Bursdag!!

Bursdag med familien.
Hei og hopp!
Gaven ligger stødd utover sofaen, de er pakket opp og papiret ligger i en haug på gulvet. Årets pakker er avslørt. Egentlig skulle jeg jublet over at jeg faktisk har fått det jeg har ønsket meg. Masse fine ting, i dag fikk jeg til å med 10 hoppbilletter fra Riks tv i posten. Helgen i hoppbakken er fiksa og jeg gleder meg. Egentlig tenkte jeg at den skulle bli ennå mer fantastisk. Med at jeg skulle få lov til å ta med meg noen venner på hopprenn og skikkelig feire, men det var det vist ingen som hadde lyst til. Alle har hver sin unnskyldning for at de ikke kan og det er vel greit. Jeg skal feire likevel jeg. Er vant til å gå alene på renn så det er ingen sak, også er det jo hopprenn jeg er kommet for å se på. Jeg nekter å la det at ingen gidder å være med trekke meg ned. Jeg skal på hopprenn om jeg må gå alene. Gutta og jente hoppene trenger min støtte, og Lillehammer trenger stevningen for å vinne kampen om å få lov til å arrangere verdenscup starten for hopp også neste år. Samtidig håper de på at de også skal få arrangere verdenscup start for kombinert og langrenn neste år. Lillehammer satser stort å da må vi jo klare å vise at vi kan heie på våre utøver, og at Norge fortjener å ha åpningsrenn. Så vis du har lyst er det bare å komme opp i bakken og lage stevning, jeg byr på isåfall noe kake. Nå må vi vise at vi er best folkens.

Når det man ønsker seg mest i verden ikke kan kjøpes for penger.

Jo da, som sagt så kan jeg jo ikke være missfornøyd med gaven jeg fikk. Hodelykten er jo helt fantastisk, og min søster og Spragle satset på hjerter i år, hoppkalender fra mamma og pappa + Spragle, hoppbilletter fra Riks-tv. Nei jeg er nok ikke missføyd er jeg? Jo faktisk er jeg det for alle klarte galant å hoppe over det jeg ønsket meg mest. Men hva skal man si når man på ene siden er missfornøyd, men likevel ikke bør være det! Hvorfor? Jeg elsker jo hjerter og hoppting det burde være safe når de holder seg til ønskelisten. Men saken er vel heller den at jeg er lei av alt det materielle dilldall-et som jeg vet jeg kunne ønsket meg, men som jeg har alt for liten plass til å ha på mitt "lille" rom. Jeg ønsker selvsagt å finne noe for meg selv, men meste av alt ønsker jeg meg en kjæreste. Jeg veit at mange vil tenke å du er så heldig som er singel, men jeg liker ikke singellivet  Jeg vil ha et liv med en kjæreste. Jeg føler meg klar for det nå, jeg kan ikke forklare hvorfor det er bare slik jeg er. Venninnen min svarte dette en gang jeg spurte henne " Du trenger noen å ta vare på og som også kan ta litt vare på deg" Jeg synes det var veldig fint sagt, enkelte ganger kommer det noen slike filosofisk strofer ut av henne. Som at "jeg er for fanatisk til å være sann" isåfall noen ganger. Men kanskje hun har rett at jeg trenger noen jeg kan ta vare på. At det er derfor jeg lengter febrilsk etter en kjæreste. Vis det er noen gutter som leser dette ikke la der, skremme jeg biter ikke. Det ander jeg ønsker meg er barn og det henger vel sammen med ønsket om kjæreste og eget sted å bo. Men er det så mye forlangt, er ikke dette oppskriften på et "normalt" familie liv?

SKÅL, NÅ BEGYNNER JULA!

Tradisjon tro spretter jeg den første glassflasken med jul brus like over midnatt etter den 20 november, 21 november.  Julebrusen er Hamar-Lillehammer bryggeri sin brus på glassflaske. Nå kan juletiden begynne selv om det er 1 og en halv uke til advent.








Spørsmål til dere.
Hva ønsker du deg mest?
Hvilke ønske skulle du ønske gikk i oppfyllelse?
Hvilke julebrus er den beste?
Når begynner du juleoppkjøringen?

Kos dere videre! Vi prates!