Om å bry seg.

"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort." sitat facebook natt til lørdag 9 mars 2013.
Jeg kunne sikkert ramset opp navn på folk som bare kan gjøre dagene bedre ved å bare være til. Jeg er så heldig at jeg har funnet flere av dem. Noen er bare til å gjør ingenting for å gjøre dagene bedre. Andre gjør dagene bedre med å bry seg. Tiden de bruker er helt forskjellig, men felles for dem alle er at de kan få meg til å smile. Jeg har så lyst til å gi dem alle en god klem. Være der når de trenger meg, for meg betyr disse mennesken alt. De er unike og umistelige og vil alltid bo i mitt hjerte. Jeg håper jeg aldri mister dem!
Tusen takk for at dere er der for meg på alle de gode å dårlige dager. Viser vei i mørket og gir meg håp.

Her er svaret.

Dette er en spare børsje, men jeg har tenkt å bruke den til å putte målplanlapper nedi den. Hver uke vil jeg putte på målplanlapp som skal gjenomføres de neste dagene. Målplaner er noe jeg har stjelt fra idretten, så det blir spennende å se om jeg klarer dem. Det er selvfølgelig lov å komme med utfordringer. Noe mer spennende var det ikke i pakken. Vis det er noe dere vil jeg skal blogge om så er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Ønsk meg lykke til.

Et øyeblikks stillhet.

Jeg sitter å ser ut viduet, det drypper fra taket. Solen står på himmelen og ståler sine fineste ståler over fjellene omkring meg. Det er et øyeblikk, om bare sekunder er det borte. Forsvunnet for alltid! Jeg nipper til tekoppen jeg har brygget meg, før jeg på nytt ser solstålene som leker skuggeleken med trærne. Katten sitter på samme plass som den pleier, ned i bakken litt nedenfor fuglebrettet. Fuglene tar til seg mat i mellom all kvitringene. Et ekorn sitter på fuglebrettet å knasker solsikke frø, mens et annet henger opp ned i fettbollene. Alt er fredelig og stille. Det er slike øyeblikk man har lyst til å fryse, øyeblikk der man glemmer alt maset og jaget. Jeg ser opp mot himmelen og tenker. Vis jeg ønsker meg hard nok vil mine største ønsker gå i oppfyllelse. Jeg tenker på dem jeg er aller mest glad i. Dem jeg har mistet og dem som forsatt er her. Alle har de plass i mitt lille hjerte. Det donker for dem som har fått plass der, og serlig for noen spesielle gutter. Må lure på hva de driver med nå? Tenker de på meg? Et smil vokser frem over munnen min når jeg tenker på de. Jeg kjenner jeg gleder meg til å møte de igjen. Om så bare å få studere de på avstand. Verdens vakreste gutt finnes å jeg vet hvem han er. Jeg tar nok en slurk av tekoppen, og ser på katten som nå har flyttet fokus til ekornet på fulebrette som rekker tunge til katten. Du klarer aldri å ta meg kattepus, vedder jeg på at den tenker. Der er også et tredje ekorn oppe i furua. Det tørr ikke nedover for det er redd for å få juling av de andre to. Det venter og ser på de som sitter å spiser, kanskje lurer det på om det er nok mat til det også. Fuglene kvitrer og spiser i vårsola. Kan livet bli bedre. Ja, vis verdens fineste gutt kunne delt dette øyeblikket i kjerlighet med meg, da kunne det blitt ennå bedre. For det å bli elsket er noe av det vakreste å mest fantastiske som finnes i verden. Jeg lukker øynene og ser han for meg. Han smiler til meg som han pleier. Jeg reiser meg og ser på de vakre øynene hans, smilet hans og utstålingen hans. Så vakker som han er, jeg snur meg å ser ut på det vakre været. Da stiller han seg bak meg og legger armene rundt meg. Jeg kjenner varmen fra ham mot meg og kjenner meg helt trygg. Nå vet jeg hvorfor jeg ønsker meg en kjæreste, det er fordi jeg kan dele de små øyeblikkene i livet han. Og jeg vet helt innerst inne i hjertet mitt at han vil gjøre disse øyeblikken ennå bedre. Livet handler ikke om alle de store tingen, men også de små tingene som et utsynlig kjertegn, en venn sin støtte, å bety noe spesielt. Kjerlighet trenger ikke være store ord, det kan være å dele stillheten sammen. Jeg åpner øynene mine han er ikke her, ikke ennå. Men drømmene mine om han får ingen ta fra meg. De er bare mine, ingen andres. Det tredje ekkornet har våget seg ned til de andre og jager de vekk. Katten forlater sin plass ved fuglebrettet, og like etter hører jeg stemmer i gangen. Jeg drikker opp teen min og tusler ned. Jeg må tilbake til virkeligheten, for det er bare derfra jeg kan få drømmene til å bli virkelighet. Men øyeblikket jeg fikk ha i stillhet kan ingen ta fra meg.

Hva er det i pakken?

Hva tror dere det er i pakken?
Skriv hva du tror i kommentarfeltet under.

Hvorfor et vanlig liv

Det har vert en lite skriving på bloggen i det siste. Mye er grunnet min evige kamp mot NAV som ikke er helt enig med meg når det gjelder min sitvasjon.

Ønske om et liv som alle andre.
Jeg har i det siste sittet å tenkt på hvorfor jeg ønsker meg akkuratt det jeg gjør. Leilighet, arbeide, mann og barn. Jeg veit at det er en del gutter som får bakover sveis når jeg nemner barn. Men tenk deg godt om, helt inners inne, er det ikke et lite ønske om det. Ja, for meg så virker dette som et helt normalt liv. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er dette fordi at jeg ønsker å bety noe for noen andre enn foreldrene, søsken og bestemor min. Det å bety noe for noen er viktig for meg og jeg tror at det ikke er uvanlig. Ensomheten er mer utbrett enn vi tror i dagens samfunn. Facbook og sosiale medier kan lage et glansbilde vik ikke kan stå inne for. Det er viktig å se de mennesken som ikke blir sett. Men nok om det og tilbake til ønsket mitt. Det finnes mange eksempler på at vis man kommer ut i arbeide så kan man få økt livskvalitet. Som ovenemt kan det handle om å gjøre en forskjell og bety noe. Eller det kan være andre ting som den sosiale delen. For meg er det nok litt begge deler. Det med å få meg et eget sted å bo er jo en maturlig del av det å bli voksen. Jeg vil bestemme over meg og når både bestevennien min flytter for seg selv og søstren min bor borte nesten hele uka, synes jeg at det er på tide.å lette vingene ut av redet. Noen vil si det er på tide andre vil synes det er rart. Selv synes jeg nok at tanken er litt skremmende, men også en befrielse. Jeg kan skaffe meg mitt eget hjem der jeg bestemmer.

Kjærligheten.
Så var det dette evindlige kjærestmaset. Noen har spurt meg om mine drømmer om kjæreste er oppnårlige. Jeg mener bestemt ja. Hvorfor skulle ikke jeg få drømmemannen? Litt klunder på veien har det vert, men det handler om å se hva mulighetene bringer en.