Tid for ettertanke.

Jul med bismak?

Så er det jul igjen. Nå samles familien og venner rundt julebordet for å feire jul. Smilende fjes over alt ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år. Det byttes pakker og handelstanden gnir seg i fingrene etter å sette rekorder på julehandelen. Det inntas store mengder av julemat det er ingenting det er mangel på i jula. Selv ikke noen sterke dråper til maten sier man nei takk til. Trenings overskriftene fra i januar er langt, langt bort. Nå skal vi kose oss glugg ihjel, etter å ha endevendt huset på jakt etter vær minste støvdott, uønsket hybelkanin og andre mystefystiske skapninger. Jula skal feires og det så det holder. Vi overlevde også denne julestria og holder vi ut en drøy uke til så har vil jammen greid oss dette året også. Er ikke det noe å feire vet nå ikke jeg. Men stopp opp litt, er det ikke noen som mangler. De som ikke er blant oss lenger. Jula er fantastisk, men også en påminnelse. Ensomheten blant de som ikke lenger har sine nære. Opprørende konflikter og en påminnelse om at ikke alt er slik det skal.

Barnas høytid.

Mange har vel sett de tindrende øynene til et lite barn som ser juletreet med alle pakkene under. Men også for barn kan julen bli en opprivende tid. Kanskje er ikke alt som det skal. Det er mye som kan sette spor. Har du tenkt over at mange små barn faktisk reagerer på at du drikker. De blir usikker og redde bare ved en liten forandring. Barn og alkohol hører ikke sammen, jeg synes at i julehøytiden så skal barna få lov til å skinne uten at vi voksne må utøve vårt behov for noe sterkt til maten. En annen ting vi kanskje ikke tenker på er skilsmisser. Barn kommer ofte i mellom i slike sammenhenger og hvem er det de skal feire jul med nå? "Pakkebarna", de som har to forskjellige hjem. Kanskje med splittelser som kan bli ekstra såre i jula. Valget mellom mor og far som kanskje ikke er på talefot og heller ikke bor i samme del av landet. Jeg synes at man som voksen har ansvar for at barn har det bra, ikke bare i julen, men også i resten av året. Dessverre er det alt for mange barn i Norge som ikke har det bra.

Juleønsker.

I dagens samfunn er det ikke alle som har råd til dyre julegaver til alle å enhver. Vi drives i et stadig jag etter å være mest mulig perfekt utenpå, men hva med det som er inne er ikke det like viktig? Jeg mener at det er det indre som teller. Fattige mennesker som ikke har råd til å kjøpe alt de har lyst til blir ofte mer glad for gaven de får enn folk som har nok fra før. Noen gruer seg kanskje til å komme tilbake til hverdagen etter jul. Det kan være mange grunner til det, men har du tenkt på at en av dem er den stadig behovet for å finne ut om kollegaen, vennene eller noen andre har fått noe bra eller om det bare er noe som du selvfølgelig har 20 stykker av selv. Status jaget jager oss også i jula. Kanskje var ikke julegaven helt slik du hadde tenkt. Det kan være flere grunner til at ikke alle er like glad i å fortelle hva de fikk til jul. 

Bli i nuet.
For meg er tradisjon viktig. Helt fra lille juleaften til vi legger oss juleaften går ting etter faste planer. Noen filmer må sees og gravene må pyntes, før kirkeklokkene ringer julen inn og julefreden kan senke seg over oss. Akkurat juleaften vil jeg prøve å være mest mulig i nuet og slippe å stresse "krem". Jeg tror at vi noen ganger bør stoppe opp spørre oss selv. Hva er det vi driver med, hvilke verdier vil jeg stå for og hva står jeg for? Ikke bare ovenfor meg selv, men også ovenfor andre. Er jeg det menneske som jeg har lyst til å være. Vis ikke hva bør jeg gjøre for å bli det menneske? Stopp opp, se deg tilbake. Kanskje vil du bli overrasket over det du ser. Hvor har du fokus ditt? Er det på de materielle tingene eller er det på det indre? Hvor vil du ha fokus? Jeg vil være et godt medmenneske og har dermed valgt å gå hardt ut mot det jeg ser på som urettferdighet. Noe av det verste jeg veit er rasisme og mobbing. Nei, jeg er heller ikke feilfri og kan ha en særdeles skarp tunge. Vis noen sårer meg skikkelig stekt, kvesser jeg klør og det tilgangs også. Jeg er og blir en skorpion og de fleste vet at skorpioner er giftige. Men jeg prøver å ikke tokke unødig på andre mennesker. Før du nå leser videre vil jeg at du skal tenke over hvilke menneske du ønsker å være. Bruk noen minutter på det.

Medmenneske.

Det finnes mange skjebner både her i Norge og i andre land. Det er ikke alle som har det like bra som de vil gi uttrykk for. Barn som har rusa foreldre vil ofte gå rundt med en skyldfølelse. Jeg mener at vi i hverdagen kunne blitt enda flinkere til å se hverandre. Ikke glane misunnelig på naboen, men heller hilse og spørre om det går bra. Gi et medmenneskelig smil til den gamle damen på butikken, en hjelpen hånd til et medmenneske eller et smil til den redde ungen som gjemmer seg bak moren sin. Julen er en høytid der minne blir sterkere, ofte er den fylt med familietradisjonene. De som ikke har det så godt kjenner kanskje litt ekstra på at de ikke her noen å dele og skape gode minner med. Men uansett hva du gjør i jula, husk at den beste julegaven noen kan få er gratis. Den heter medmenneskelighet. Alle mennesker trenger å bli sett. Så vis medmenneskelighet til hverandre. Alle mennesker trenger å bli sett og forstått. Ofte trenger du ikke gjøre så mye. Noen ganger hjelper det å bare være et medmenneske som er villig til å lytte og bry seg. Vi kan med våre handlinger på virke mennesker både positivt og negativt. Så tenk over hvordan du forholder deg til andre mennesker. Vår et godt medmenneske.

Med dette ønsker jeg dere en riktig god jul.

Ta godt vare på hverandre også i 2014.

Oppdatering.

Status:

Hei sann. Det er lenge siden jeg har skrevet innlegg på bloggen. Det er selvsagt flere grunne til det, en av de er at jeg ikke har hatt noe særlig overskudd til å skrive. Jeg har i de siste månedene jobbet for å komme videre i livet på flere enn et plan. Som jeg skrev om tidligere har jeg problemer å få meg noen fast jobb og har i de siste månedene jobbet på flere forskjellige vikariat. Livet som arbeidsledig er for meg meget tøft, jeg får heller ingen støtte selv om jeg har vært delvis arbeidsledig i snart to år. Men jeg er beret til å kjempe videre. 

Kastet på dør.

I et tidligere innlegg skrev jeg om den fantastiske kjæresten jeg hadde den gangen. Men alle som har levd en stund vet at er noe for godt til å være sant er det som regel det. Sånn også i dette tilfellet. Når jeg ser tilbake på forholdet mitt ser jeg at han var opptatt av var å trekke alle andre ned i sølen for selv å fremstå som verdifull. Han var i grunn ganske egoistisk og det er jo ikke bra i et forhold. Likevel synes jeg ikke at forholdet var så verst siden jeg selv nok er en smule selvofrende. Jeg burde vist bedre tenker jeg i ettertid. Det er jo ikke det første forholdet som jeg blir prøvd utnytta i. Men nå er det engang slik at ikke alle mennesker er like ærlig som det man skulle ønske. At han i ettertid skylder på andre gjør jo ikke saken bedre. Alle løgnene han har fremført for meg virker i dag bare tåpelige. Å det verste er at han forsetter med dem. Jeg mener at man skal være helt ærlig med kjæresten sin å ikke drive å lyve. Jeg mener isåfall at det er kjæresten som skal komme først. Noe jeg i ettertid har fått høre at jeg deler med ganske mange andre mennesker. Man skal ikke leke med andre menneskers følelser, det er noe av det styggeste man kan gjør mot andre. Følelser er noe som man skal være forsiktig med. Dessverre finnes det mennesker som ikke har resept for andre mennesker. Å fortelle at man elsker en annen for å utnytte den er noe av det mest respektløste som finnes. Forelskelse er en sterk følelser og bør ikke lekes med. Jeg ble omtrent fridd til for å få timer senere få beskjed om at det er slutt. Det kom som lyn fra klar himmel og han ville heller ikke snakke med meg og blokkerte meg på Facebook. Men det er jo noe han gjør med alle som sier ham imot. Jeg tenker at jeg burde sett det før og det er like mye min skyld som ikke klarte å stoppe i tide. Jeg skriver ikke dette for å bli synes synd i, men for at andre skal få opp øynene for folk som ikke nødvendigvis er ærlige. Ser du noe som virker til å være for godt til å være sant så er det som regel det.   

Livet videre.
Etter at man får en slik form for sjokk trenger man litt tid til å komme seg på beina igjen. Denne gangen har jeg valg å være helt ærlig med alle rundt meg. Det har vist seg at mange har vært meget støttende for meg. Venner har åpnet døren sine og sagt at jeg bare kunne komme på besøk til dem. For meg beviser dette at det faktisk også finnes mennesker som bryr seg. Det finnes ekte medmennesker og dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på dere. Jeg er glad for at mennesker som dere finnes, dere gjør verden til et mye bedre sted å være. Å dere som kjenner meg vet at jeg virkelig mener dette.

Jeg håper bare at jeg snart kan få lukket kapitlet og forsette livet mitt. Jeg her forsatt troen på at kjærligheten kommer til å finne meg å at jeg en eller annen gang i livet kommer til å få gifte meg med en skikkelig mann som aksepterer meg for den jeg er. Jeg er på god tur videre i livet og mye takket være mine fantastiske venner som jeg ikke kan få skrytt høyt opp nok i skyene. Jeg skal ikke tape, jeg skal vinne tilbake livet mitt. Jeg har fått harde slag før, å greid å reist meg. Det akter jeg å gjøre denne gangen også.

Er du tøff nok?

Hvem er jeg?

Når noen spør meg hvem jeg er så har jeg ikke noe annet svar enn, jeg er meg selv. Jeg har hele livet vært den jeg er og valgt å godta at ikke alt er like perfekt. Dette tror jeg har gitt meg selvinnsikt og styrke til å klare det som er tøft. Det har ikke alltid vært så enkelt når jeg har sett at mennesker har forlatt meg for den jeg er. Jeg kan til tider være ganske tøff og ærlig. Det er ikke alle mennesker som takler dette like godt. De er rett å slett ikke tøffe nok. Jeg er for levende for dem.

Vil være en ekte "røde korser".

Jeg sier at jeg er født med "røde kors hjelpekorps blod". Pappa har vært med i hjelpekorpset siden lenge før jeg ble født. Dermed ble både jeg og søsteren min med i Røde kors hjelpekorps. Jeg husker ikke min aller første vakt, men jeg har bevis for at jeg har vært med på vakt siden før jeg kunne gå. Derfor ble det et lett valg for meg å bli med i hjelpkorpset når jeg ble gammel nok. Jeg fikke lov til å være aktiv fra jeg var 12 år og utrykningsklar fra jeg var 18 år. Jeg synes det var stor stas å få lov til å stå på påskevaktlisten og tok oppdraget meget seriøst. Det er jo ikke noen bak del at jeg liker å kjøre skuter, selv om jeg nok for det meste må finne meg i å sitte på sleden. Jeg har mange timer bakpå en skuter slede og det var derfra jeg lærte å kjøre en skuter på egenhånd. Interessen min har ikke minket med årene, jeg har faktisk blitt mer aktiv. I dag er jeg med to hjelpekorps, men her lyst til å engasjere meg ennå mer. For meg står røde kors for verdier som jeg også legger til grunn i mitt liv. De er upartiske, nøytrale ovenfor religion/livssyn, politisk ståsted og kultur. Det betyr at i røde kors sine øyne er alle likeverdige. Å de er en holdning jeg liker godt og som jeg prøver å leve etter.

Tv aksjon - Arbeide med demenssaken

Om tv-aksjon.
Årets tv-aksjon går til Folkehelsa og deres arbeid for demenssaken. Dette er en viktig sak siden mange av oss en eller annen gang i livet kommer til å møte noen som har demens.
I år kom det inne 217 221 024 kroner da sendingen ble avsluttet.

Om demens i Norge og verden.

I dag er det 71000 mennesker i Norge som har diagnosen demens. De fleste tror at demens bar rammer eldre mennesker  men det er en myte. Det er større sjanse for å utvikle demens i eldre dager enn i yngre, men men kan også utvikle demens så tidlig som i 30 årene. Demens er ikke bare en sykdom, men en samling av forskjellige hjernesykdommer. Den mest kjente formen for demens er Alzheimers sykdom. Denne sykdommen ble oppdaget av Alzheimer i 1906.  På verdenbasis var det i 2011, 30 millioner som hadde demens. I de neste åren vil vi med stor sanselighet få en økning i antall demente. Dette har en sammenheng med at vi stadig har en eldene befolkning både her i Norge og på verdenbasis. Mange av menneskene med diagnosen demens bor hjemme, men ettersom symptomene forverres og de ikke lenge er i stand til å ta vare på seg selv vil de bli tilbudt en sykehjemsplass. Demens er en sykdom som men ikke kan bli frisk av og har et sikkert utfall av død. Likevel kan mange pasienter leve i mange år med denne formen  for sykdom. De fleste formene for demens kommer snikende gradvis, et annet vanlig symptom er sviktene hukommelse. Vi kan dele sykdommer som kan føre til demens inn i tre forskjellige kategorier:

• Degerativ hjernesykdom
• Blokarsykdommer i hjernen
• Sekundære demens.   

Alzeimer sykdom.

Dette er den formen for demens som de fleste forbinder med sykdommen. Det er kanskje ikke så rart siden det er oppimot 70% av alle som får diagnosen demens lider av denne formen for demens. Man merker den særlig ved en sviktene hukommelse hos pasienten. De husker ikke hva som hente her og nå eller for kort tid siden. Likevel kan de huske det som hente for lenge siden. Denne formen for demens kan deles inn i to tidlig debut(før 65) og sen debut(etter 65). Grunnen er en krymping i Hippocampus også kaldt Sjø hesten. Dette føre til tomrom i hjernen som er et sikkert tegn på Alzeimer sykdom. Dette finner man ved en MR undersøkels av hjernen. Man kan også finne sammenklupninger av et eggehvitesubstans som kalles beta-amyloid. Dette er trolig giftig for nervecellene og føre til at nerveceller dør. Det er den delen som kalles fybriller i nervecellene som klumpes sammen og skader seg selv for de tilslutt dør. Når dette har begynt i hjerne er det som en dominoeffekt som føre til at hjerne skrumper. Dette føre med seg en massiv død av hjerneceller  noe som føre til flere forskjellig forstyrrelser. Ved Alzeimer sykdom kan man også finne endringer i kjemiske stoffer i hjerne, et av de kalles Acetylkolin. Dette er kroppens våkeenhetstoff og det er det finnes det lite av hos disse pasientene  Man kan gi dette stoffet for å få pasienter til å våkne mer og bli mer oppmerksomme  Grunne til dette er at pasienter med Alzeimer sykdom ofte blir sløve og uoppmerksomme. De har miste evne til å konsentrere seg. Sykdomsforløpet starter gradvis og øker på med en bratt hellen kurve. Etter det første tegnet som ofte er svikten hukommelse kommer andre tegn på sykdommen. Mange får det man kaller intellektuell svikt, det vil si at det har problemer med å ordlegge seg, huser ikke hva ting heter eller hav ord betyr. De kan også få problemer med å finne frem, retningssansen er borte og de kan bli urolige. I dag vet men ikke hvorfor folk utvikler denne sykdommen  men det er større risiko for å å diagnosen jo eldre man blir. Det er funnet en ammen heng med tidlig blodåre sykdommer og Alzeimer,  men om dette er tilfeldig eller har en reel sammenheng vet man ennå ikke. Likevel er det viktigste rådet mot denne sykdommen å bruke kroppen og hjernen i arbeide.
      

Vaskulær demens.

Dette er en demensform som kommer etter drypp eller hjerneslag. Siden denne formen for demens kommer av disse faktoren oppstår denne formen brått. Hvordan den utartet seg kommer veldig an på hvor i hjernen drypte eller hjerneslaget befinner seg. Det som kalles for lakunære hjerneslag foregår inne i hjerne og er som navnet tilsier en oversvømmelse av blod i hjernen som kan før til demens.

Pannelapp demens.

I denne formen for demens endrer adferden seg før det senere kommer en hukommelse svikt. Som regel får man en personlighetforandring hos denne gruppen. De kan henge seg veldig opp i en spesiell ting og ofte tar de opp igjen settinger som de har sagt tidligere. Det blir en hakk i platen snakking og etterhvert forsvinner også ord og de snakker på en merkelig hakkende måte. Som om de ikke skal kunne Norsk. Denne formen kommer som navnet tilsier i pannelappene i hjernen. 

Lewy legmer.

I denne formen for demens får pasienten syns hallusinasjoner. De kan se folk som kommer gjennom vegger tak og gulv. Disse oppleves for pasienten som virkelige og noe de faktisk ser. Dette kan også komme i form av andre sykdommer. Pasienter med denne formen har også hukommelsestap og blir ofte deprimerte. De har også dårlig søvnkvalitet og sover ofte urolig om natten. Disse pasienten kan varier veldig fra dag til dag. Man bør ikke gi antidepressive til disse pasientene, da kan de utvikle meget høy feber(41*C)  og i verste fall dø.

Alkoholisk demens.

Denne gruppen av demenspasienter kommer som navnet tilsier ofte fra folk som er eller har vært alkoholikere. De har ofte dårlig hukommelse for nåtiden og nær tid, men kan ha bra forståelse av tiden tid og sted. Disse pasientene bruker noe som kalles konfabulering, det vil si det samme som at de finner på historier i stedet for å innrømme at de ikke husker. Grunne til denne formen for demens er for lite tilførsel av vitaminet B1, Tiamin. Dette vitaminet brukes i forbrenning av blant annet alkoholer.    

(Kilde: http://www.nasjonalforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4176)

Alle bilder i dette innlegget er hentet fra Googel.

Mat valget - Overflodslandet Staut.

Hvorfor naturforvalter?

Så da sitter jeg her igjen. Livet har som jeg skrev i et tidligere innlegg tatt en brå sving på nytt, men det er ikke det jeg skal snakke om denne gangen. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvorfor jeg tok det valget som jeg gjorde når det gjelder studier.

Studievalg et veivalg for resten av livet.

De fleste av oss kommer en eller annen gang borti et studievalg. Det først valget starter allerede før du er ferdig med grunnskolen. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Det finnes masser av videregående skoler å velge mellom i hvert fylke. Det mest vanlige er å velge en skole i fylket der du bor, men man kan også velge å søke skolen utenfor fylket. Det er de ungdommen som bor i fylket skolen ligger som har første prioritet etter dette kan ungdommer fra andre fylker komme inn. Om du kommer inn på det du har som førsteprioritet er avhengig av hvor gode karakter du har og hvor stor søking det er på din studieretning.
Når du søker er det vanlig å sett opp tre valg der det øverste er føreprioritet osv. Kommer men ikke inn på førstevalget så blir du tilbudt andrevalget osv. De aller flest kommer inn på et av disse tre valgene og veldig mange kommer inn på førstevalget sitt. Jeg valgte å gå landbruk fordi dette var det mest nærliggende mine interesser. Mange ungdommer i dag velger utfra hva som er trenden eller hva venne skal gå på, men det er ikke sikkert at det er det som passer for akkurat deg. Tenk derfor etter hva som engasjer deg i det daglige, hvilke fag på skolen du liker å drive med. Jeg likte best naturfag og dermed ville jeg gå på noe som hadde med naturfaglig kompetanse å gjøre. Mitt studievalg gikk altså ut fra mine interesser, ikke ut fra hva venn mine søkte på. Dette er grunnlaget for det skal du skal drive med resten av livet, så det er et viktig valg.

Hvorfor valgte jeg som jeg gjordet?

Siden jeg alltid har vert engasjert i naturfaglige temaer valgte jeg å følge den tråden også i min utdanning. Etter noe fram og tilbake på ungdomsskolen valgte jeg å gå på landbruklinja på Klones videregående skole. De tre åren jeg hadde på Klones kommer jeg til å ta med meg resten av livet. Jeg savner gjenge på Klones og den utdanning har lagt et godt grunnlag for den utdanning jeg har tatt videre. Etter som jeg gikk på videregående krystalliserte det seg ut enkelte områder som jeg var mer nysgjerrig på og som jeg hadde lyst til å utforske mer.

 Dermed ble det lett å velge naturforvaltning som studieretning. Jeg hadde lyst til å jobbe med forvaltning av Norsk natur. Etter som jeg har studert har jeg sett at renningen jeg har godt er den riktig for meg. Engasjementet mitt for naturforvaltning har ettervert i studie vokst og blitt mer og mer kalt at jeg har lyst til å jobbe med dette. Etter å ha gjort meg ferdig med Bachelor grad i Naturforvaltning, valgte jeg å ta et år med geografi før jeg forsette med Mastergrad i  utmarksbasert reiseliv. I dette studie hadde jeg mulighet for å fordype meg i forskjellige rettinger. Jeg valgte areal for det var mest nærliggende til temaet jeg hadde valgt til min master oppgave. Jeg valgte altså å studer etter det som engasjer meg og det som har vert min hovedinteresse i alle år. Grunnlaget for dette er at det jeg er utdannet til skal jeg drive med resten av livet å dermed føler jeg at jeg må ha et viss engasjement for jobben jeg kan få i fremtiden.

Lykke til.
Med dette ønsker jeg alle studenter lykke til på skolen og håper at studiene blir like engasjer og morsomme som jeg følte det var. Jeg kan ærlig innrømme at jeg synes det var morsomt å lærerikt å studer og jeg savner
virkelig den tiden.

Kjerlighetsmagi

Lenge siden sist.
Så sitter jeg har da igjen for å skrive et blogginnlegg til de som gidder å lese om mitt liv. Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå og mye av grunnen er at jeg ville at flest mulig skulle få med seg innlegget om ensomhet. Jeg synes det er viktig å tenke på at ikke alle skriker ut om ensomheten de føler inni seg. Noen bære på det hele livet, dette sliter på mange og etter mitt syn kan det være skadelig. Det er fult lov å både lese å kommentere tidligere innlegg.

Et liv i forandring.
I den siste tiden er det skjedd veldig mye i livet mitt på svært kort tid. Jeg har funnet meg verdens beste kjæreste og han er like fantastisk som jeg ønsket meg. Jeg hadde aldri i verden drømt om at noe så fantastisk som han fantes, men det gjorde det altså. Jeg blir lykkelig hver gang jeg ser ham smile, og jeg ser at han er blitt lykkelig. Jeg har også fått en ny fantastisk venn som er et meget fantastisk menneske. Han er meget gøyal fyr som kommer med de rareste kommentarer. Jeg er meget takknemlig for det livet jeg har fått nå og håper dette kommer til å vare lenge. Ellers har jeg truffet kjempemange flotte mennesker som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. For meg beviser dette at det er om å gjøren å ikke gi opp, men å forsette å kjempe. Jeg innrømmer at det er noen deler av mitt gamle liv jeg savner, men jeg har fått en indre ro i meg som gjør at alt er fantastisk likevel.

Det var vel at jeg ville fortelle. Det kan ta en stund til jeg blogger neste.
Men husk at kjemper man hardt nok så kommer man i mål. Det handler om å ikke gi opp.

Når det å bry seg blir livsviktig.

Ensomhet.
Røde kors ungdom har i år en kampanje som handler om ensomhet. Den handler om det å bry seg og menneskene vi har rund oss. Det kan være et smil til en ukjent på bussen, en melding som viser at du tenker på noen, inkluder dem som står alene. Det er veldig mye som kan gjøres for at et menneske føler seg sett, å det behøve ikke å koste deg mye. Dette kan faktisk være livsviktig for noen. Ensomhet er faktisk noe vi bør ta på alvor, alle menneske trenger å bli sett. Mange forbinder ensomhet med det å være alene, men det er ikke nødvendigvis slik. Man kan ha mange venner på Facebook, men likevel være ensom. Når det handler om ensomhet handler om hvordan du føler inni deg. Du kan føle deg ensom selv om det er masse menneske rundt deg. Ensomhet kan være en tomhetsfølelse, en følelse av å ikke være noe verd, ikke bli sett eller at du ikke er velkommen. Jeg har selv vært ensom og vet hvor mye det å bry seg kan bety. Gjennom dette har jeg også lært hvor mye det å bry seg kan bety. Å jeg håper at jeg har blitt flinkere til å se andre. For ensomhet kan faktisk være farlig.
Du kan lese mer om kampanjen Røde kors ungdom sin kampanje her. (selv om kampanjen er avsluttet er det viktig og forsatt bry seg. Ensomheten forsvinner ikke.)

Lære av dyrene.

De fleste som har følt seg ensom eller trist, og vært i nærheten av et dyr har merket at dyr ofte blir mer kjælen når du trenger trøst. Dyrene spør ikke om du er riktig kledd, men om du trenger dem så er de der og gir av sin ubetingede kjærlighet. De er der å lytter til hva du sier. De gir kanskje ikke velmente råd, men det er ikke sikkert at det er det du trenger. Noen ganger sitter du med svaret selv, du må bare bli kvitt alt som stenger for  at du ser dette selv. Grunne til at dyrene er flinke på dette enn oss mennesker, er blant annet at dyrene kjenner vibrasjoner vi menneske vanligvis ikke kjenner. De kan derfor oppfatte signaler vi mennesker må konsentrere oss for å se. Men vis vil lærer oss å se disse signalene, kan vi vite mer om et menneske enn bare det de sier. Dermed kan vi også se om et menneske har det vont eller om de føler seg ensomme. Dyrene er også veldig mye flinkere enn oss til å lese kroppspråk, vi snakker faktisk like mye med kroppen vår som vi gjør med stemmen. Dette språket lyver sjelden og lære du deg dette her du enn et verktøy til å kunne se om mennesker er ensomme eller bare vil være i fred.
 

Tiden som tikker.
Dagens samfunn er lagt opp til at vi skal fly fra det ene til det andre. Vi skal helst rekke over mest mulig på kortes mulig tid. Vi skal ha tid til å ta oss tid til å se andre mennesker som vi har rund oss. Vi tenker mye på oss selv og har ikke tid til å se etter om våre venner har det bra. Ofte er vi alt for lite tilstede i nuet, men tenker på det som skal skje de neste timene. Hvis en venn forteller deg noe som den er veldig viktig, sitter vi bare der og jatter med. Vi følger kanskje ikke med nok til å klare å se signalene på noe er veldig galt. Det du ser på som bagateller kan være et stort problem for andre. Derfor bør du ta deg tid til å lytte, ikke bare være fysisk tilstede, men også mentalt og ikke minst psykisk.

Hvis vennen din ringer å du ikke har tid til å snakke og heller ikke ringer opp igjen. Tenk deg om, for selv om du ikke føler at du har tid å høre på tompreiket kan dette bare være en en unnskyldning for å sjekke om du bryr deg. Denne samtalen kan for denne vennen være livsviktig. Vi vet alle at vi skal dø en gang, men ingen har garanti for når og hvordan dette hender. Selv om du tenker at dere har en avtale om å snakke om noen dager kan dette være for sent.
Jeg aldri opplevd at døde ting blir fornærmet for at du ikke prioriterer det. Verken skittentøyet, pc eller andre duppledigste stikker av vis du slutter å bry seg om dem. Men venner kan du miste vis du ikke bryr deg. Enten at de slutter å bry seg om deg eller i verst fall at de går tar livet av seg. Mange tenker at jeg sette dette på spissen og det er kanskje også sant, men får det deg til å tenke litt så er min jobb på mange måter gjort.

Du er unik, jeg er unik, vi er alle unike.

Det er ingen mennesker i hel verden som er like. Nå tenker du at eneggede tvillinger er like, men det er de faktisk ikke. Hvordan skulle da en mor kunne se forskjellen på sine barn? Det er bare en liten forskjell som de som ikke kjenner dem nært ikke ser, og fingeravtrykkene er faktisk helt unike. Det finnes ikke et likt fingeravtrykk i verden. Vi er unike, og dermed umistelige. Det er ingen som kan klare å ta din plass for ingen er akkurat som deg. Jeg har mistet mennesker både i naturlige dødsfall, men også via selvmord. Det er lett å være etterpåklok å si at jeg skule så gjerne ha hjulpet deg, men ingenting av dette får dem tilbake. Det unike menneske er borte for alltid. Håpet er at vi kan klare å lære noe av dette. Vi er veldig flinke til å kritisere andre, kanskje skulle vi bli flinkere til å forteller hvor mye vi faktisk setter pris på dem rundt oss. Fortell dem hvor unike du synes de er. Jeg prøver å fortelle menneske rundt meg hvor unike de er. Jeg synes at det å bry seg om andre er første prioritet. For meg er alle mennesker unike og umistelige. Jeg har tatt meg tid til å sette meg ned å bare studer et menneske. Mimikken i ansiktet og oppbygningen, det jeg oppdaget var at det jeg anså som lite perfekt med meg selv faktisk også fantes hos andre. Når jeg så det på andre så var det jo ikke det jeg anså som lite perfekt. Noe som i sin tur førte til at jeg ikke synes at det var så viktig likevel å ble mer fornøyd med meg selv. Jeg ble dermed også mer lykkelig, jeg er glad for at jeg tok meg tid til å studer detaljene å være til stedet. Jeg så ikke bare at denne person er unik, men også at jeg selv er unik. Det er ingen som kan erstatte akkurat meg. Men det er ikke alltid vi klare å se dette, derfor trenger vi hjelp til å se dette.

Snakke om ensomhet.
 Jeg har i tidlige innlegg tatt opp dette med kampen om å være prefekt. Vi skal i dag ha et mest mulig prefekt ytre der ingenting skal være galt. Det er et tabu å innrømme det at man er ensom, for da blir man sett på som mindre perfekt. Hva er det som er galt med deg som ikke klarer å få venner? Vi tørr ikke snakke med dem som ikke allerede er medlem i en gjeng. Eller som ikke har den riktige koden enten når det gjelder klær, språk eller karakterer. Vi er flinke til å sortere mennesker før vi har gitt de i en sjanse. Men hva er det vi er så redd for? Er det vårt eget rykte? At vi selv ikke skal bli ansett som perfekte? Det kan være mange grunner til at mennesker ikke er sosiale og dermed også kan føle seg ensomme. Det som er viktig med slike ting er at man går å bære på det. Mange mennesker tørr ikke innrømme at de bære på en byrde som de absolutt ikke burde bære på alene. Det er vanskelig å snakke om å blir ofte dysset ned. Å ha åpenhet om dette temaet kan være viktig for dem det gjelder.
Ensomheten er som jeg tidligere har skrevet en svært tung byrde å bære og det er svært lite som skal til for at man kan lett byrden. Derfor er det også viktig å snakke om det å være åpen om det. Da kan det også bli letter for dem som er ensomme å fortelle hvordan de føler det. Det handler altså om å bry seg om andre å vise at du er der for dem. Kanskje må du gå til det skrittet å banke på døren å dra noen ut, av ensomheten. Men kanskje det er det som skal til for at nettopp denne person føler seg sett. Det er lite som skal til og det kan hjelpe så mye. Vi trenger ikke være psykologer for å hjelpe. Vi kan jo bare være gode medmennesker. 

Hjelp til selvhjelp.
Kanskje sitter du nå med et snev av dårlig samvittighet for den venninna eller vennen, du ikke ringte som du burde ha ringt. Eller kanskje er du ensom selv og tørr ikke fortelle at du er ensom. Det er jo ikke for sent og noe kan du gjøre selv. Vis du begynner å engasjer deg kan du faktisk å en fantastisk fin opplevelse.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg jobber jeg frivillig i to hjelpekorps. Dette har gitt meg mange gode oppleveleser. For meg er det å være frivillig noe jeg liker og der føler jeg meg respektert og sett. Hver gang jeg tenker på de menneskene så begynner jeg å smile. For meg er de unike og fantastiske. Ikke bare ofrer de fritiden sin på å være frivillig for å hjelpe andre de er også inkluderende. Dette gjør at jeg gleder meg til å møte dem. Det handler ikke bare om at andre må ta spranget for deg du må også selv tørre å ta spranget.

Oppsummering:  
"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. En kommentar. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort."

Det handler om å bry seg.

Husk å være medmennesker, for DU kan være den som gjør en forskjell for et annet menneske. 

Du kan lese mer om ensomhet å hva du kan gjøre på ung.no. Der finner du også en hjelpehånd som kan hjelpe deg å se ting fra flere perspektiv.

Spørsmål i solveggen.

Navn: Anne-Mari
Alder: 28
Sivilstatus: Singel
Bosted: Dovreskogen
Kort om: Aktiv i røde kors hjelpekorps i 16 år. Det siste året aktiv i to hjelpekorps. Det startet i Brennhaug røde kors hjelpekorps og etterhvert ble det og så Lillehammer røde kors hjelpekorps. Utdannet innen blant annet Naturforvaltning. Liker å være ute i frisk luft og ser på seg selv som ganske aktiv. Er fortiden arbeidsledig, men jeg arbeider med saken. Jeg har helst lyst til å få en jobb på Lillehammer siden mange av venne mine bor der.

Hvor skal du tilbringe påsken?
Jeg skal tilbringe mye av påsken på påskevakt. Først delen skal jeg være på vakt på Eftansåa på Dovre. Den siste delen skal jeg tilbringe på Fjellvåk på Lillehammer.


Hva gleder du deg mest i påsken?
Påskevaktene på Fjellvåk. Jeg tror at det kommer til å bli morsomt å lærerikt.

Hvorfor velger du å tilbringe tiden på det du gjør?
Jeg synes at frivilligheten i hjelpekorpset gir meg masse tilbake. Man blir ikke rik på penger, men rik på opplevelser, kan man bli av å være med på frivillig arbeid i røde kors hjelpekorps. Jeg tror at  penger er ikke alt, man kan bli lykkelig av noe uten å tjene penger på det. Det er helt opp til hva du gjør ut av det. For meg passer det å være hjelpekorpsvakt, siden det gjør meg lykkelig. Jeg trives med tanke om å kunne hjelpe andre derfor er jeg med i to hjelpekorps.

Din drømmepåske.
Hum.. den må være vindstille med sol fra skyfri himmel. Supert skiføre og masse glade folk. Hjelpekorpsvakt hele påska. Gode venner og en kjæreste å dele opplevelsene med hadde jo vært drømmen. Det viktigste er at folk rundt meg har det bra. Jeg kan gjerne få lov til å kjøre litt skuter også det er jo gøy å lærerikt.

Hvilke råd har du til påsketurister?
Kom dere ut, kos dere. Men ta ikke risikoen i bratte hellinger. Det er meget stor rasfare. Blir du tatt i skred utsetter du også frivillige for fare. Sist, men ikke minst ta vare på hverandre.


Med dette ønsker jeg alle mine lesere en GOD PÅSKE! 

Spørsmål fra Karoline.

Spørsmål fra Karoline:

1) kan du la være å skrive kommentarer på bloggen min som bare er mas etter kommentarer på din blogg og i stedet faktisk dreier seg om det jeg blogger om?
Jeg ser jo at det funker å mase på bloggen din så da er det jo ingen vits ikke prøve. Vis du kommenterer du på bloggen min oftere slipper du maset.

2) hvis du var statsminister hva ville du brukt penger på og hva ville du definitivt ikke brukt penger på? Utdyp gjerne og forklar gjerne hvorfor du ville brukt penger på noe og hvorfor du ikke ville brukt penger der så er tilfelle.

Hvis jeg fikk være statsminister så ville jeg brukt mer penger til
1)Frivillige organisasjoner. Sett mer pris på at det faktisk finnes mennesker som bruker fritiden sin for å gjøre dagen bedre for andre og risikerer liv og helse for å redde mennesker i nød. Det er et viktig jobbe de gjør som blir alt for lite verdsatt. Jeg ville gitt et tilskudd slik at frivillige kunne fått gratis uniformer. 
2)Jeg vil også brukt mer penger på eldreomsorg og helsevesenet i Norge. Dette fordi at det er viktig å ta vare på liv og helse. 
3)Det siste jeg vill brukt penge på er landbruk. Jeg ville fått til et levende landbruk slik at vi kunne ha levende bygder. Mat er noe av det viktigste vi har og derfor ville jeg gitt bønder mer penger slik at de kunne leve av å drive en gård. Dette ville gjort til at fler kunne komme ut i arbeide da de arbeidsplassene som i dag opptas av bønnes som tilleggsjobb vill vert ledige for andre.

Mindre penger til 
1)Lederlønner og store fallskjermer, også ledere kan leve på mindre lønn. De bør ikke få penger fordi at man gjør en dårlig jobb så sender mange tusen ut i arbeidsledighet. 

2)Stor skatte letter for de som har nok fra før. 

3)Gitt mindre penger på utlandet. 

3) har du noen yndlingsbokstav og i så fall, hva er det?
M

4) hvis du plutselig hadde fått 500 kr å kose deg med i påsken, hva ville du brukt dem på?

Vanskelig å si. Jeg tro jeg ville kjøpt noe fint til de som jeg samme med i Hjelpekorpset på Lillehammer. De fortjener å bli satt pris på. Jeg tror at jeg ville brukt de på å glede andre, kjøpt noe fint til andre slik at de kunne bli glade for det. 

Hva synes dere om svarene mine.
Nå utfordre jeg dere til å svare på de samme spørsmålene.

Spørsmål og svar

Jeg har ofte lurt på hva dere blogglesere lurer på og hva dere vil at jeg skal skrive om. Jeg prøver å lage en ærlig blogg som handler om mitt liv. Men nå har dere sjansen til å spørre meg om hva dere vil. Jeg tenkte å lage et innlegg med ærlige svar. Så spørr i vei på kommentarfeltet under. Les også innlegget under å skriv gjerne hva dere tenker om det.

Om å bry seg.

"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort." sitat facebook natt til lørdag 9 mars 2013.
Jeg kunne sikkert ramset opp navn på folk som bare kan gjøre dagene bedre ved å bare være til. Jeg er så heldig at jeg har funnet flere av dem. Noen er bare til å gjør ingenting for å gjøre dagene bedre. Andre gjør dagene bedre med å bry seg. Tiden de bruker er helt forskjellig, men felles for dem alle er at de kan få meg til å smile. Jeg har så lyst til å gi dem alle en god klem. Være der når de trenger meg, for meg betyr disse mennesken alt. De er unike og umistelige og vil alltid bo i mitt hjerte. Jeg håper jeg aldri mister dem!
Tusen takk for at dere er der for meg på alle de gode å dårlige dager. Viser vei i mørket og gir meg håp.

Her er svaret.

Dette er en spare børsje, men jeg har tenkt å bruke den til å putte målplanlapper nedi den. Hver uke vil jeg putte på målplanlapp som skal gjenomføres de neste dagene. Målplaner er noe jeg har stjelt fra idretten, så det blir spennende å se om jeg klarer dem. Det er selvfølgelig lov å komme med utfordringer. Noe mer spennende var det ikke i pakken. Vis det er noe dere vil jeg skal blogge om så er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Ønsk meg lykke til.

Et øyeblikks stillhet.

Jeg sitter å ser ut viduet, det drypper fra taket. Solen står på himmelen og ståler sine fineste ståler over fjellene omkring meg. Det er et øyeblikk, om bare sekunder er det borte. Forsvunnet for alltid! Jeg nipper til tekoppen jeg har brygget meg, før jeg på nytt ser solstålene som leker skuggeleken med trærne. Katten sitter på samme plass som den pleier, ned i bakken litt nedenfor fuglebrettet. Fuglene tar til seg mat i mellom all kvitringene. Et ekorn sitter på fuglebrettet å knasker solsikke frø, mens et annet henger opp ned i fettbollene. Alt er fredelig og stille. Det er slike øyeblikk man har lyst til å fryse, øyeblikk der man glemmer alt maset og jaget. Jeg ser opp mot himmelen og tenker. Vis jeg ønsker meg hard nok vil mine største ønsker gå i oppfyllelse. Jeg tenker på dem jeg er aller mest glad i. Dem jeg har mistet og dem som forsatt er her. Alle har de plass i mitt lille hjerte. Det donker for dem som har fått plass der, og serlig for noen spesielle gutter. Må lure på hva de driver med nå? Tenker de på meg? Et smil vokser frem over munnen min når jeg tenker på de. Jeg kjenner jeg gleder meg til å møte de igjen. Om så bare å få studere de på avstand. Verdens vakreste gutt finnes å jeg vet hvem han er. Jeg tar nok en slurk av tekoppen, og ser på katten som nå har flyttet fokus til ekornet på fulebrette som rekker tunge til katten. Du klarer aldri å ta meg kattepus, vedder jeg på at den tenker. Der er også et tredje ekorn oppe i furua. Det tørr ikke nedover for det er redd for å få juling av de andre to. Det venter og ser på de som sitter å spiser, kanskje lurer det på om det er nok mat til det også. Fuglene kvitrer og spiser i vårsola. Kan livet bli bedre. Ja, vis verdens fineste gutt kunne delt dette øyeblikket i kjerlighet med meg, da kunne det blitt ennå bedre. For det å bli elsket er noe av det vakreste å mest fantastiske som finnes i verden. Jeg lukker øynene og ser han for meg. Han smiler til meg som han pleier. Jeg reiser meg og ser på de vakre øynene hans, smilet hans og utstålingen hans. Så vakker som han er, jeg snur meg å ser ut på det vakre været. Da stiller han seg bak meg og legger armene rundt meg. Jeg kjenner varmen fra ham mot meg og kjenner meg helt trygg. Nå vet jeg hvorfor jeg ønsker meg en kjæreste, det er fordi jeg kan dele de små øyeblikkene i livet han. Og jeg vet helt innerst inne i hjertet mitt at han vil gjøre disse øyeblikken ennå bedre. Livet handler ikke om alle de store tingen, men også de små tingene som et utsynlig kjertegn, en venn sin støtte, å bety noe spesielt. Kjerlighet trenger ikke være store ord, det kan være å dele stillheten sammen. Jeg åpner øynene mine han er ikke her, ikke ennå. Men drømmene mine om han får ingen ta fra meg. De er bare mine, ingen andres. Det tredje ekkornet har våget seg ned til de andre og jager de vekk. Katten forlater sin plass ved fuglebrettet, og like etter hører jeg stemmer i gangen. Jeg drikker opp teen min og tusler ned. Jeg må tilbake til virkeligheten, for det er bare derfra jeg kan få drømmene til å bli virkelighet. Men øyeblikket jeg fikk ha i stillhet kan ingen ta fra meg.

Hva er det i pakken?

Hva tror dere det er i pakken?
Skriv hva du tror i kommentarfeltet under.

Hvorfor et vanlig liv

Det har vert en lite skriving på bloggen i det siste. Mye er grunnet min evige kamp mot NAV som ikke er helt enig med meg når det gjelder min sitvasjon.

Ønske om et liv som alle andre.
Jeg har i det siste sittet å tenkt på hvorfor jeg ønsker meg akkuratt det jeg gjør. Leilighet, arbeide, mann og barn. Jeg veit at det er en del gutter som får bakover sveis når jeg nemner barn. Men tenk deg godt om, helt inners inne, er det ikke et lite ønske om det. Ja, for meg så virker dette som et helt normalt liv. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er dette fordi at jeg ønsker å bety noe for noen andre enn foreldrene, søsken og bestemor min. Det å bety noe for noen er viktig for meg og jeg tror at det ikke er uvanlig. Ensomheten er mer utbrett enn vi tror i dagens samfunn. Facbook og sosiale medier kan lage et glansbilde vik ikke kan stå inne for. Det er viktig å se de mennesken som ikke blir sett. Men nok om det og tilbake til ønsket mitt. Det finnes mange eksempler på at vis man kommer ut i arbeide så kan man få økt livskvalitet. Som ovenemt kan det handle om å gjøre en forskjell og bety noe. Eller det kan være andre ting som den sosiale delen. For meg er det nok litt begge deler. Det med å få meg et eget sted å bo er jo en maturlig del av det å bli voksen. Jeg vil bestemme over meg og når både bestevennien min flytter for seg selv og søstren min bor borte nesten hele uka, synes jeg at det er på tide.å lette vingene ut av redet. Noen vil si det er på tide andre vil synes det er rart. Selv synes jeg nok at tanken er litt skremmende, men også en befrielse. Jeg kan skaffe meg mitt eget hjem der jeg bestemmer.

Kjærligheten.
Så var det dette evindlige kjærestmaset. Noen har spurt meg om mine drømmer om kjæreste er oppnårlige. Jeg mener bestemt ja. Hvorfor skulle ikke jeg få drømmemannen? Litt klunder på veien har det vert, men det handler om å se hva mulighetene bringer en.

Be my Valentine!

Sukk...
Jeg vet det, hvert eneste år fylles butikken opp av hjerter til Valentinedagen. Hvert år ønsker jeg at jeg hadde noen jeg kunne gi en bitteliten oppmerksomhet til og som kunne gi en liten oppmerksomhet til meg. Men jeg har ikke noen i år heller. Selv om jeg nå er forelsket i hele to stykker. De er to helt forskjellige personer, men kanskje det speiler meg.

Klage

Jeg vet at jeg ikke har noen grunn til å klage. Jeg er jo tross alt i live og har en familie rundt meg. Jeg vet at det finnes folk som har det mye verre enn meg. Folk som er på flukt fra krig eller annen nød. Jeg har egentlig det jeg trenger klær, tak over hodet, mat og drikke. Det er noen som ikke har det i verden. Hvorfor er jeg da ikke lykkelig? Jo, som jeg skrev i forrige innlegg er det presset om å være perfekt. Presset for å faktisk bli godkjent inn i flokken. Man må og skal imponere og overaske. Jeg er egentlig mest flink til å være meg selv. Det innebærer at det er en del tenking og fundering  De som er nærmest meg blir helt sprø.

Be my Valentine.

Jeg er ikke redd for innrømme at jeg til tider føler meg ensom. At venner er noe jeg bare har til helt bestemte tider. Jeg kan være veninna di fra 21.30-23.00 to dager i uka. Hva med de dagene det ikke er noen der. En veninne sa til å med at det var deilig de kvelden jeg ikke kom til samtalen. Hva skal man da tenke. Kanskje er jeg for streng med vennene mine, men er det ikke i de vonne dagene de stiller opp. Men alt jeg krever er jo et normalt liv. Er det formye forlangt?

Drømmen om å være prefekt.

Tynn, lykkelig og prefekt?

I vårt samfunn er det et stadig større fokus på å være prefekt. Men hva er egentlig perfekt? finnes det? 

Vi blir til stadighet bombardert med reklame som skal både gjør oss lykkeligere og ikke minst penere. Etter nyttår har alle blader et stort fokus på hvordan man går ned i vekt etter å lagt på seg julefettet. Et av kraven for å være perfekt er at vi ikke er for tykke. "Gå ned to boksestørrelser", "Bli kvitt julefettet" er overskrifter som de fleste av oss sikker har sett i Januar. Det er ingen gang Normen trener så mye som i Januar. Nå skal vi slanke av oss julefettet, vi skal bli tynner og lykkeligere. 

Jeg er absolutt ikke mot fysisk aktivitet og de fleste blir litt lykkeligere av det. Trening fremkaller hormonet Endorgfin som er i slekt med blant annet Morfin. Endorgfin er kroppens lykkehormon og gjør deg dermed lykkeligere des mer du trener dess lykkeligere blir du ettersom Endorgfin produseringen er parallelt med hardheten på treningen. Det jeg mener er feil med treningen er kropps fokuset som vi i dagens samfunn. Har du ikke den rette kroppen så er du heller ikke perfekt. Hvorfor skal du være tynn for å være perfekt? 

Jeg innrømmer at jeg leser artikler om hvordan man skal være prefekt for å selv sammenligne meg med idealet. Dermed kom jeg borti en artikkel som beskrev hva som var idealmålet for en kvinne. En kvinne skal være maks 80 cm rundt livet og ha en fettprosent på 20-30, mens menn skal ha en fettprosent på 15-20 og et midje mål på maks 95 cm.  Jeg har et midje-mål om er omtrent 72 cm så jeg ligger nok litt under maks-målet. Men nok om trening og slanking og slik.              

Hvem har bestemt hva som er prefekt?

Jeg har i alle år vert meg selv å  trives med det. Jeg har alltid vert en usminket versjon av meg selv. Jeg mener at alt skal og bør til en viss grad være ekte og ikke uekte. De fleste legger i dag på seg et lag med sminke for å skule det som ikke er perfekt i deres og kanskje også samfunnets øyne. Man skal ikke ha en rynke, omtrent alt hår utenom på hodet skal fjernes og du skal gå i moteriktige klær. Gjør man ikke dette blir man sett på som rar og unormal. Alle disse tinge er ting som vi bedømmer folk på før vi har kommet å langt at vi er blitt kjent med dem. Jeg lurer på om vi egentlig gjør dette for oss selv eller om vi gjør det fordi andre har sagt at slik skal det gjøres. Som unge hermer vi ofte etter vår idoler eller venner. Vi vil ligne på noen vi anser som perfekte, men finnes det et menneske som er helt prefekt? Jeg tror ikke det alle har sine sider som er gode og dårlige. Vis de virker perfekte er det fordi at de skuler sine dårlige sider. Men blir vi noe lykkeligere av å hel tiden måtte passe på at vi har et perfekt ytre? Jeg tror ikke at vi kan bli det i lengden for en eller annen gang vil fasaden din slå sprekker. Livet går som kjent opp og ned, å vist det viktigste fokuset er på utsende vil du da sitte igjen med de beste venne når livet er som tøffest? Jeg mener at ekte venner dømmer deg ikke utfra utsende, men utfra den du er. Det handler ikke om å være prefekt, men perfekt nok.

Elsk meg når jeg ligger med hode i spy-bøtta.
Jeg har ofte lurt på hvordan en pen dame ser ut. Selvsagt er dette individuelt fra person til person, men det mange har enes om er at Therese Johaug er en av de som troner på toppen. Men hva er det med den sprudlende langrennsjenta som gjør at guttene faller for henne? Jeg har ikke svaret selv for hadde jeg vist det så kunne jeg jo sett hva om er forskjellen på meg og henne. Men er det så viktig da?

Er det ikke slik at den som virkelig elsker deg, elsker deg også når du ligger med hodet i en spy-bøtte, tårene og snørr renner, å ansiktet ditt er dratt av sykdom. Du ser så fryktelig ut at du nesten ikke tørr å vise deg for folk. Vakker er du kanskje ikke, men hvem er det med hode nedi en spy-bøtte. Vis den som elsker deg da kan si at han er glad i deg å vise omsorg, det er da jeg virkelig tror at det er ekte kjærlighet. Derfor, elsk meg når jeg legger med hode i spy-bøtta, det er da jeg virkelig tror du er glad i MEG. Jeg trenger ikke være perfekt bare jeg er perfekt nok for den som virkelig vil elske meg.

Drømmen om en kjæreste!

De som leser denne bloggen vet at jeg ønske meg en kjæreste. Jeg vet ikke hvorfor jeg ønsker meg så inderlig en kjæreste. Kanskje er det tryggheten av å vite at jeg er bra nok for noen utenom familien som gjør at jeg ønsker meg en kjæreste. Kanskje er det at jeg har lyst til å skaffe meg en familie å mitt eget liv som gjør at jeg ønsker meg en kjæreste.  Eller det er mangel på venner som gjør at jeg vil ha en kjæreste. Jeg tro det er mest at jeg har lyst til å bety noe ekstra for noen som drar meg mot å prøve å få en kjæreste. Kanskje virker jeg litt desperat, men jeg er så gammel nå at jeg føler at det er noe som mangler i livet mitt å det er blant annet en kjæreste.