fant jeg ut at jeg måtte finne på noe annet slik at jeg kunne gjøre noe gøy, men samtidig trene. For en stund tilbake var jeg, pappa og Berit på Gaupe-sporing der vi kjøret på ski ned gamle lia. Da kom jeg på ideen om at jeg kunne jo gjøre dette selv. Jeg fant ut at det faktisk var ganske artig og at jeg ble litt sliten av at jeg faktisk trynet ganske mange ganger. Hvor mange ganger jeg tryne har jeg miste tellingen på. Dermed sette jeg meg et mål at jeg skulle klar å kjøre hele lia uten å falle. Dermed har jeg et mål, jeg gjør noe nyttig og jeg trener på en gøy måte, å det må jo bare være bra. Jeg er jo ikke typen som trives på treningsenter, å siden det er mange rundt meg som trener føler jeg at jeg ikke kan være mindre sporty. Dermed finner jeg på alternativ trening. For de som fulgte med på bloggen i fjor så dere at jeg hoppet 1000 hopp til VM. Du kan lese de blogg innleggene jeg la i fjor om dette her. Jeg strevet med å få latet opp videoen men den ligger på YouTube linken kan du finne her.

Bilde Berit Elvestad

Dette året blir det altså skogstur som er treningsformen min til VM i Vikersund som jeg selvfølgelig skal på. Tom er foretesen kommet tilbake til bakken og hopper veldig bra etter 40 dager uten ski på beina. Det tyder på at Asker-hopper virkelig er et talent. Jeg har god tro på at Tom kommer til VM i Vikersund. Legger inn noen bilder fra turen jeg har hatt under.

Bilde Berit Elvestad

  Som dere ser kan været variere veldig fra dag til dag. Første dagen var det strålende sol og nydelig vær, mens dagen etter var det sno og dårlige vær. Selv om det nok var mer grader kaldt den først dagne så kjentes det ut som om det var kaldere dagen etter. Det er helt fantastisk å kjøre ned lia når det er fin sol som leker i tærne og lager masse fine bilder. Skulle ønske at jeg hadde kunne tatt bilde med øynene og vist de til dere. Men jeg legger ut noen av de mange bildene jeg har tatt.

Onsdags-bildet

På disse to bildene kan du se det samme treet. Det første er tatt på dag en, onsdag, og det andre er tatt på dag to, torsdag. Jeg synes at bildet fra onsdag er mer stemningsfylt enn det andre bilde. Hva synes dere? Hvilke av disse bildene liker du best er det onsdags-bildet eller torsdagbildet?

Torsdagbildet

Som dere sikkert har skjønt liker jeg frisk luft om det skulle være i hoppbakken eller det skulle være å være ute. Det gjør meg i bedre humør med frisk luft. Så får man god tid til å tenke å så lenge noen passer på DVD opptakeren hjemme så kan jeg gjerne se etter om jeg finner noen spor i skogen. Hvem kan vel ikke motstå bilder som det som dere ser under.Vakre fjell, blå himmel med en nydelig sol som leker seg med disen som ligger over dalen. Hva synes dere?  

Fortsatt ingen jobb og lite penger

Nå har jeg gått i over 30 dager uten jobb og situasjon min er forsatt uavklart. Det er egentlig veldig plagsomt siden jeg her lyst til å få en jobbe slik at jeg har muligheten til å kunne klar meg selv. Det er liksom ikke morsomt å måtte snyltere på sine egne foreldre fordi man ikke har rett på å penger til at men kan bo noen andre steder. Jeg synes at det er veldig fint å bo på bygda, men jeg kunne gjerne tenkt meg en jobb. Jeg vet at jeg klager veldig mye på at livet mitt ikke er perfekt, men jeg føler at når man er så gammel som jeg er så har man lyst til å bo et annet sted enn hos foreldrene mine. Heldigvis har jeg så snille foreldre at jeg får bo her gratis da snøhulen min raste sammen. Det verste er jo at man føler at men aldri får fred for det er noen rundt deg hele tiden. Dessuten blir jeg faktisk tro det eller ei litt deppa av å ikke ha "noe å gjøre". Jeg jobber så klart på gården med de oppgaven jeg har i fjøset og så har jeg jo god tid til å både sove å stå på ski. Men jeg er menneske som liker at ting skjer og nå føler jeg at alt står på stedet hvil. Det er kjedelig, jeg vet ikke om jeg har råd til det jeg har lyst til. Jeg vet at det kommer ikke til å komme penger inn på konto noen gang, så de penge jeg har kan det hende jeg må klare meg på resten av året. Det er også kipt å ikke kunne planlegge om man kan reise og oppleve ting. (Underforstått hopprenn) For man vet jo aldri om man har jobb på det tidspunktet og om man får fri i tilfelle. Å et annet problem er jo at jeg ikke vet om jeg bør ta meg råd til det. Å slik blir man deprimert av selv om det ikke ser slik ut på bildene.

Ellers har jeg vært på Lillehammer med Bestemor, noe som gikk supert, selv om hun er litt nervøs før avreise. Å jeg måtte vel krangle med en billettautomat på parkeringen på Lillehammer.

Vikersund billetter.
Selv om jeg ikke vet noe særlig om framtiden tok jeg sjansen på å bestille biletter til VM i Vikersund. Det er mulig at det er derfor jeg smiler fra øre til øre fordi jeg glder meg velig til Vikersund og nå ser det ut til at min favoritt kan å en sjanse til å rekke VM i Vikersund. Tom Hilde har kjempet seg tilbake til verdenstoppen og skal trolig hoppe neste hopprenn. Det er supert synes jeg for da kan jeg jo gå i drakten min. Spørmålet er vel om jeg får anledning og råd til å dra til Holmenkollen og Granåsen. Utfordringen blir vel at guttrennet går i Granåsen på torsdag kveld og så kommer jenterennet i dagen etter på sånn midt på dagen. Siden siste flyet går for tidlig til at jeg rekker det er mitt eneste alternativ å natt-toget ned til Oslo. Det kommer til å bli tøft, men jeg regner med at vis pengen og tiden strekker til kommer jeg på begge øvelsene for jeg har jo hoppinfluensa.
Ønske meg lykke til! Å husk det er alltid lov å utfordre meg og gi tips om hva dere vil høre mer om på den bloggen. I morgen regner jeg med at det blir noen timer med hopp, men først skal jeg på fjellet å kjøre ski ned lia. Dette blir gøy! Dere får siker høre hvordan det går! Å husk jeg er alltid glad for kommentarer.
Vi snakkes.

        

Hvor er dette?

Hvor i alle dager er dette hen?