tirsdag 12. april 2016

At noen sliter kan ha en grunn.

Hva vet du hva andre sliter med?
I mitt forrige blogg innlegg skrev jeg om at medmennesker er den betyr psykologen. Detter er jo nettopp fordi at medmenneske er der til alle døgnets tider. Det vil ikke si at et bestemt menneske er der hele tiden, men det er som regel noen der i nærheten. Mennesker er sosiale dyr og vil helst være sammen med ander mennesker. Men hva vet du om de menneskene du møter? hva er det du dømmer dem etter? Som tidligere skrevet kan mennesker bære skulte sykdommer som man ikke til hverdags kan se på de. Mange prøver å skule dem for å virke mest mulig normal, men i enkelte tilfeller kan man se glimt av sykdommen likevel. Disse menneskene kan bruke veldig mye energi på å skule dette. Men hvorfor tenker du kanskje. Jo det kan være fordi at mennesker som du og jeg dømmer dem etter det vi er vant til å se eller etter det vi selv føler. De som sliter vill ikke føle seg utafor å skuler kanskje denne sykdommen for å ikke bli ekskludert fra samfunnet.
Du vet aldri helt hvordan noen  andre har det, men du kan anta. Å anta er ikke det samme som å vite. En ting jeg har lært er at jeg kan være 100% sikker på at det menneske jeg har foran meg ikke er akkurat som meg. De kan ha likehetstrekk, ja det kan ligne både i oppførsel, språk og utsende, men ingen absolutt ingen er akkurat som meg eller deg. Alle mennesker er unike og med den tankegangen trenger også mennesker unike tilpasning. Så hva vet du om det menneske som står fortann deg? Du vet hvordan han eller hun ser ut utenpå. Det du kan se som klær og de kroppsdelene som synes. Mer kan du faktisk ikke vite før denne person forteller deg hvem det er som bærer disse klærne. Nå tenker du at jeg ser jo ansiktsuttrykket og kroppspråk og da kan jeg jo si en hel masse. Men, da vil jeg spørre, hvorfor mener du at du kan si en hel masse. Ikke med sikkerhet, en person som virker su kan faktisk være redd eller bare være et annet sted i tankene. Kroppspråket forteller oss noe, men da er vi over i den analysere delen. Der vi bruker våre egen preferanser til å dømme andre. Det er der mange feiler. Du kan ikke si med sikkerhet hvorfor et menneske er som det er ute å ha spurt menneske om det er noe de skuler bake fasaden. Noen ganger vil det nok komme en hvit løgn, mens ander ganger kan faktisk sannheten komme for en dag. Det er helt opp til hvilke forhold du og den du snakker til har. hvilke relasjon og trygghet den du snakker til har til deg. Den eneste måten du kan vite hvordan en annen har det på er å få vedkommende til å forteller hvordan han eller hun har det akkurat nå. Etterhvert kan du lære deg utfra erfaring å tolke korpsspråket til den enkelte.

Den vannsklie sykdommen.
Under kan du se en video hvordan noen mennesker faktisk kan oppleve samfunnet. Noen av dem vil klare å skule det slik at du ikke klare å se det. Eller de vet faktisk ikke at du her det, de har bar lært at slik er det for meg. De kan ha lært seg knep seg knep for å unngå å havne i situasjonene de ikke takler. Eller at hjernen tar overstyring. Klare du å følge med på hele og tenk om du hadde det slik hver enset dag? Hvordan ville du følt det?


Dette er bare et eksempel på en sykdom som noen kan ha og skule for deg eller meg. Det finnes også en rekke diagnoser som er lignende. Du kan faktisk ha en sykdom uten at du selv vet det. Diagnosene kom bli stilt når det er noe annet de leter etter eller den kan bare gjøre seg gjelden i enkelt tilfeller. Det som er viktig er å tenker på at folk er forskjellige og har forskjellige behov til forskjellig tid. Kanskje trenger noen time ut, en pause, fra alle inntrykk og bare kare å komme seg til neste økt. Kanskje trenger de stillhet for å kunne konsentrere seg eller kanskje de trenger å gjøre noe annet en liten stund. Vi mennesker er forskjellige og har dermed også forskjellig behov i vår hverdag.

Dysleksi når bokstaven ikke har en plass.
Trykk på linken under og skru på dysleksi versjon og prøv å les. Slik er de å lese for en med dysleksi.
Trykk på denne linken for å se hvordan det er å ha dysleksi. 

Oppsummering
Nå tenker du at dette er helt umulig, men nei. Er vi bare hensynsfulle så går det meste greit. Oppstår det et problem så bare å prøve å løse det kanskje vet den som problemet oppstod med hva som skal til for å løse det så lytt. Jeg ønsker deg lykke til

søndag 20. mars 2016

Den beste psykologen er andre medmennesker

Den usynlige sykdommen.
Hei igjen denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om medmenneskelighet og hva dette faktisk kan betyr or andre mennesker. For mange er dette med å gå til Psykolog et tabubelagt tema, selv om det nok i mer eller mindre grad har blitt mer alminneliggjort de siste årene. Er det noe galt så er det bare å gå til en psykolog så kan han eller henne fikse opp i det, men der det så enkelt? Jeg mener svaret både er ja og nei. I enkelte tilfeller kan en psykolog komme med innspill som kan få deg til å tenke nytt og annerledes. De har en utdanning der det går ut på å snakke med mennesker så det skulle vært rart om de ikke kunne dette. Men det er et stort men her mener jeg for heller ikke en psykolog ser gjennom deg og psykologen må også bruke tid på å bli kjent med deg. En psykologisk behandling handler ofre om å finne feilen for ås å rette den, men hva om den det er noe som ikke kan rettes. Men hva om psykologen finner noe du må leve med resten av livet med Noen som ikke kan fikses? Det finnes en rekke sykdommer som vi ikke i dag kan rett opp i. Sykdommer som man gjerne kan leve godt med sammen med noe tilrettelegging. Noen av disse er synlige som at du ikke har en bein eller en arm, sitter i rulle stol, men noen av dem er usynlige som dysleksi som du ikke ser før vedkommende begynner å skrive. Mange av de psykiske lidelsen er nettopp det man kan kalle usynlige sykdommer som man ikke kan se på et menneske. Noen vil kanskje også skule dem for andre for å ikke bli satt mer utenfor enn det de allerede føler at de har blitt. Mange kan nok ha lett for å trekke en konklusjon utfra et for tynt grunnlag der man bare kjenner noen av historien til en person og dermed dømmer denne nord og ned. Likevel er ting ofte mer sammensatt en det som man ser utenpå.

Medmenneskelig lytting.
Jeg høre hva du sier, men jeg sier noe annet. Det å være et lyttende menneske handler ikke om å måtte sette den andre i en forsvare-angrepsposisjon. Vis man er en aktiv lytter høre man etter på hva den andre sier for så å kunne gjenta dette omtrent ordrett. Hvordan kan du si at du sier noe annet når du faktisk ikke hørte etter hva jeg sa? Vi kan lukke øre våres for den daglig støyen vi har rundt oss og klare å konsentrere oss om kun det som vi skal gjøre. Dette gjelder også i en samtale, er du her eller at annet sted når jeg snakker. Vis du som medmenneske klare å være til stede for den person som står foran og høre på hva den har å si kan det hende at du faktisk er den beste psykologen denne dagen. Mange konflikter kommer nemlig opp etter at partene ikke er i stand til å lytte på hverandre. Jeg har min versjon av saken, ja. Men jeg vil gjerne høre din. Hvorfor mennesker gjør som de gjør har ofte en sammenheng med hvilke relasjoner de har i fra fortiden. Vi har alltid en adresse for å gjøre det man gjør. Det å lytte til den motsatte part og prøve å møte prismisser og forstå hvorfor er ofte en god løsning. En lære sa til meg at om du komme opp i akkurat samme sitasjons som en anen kan du aldri med sikkerhet si jeg vet hvordan du har det. For det vet du faktisk ikke, for det eneste som er sikkert er at du faktisk ikke vet hvordan den andre har det fult ut. Fordi du bruker dine preferanser til hvordan du opplever det og de er garantert ikke de samme som de preferanse som den andre person har. Det burde jo være veldig enkelt å forstå. Den eneste måten du kan sette deg inn i dens andres synspunkt er nettopp å snakke med vedkommende og lytte. Det er ganske sikkert at alle mennesker passer inn i sen samme boksen, vi er så forskjellige at det er ikke vits å prøve på engang. Vis man skal lære seg å lytte kan man forstå. Da kan man ikke bare sitte på gjerdet å si, sånn funker for meg da funker det for deg, for det gjør det nemlig ikke.

Tilrettelegging for mennesker.
Vi skal i dagen samfunn legge til rette for at alle skal få lov til å delta mer eller mindre på siene prismisser. Jeg sier ikke at alle skal få tilrettelagt både det ene og det andre, men man må ta en over veining om hva som faktisk er en problemløsende tilrettelegging og hva som er en tilrettelegging som er unødig. Jeg har tidligere i innlegget snakket om de usynlige sykdommene. Selv om disse sykdommen ikke er synlige kan det hende at man trenger tilrettelegging for at men har dem. En dyslektiker kan trenge les programmer og rettskrivingprogrammer som går høyre enn vanlig Word  ville gjort. Men en dyslektiker trenger også ro til å få lov til å skrive og kan ha vanskeligheter med å konsentrere seg når det er for mye bråk. En person som er høysensitiv kan eksempelvis ha det sammen behovet for stillhet som dyslektikeren. Høysenestive er personer som tar inn mer inntrykk på en gang en det som ikke høysensitive personer gjør. Dette kan handle om lukt, lys, lys og særlig eklektiske strømninger. Noen vil si at du kan venner deg til det, men hva hvis systemet ditt er i høyspenn hele dagen. Er det ikke da bedre å prøve å finne en løsning spørre hvorfor. Det kan godt hende at vedkommende kan forklare deg hvorfor. Hva med å prøve å møtes på middelveien? Du kan faktisk ikke forvente at det menneske du møter har sammen behov som deg. Enten dette gjelder det sosiale etter det gjelder andre ting.
Når du står over for en situasjon der noen vil ha en tilrettelegging, tenk deg om og spør hvorfor blir dette et problem? Har jeg lyttet til den som føler at den må ha tilrettelegging? Er det en enkel løsning? Ville jeg sett på det som et problem vis den som satt fremfor meg faktisk hadde hatt et fysisk handikap? Ville jeg bedt et lamt menneske ta seg sammen og reise seg fra rullestolen? For noen kan faktisk det å ha en liten tilrettelegging være det som hjelper dem gjennom en hverdag som kanskje er vanskelig. Det handler til syvende å sist til å lytte og ikke angripe. Hva gjorde til at vi havnet her? Er det vanskelig å løse dette på en fornuftig måte, kan man gjøre et unntak? Ofte er det slik at med enkel midler kan mange ting løse der og da. Noen trenger mer tilrettelegging en andre. Slike er det også i skolesystemet, har du et eller annet problem så har du rett på tilrettelegging. Jeg er ikke sikker på om det er slik i arbeidslivet, men jeg vil tro at det burde være det. for det er ikke slik at når du blir voksen så forsvinner alle problemer.

Den beste psykologen er andre medmennesker
Så hvordan kan jeg utfra det jeg har skrevet her påstå at andre mennesker er den beste psykologen. Sissel Gran en kjent parterapeut utalte i et foredrag som ligger ute på youtube at den største psykologiske institusjon finner men mellom medmennesker og i deres relasjoner. Det er ikke noen som kjenner deg bedre enn dem som gås ammen med deg til daglig sa hun. Jeg mener at hun har elt rett. Des bedre du kjenner et menneske dess bedre kan du også hjelpe det. Men det mange ikke greier på begripe er at man må hjelpe menneske på dens premisser og ikke på min ergen premisser. Er et menneske langt nede så nytter det ikke å komme med en tordentale å fortelle hva som er galt, nei da går de vis t bare i forsvarsposisjon og det har vel mange opplevd. Den beste terapien er faktisk kontaktterapi. Det er forsker på det og folk som er utrolige blir mer rolige vis du tar dem inntil deg. Rart? Nei vi er alle flokkdyr og treger hele livet mer eller mindre grad av kontakt. Noen mer enn andre. Hva er vel ikke bedre enn å få lov til å legge bekymringene i fanget på noen andre og bli passet på når man har det som vondes?
For noen år siden hadde Røde kors et prosjekt som hette Jeg er en som bry meg. Jeg har tidligere skrevet om det på denne bloggen. Det handlet nettopp om det å se andre mennesker og hvilke effekt det nettopp hadde. Det var i samband med at fler og fler ungdommer faktisk var blitt ensomme. Jeg her også skrevet mye om det å stoppe opp å tørre å se andre mennesker. Ofte blir vi henvist til å bli tall i en kø. Vi er bare brikker i et spill som skal gå opp, alt skal lønne seg. Er det rart at stadig fler og fler blir utbrente på jobben går sykmelde, når man stadig skal leve under et jag om å prester bedre og bedre og ennå bedre og tilslutt bli sitte igjen som maskin? Når mennesker ikke lenger kjenner seg igjen i karakteristikker om seg selv hva er galt da. Glemte vi å spørre hva vi kunne gjort andelenes. Løsningen og den gode samtalen hvor ble den av?  vi mennesker er ikke maskiner som bare kan skiftes batteri på vi er levede vesener med behov og følelser. Vi er forskjellige og ingen passer helt inn i den samme formen. Det er faktisk ganske unikt å tenke på at akkurat du er du og ingen andre. Så hvorfor skal vi ha alle til å passe i samme form, lettvint? tja, i så fall for de som utviklet systemet, men ikke de som bruker det. Hva med å se de menneske du møter å møte dem med et åpent sinn. oppstår det et problem er det jo bare du og den problemet oppstod med som kan løse problemet. Ofte handler ting om dårlig kommunikasjon, så løsningen er kanskje at men må bli et lyttende menneske som prøver å se løsninger, i stedet for å presse alle inni samme form. Det å møte noen på demmes prismisser er ofte lurt for å få til en dialog. Men det handler også om å ta seg tid til å bli kjent med den du sakker med før du kan utgi deg som noen mentor ovre hva de sliter med. Min oppfordring til alle er at men prøver å se menneske og ikke bare problemet.
Ta vare på hverandre. Ha en fortsatt god påske.
 

fredag 26. februar 2016

Travel tid i en travel hverdag.

Lenge siden sist.
Hei igjen, Det er lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Jeg driver også en frilufts blogg som nok tar den tiden jeg har, men jeg ser at det er mange som er innom her og kikker og det er hyggelig. Derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive et lite innlegg også på denne bloggen. Finger flyr på tastaturet her jeg sitter å skriver å tanke går på hva jeg skal finne på å skrive om. Jeg veit ikke helt hva dere som lesere er opptatt av for tiden og hva dere ønsker å høre mer om. Derfor sender jeg faktisk utfordring til dere som leser denne bloggen. Hva er det dere vil høre mer om? Hva er det som får deg til å lese nettopp denne bloggen?

mandag 4. januar 2016

Tanker om medmennklighet

Oppsumering.
Hei nå er det lenge siden jeg har skrevet på denne bloggen og vi skriver 2016 alt. Grunn til det er mange, men jeg har valgt å fokuser på en annen blogg i 2015. Jeg opprette nemlig en blogg som heter friluftslivetsår. Her har dere kunne følge meg gjennom året som har godt med diversje turer som jeg har været med på. I oktober ble det litt for hektisk siden ejg da begynte for alvoer på å  skrive på en master som jeg håper jeg snat kan bli ferdig med. Eller har 2015 vært mye preget av tur i skog om mark. Det er egentlig litt fint å ha slike år en gang i blant, der men virkelig kan få sett fokuset på friluftsliv og dens betydnign for både folkehelse og andre ting. Likevel er jeg nok ikke fornøyd med 2015 som friluftsår da jeg føre at jeg faktisk var mindre aktiv en jeg pleier dette året. Vil du se mer av hva jeg har brukt friluftslivets året på kan du lese mer om det her
2016
Nå er vi kommet inn i 2016 og nesten et helt år med nye utfordringer ligger forann oss. Hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet, men vi vet at den kommer til å bringe noe. Dagen vil forsette å gå og for de fleste vil ikke 2016 være noe storet anderledes en 2015. Man har lett for å forsette i det samme vante sporet. Har men en jobb man trives stiftet famile er det ikke årsteelt som spiller noe , men heller hva men gjør i hverdagen. for det flest hverdager i livet.

Jula en fin og trist høytid.

Vi har nettopp vært gjennom en julehøytid der familien samles rundt et juledekt bord og mange tradisjoner gå opp igjen og opp igjen år etter år. De fleste familier samles runt dette bordet i glede, men også denne julen er det noen som har mistet sin kjære enten i trafikken, sykdom eller ander årsaker. For dem kan jule bli en tung høytid, noen mangler noen som skulle vært her er ikke her lenger. Samtideig som noen ikke kommer tilbake, er det noen familer som også lever i uvisse om hvor lenge deres kjære holder ut på sykehus eller på sykehjem. Livet er ikke nådig mot oss, og alle vil vi en gang oppleve en sorg av å miste en vi har kjær. Enten dette er besteforelder, forelder, søsken, parner eller barn. For den enklete kan dette føles ut som en tragedie, samtidig som verden runt oss går vidre. Noen bygdesamfunn vil også oppleve sog når det er større tragedier emd fler innvolvert inne i bildet. Samtidig om julene r en tid for tradijon er den også en tid for ettertanke, en tid der men kansje har litt tid til å stoppe opp og se de menneken soer runt en. De menneken som hver ensete dag er der, men som bare ved et lite blaff kan bli borte. Vi tror at de som er unge skal leve i mange år til, men døden skiller ikke på alder, kjønn eller status den tar alle under et og plutselig akn det være du som sitter det og sørger over å ha miste noen som står deg nær. Men julen er også en tid der de som er ensome ofte føler seg mer ensomme. Mange treffpunkt er stengt og man har ingen steder å gå for å få dekket sitt sosiale behov. Disse mennesken er ikke bare eldre, men også unge voksne er en voksne del av denne statetikken.

Det handler om å ta vare på.
I dagen samfunn har vi lett for å bli litt nærsynte. Nærsynte på egen kariere og et stadig statusjag. Det er lett å la seg rive ed av hem er best bølgen bare for å vise at du er jo hakke bedre en nabon. Hva kommer dette av? Hvorfor sitter mange unge jenter slik som en gog blogger om forskjellige ting på nette? Jeg kan ikke svare for alle de tusner som sitter rundt i det ganske land fremfor en data slik som meg og skriver på blogger eller diversje forum, emn jeg kan svare for meg selv. Jeg er en jente som har lyst til å fortelle min mening ut i samfunnet og bruker denne og fler ander blogge til å ytre meg. Jeg vil vise at verden er ikke bare rosa eller rosenrød, men at det faktisk også finnes baksider av dettte samfunnet vi lever i. Teknologine føre til at fler kan få ytre seg, men det er ikke bare gode meninger som kommer frem i alle kommetrene som mange unge jenter får på nett. Men hva er vitsen med å gi disse stygge kometrene. Du blir da ikke et bedre menneke om du hakker på andre.
Noen ganger der det kanskje litt lurt å se opp fra mobilen, datan eller tv og faktisk se de som er runt deg. For hver dag som går er vi jo et skritt nærmere døden og da er det jo fosent p angre på det man ikke fikk sagt. Det finne som tidlirere skrvet mangen mennesker runt omring i dette lander som føler seg ensomme som trenger en hjelpende hånd til å støte seg på når livet butter imot. Det kanskej når livet butter medt imot at ma ternger ennekerne som man har runt seg mest, men man klare ikke å sette ord på tingen og får dermed ikke den hjelpen man kanskje skulle ønske at man hadde fått. Kanje ville den helpen også vært der via vi turte å gi hverander litt mer tid. Tid til å spørre hvordan har du det egentlig?
 Når livet er på sitt verste er det kanskje da man trenger den tilliten som man i gode tider her bygget opp. Den kjenskapen og tilliten som sier deg at høflige svar som alt gå bra ikke nødvendigvis er det. Det kan være mange måter å se om et menneske har det vont på. Noe kan være at det ikke vil se deg in i øyne når de sier at de har det bra, prøver å skifte tema eller andre ting som man merker vis man kjenner pesjon litt. En forandring i oppførselen kan noen ganger være et klu på at vetkommende bære på noen han eller hun ikke bør bære på. Isåfall ikke. Nå sitter du sikkert å tenke, men jeg kan da ikke gjøre noe. Vis pesjon vil være i fred så skal den jo få lov til det, såpass repekt har jeg jo. Jo da jeg sier ikek at du skal gå løs med nebb å klør, men helelr vise at du faktisk er det for denne pesjone som kanskej trenger deg. kanskej vil ikke denne pesjon komme til deg idag, men kanske i morgen eller om et år.
 Det å løfte blikket å bry seg tror jeg er viktiger enn svært mange tror idag. for selv om det virker som om det du sier ikke går inn så kan det hende det likevel gjøre det. Noen vil nok aldri inrømme det, ne des fler som sier at duer betydingfull når man har det vankelig jo letter er det faktisk å begyne å tro på det selv. Det at du er der kan i noen tilfelle bety liv eller død for noen mennesker. Jeg har lært at det er bedre å sjekke en gang for mye en en gang forlite for er det noe menneker som har det skikkelig vont ikke vil være så er det alene.
 For er det alene er det nesten helt sikekrt at det kommer til å gå galet. Er det noen tilstede kan den ha en vis sjanse til å redde denne peson fra sine tanker isåfall for en stund. Kankje er det akuratt denne stunde som skulel til for at det gir et lysglimt inn i det som er bra og dermed kan gnisten av liv komme tilbake i øynene. Jeg har selv opplevd dette og det er utrolig. Et menneske kan bety alt for et annet menneke vis det bre sier de riktige orden og gir de riktige forhåpningen. Det handler om åse de mennekene vi har runt oss og ikke være så optatt av det som er runt for det er mennekene som til syvende sog sit er det som er viktige. De venne, familen og slekningen du har. bruk tid på dem en dag kan det være for seint.





fredag 24. juli 2015

Bestevenn av Odd Nordstoga

Bestevenn av Odd Nordstoga
Det er eit ljos der ute, som du ser frå der du bur
Når du er redd og er aleina, då er du ikkje slik du trur.
Det e’kje slik at ingen hev ein tankje i for ein liten,
som ligg der så aleina og er redd.
Og lengtar fram mot morgoen te ljos og vind og vêr,
og skremmast av det myrke store skumle.

Og det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.
Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.

Det er eit ljos der ute, som mitt auga kviler på.
Når det knuser imot strande, men du ingenting kan sjå.
Det e’kje slik at ingen andre også då er liten.
For havet knuser sjølv det harde fjell.
Men ute der så sveiper det eit ljos for meg og deg.
Og viser heim att te det stille havet.

Og det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.
Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.

Ser du gjerde? Gå te grinda.
Ser du døre? Kom no inn då.
Ser du trappe? Ta eit trinn, kom no inn!

For det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn
Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.
Nei, det e’kje slik at du ikkje hev ein bestevenn.