NAV deprimerer meg!

NAV

Da var det igjen å prøve en tur på nav. Jeg var vel ikke ved godt mot da jeg reiste fra hjemme i dag for å be om ikke nav kunne hjelpe meg å få en lønnet jobb. Slik min situasjon er nå bor jeg hjemme hos mine egen foreldre og snylter på dem. Da jeg gikk ut fra Nav-kontoret i dag tenkte jeg om nav virkelig ønskt meg død. For vis jeg skulle levd på det jeg har nå hadde jeg sannsynligvis vert død allerede i februar, derfor lever jeg nesten tom monter på overtid. Jeg er for godt utdannet til å få hjelp, med det er vel slik at de som er for godt utdannet skal leve på luft og å et gapende stort studielån. En annen ting er at jeg ikke får spart meg opp til egenkapital når det gjeller kjøp av bolig. En venninne av meg ser positivt på livet, men det er vel ikke rart for hun får kastet penger etter seg. Hun har nemlig misslykkes med utdannelsen. Jeg har et lån  på en kvart million og får ikke hjelp for jeg er for resurssterk.


Drømmebolig.

I går fant jeg drømmeboligen på Lillehammer. Den har tre etasjer og er kjempekoselig, men summen var ikke så fin som huset jeg så på. For en sum av 2,5 millioner ++ kan man få tak i boligen som ligger i Skårsetlia på Lillehammer. I går tenkte jeg gjennom alle muligheten jeg hadde for å få tak i denne boligen på Lillehammer, men samme hvordan jeg gjør det har jeg ikke mulighet til å kjøpe huset. Det er selvfølgelig noe som deprimerer meg, men jeg tenker at det kanskje kommer til salg igjen til jeg får spart meg opp nok til å ¨kunne få kjøpt huset. Siden jeg ikke har jobb eller får noen form for hjelp så får jeg haller ikke hjelp. Noen ganger håper jeg at en kunne legd boligen inntil jeg fikk råd til å kjøpe det.