Sidevisninger

tirsdag 27. november 2012

Med kallenavn Hilde!

Hoppinfluensa
Å være i en hoppbakke er supert. Jeg trives som plommen i egget og synes det er kjempekult å få lov til å stå å heie på de norske hopperne. Jeg smiler fra øre til øre, men medaljen har som sagt en bakside. Baksiden er at jeg blir hopp-syk og at media gjerne vil ha tak i meg. Likevel er det også litt morsomt når folk legger merke til meg, for da vet jeg at jeg lager litt mer liv omkring hoppsporten. Hoppsporten trenger flere supportere som meg, som gidder å bruke mye av sin fritid på hoppsporten. I tillegg til dette også er med å lager liv i bakken, det er noe som både arrangører og hopperen selv ønsker å ha. De fleste har sikkert sett meg i den gjenkjennelig Tom Hilde luen, men det mange ikke vet er at jeg også har en jentedrakt. Den har en rød lue med blå skrift.
 Jeg heier minst like mye på jente som jeg heier på guttene. Jeg synes det er minst like viktig å heie på jente som på gutten fordi det gir hoppsporten mer bredde. Noen nasjoner hevder seg bedre på jentesiden enn på guttesiden, dermed er det fint at de også får lov ti å vise seg frem i skihopping. Mix konkurransen beviste at fler nasjoner kjemper i toppen, selv om Norge vant denne første på fredag. For meg er det både morsomt å svært gledelig at vi har en konkurranse der begge kjønn stiller likt. Så med Maren, Tom, Anette og Anders på laget vant vi altså denne gangen. Jeg var overlykkelig over at vi klarte å vinne hoppkonkurransen og det samme var vel Tom Hilde, for han var snakkesalig, men kald.

Hei Hilde
Ja faktisk er det noen som kaller meg for Hilde. Jeg tror jeg veit hvor det klengenavnet oppstod. Men nå er jo Hilde et pent etternavn og fornavn. Så jeg synes det er bra og liker klengenavnet mitt. Hilde, sier de og jeg spretter i været. Om jeg ikke reagerer på mitt eget navn så reagerer jeg på Hilde. Men jeg er ikke forundret på at jeg blir kaldt Hilde siden jeg har er så hoppsupporter som jeg er. Lua med Tom Hilde sitt navn på er ganske kjent. Derav kommer navnet Hilde.




Lykketroll på resept?
Bilde: Åsne Etterstad
Jeg tenker for mye. Det er vel en konklusjon mange vil kjenne seg igjen i. Mitt lykketroll gjør meg lykkelig, men han vet det ikke ennå. For meg er det et problem for jeg vil gjerne at han skal vite at jeg setter pris på ham og at ham betyr mye for meg. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne fått ham på resept, slik at jeg kunne isåfall fått lov til å snakke med ham og få vekk alle misstanker den ene eller den andre veien. Men slik er det ikke man kan ikke bare gå til en lege å si, at jeg vil ha en resept på en bestemt person. Det er jo en umulighet, men jeg kunne gjeme ønske at det gikk an akkurat nå. Da tror jeg at jeg hadde vert hos legen ofte gitt. "kan jeg få en resept på ..............."

Synes dere jeg er egoistisk og storkrevende vis jeg sier at jeg vil snakke med ham for å kunne bli forhåpentligvis lykkeligere? Det er ikke lett å væra forelska. Hørte forresten på Bilia reklamen på radioen  Nå kunne du får kjøpt bil med mekaniker, kanskje det ikke hadde vert så dumt å fått en mekaniker med på et bilkjøp. Forhåpentligvis er det en singel pen gutt i 20 åra. Nei jeg er ikke gal etter å få meg en kjæreste.

onsdag 21. november 2012

Bursdag!!

Bursdag med familien.
Hei og hopp!
Gaven ligger stødd utover sofaen, de er pakket opp og papiret ligger i en haug på gulvet. Årets pakker er avslørt. Egentlig skulle jeg jublet over at jeg faktisk har fått det jeg har ønsket meg. Masse fine ting, i dag fikk jeg til å med 10 hoppbilletter fra Riks tv i posten. Helgen i hoppbakken er fiksa og jeg gleder meg. Egentlig tenkte jeg at den skulle bli ennå mer fantastisk. Med at jeg skulle få lov til å ta med meg noen venner på hopprenn og skikkelig feire, men det var det vist ingen som hadde lyst til. Alle har hver sin unnskyldning for at de ikke kan og det er vel greit. Jeg skal feire likevel jeg. Er vant til å gå alene på renn så det er ingen sak, også er det jo hopprenn jeg er kommet for å se på. Jeg nekter å la det at ingen gidder å være med trekke meg ned. Jeg skal på hopprenn om jeg må gå alene. Gutta og jente hoppene trenger min støtte, og Lillehammer trenger stevningen for å vinne kampen om å få lov til å arrangere verdenscup starten for hopp også neste år. Samtidig håper de på at de også skal få arrangere verdenscup start for kombinert og langrenn neste år. Lillehammer satser stort å da må vi jo klare å vise at vi kan heie på våre utøver, og at Norge fortjener å ha åpningsrenn. Så vis du har lyst er det bare å komme opp i bakken og lage stevning, jeg byr på isåfall noe kake. Nå må vi vise at vi er best folkens.

Når det man ønsker seg mest i verden ikke kan kjøpes for penger.
Jo da, som sagt så kan jeg jo ikke være missfornøyd med gaven jeg fikk. Hodelykten er jo helt fantastisk, og min søster og Spragle satset på hjerter i år, hoppkalender fra mamma og pappa + Spragle, hoppbilletter fra Riks-tv. Nei jeg er nok ikke missføyd er jeg? Jo faktisk er jeg det for alle klarte galant å hoppe over det jeg ønsket meg mest. Men hva skal man si når man på ene siden er missfornøyd, men likevel ikke bør være det! Hvorfor? Jeg elsker jo hjerter og hoppting det burde være safe når de holder seg til ønskelisten. Men saken er vel heller den at jeg er lei av alt det materielle dilldall-et som jeg vet jeg kunne ønsket meg, men som jeg har alt for liten plass til å ha på mitt "lille" rom. Jeg ønsker selvsagt å finne noe for meg selv, men meste av alt ønsker jeg meg en kjæreste. Jeg veit at mange vil tenke å du er så heldig som er singel, men jeg liker ikke singellivet  Jeg vil ha et liv med en kjæreste. Jeg føler meg klar for det nå, jeg kan ikke forklare hvorfor det er bare slik jeg er. Venninnen min svarte dette en gang jeg spurte henne " Du trenger noen å ta vare på og som også kan ta litt vare på deg" Jeg synes det var veldig fint sagt, enkelte ganger kommer det noen slike filosofisk strofer ut av henne. Som at "jeg er for fanatisk til å være sann" isåfall noen ganger. Men kanskje hun har rett at jeg trenger noen jeg kan ta vare på. At det er derfor jeg lengter febrilsk etter en kjæreste. Vis det er noen gutter som leser dette ikke la der, skremme jeg biter ikke. Det ander jeg ønsker meg er barn og det henger vel sammen med ønsket om kjæreste og eget sted å bo. Men er det så mye forlangt, er ikke dette oppskriften på et "normalt" familie liv?

SKÅL, NÅ BEGYNNER JULA!
Tradisjon tro spretter jeg den første glassflasken med jul brus like over midnatt etter den 20 november, 21 november.  Julebrusen er Hamar-Lillehammer bryggeri sin brus på glassflaske. Nå kan juletiden begynne selv om det er 1 og en halv uke til advent.








Spørsmål til dere.
Hva ønsker du deg mest?
Hvilke ønske skulle du ønske gikk i oppfyllelse?
Hvilke julebrus er den beste?
Når begynner du juleoppkjøringen?

Kos dere videre! Vi prates!
   

lørdag 17. november 2012

Bursdag i Lysgårdsbakken.

Hoppinfluensa har inntatt kroppen.
Bilde fra  Tv2.no
Da har den såkalte hoppinfluensa inntatt kroppen min. Jeg kan konstatere at jeg nok er like ivrig som i fjor. Det har kriblet i beina min i fler uker og jeg gleder meg febrilsk til å få komme på hopprenn. Noen ganger skulle man nesten tro at jeg var skihopper selv, slik jeg lengter til hoppbakken blir ferdig slik at de kan begynne å hoppe på snø igjen. Men jeg er ikke det, jeg er bare ei jente som er litt i overkant interessert i skihopping. Det beste jeg vet er å tilbringe fler timer i en hoppbakke. Når jeg kommer på renn spiller det ingen rolle om det er -25*C, jeg smiler fra øre til øre. Under VM i Vikersund ringte jeg til en venninne og var super entusiastisk i mobilen, gjett hvor jeg er nærmest skrek jeg. Jeg ble litt skuffet da hun ikke klarte å gjette at jeg var i en eller annen hoppbakke. På Lillehammer kom jeg til å med til bakken før skihopperne ankom og jeg bruker ikke å gå igjen før lyset slukkes i bakken. Jeg er nesten omtrent den første som kommer og den siste som går. Hopping er alltid prioritert først! Så når det er hopp så blir jeg syk, hopp-syk  Mamma sa til meg "kom deg på hopprenn du er ikke til å være i hus med" Jeg blir alltid i dårlig humør vis jeg ikke får kommet på renn, så jeg er ikke til å være i hus med. Derfor vet jeg at vis jeg får en kjæreste så må han isåfall vise forståelse for min hopp avhengighet. Eneste medisin for denne hoppinfluensa er hopprenn, enten på tv når de er i utlandet eller i bakken når de er i Norge. Så dere er herved advart!

Vil feier bursdagen min i hoppbakken.     
Etter at jeg fant ut at rennet på Lillehammer skulle være den 23-25 november bestemte jeg meg for at jeg skulle feire bursdagen min i hoppbakken. Jeg kontaktet Rikstv og fikk gratis billetter, dermed var alt klart for en fin feiring i Lysgårsdbakken i tre dager. Jeg tenkte at dette kom til å bli den beste bursdags feiringa noen gang. Det var bare noe jeg hadde glemt, det er jo nesten ingen andre enn meg som er interessert i skihopp. Isåfall ikke i min vennekrets. Jeg skrev på Facebook at de som ville kunne være med å feire fødselsdagen min i Lysgårdsbakken.  Det var noen som hadde litt lyst, men de kunne ikke komme. Så vist noen har lyst til å komme på fødselsdags selskapet mitt, er det bare å være med i Lysgårdsbakken disse dagene.  Jeg kommer til å bake en kake så bursdagsfeiring blir det likevel da. Dog ikke med gjester. Kanskje kan jeg spandere på noen av hopperne kake. Vi får se jeg gleder meg til å komme på renn igjen isåfall.

Spørsmål til leserne mine.
Nå vet dere at jeg er hekta på skihopping men jeg lure på.
Hva er det du er hekta på?
Hvordan ville drømmebrusdagen din vært?
Svar ved å skrive det i kommentarfeltet under:

Vi snakkes!

onsdag 14. november 2012

Kampen om julegavestria!

Hva ønsker du deg til jul?
Hvem har ikke fått spørsmålet i månene før jul. Jeg har fødselsdag i november så for meg får jeg spørmålet i en bolk. Men hva skal man svare på et sånt spørsmål? Jeg velger å svare billetter hopprenn. Jeg er nok ikke utenom det vanlige stadig fler og fler ønsker seg opplevelser. Kanskje er det et tegn på at vi har alt eller isåfall har råd til alt. Jeg innrømmer at gaveønskene mine er både dyre og vanskelig å få tak i. Men da har jeg isåfall gitt et svar. Ønskelisten min ligger på nett slik at alle kan se den og at den er tilgjengelig for alle. På den prøver jeg å sette opp ønsker som er i alle prisklasser. Å gå utenfor den er som regel veldig misslukket  vis du ikke kjenner meg så godt at du kan lese uttenkte tanker.

Hva blir du glad for?
Helt ærlig svært få ting som jeg kommer til å bli veldig glad for. Men ting som står på ønskelisten min slår an om dog ikke helt opp i takhøyde. Men er jeg missfornøyd så lyser det ut av meg. Jeg er svært dårlig til å si tusen takk denne ble jeg glad for, vis jeg ikke faktisk ble det. Noen mennesker takker, men hele ansiktet sier jeg likte ikke gaven. Da blir det for dumt. Da vil jeg heller si takk for gaven den falt ikke helt i smak, men tanker var god. Det er et mye ærligere svar synes jeg og da vet de at de er på feil spor. Du kan da lede dem inn på et mer riktig spor og dermed blir der enklere å kjøpe. Likevel har jeg selv stått i julegave problemet å tenkt. Hva skal jeg kjøpe? Ting jeg liker faller ikke alltid i smak hos alle. Søsteren min er jo et eksempel på det. Hun kan si en ting er fæl og jeg synes den er nydelig. Det er derfor viktig å tenke på hver og en du skal kjøpe en gave til. Å kjøpe likt er lettvint, men det kommer ikke til å bli bra. Derfor tenker jeg på hvem er den jeg kjøper gave til. Da håper jeg at det blir litt lettere. Når jeg tenker en spesiell person går jeg i bokhandelen  en annen kan være på glitter. Des mindre jeg kjenner den jeg kjøper til des vanskeligere er det å kjøpe. Oppfordrer alle til å skrive en ønskeliste, om ikke annet en veiledning.

Menn med gaveposer etter målretta kvinner.
Har du noen gang sett synet. Menn som sitter på en benk og stirrer i lufta, ofte veldig ukonforbetale. Eller menn som bærer en haug med bæreposer, som en tilhenger etter en dame. Miss-trivselen lyser ut av øynene på de og det er ikke langt mellom sukkene. Nå er tiden kommet du finner de på et kjøpesenter nært deg.
Jeg ønsker alle lykke til med gavefangsten.

tirsdag 13. november 2012

Rømme fra virkeligheten!

En god grunn
For dem som følger med på bloggen min er jeg veldig opptatt av å finne meg kjæreste. Etter å ha sett Puls på NRK skjønner jeg mer av min sitvasjon. Kanskje er det for meg å få en kjæreste en måte å kunne markere at nå starter mitt voksenliv. Siden jeg bor hjemme er det også en god grunn til å komme seg bort fra hjemme.

Venner på andre kanter.
Jeg har ikke verdens beste sosiale nettverk, men de venne jeg har befinner seg stortsett fra Lillehammer og nedover. Noe som også fører til at jeg lengter tilbake til Lillehammer. Ikke bare ligger det to flotte hoppbakker der, men jeg trives faktisk på Lillehammer.

Har du noen gang opplevd at en ting faktisk har en grunn du ikke tenkte på?


torsdag 8. november 2012

Helikopter dilla.

Med luftambulansen over hodet i 25 år.
Bilde Terje.
Det durer i luften, en EC 135 er på vei, hvor det kommer i fra og hvor det skal er det bare ytres få som vet. I over 25 år har duren vert et fast og betryggende innslag i livet mitt. Det er som regel luftambulansen fra Dombås som er ute på tokt.  Det engang hvite og røde BO-105 helikoptret er nå byttet ut med det gule og røde EC-135 helikoptret med grønn skrift og en hvit og grønn stripe langs siden. Det blinker et rødt og grønt lys under helikopteret, det lyse du ser best er på siden som flyr mot deg. For meg er luftambulansen fra Dombås et helt vanlig syn, og jeg er så vant til duren at jeg ikke lenge legger merke til at det flyr over hodet på meg. I 2012 er det 25 år siden luftambulansen kom til Dombås og ble en trygghet for befolkningen i nord-Gudbrandsdalen. Det er langt til sykehuset som ligger på Lillehammer og med store fjellområder der frakting med bil er umulig er luftambulansen et fint redskap.

Følelsen av trygghet.
Bilde fra Gd.no
Jeg veit at skjer det med noe er det masse folk som har kompetansen til å hjelpe meg. Likevel er jeg ikke helt trygg før jeg ser at luftambulansen er kommet, det er dem jeg tenker på som har høyest kompetanse, da er jeg trygg. Med omtrent tre kvarter til St. Olavs hospital, i Trondheim og et kvarter unna Lillehammer er det ingen mulighet til å komme seg forter på sykehus. Det er ingen tvil om at luftambulansen har reddet mange liv som kunne vert borte uten deres hjelp. Det å ha en base så nærme som jeg har er en trygghet, legehelikoptret er der på få minutter. Det er spekket med utstyr og teknologi. Da man skiftet til EC-135 var dette et helikopter som var spesialtilpassing for flyving og redning som luftambulansen trenger. Med viten om akkurat dette føler jeg meg ekstra trygg. Kanskje er det derfor basen har skapt et så stort engasjement i blant lokalbefolkningen.

Litt om luftambulansen på Dombås.
Bilde fra Norsk Luftambulanse
Basen på Dombås ble starte etter at Norsk Luftambulanse hadde hatt en midlertidig base under Landskytterstevne på Lesja i 1985. Allerede i vinterferien i 1986 hadde Norsk Luftambulanse vinterbase på Dombås. Basen skapte stor entusiasmen hos lokalbefolkningen, og det ble stor støtte for å få en permanent base på Dombås. Slik begynner historien om Dombås basen, også kalt Folkets base. Men mannskapet på basen skulle fort merke at det ikke var et enkelt område de hadde å dekke. En oktober kveld i 1987 skjedde den første av fler ulykker med personell på Norsk luftambulanse basen på Dombås. Helikoptret havarerte på Dovrefjell, like nord for Fokstua. Hele mannskapet på tre omkom i branne som oppstod, i tillegg døde en av hjelpemannskapet på veien opp til havariet. Havariet ble tatt imot med sorg hos lokalbefolkningen. Arbeidet på basen forsatte og i 1989 skjedde den neste ulykken. På en tur over Hareggen ble helikoptret utsatt for uvær å valgte å nødlande. Denne nødlandingen føret til at helikoptret tippet og gikk rundt, to av mannskapet kom fra ulykken med skrekken, mens legen fikk nakkeskade. Da basen igjen ble utsatt for en tragisk ulykke i 1991, etter å ha kollidert i en kraftlinje ved Koppang. Ble det en viss uro over antall ulykker på så kort tid. det bel derfor satt inn tiltak for å forhindre flere ulykker. Nok en gang var bygden rundt basen i sorg og på minne stunden etter de 4 som omkom i Dombås kirke var den fullsatt. Det ble også satt et krav om en ny type helikopter etter den siste ulykken.  Det samme året blir Luftambulansen flyttet til nåværende basestasjon på Dombås.
Bilde fra tv2.no
Fra i 1993 til i 2001 var det Arlift AS som tok over driften på Dombås, til NLH igjen tok over driften. Dombås mistet en pilot i en ulykke hos Arlift over Førde-fjorden. Den hittil siste ulykke på Dombås-basen skjedde så sent som i 2004, under en øvelse på Vågåvatnet kom trolig halen for nært vannet og helikoptret havarerte  Samtlige besetningsmedlemmer overlevde uten fysiske skader, men var preget psykisk av hendelsen. . Basen har i disse åren vert truet med flytting, men hver gang har bygdefolket stilt opp mot flytting av basen som ennå befinner seg på Dombås. I dag er det er EC-135 helikopter som er operativ på Dombås basen.
Opplysninger er hentet fra boka "Folkets base, Dombås" utgitt i 2012.

Korte fakta om helikoptret.
Bilde fra Norsk Luftambulanse
EC-135 er et tyskprodusert helikopter fra Eurocopter fabrikken.
Helikopterets størrelse: Lengde er på 12,19 meter, høyden er på 3,51 meter og den har en rotordimensjon på 10,2 meter.
Helikoptret her en løfteevne  på 2835 kilo og en laste evne på 965 kilo, det har en gjennomsnittlig fart på 230 kilometer i timen og har plass til ialt to bårer i tillegg til mannskapet på 3. Helikoptret flyr på flybensin JET A-1 og bruker 230 liter i timen.  
Denne typen helikopter er det som er det som mestbrukte i verden sammen med helikoptertypen Bell.

Andre helikopter i Norge:
EC-135 brukes av redning og politietaten i Norge, men vi har også ander typer helikopter i drift i Norge.
Det mest kjente er Sea-King, som er et redningshelikopter som drives av 330 skvadron. Det et i alt 6 baser fordelt rundt i Norge, de fleste av disse har to helikopter som er operative. Mannskapet består av 6 personer derav to flyger. Sea king er ekspert på redning i sjø og kan fylle drivstoff underveis.   
Vi har også en Arilift base som har et Super Puma helikopter som er tilknyttet redningstjenesten. Super Puma brukes også til frakt av mannskap til og fra Oljeplattformer grunnet at det kan ta med seg opptil 24 personer i tillegg til mannskapet på 2.
I tillegg til dette bruker forsvaret forskjellige Bell helikopter til sine operasjoner

Tar forbehold om noen feil. Har du tillegg opplysninger eller ser feilopplysninger i teksten, legg igjen en kommentar så blir feil og mangler rettet oppe etterhvert.

Oppfordre også de som leser dett å legg igjen en kommentar med, synspunkter på innlegget.