Med kallenavn Hilde!

Hoppinfluensa

Å være i en hoppbakke er supert. Jeg trives som plommen i egget og synes det er kjempekult å få lov til å stå å heie på de norske hopperne. Jeg smiler fra øre til øre, men medaljen har som sagt en bakside. Baksiden er at jeg blir hopp-syk og at media gjerne vil ha tak i meg. Likevel er det også litt morsomt når folk legger merke til meg, for da vet jeg at jeg lager litt mer liv omkring hoppsporten. Hoppsporten trenger flere supportere som meg, som gidder å bruke mye av sin fritid på hoppsporten. I tillegg til dette også er med å lager liv i bakken, det er noe som både arrangører og hopperen selv ønsker å ha. De fleste har sikkert sett meg i den gjenkjennelig Tom Hilde luen, men det mange ikke vet er at jeg også har en jentedrakt. Den har en rød lue med blå skrift.
 Jeg heier minst like mye på jente som jeg heier på guttene. Jeg synes det er minst like viktig å heie på jente som på gutten fordi det gir hoppsporten mer bredde. Noen nasjoner hevder seg bedre på jentesiden enn på guttesiden, dermed er det fint at de også får lov ti å vise seg frem i skihopping. Mix konkurransen beviste at fler nasjoner kjemper i toppen, selv om Norge vant denne første på fredag. For meg er det både morsomt å svært gledelig at vi har en konkurranse der begge kjønn stiller likt. Så med Maren, Tom, Anette og Anders på laget vant vi altså denne gangen. Jeg var overlykkelig over at vi klarte å vinne hoppkonkurransen og det samme var vel Tom Hilde, for han var snakkesalig, men kald.

Hei Hilde
Ja faktisk er det noen som kaller meg for Hilde. Jeg tror jeg veit hvor det klengenavnet oppstod. Men nå er jo Hilde et pent etternavn og fornavn. Så jeg synes det er bra og liker klengenavnet mitt. Hilde, sier de og jeg spretter i været. Om jeg ikke reagerer på mitt eget navn så reagerer jeg på Hilde. Men jeg er ikke forundret på at jeg blir kaldt Hilde siden jeg har er så hoppsupporter som jeg er. Lua med Tom Hilde sitt navn på er ganske kjent. Derav kommer navnet Hilde.




Lykketroll på resept?

Bilde: Åsne Etterstad

Jeg tenker for mye. Det er vel en konklusjon mange vil kjenne seg igjen i. Mitt lykketroll gjør meg lykkelig, men han vet det ikke ennå. For meg er det et problem for jeg vil gjerne at han skal vite at jeg setter pris på ham og at ham betyr mye for meg. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne fått ham på resept, slik at jeg kunne isåfall fått lov til å snakke med ham og få vekk alle misstanker den ene eller den andre veien. Men slik er det ikke man kan ikke bare gå til en lege å si, at jeg vil ha en resept på en bestemt person. Det er jo en umulighet, men jeg kunne gjeme ønske at det gikk an akkurat nå. Da tror jeg at jeg hadde vert hos legen ofte gitt. "kan jeg få en resept på ..............."

Synes dere jeg er egoistisk og storkrevende vis jeg sier at jeg vil snakke med ham for å kunne bli forhåpentligvis lykkeligere? Det er ikke lett å væra forelska. Hørte forresten på Bilia reklamen på radioen  Nå kunne du får kjøpt bil med mekaniker, kanskje det ikke hadde vert så dumt å fått en mekaniker med på et bilkjøp. Forhåpentligvis er det en singel pen gutt i 20 åra. Nei jeg er ikke gal etter å få meg en kjæreste.