Dagens status!

Glad av å jobbe.

Hei jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hvordan min påske har vært. Egentlig hadde jeg skrevet dette innlegget før, men dataene min klarte å slette hele innlegget til min frustrasjon. Påske er for mange et etterlengtet avbrekk fra en ellers så stressende hverdag. For meg er det også det, som dere vet så har jeg forsett ikke jobb. Men i påsken har jeg fått jobbet frivillig for hjelpkorpset. Jeg hadde vakt fra tirsdag til torsdag noe som vil si at jeg hadde vakt i 72 timer i et strekk. Det er selvfølgelig slitsomt, men også utrolig gøy. Det var de dagen i påsken som jeg har jobbet at jeg har faktisk trives best med meg selv. For de som ikke var det er arbeidet for hjelpkorpset frivillig slik at jeg tjener ingenting på å sitte på vakt, men for meg er det å se de glade ansiktene til folkene jeg hjelper mer enn nok lønn for meg.

Det er også et avbrekk i hverdagen og man kan for isåfall noen timer glemme at man ikke helt har en fantastisk hverdag. For meg var det godt å bre sitte på hytta å faktisk føle at jeg var til nytte. Jeg fikk også noe utfordring i at jeg fikk kjøre varekjøringen med skuter. Jeg liker å bli utfordret å mester ting å det er vel kanskje det jeg mangler i den hverdagen jeg per i dag har. jeg har ingenting jeg må mestere. Etter å ha sittet på vakt i tre dager tok jeg til på det som skulle vært gjort hjemme. Siden pappa og søsteren min var på vakt og mamma var syk kunne jeg jobbe i mitt eget tempo og det er deilig.

Spjelket tommel.

I skrivende øyeblikk sitter jeg med en spjelket tommel. Den er blå/ lilla av farge og opphovnet. Trolig har den vert ute av ledd. Den har isåfall fått seg en skikkelig knekk. Jeg har ikke vert hos legen med den, hva skulle jeg der midt i påska, det er min egen feil at den er slik den er. Dessuten lever jo jeg i beste velgående bortsett fra en litt kranglete tommel. Det skjedde da jeg skulle skifte redskap på frontlasteren. Det er to tykke bolter som sitter innmari godt fast så men slå dem ut. Jeg tenkte at det skulle jeg jo klare å skifte redskap. Så jeg kjørte til traktoren og satte igang banke i vei. Jeg deljet til bolten og alt gikk veldig bra til den satte seg fast. Jeg brukte en annen brukken bolt for å slå en andre bolten og en hammer. Selvsagt bel jeg irritert over at jeg ikke fikk det til å dermed tok jeg skikkelig drag å slo til alt jeg hadde og der var tommelen min. Hva jeg da sa da kan ikke gjengis her. Dermed var det bare å stoppe traktoren og spring inn og finne noe i fryseren. Ofret ble en pakke med pytt i panne og en pause til meg. Så der satt jeg å prøvde å fryse ned fingeren min kraftig irritert. Etter å ha sittet å fryst ned fingeren min en stund  fant jeg ut at det kanskje gikk an å spjelke den. Som tenkt som gjort jeg spjelket den og gikk for å forsette arbeidet. En skadet tommel var ikke noe hinder bare en lite ulempe fordi den var i veien og ikke bruken til noe. Men jeg fikk av piggen og på med skuffa. Jeg hadde klart å krøkt og fått en knekk på bolten på laseren så den fikk jeg ikke inni igjen dermed sikret jeg med en brukket bolt og kjørte forsiktig og fikk ut rattet. Pappa sa til meg etter å ha skiftet til pigg igjen på lasten, "hvor hardt slo du egentlig, du har jo prestert å krøkt bolen". Noe jeg forstod på pappa at var bortimot umulig med håndmakt, derfor er det vel ikke så rart at tommelen min ble bulka. Men jeg sier som Tom Hilde sa etter å ha brukket ryggen "tøffinger har ikke vont".

     

Prektig lei av nav.
Som dere sikker forstår har jeg altså ikke fått noe mer hjelp fra nav. For noen dager siden leste jeg om det som blir kaldt "naving". Det er etter det jeg har fått med meg blant annet ungdommer som vil ta seg et friår å dermed gå på nav. Som dere sikkert leste i flere innlegg tidligere får jeg ingenting fra NAV. Etter det jeg har skjønt er dette avhengig av hvilken kommune du bor i og ikke minst hvem du treffer på som nav-konsulent på nav. Jeg mente at et slik system skulle vært standardisert slik at alle skulle få lik behandling. Det er mange mening om dette nav, noen mener at det er bra slik det er og ander maner til å med at det bør avskaffes. Jeg er enig i at det ikke skal være slik at man skal tjene på å gå på nav. I kommunen Åmli i Agder strevde de med at det var mage som gikk på nav. Dermed satte de dem som var arbeidsdyktige til å jobbe, de hogde ved og kjøret gamle damer. Dette førte til at mage slutta å gå på sosialstøtte for det var ikke lenger å ligge på sofaen å dra seg. Et slik tiltak synes jeg høres bra ut, de får faktisk gjort noe samfunnsnyttig for seg. Jeg trenger hjelp fra nav til å komme meg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke det at jeg ikke gidder å jobbe, men jeg klar rett å slett ikke å komme meg inn på en jobb. Jeg vil tro at de som sitter på nav har mer grei på hvordan man skal gå frem enn det jeg har. Jeg har jo tross alt sittet på skolebenken i alle år og bare vist at denne dagen ville komme. Jeg trodde faktisk at det skulle være letter å få seg en jobb eller i det minst få jobb fra nav. Gi meg en jobb. Jeg vil ikke langer være avhengig av mine egne foreldre å måtte per definisjon bo i telt. Jeg kjenner både folk som får til mer enn de klarer seg og folk som knapt nok kler seg på det de får av nav. Jeg tenker at dette ikke er rettferdig, det skal ikke være lønnsomt å gå på nav, men man skal heller ikke måtte sult ihjel. Jeg synes at de som trenger det som er syke skal få støtte, men de som er friske som det ikke mangler noe annet en arbeidsmoral skulle måtte jobbe for det. Jeg leste en artikkel i Dagbladet om en som har godt på nav i tre år fordi han ikke hadde funnet seg noe fornuftig å gjøre. Etter det jeg leser i den artiklene ser ham etter en lederjobb. Men det er vel ingen som starter på toppen men må jo arbeide seg oppover å får man ikke drømmejobbene med en gang så må man finne seg i å jobbe litt lenger nede. Jeg hadde kommet til å gå på veggen is jeg skulle gå på nav i tre år. Nå har jeg vert arbeidsledig i 3 måner å holder på å gå på veggen etter bare tre uker. Jeg vet ingenting om hav som hender meg neste uke eller om en måne jeg kan ikke planlegge noe som helst.

Gi meg en jobb Erna

I VG for noen dager siden gikk Erna Solberg ut og sa at det som ikke tok i mot det arbeidet som ble tilbydd dem kunne klare seg på 70 kroner om dagen. Dette var de som var friske og som kunne arbeide. I dag er det et virvar av lover og releger som jeg må sette meg inn i for å finn ut hva jeg skal søke om og hvordan man kan få hjelp. Jeg trenger hjelp for å komme inn i arbeid for jobben den kan jeg klare utmerket selv. Jeg vil ikke snultre på Nav, jeg vil betal ned lånet mitt å leve et normalt liv. Jeg vil ut i arbeidslivet, men trenge hjelp. Jeg trenger et normalt liv ikke dette depressive livet jeg har nå. Så vis Erna sier at hun har en jobb til meg så får hun komme med den. Selvfølgelig har det kommet reaksjoner på dette utspillet og noen mener at ordningen er fin slik den er, men er enig i at man må få bukt med trygdesvindel før de kommer inn i systemet. Jeg er vel en av de nav skal begynne med, en ung arbeidsvillig jente som mer eller mindre kommer til nav å ber om de ikke kan hjelpe henne med et eller annet arbeide, Jeg blir sparket ut igjen med benkjeden at her tar vi bare mot de som er høytutdannet og arbeidsvillige, her tar vi kun i mot arbeidsskye, gidda løse, laver utdannet folk som bare har i tanke å komme på nav for å få penger for å ikke gjøre noe. Med andre ord her hjelper vi ikke de som kunne klart å stått på egen bein med tiden, men trenger litt starthjelp, bare de som ikke er villige til å gjøre en dritt for pengene. Her skal de sies at det sikkert er mange som går på former for trygd som de absolutt fortjener, de som er syke og gamle og ikke på en eller annen måte ikke klare å jobbe. Det er ikke de jeg snakker om her, det er de som  ikke gidde å gire reva si opp av sofaen for å gjøre noe.
Du er for resurssterk til å få hjelp, men hvorfor klar jeg da ikke å få meg jobb. Jeg får ikke engang svar fra arbeidsgiver før lenge etter ansettelsen er klar og ingen begrunnelse. Dermed gir egentlig nav meg to valg, det er enten å snultre på mine egen foreldre og ha dårlig samvittighet, eller å begynne som kriminell. Har hørt rykter om at de har det ganske luksuriøst, dessuten dess verre de er kriminelle des bedre får de det i fengsel. Man kan jo diskuter om det er rett også. Jeg her som dere sikkert forstår delvis snyltet på foreldrene mine, jeg lengte febrilsk tilbake til skolen og mestringsfølelsen. Nå soper jeg rundt blakk, uten jobb eller kjæreste og uten noe liv å leve for. Må jeg drepe noen for å bli sett?              

Kjærligheten.
I påsken har jeg vert opptatt av vakter og mestring at jeg ikke har gjort noe i prosjekt kjærlighet. Selvfølgelig har jeg tenkt på han hver eneste dag. Hvordan har ham det? hvor er han? hadde han synes at jeg hadde vert tøff nå? hadde jeg imponert ham med dette? Hva tenker ham om meg sånn egentlig? ja dere skjønner tegningen slike kjærlighets-ting. Jeg har sett at det er mange av dere som har prøvd å gjette på hvem i alle dager han er. Men som jeg har skrevet flere ganger vil jeg ikke avsløre hvem ham er uten å ha snakket med ham om det selv. Han vet at jeg har følelser for ham og det kan hende han selv vet hvem jeg snakker om. Jeg vil selvfølgelig fortelle hele verden hvem ham er hadde det ikke vert for at jeg ikke har diskutert det med ham ennå. Derfor nevner jeg ikke navnet hans på bloggen. Jeg vil at tinge skal komme fra meg og ingen andre derfor vil jeg at få skal vite hvem det er. Han skal komme til meg å få høre sannheten ikke av rykter. Det er derfor jeg har vert så ærlig ovenfor ham. Jeg vil få ham til å stole på meg, jeg skal være der for ham og ta vare på ham. Jeg skal ikke være en byrde jeg skal være en resurs. Ikke det at jeg tror at vedkommende kommer til å få en hushjelp for det er jeg ikke god til, men jeg skal være der når vedkommet trenger meg på godt å vont. Jeg er jo ikke redd for å få møkk under neglene bokstavelig talt, jeg er ikke til pynt. Jeg liker å være aktiv og utfordre meg på nye områder(også liker jeg meg best i miljøer som er dominert av gutter). Det vi si at jeg er en jente med guttoppdragelse, klarer du det klare jeg det(må bare øve litt først). 

Konkurranse

Nå tenkte jeg at jeg skulle utfordre dere.

Her har dere fått noen bilder.

Spørsmålet er:

Hva er det jeg setter mest pris på?

Hva gjør mest inntrykk på meg?

Hva søker jeg trøst i vis jeg er lei meg?

Hva kan jeg se på i timevis uten å bli lei?

Solnedgangen

Hoppbakken, Lysgårdsbakken.

Møte med Tom Hilde.

Snøen og solskinn!

Sjokoladekake!

Kos med dyrene

Hva har disse tingen til felles?

Skriv den rekkefølgen du tenker at jeg vil gjort det.

Begrunn gjerne svaret ditt.

På sausank!

Idag har jeg vært på sau-leit. Vi fant tilsammen 17 sauer som var våre og vel 18 som var til en annen sauebonde. Været var superfint og vi har koset oss veldig.

Ruten vi gikk var fra Bakkesetra til Skogsetrene om Hellberget.

Jeg var litt sliten og ganske vår på beine man med en del pauser og masse kos gikk det utrolig bra de milen vi gikk. Vi har gått siden ca ved halv 9 tiden i dag og nå er klokken 21.21 og vi her nettopp kommet hjem så det er en 12 timers tur. Må si jeg forvent å bli mer sliten enn det jeg egentlig ble. Mulig jeg ikke blir så sliten for tiden og det er jo bra. Jeg koste meg faktisk hel turen selv om det var noen mil å gå. Bare strekningen Hellberget- Skogseteren er drøyt 2 mil, å ti tillegg begynte ve med 1-2 mils gange. Jeg regner med at omtrent 4 mil har jeg nok gått i dag ganske deilig faktisk. I morgen er det på igjen for da er da reinsjakt.Vi så forresten en kalv i dag som levde farlig en stund men han kom seg unne med livet i behold.

Er det noen av der som lesere som har lyst til å gå den turen?

Jeg har fått klager på at jeg ikke er sporty nok, fordi jeg ikke trener hardt nok men jeg vet ikke lenger jeg. I fjellet er det trostsalt gratis trening og forskning har vist at det faktisk er sunnere og t du får bedre trening av hele kroppen en tur ute i ullent tereng.

Ønsk meg god tur i morgen

Sauen til fjels i Jonsok natta!

Jeg tenkte jeg skulle medele hva jeg har drevet med i de siste dagen. Jeg skal legge ut en vidoen av sauesleppet vi hadde i dag, men jeg har noen dataproblemer så den vil ikke laste opp, skal gjøre et nytt forsøk i morgen. Vi har hatt kjørt 4 lasset som pappa har kjørt på en meget hompete vei.

Men nå må jeg gå å legge meg! Snakkes!

Et stort hull i bakken!

Som dere ser hadd vi altså et velig stort hul i veien etter vannet hadde gjort seg ferdig med sin ferd fredag. Dett hullet førte til at vi ikke kom ut av gården vår i pinshelgen.

Her kommer en oppsumering av helgen hjemme hos oss.

Jeg velger å gjøre det slik:

Vannet renner i en stor foss ned i hullet i veien vår. Ca klokken 13 fredag 10. juni.

Her står jeg den 12. juni klokken ca 16, omternt der fossen kom ned, i hullet som vannet laget fredag. Her var hullet i bakken den 12 juni ca klokken 20.30.

Der skuffa ligger stod jeg bare noen timer før.

Ja slik har altså min pinshelg hvert å nå håper jeg bare at veien blir åpnet igjen slik at jeg kommer meg på rennet som er på Lillehammer den 14 juni.

Legg gjerne igjen en komentar, vi snakkes!

Regn regen og atter regn

Gjesp. Her regen det som det inge himmel skal være. Nå bor jeg på en veiløs gård og da er det godt at man har gode og hjelpsomme naboer.

Vi er forsattt veiløse og kommer til å være det til i morgen ettermiddag. Takstmannen kommer vel ikke før utpå høstparten så jeg tror jeg bare setter meg ned og drar dyna godt oppover øra for nå begynner elvesusen bli plagsom. Vannet fra brønnen er som du skulle tatt det fra en sølepytt og gulbrunt på farve. Gården vår er en eneste leirsuppe så det er verken gøy å være ute eller inne. Jeg legger ut noen bilder fra i går her så kan dere se på de.

Storustbrua den 10.juni 2011

Slik ser gårveien ut i flomvannet.

Denne gropen er omtrent 2 meter dyp, skal prøve å få på komme ned i gropen slik at der får se hvor diget det er.

Kattepine, vår katt er redd for vann da blir flommen en kattepine.Jeg har veldig mange fler bilder, men jeg får rett å slett ikke lasta opp fler bilder. Men jeg skal prøve og oppdatere litt etterhvert så følg med.

Er rovdyr spisende sauer fremtiden?

Det er et ordtak som sier at man skal høre mye før øren detter av, men nå lur jeg snart på om jeg holder på å bli gærn eller er det verden som er det?
At det er bjørn i skogen er vel normalt, men bjørnene her omkring begynner å bli frekke. Først tenkte den som så at den skulle luske inn i hagen hos en person og ta seg en slurk av fontene. Den brydde seg tydlig vis ikke om at det var en åpne verdadør der det satt folk og snakket innefor. Så de som var innefor døren fant ut at det var best å lukke døren i frykt for at den skulle komm inn. Men det stoppet ikke der for ikke så leng siden ble jeg fortalt at en bjørn vill prøve seg som postmann eller så var den på jakt etter noe post den kunne lese. Kanskje den leter etter et kart så den kan komme seg hjem. Det er vel ikke normalt når bjøren kommer inn i hagen til folk og drikker av forntene og begynner å luske i posten.
Det har i mange år vært rovdyrangrep på vår sau av jerv og vi har en søye som hver eneste år har mistet lammen sine. I år har hun tenkt på en annen taktikk hun har næmlig tenkt å spise opp jerven selv. Hun har næmlig godt over fra å være vegitarianer til å bli kjøtteter. Det er en veldig nervøs søye, men jeg tror at det er slike søyer som man må avle på i fremtiden isåfall vis de går på rovdyren og spiser de opp.
Da kan vi oppleve sitvasjoner som dette.
Kanskje rovdyrspisende sauer er fremtiden? Hva tror dere?
Vi har isåfall igjen bare en søye å lemme i dette øyeblikk.
Jeg ønsker alle en super dag og stemm gjerne på hvor gammel jeg er på siden her->

Bjørn på trappa, nesten i såfall

Nei det er ikke koselig å sitte vite at det er en Brunbjørn på trammen. I kveld ved 9 tiden bel det observert en brun Bjørn bare få kilometer unna hjemme. Ukoselig kalle jeg det. Det er heller ikke koselig å vite at det går ute søyer med lam bare få meter unna her. Heldigvis er katten vår Spragel kommet inn ijen. Huff jeg fryser nedover ryggen. Jeg liker det ikke særlig fordi at jeg vet at Bjørn er det farligeste dyrert av våre 4 store og er faktisk den som kan alene drepe mennesker. Det er ikke særlig hygglig å vite, når den lusker runt her. Somregel dreper den for fettes del og dermed er jeg heligvis ikke i faresonen siden jeg ettter en inspeksjon i går kveld fant ut at jeg så alle min blodårer. Jeg fulget systemet helt ned i fingerspissen pg helt til tåspissenne. Litt kult egentelig for man trenger jo ikek studer modeller for jeg kan jo se det på meg selv vis jeg har lyst, på et høyst levende menneske.
Jeg oppforder dere forsatt til å gjette på min alder?
Også å stemme på avstemninge på siden her. -->
Men nå må jeg legg meg vis jeg skal klare målplanen.
Skrive mer i morgen.
Snakkes!

Eksamen innlevering en perfekt oppkjøring til 17 mai?

Jeg tar forsatt i mot gjettinge hvor gammle jeg er? Trykk også gjerne på undersøkelsen på side av blogginleggene.

Status sauelemming

Hei nå er det snart å vi kan telle på en hånd hvor mange søyer som er igjen til å lemme, men likevel er det ikke helt lemming fri før rundt 17 mai. Jeg har igjen i søye som heter 7019 og hun er ganske sen. Til nå har vi 3 firlinger, rundt 30 trillinger og en del tvillinger både biologiske og adopterte og få enkelt lam. Jeg har lært å vende å snu på lam inne i moren, nå som pappa endelig har latt meg slippe til etter at ham måtte gi opp en søye som ble for trang for ham mens jeg kom inni. Fattern er den flinkeste sauebonden jeg vet om, han er ryktespurt over hel bygda når det er lemming-vansker ringer vi ham, og etter på vis vi ikke får det til da kan vi ringe dyrlegen. Pappa er en god læremester siden ham er så flink, dermed har jeg mye og lev opp til når det gjeller pappa. Det beste jeg vet er når ham blir stolt av meg, det er noe jeg håper jeg at kan komme til å klare å gjør også i fremtiden. Men da må jeg jamme henge i sælen for her får du ikke skryt mindre du jobber så svetten siver, for akkurat skryt det er pappa grådig på. For å si det enkelt alt det ham klare å gjøre betre enn deg får du ikke skryt for, alt som ham ikke har peiling på, men som du takler får du ikke skryt for, men vis du klare å prester betre enn ham i noe som ham er god i uten å trene, da får du skryt etter en to-tre dager, etter nøye vurdering. Mislykkes du får du kjeft og sure miner. Retter sagt med pappa må du slåss for å få skryt. Du får kun gjøre ting ham er god på vis du før du har prøvd klare å gjøre den tinge perfekt, noe som skurre ja. Det vil si du må enten lure deg til det eller rett å slett mase deg til det(påpeke pappa sine feil). En anen mulighet er å spørre mamma, slik at hun spør pappa for hun har innlagt et ekstra gen for takling av familien. Må jo ha det for å kunne leve sammen med oss.

Elles så har jeg fått ansvaret for foringen på kvelden etter en seriøs diskusjon med fattern der også, og noen nattevakter. Så nå gleder jeg meg til å se alle de fine friske lammene sprett rund og glede meg over de liv som er født her på gåren. Se også bilden i inlegget nedenfor.

I den siste uken har jeg også hatt hjemmeeksamen og den avsluttes på mandag klokken 14. Skriver mer om den senere.

Men nå kjære lesere har jeg en utforing til dere: Jeg har fortalt en del om meg selv gjennom denne bloggen, men hvor gammel er jeg?

Jeg vet at noen av min lesere vet det, men det er ikke alle så sett i gang å tipp.

Siste nytt fra føden.

Hei skal prøve å skrible ned noen ord for i dag. Jeg lar bildene forteller det meste, men for de som ikke er så mye inn lemming gamet er det 80062 som har fått 4 lam som dere ser på bildet. Dette er god søya min og det var jeg som var på lemming vakt og hadde ansvaret. Vi tok i mot et forlengs og tre baklengs lam. Alle var i god behold selv om man har blod til langt over albuene. Vi måtte legge vegg til vegg teppe fordi at de ikke skal sette seg fast i strekkmetallet og skade seg.