Mitt liv gjennom mobilen og datan.: Tid for ettertanke.

Jul med bismak?

Så er det jul igjen. Nå samles familien og venner rundt julebordet for å feire jul. Smilende fjes over alt ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år. Det byttes pakker og handelstanden gnir seg i fingrene etter å sette rekorder på julehandelen. Det inntas store mengder av julemat det er ingenting det er mangel på i jula. Selv ikke noen sterke dråper til maten sier man nei takk til. Trenings overskriftene fra i januar er langt, langt bort. Nå skal vi kose oss glugg ihjel, etter å ha endevendt huset på jakt etter vær minste støvdott, uønsket hybelkanin og andre mystefystiske skapninger. Jula skal feires og det så det holder. Vi overlevde også denne julestria og holder vi ut en drøy uke til så har vil jammen greid oss dette året også. Er ikke det noe å feire vet nå ikke jeg. Men stopp opp litt, er det ikke noen som mangler. De som ikke er blant oss lenger. Jula er fantastisk, men også en påminnelse. Ensomheten blant de som ikke lenger har sine nære. Opprørende konflikter og en påminnelse om at ikke alt er slik det skal.

Barnas høytid.

Mange har vel sett de tindrende øynene til et lite barn som ser juletreet med alle pakkene under. Men også for barn kan julen bli en opprivende tid. Kanskje er ikke alt som det skal. Det er mye som kan sette spor. Har du tenkt over at mange små barn faktisk reagerer på at du drikker. De blir usikker og redde bare ved en liten forandring. Barn og alkohol hører ikke sammen, jeg synes at i julehøytiden så skal barna få lov til å skinne uten at vi voksne må utøve vårt behov for noe sterkt til maten. En annen ting vi kanskje ikke tenker på er skilsmisser. Barn kommer ofte i mellom i slike sammenhenger og hvem er det de skal feire jul med nå? "Pakkebarna", de som har to forskjellige hjem. Kanskje med splittelser som kan bli ekstra såre i jula. Valget mellom mor og far som kanskje ikke er på talefot og heller ikke bor i samme del av landet. Jeg synes at man som voksen har ansvar for at barn har det bra, ikke bare i julen, men også i resten av året. Dessverre er det alt for mange barn i Norge som ikke har det bra.

Juleønsker.

I dagens samfunn er det ikke alle som har råd til dyre julegaver til alle å enhver. Vi drives i et stadig jag etter å være mest mulig perfekt utenpå, men hva med det som er inne er ikke det like viktig? Jeg mener at det er det indre som teller. Fattige mennesker som ikke har råd til å kjøpe alt de har lyst til blir ofte mer glad for gaven de får enn folk som har nok fra før. Noen gruer seg kanskje til å komme tilbake til hverdagen etter jul. Det kan være mange grunner til det, men har du tenkt på at en av dem er den stadig behovet for å finne ut om kollegaen, vennene eller noen andre har fått noe bra eller om det bare er noe som du selvfølgelig har 20 stykker av selv. Status jaget jager oss også i jula. Kanskje var ikke julegaven helt slik du hadde tenkt. Det kan være flere grunner til at ikke alle er like glad i å fortelle hva de fikk til jul.

Bli i nuet.

For meg er tradisjon viktig. Helt fra lille juleaften til vi legger oss juleaften går ting etter faste planer. Noen filmer må sees og gravene må pyntes, før kirkeklokkene ringer julen inn og julefreden kan senke seg over oss. Akkurat juleaften vil jeg prøve å være mest mulig i nuet og slippe å stresse "krem". Jeg tror at vi noen ganger bør stoppe opp spørre oss selv. Hva er det vi driver med, hvilke verdier vil jeg stå for og hva står jeg for? Ikke bare ovenfor meg selv, men også ovenfor andre. Er jeg det menneske som jeg har lyst til å være. Vis ikke hva bør jeg gjøre for å bli det menneske? Stopp opp, se deg tilbake. Kanskje vil du bli overrasket over det du ser. Hvor har du fokus ditt? Er det på de materielle tingene eller er det på det indre? Hvor vil du ha fokus? Jeg vil være et godt medmenneske og har dermed valgt å gå hardt ut mot det jeg ser på som urettferdighet. Noe av det verste jeg veit er rasisme og mobbing. Nei, jeg er heller ikke feilfri og kan ha en særdeles skarp tunge. Vis noen sårer meg skikkelig stekt, kvesser jeg klør og det tilgangs også. Jeg er og blir en skorpion og de fleste vet at skorpioner er giftige. Men jeg prøver å ikke tokke unødig på andre mennesker. Før du nå leser videre vil jeg at du skal tenke over hvilke menneske du ønsker å være. Bruk noen minutter på det.

Medmenneske.

Det finnes mange skjebner både her i Norge og i andre land. Det er ikke alle som har det like bra som de vil gi uttrykk for. Barn som har rusa foreldre vil ofte gå rundt med en skyldfølelse. Jeg mener at vi i hverdagen kunne blitt enda flinkere til å se hverandre. Ikke glane misunnelig på naboen, men heller hilse og spørre om det går bra. Gi et medmenneskelig smil til den gamle damen på butikken, en hjelpen hånd til et medmenneske eller et smil til den redde ungen som gjemmer seg bak moren sin. Julen er en høytid der minne blir sterkere, ofte er den fylt med familietradisjonene. De som ikke har det så godt kjenner kanskje litt ekstra på at de ikke her noen å dele og skape gode minner med. Men uansett hva du gjør i jula, husk at den beste julegaven noen kan få er gratis. Den heter medmenneskelighet. Alle mennesker trenger å bli sett. Så vis medmenneskelighet til hverandre. Alle mennesker trenger å bli sett og forstått. Ofte trenger du ikke gjøre så mye. Noen ganger hjelper det å bare være et medmenneske som er villig til å lytte og bry seg. Vi kan med våre handlinger på virke mennesker både positivt og negativt. Så tenk over hvordan du forholder deg til andre mennesker. Vår et godt medmenneske.