Når det å bry seg blir livsviktig.

Ensomhet.
Røde kors ungdom har i år en kampanje som handler om ensomhet. Den handler om det å bry seg og menneskene vi har rund oss. Det kan være et smil til en ukjent på bussen, en melding som viser at du tenker på noen, inkluder dem som står alene. Det er veldig mye som kan gjøres for at et menneske føler seg sett, å det behøve ikke å koste deg mye. Dette kan faktisk være livsviktig for noen. Ensomhet er faktisk noe vi bør ta på alvor, alle menneske trenger å bli sett. Mange forbinder ensomhet med det å være alene, men det er ikke nødvendigvis slik. Man kan ha mange venner på Facebook, men likevel være ensom. Når det handler om ensomhet handler om hvordan du føler inni deg. Du kan føle deg ensom selv om det er masse menneske rundt deg. Ensomhet kan være en tomhetsfølelse, en følelse av å ikke være noe verd, ikke bli sett eller at du ikke er velkommen. Jeg har selv vært ensom og vet hvor mye det å bry seg kan bety. Gjennom dette har jeg også lært hvor mye det å bry seg kan bety. Å jeg håper at jeg har blitt flinkere til å se andre. For ensomhet kan faktisk være farlig.
Du kan lese mer om kampanjen Røde kors ungdom sin kampanje her. (selv om kampanjen er avsluttet er det viktig og forsatt bry seg. Ensomheten forsvinner ikke.)

Lære av dyrene.

De fleste som har følt seg ensom eller trist, og vært i nærheten av et dyr har merket at dyr ofte blir mer kjælen når du trenger trøst. Dyrene spør ikke om du er riktig kledd, men om du trenger dem så er de der og gir av sin ubetingede kjærlighet. De er der å lytter til hva du sier. De gir kanskje ikke velmente råd, men det er ikke sikkert at det er det du trenger. Noen ganger sitter du med svaret selv, du må bare bli kvitt alt som stenger for  at du ser dette selv. Grunne til at dyrene er flinke på dette enn oss mennesker, er blant annet at dyrene kjenner vibrasjoner vi menneske vanligvis ikke kjenner. De kan derfor oppfatte signaler vi mennesker må konsentrere oss for å se. Men vis vil lærer oss å se disse signalene, kan vi vite mer om et menneske enn bare det de sier. Dermed kan vi også se om et menneske har det vont eller om de føler seg ensomme. Dyrene er også veldig mye flinkere enn oss til å lese kroppspråk, vi snakker faktisk like mye med kroppen vår som vi gjør med stemmen. Dette språket lyver sjelden og lære du deg dette her du enn et verktøy til å kunne se om mennesker er ensomme eller bare vil være i fred.
 

Tiden som tikker.
Dagens samfunn er lagt opp til at vi skal fly fra det ene til det andre. Vi skal helst rekke over mest mulig på kortes mulig tid. Vi skal ha tid til å ta oss tid til å se andre mennesker som vi har rund oss. Vi tenker mye på oss selv og har ikke tid til å se etter om våre venner har det bra. Ofte er vi alt for lite tilstede i nuet, men tenker på det som skal skje de neste timene. Hvis en venn forteller deg noe som den er veldig viktig, sitter vi bare der og jatter med. Vi følger kanskje ikke med nok til å klare å se signalene på noe er veldig galt. Det du ser på som bagateller kan være et stort problem for andre. Derfor bør du ta deg tid til å lytte, ikke bare være fysisk tilstede, men også mentalt og ikke minst psykisk.

Hvis vennen din ringer å du ikke har tid til å snakke og heller ikke ringer opp igjen. Tenk deg om, for selv om du ikke føler at du har tid å høre på tompreiket kan dette bare være en en unnskyldning for å sjekke om du bryr deg. Denne samtalen kan for denne vennen være livsviktig. Vi vet alle at vi skal dø en gang, men ingen har garanti for når og hvordan dette hender. Selv om du tenker at dere har en avtale om å snakke om noen dager kan dette være for sent.
Jeg aldri opplevd at døde ting blir fornærmet for at du ikke prioriterer det. Verken skittentøyet, pc eller andre duppledigste stikker av vis du slutter å bry seg om dem. Men venner kan du miste vis du ikke bryr deg. Enten at de slutter å bry seg om deg eller i verst fall at de går tar livet av seg. Mange tenker at jeg sette dette på spissen og det er kanskje også sant, men får det deg til å tenke litt så er min jobb på mange måter gjort.

Du er unik, jeg er unik, vi er alle unike.

Det er ingen mennesker i hel verden som er like. Nå tenker du at eneggede tvillinger er like, men det er de faktisk ikke. Hvordan skulle da en mor kunne se forskjellen på sine barn? Det er bare en liten forskjell som de som ikke kjenner dem nært ikke ser, og fingeravtrykkene er faktisk helt unike. Det finnes ikke et likt fingeravtrykk i verden. Vi er unike, og dermed umistelige. Det er ingen som kan klare å ta din plass for ingen er akkurat som deg. Jeg har mistet mennesker både i naturlige dødsfall, men også via selvmord. Det er lett å være etterpåklok å si at jeg skule så gjerne ha hjulpet deg, men ingenting av dette får dem tilbake. Det unike menneske er borte for alltid. Håpet er at vi kan klare å lære noe av dette. Vi er veldig flinke til å kritisere andre, kanskje skulle vi bli flinkere til å forteller hvor mye vi faktisk setter pris på dem rundt oss. Fortell dem hvor unike du synes de er. Jeg prøver å fortelle menneske rundt meg hvor unike de er. Jeg synes at det å bry seg om andre er første prioritet. For meg er alle mennesker unike og umistelige. Jeg har tatt meg tid til å sette meg ned å bare studer et menneske. Mimikken i ansiktet og oppbygningen, det jeg oppdaget var at det jeg anså som lite perfekt med meg selv faktisk også fantes hos andre. Når jeg så det på andre så var det jo ikke det jeg anså som lite perfekt. Noe som i sin tur førte til at jeg ikke synes at det var så viktig likevel å ble mer fornøyd med meg selv. Jeg ble dermed også mer lykkelig, jeg er glad for at jeg tok meg tid til å studer detaljene å være til stedet. Jeg så ikke bare at denne person er unik, men også at jeg selv er unik. Det er ingen som kan erstatte akkurat meg. Men det er ikke alltid vi klare å se dette, derfor trenger vi hjelp til å se dette.

Snakke om ensomhet.
 Jeg har i tidlige innlegg tatt opp dette med kampen om å være prefekt. Vi skal i dag ha et mest mulig prefekt ytre der ingenting skal være galt. Det er et tabu å innrømme det at man er ensom, for da blir man sett på som mindre perfekt. Hva er det som er galt med deg som ikke klarer å få venner? Vi tørr ikke snakke med dem som ikke allerede er medlem i en gjeng. Eller som ikke har den riktige koden enten når det gjelder klær, språk eller karakterer. Vi er flinke til å sortere mennesker før vi har gitt de i en sjanse. Men hva er det vi er så redd for? Er det vårt eget rykte? At vi selv ikke skal bli ansett som perfekte? Det kan være mange grunner til at mennesker ikke er sosiale og dermed også kan føle seg ensomme. Det som er viktig med slike ting er at man går å bære på det. Mange mennesker tørr ikke innrømme at de bære på en byrde som de absolutt ikke burde bære på alene. Det er vanskelig å snakke om å blir ofte dysset ned. Å ha åpenhet om dette temaet kan være viktig for dem det gjelder.
Ensomheten er som jeg tidligere har skrevet en svært tung byrde å bære og det er svært lite som skal til for at man kan lett byrden. Derfor er det også viktig å snakke om det å være åpen om det. Da kan det også bli letter for dem som er ensomme å fortelle hvordan de føler det. Det handler altså om å bry seg om andre å vise at du er der for dem. Kanskje må du gå til det skrittet å banke på døren å dra noen ut, av ensomheten. Men kanskje det er det som skal til for at nettopp denne person føler seg sett. Det er lite som skal til og det kan hjelpe så mye. Vi trenger ikke være psykologer for å hjelpe. Vi kan jo bare være gode medmennesker. 

Hjelp til selvhjelp.
Kanskje sitter du nå med et snev av dårlig samvittighet for den venninna eller vennen, du ikke ringte som du burde ha ringt. Eller kanskje er du ensom selv og tørr ikke fortelle at du er ensom. Det er jo ikke for sent og noe kan du gjøre selv. Vis du begynner å engasjer deg kan du faktisk å en fantastisk fin opplevelse.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg jobber jeg frivillig i to hjelpekorps. Dette har gitt meg mange gode oppleveleser. For meg er det å være frivillig noe jeg liker og der føler jeg meg respektert og sett. Hver gang jeg tenker på de menneskene så begynner jeg å smile. For meg er de unike og fantastiske. Ikke bare ofrer de fritiden sin på å være frivillig for å hjelpe andre de er også inkluderende. Dette gjør at jeg gleder meg til å møte dem. Det handler ikke bare om at andre må ta spranget for deg du må også selv tørre å ta spranget.

Oppsummering:  
"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. En kommentar. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort."

Det handler om å bry seg.

Husk å være medmennesker, for DU kan være den som gjør en forskjell for et annet menneske. 

Du kan lese mer om ensomhet å hva du kan gjøre på ung.no. Der finner du også en hjelpehånd som kan hjelpe deg å se ting fra flere perspektiv.