tirsdag 29. november 2011

Konkurranse

Nå tenkte jeg at jeg skulle utfordre dere.
Her har dere fått noen bilder.
Spørsmålet er:
Hva er det jeg setter mest pris på?
Hva gjør mest inntrykk på meg?
Hva søker jeg trøst i vis jeg er lei meg?
Hva kan jeg se på i timevis uten å bli lei?

Solnedgangen
Hoppbakken, Lysgårdsbakken.

Møte med Tom Hilde.

Snøen og solskinn!

Sjokoladekake!

Kos med dyrene

Hva har disse tingen til felles?
Skriv den rekkefølgen du tenker at jeg vil gjort det.
Begrunn gjerne svaret ditt.

onsdag 23. november 2011

Kampen om oppmerksomheten!

I dagen samfunn har vi mer og mer av våre relasjoner på internett. Mange har en blogg, noen har Twitter og etterhvert har de fleste fristet seg ut på facbook også. Alle disse såklate sosiale mediene påvirker oss i vår hverdag. Hvor langt kommer du uten mailadresse i dages samfunn? ikke langt vil jeg tro.

Mail mordene post?
Iløpet av en dag kommer det inn på min mail ganske mange meldinger, disse kommer alt som varsler om ditt og datt, reklame for noe som de tror intriser meg, medlemskap jeg har i diversje butikker og foreninger, informasjon fra foreninger ol, noe kommer fra skolen og noen kommer fra venner eller familie eller rett å slett en påminnlese fra meg selv.
Når det gjeller alle disse mediene er det en form for informarsjonstømm som kan ta kneken på de fleste. Er man ikke vel oppegående i massemediene er man ikke morderne nok vil man fort bli hengen etter i den store verden som vi nå bare har noen tastetrykk unna. Hva er vettig bruk av media egentlig?
Vis du spørr forskjellige vil du selvfølgelig få forskjeliige svar. Noen jeg har diskutert med sier at "det ikke er mulig å få noe i postkassen lenger alt går over internett". "Mailen har jeg jo ikke tid til å sjekke." Man kan jo ikke sitte foran denne PC hele tiden å sjekke om det kommer noen mailer inn." Jeg forstår skepsisen, men spør du disse om de ikke har tid til å gå til postkassen sin for å sjekke posten sier de at det gjør de både en og to ganger om dagen for det er jo post der. Men jeg har full forståelse av at de faktisk ikke skjønner at postene de får nå ikke lenger kommer på papir, men på en dataskjerm som de selv kan bestemme om de vil skrive det ut eller lese det der og da. Det er jo klart at de som har vert vant til å gå i postkassen skal få lov til det, men det er noe med tidsbruken vi buker i vår hverdag. Nå tenke jeg at du skulle tenke over hva du bruker tiden din på? Bruker du mye av tiden din på nett, hvilke personer prioriter du?

Kampen om oppmerksomheten.
Selv om man idag kan se at det blir stadig fler steder som vi skal følge med synes det en trend at man ikke glemme de gamle mediene. Grunne til dette er trolig blant annet at det er et generasjonskifte, en annet grunn kan være at vi i dag både sitter på facbook og ser på tv samtidig. Dermed er men både på tv og på Internett samtidig og likevel være tilstede begge stedene samtidig. Men man kan jo tenke at ingenting får oppmerksomheten fult og helt.
Man kan jo si at de som ikke kommer fram på andre arenaer kommer seg fram i massemedia. En stille elev kan framheve seg i på facbook som si arena for sine mening. Eller man kan finne mening ytrende blogger. Vi har alltid forskjellige måter å ytre oss på i dagen samfunn. Men når hver enkelt sitter med sin PC hvordan skal vi da bygge relasjoner utenfor eller trenger vi å ha en verden utenfor nette, I dag her vi jo hel verden med oss i lommen samme hvor vi går og kan oppdater statusen min hvert sekund liksom. Som der sikkert skjønner er det både posestive og negative sider ved dette her.
Vi må huske på hverandre.
Selv om vi i dag kan få tak i hvor hvert enkelt individ er til en hver tid kan det hende at ikke vil være så tilgjengelig. Spørsmålet er da om du klar å kutte ut informasjonstrømmen som kastes mot deg til enhver tid. Må bare sjekke facbook og mailen selv om jeg sitter på en fjelltopp å kjenner at vinden stryker i ansiktet. I dagens samfunn blir vi tvunget til å delta på den teknologiske utviklingen og vis vi skal følge med på bølgen. Men hav føre dette egentlig med seg? Glemmer vi naboen? Glemmer vi venner? Glemmer vi familien? Glemmer vi medmenneskeligheten utenom media? Blir PC en god barnepike?
Jeg tror samme hvor mye massemedia vi omgir oss med må vi ikke glemme hverandre.
Ta godt vare på hverandre.

mandag 21. november 2011

Da var jula offisielt åpnet fra meg!

God adventstid og julebrus

Da har vi snart gjort ennå et år unna og jeg har begynt advent litt på forhånd å pyntet litt til advent for nå kan jula begynne.
Så nå åpner jeg min første julebrus flaske og drikke julebrus og den skal jeg nyte til langt uti Januar!
God adventstid alle sammen!

lørdag 19. november 2011

Så glad blir man når man får ønske sitt oppfylt!

Tom vant rennet akkurat slik jeg ønsker meg!
Så kanskje vi har en magisk kontakt jeg og Tom!
Spent på hva jeg får til fødelesedagen min!
Her kommer det en lengre film. Men her en en smakebit av den!

fredag 18. november 2011

La Tom Hilde vinne rennet 19.11.11


Hei, for de som ennå ikke vet det er det snart klart for bursdag. Å ikke hvem som helst sin bursdag, men min bursdag. Den feires sammen med familien den 19 november, men jeg har selv bursdagen min den 20 november. For de som lure har jeg også lagt ut ønskeliste over hva jeg ønsker meg siden jeg er blitt bedt om det fra familie og venner og det er en enkel måte å gjøre det på synes jeg. Dette er selvfølgelig ikke poenget.
Men for de som følger med på hoppsporten (som ifølge meg er det kuleste som finnes) vet at vi i Norge har begynt med å ha en sesongåpning helgen før selve verdencupen. I år er det ikke snø, men hopperne skal hoppe i Midtstua som er i Oslo. Jeg kommer ikke dit grunnet at jeg prioriter å feire fødselsdagen min. I fjor gikk dette av stabelen i Vikersund på min fødselsdag, i år har de det dagen før.
Her kommer endelig poenget: JEG HAR ET STORT BURSDAGS ØNSKE, TIL MEG, FRA TOM HILDE, NEMLIG AT HAM VINNER RENNET 19.11.11, SOM EN SLAGS "GAVE" TIL MEG! Om han gjør dette hadde jeg blitt superglad. Det hadde faktisk vert en fin gave vis ham i tillegg hilset til meg å smilte av glede(sistnevnte tror jeg ikke er noen sak for Tom da) Så da vet Tom hva hem har å gjøre for å gi meg et skikkelig kul bursdags gave

fredag 11. november 2011

Magi i luften? Betyr dette lykke? 11.11.11. klokka 11.11

Den 11.11.11 klokken 11.11 det er mange 11 tall ikke sant. Nå er vel egentlig ikke 11 et magisk tall så for de av oss som tror på magi må vi nok vente til 12.12.12 klokken 12.12. Så vis ikke mine ønsker har godt i oppfyllelse til da skal jeg huske på å ønske ekstra harde akkurat det minuttet den magien varer. For de som glemte det er det jo ikke mer enn litt over et år til neste gang å da er det er det et magisk tall i tillegg! Det er forsåvidt siste gang som du oppnår denne sammenkomsten dette årtusenet. Så vær på vakt å tenk der ut deres største ønsker klokke 12.12 sen 12. desember i 2012. Jeg velger å kalle, "Det magiske minutt". Lykke til!
Hva gjorde du den 11.11.11 klokken 11.11?
Tror du på magi eller det uforklarlige?
Tror du det er noe spesielt med disse datoen?

onsdag 9. november 2011

Hverdagsfilosofi

Hva er egentlig hverdags filosofi?

Det er slik at alle mennesker er forskjellige og dermed har forskjellig oppfatning om hva som er viktig i verden. Jeg tenkte at jeg i dette innlegget skulle prøve å tenke litt over hvorfor enkelte mennesker er så forskjellige og hva det kan komme av.
Akima K. Montgomery
Akima er en jente som bor i Oslo og som er veldig interessert i lesing og skriving og derfor handler hennes blogg i stor grad om akkurat dette. I November er det noe som kalles Nanowrimo som er en skrivekonkurranse der men skal skrive x-antall sider. Denne jenta har deltatt i denne konkurransen i mange år for hennes store drøm er å få lov til å bli forfatter. Hun leser bøker som handler om skriving og hvordan man skal skrive en bok. Nå er jeg og hun sterkt uenig om hvordan man skal skrive i oppsett. I påsken skreve jeg en historie som heter "kjærlighets drapet". Men selv om jeg trodde at hun kom til å lese den av to grunner. Det er at hun er en av de mest lese lystige venne mine og at det var jeg som hadde skrevet det. Men det var vist ikke noe som man skulle regne med hos den jenta uten at men måtte mase hull i hodet på hun. Jeg må si jeg ble ganske forbauset over at hun ikke hadde lyst til å lese historien og jeg fikk heller ikke ut av henne hvorfor hun ikke hadde noe særlig lyst til å lese den. Tilslutt kom hun med at den var ikke riktig skriv-teknisk skrevet i forhold til de skrive bøken hun hadde lest. 8-)
Hun sitter altså å klager over at mine samtaler ikke er av interesserende nok for henne. Dermed prøver jeg på harde livet å finne noe som vi kan diskuter, som passer henne interesse mer. Det vil si at men må finne noe som isåfall er utenom gutter som jeg er lidenskapelig opptatt av. Av etter det jeg vil si en naturlig grunn(tenk selv).
Men hva gjør hun da, jo setter hun seg til å klage over det også. Det er ikke bra nok det heller, jeg føler at jeg må vri hodet mitt ganske mye for i det hele tatt å finne på noe som jeg klare å treffe hennes interesse og som jeg utholder og diskuter. Dermed skriver jeg en historie som vi kan diskutere å da må hun jo lese den ellers er det jo ikke noe å diskutere. Her gjelder ikke Naowrimo av naturlige grunner. Dessuten tror jeg aldri i verden hun kommer til å la meg komme med innspill til den historien. Men da besluttet jeg at vis hun ikke ville lese historien min å ta dette seriøst fikk vi heller gå tilbake til mitt tema. Nemlig å diskuter gutter, for her var isåfall jeg på trygger grunn. Så har hun seg selv å takke over at samtalen til tider blir ganske "depressive" og ensformige. Hun klager jo uansett, så da kan jeg jo snakke om gutter da til hun får høl i hodet. Greit for meg!!!!
Nå må dere ikke missoppfatte dette det er bare et eksempel på at folk her forskjellig holdninger.

Studie slutt.
I går fikk jeg beskjeden om at det max var lov til å studer i 8 år med støtte fra lånekassen. eller det som kalles 16 semester. Jeg her nå tatt en utdannelse i Naturforvaltning, Utmarksbasert reiseliv(mangler oppgaven som jeg skal skrive i våren), geografi og pedagogikk. I tillegg til dette er jeg yrke utdannet Agronom fra Videregående. For de som er flinke til å regne ser dere at dette ikke blir 8 år, men bare 7 derfor her jeg bare et år igjen å studer før jeg ikke får mer rentefritak osv. Jeg synes dette er dumt for det vil jo si det samme som at vis ikke jeg får meg jobb så vil jeg jo ikke klare å betale på lånet mitt, noen vil da si at jeg kan jo få betalingsutsettelse og det er også riktig. men jeg får jo ikke rentefritak for det reglenes nemlig inn i det som pågående år, altså bare 8 år med støtte og rentefritak selv om jeg ikke mottok støtte fra Lånekasse dette året. Jeg synes dette er sykt urettferdig for jeg må jo betale tilbake mye av det jeg har lånt. Jeg tenker sånn at vis du klarer å studer uten å måtte motta støtte, men bare søker om rentefritak så er jo ikke det samme tingen som om får lån og stipend. Da kunne jeg jo bare søkt om stipend å fått penger ut av det.
På en annen måte er det jo som å si det samme som at vis du selv klarer deg de første åren kan du jo bare studer og studer, men så fort du kommer innenfor veggen til lånekassen må du forte deg slik at får brukt tiden som du utdanner deg fornuftig slik at du får med deg mest mulig på kortes mulig tid. Ja jeg vet at reglemang ofte er laget slik at men skal misforstå det og at det gagner den som har laget det. Klart vis du skriver at du må søke om rentefritak senest 3 år etter at du har avslutta året og så får du ikke lov å søke om utsettelse før det har godt alle åren dine på skolen for de er livredde for at du skal gå mer enn 8 år på skole. Er lånekassen redde for at jeg ikke skal klare å betjene lånet mitt eller er de redd for at jeg skal bli så klok at jeg endelig skjønner alle vedtekten deres. Jeg kan berolige lånekassen med at jeg har både tenkt å tilbakebetale lånet og prøve å ikke bli for klok for de. Problemet mitt er at jeg føler det å gå på skole er noe av det beste jeg vet. Jeg er født som nysgjerrigper og vil gjerne vite mer om hvordan ting funker. Derfor er det utrolig kipt å måtte flytte fra en plass man trives veldig godt grunnet at men ikke har penger til å forsette å bo der. Jeg innrømmer at for meg var det et nederlag å måtte se at jeg faktisk ikke er så selvstendig som jeg vil utgi meg for å være. Jeg mener at studier med forelesninger passer perfekt for meg og nå har jeg funnet ut at vis jeg går år studium er jo det ypperlige. Jeg får en kompetanse og så kan jeg bygge på den vis det interesserer meg, Toppes.
Men nå måtte jeg vel bare innse at jeg begynner å bli så gammel at det å gå på arbeidsledighetstrygd er noe jeg må innfinne meg med. Jeg får vont i maven bare ved å tenke på det alternativet.
Dette var vel litt av det som jeg tenker på for tiden.

Satse på fremtiden.
Dette innlegget ble så langt som et vont år ser jeg nå, men jeg prøver å bryte med bilder en gang i blant. Som dere sikkert ser så prøver jeg å sette fokus på min del av hverdagen for tiden og vis jeg virker veldig depressiv er det absolutt ikke meningen. Det er mye som er veldig som er positivt også.
Minner fra VM i Oslo er jo et eksempel på dette. Her er et bilde som kan få meg til å jubel av glade og grine av nostaligeskk glede.Likevel er det vel det å være nostalgisk nok til å tenke slik som denne gutten at "vis man jobber hardt nok så får man til det man vil". Jeg må si at jeg har begynt å leve etter den filosofien og fått et mye beter liv.
Vis en god latter forlenge livet tror jeg at det er noen som jeg fått meg et vesentlig lenger liv. Takk for at du gadd å les hele innlegget og jeg håper at dere kommer tilbake å leser hvor det hele ender!


Litt pynt!



tirsdag 1. november 2011

November!


Da var November endelig kommet, og min kaktus blomster i takt med mitt litt dårlige humør. Jeg trives så godt på Lillehammer, så da jeg i går måtte si opp hybelen var jeg ikke i særlig humør. Jeg har lyst til å bo her lenger, men nå er jeg snart ferdig om student og jeg synes ikke at det livet som venter meg ser noe særlig morsomt ut siden jeg ikke har noen jobb. Heller ikke noen kjæreste og de som jeg like vet det ikke selv, og de fleste finner jeg her på Lillehammer. Jeg synes at lillehammer ern en koslig by slev om jeg har hatt litt vel lite å gjort her. Jeg hadde det i det lengste håper at jeg kunne finne meg en jobb som kunne gjort slik at jeg kunn bo her i lengre.

Men det kan jo hende jeg kommer tilbake til Lillehammer snart vis jeg får anledning. For lillehammer er en fin by og her er det en hoppbakke og som de fleste vet er jeg en stor hoppfans og jeg liker å bo i en by med hoppbakke.
Men nå må jeg snart legge meg slik at jeg får snudd døgnrytmen min! Natta folkens!