Dagens status!

Glad av å jobbe.

Hei jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hvordan min påske har vært. Egentlig hadde jeg skrevet dette innlegget før, men dataene min klarte å slette hele innlegget til min frustrasjon. Påske er for mange et etterlengtet avbrekk fra en ellers så stressende hverdag. For meg er det også det, som dere vet så har jeg forsett ikke jobb. Men i påsken har jeg fått jobbet frivillig for hjelpkorpset. Jeg hadde vakt fra tirsdag til torsdag noe som vil si at jeg hadde vakt i 72 timer i et strekk. Det er selvfølgelig slitsomt, men også utrolig gøy. Det var de dagen i påsken som jeg har jobbet at jeg har faktisk trives best med meg selv. For de som ikke var det er arbeidet for hjelpkorpset frivillig slik at jeg tjener ingenting på å sitte på vakt, men for meg er det å se de glade ansiktene til folkene jeg hjelper mer enn nok lønn for meg.

Det er også et avbrekk i hverdagen og man kan for isåfall noen timer glemme at man ikke helt har en fantastisk hverdag. For meg var det godt å bre sitte på hytta å faktisk føle at jeg var til nytte. Jeg fikk også noe utfordring i at jeg fikk kjøre varekjøringen med skuter. Jeg liker å bli utfordret å mester ting å det er vel kanskje det jeg mangler i den hverdagen jeg per i dag har. jeg har ingenting jeg må mestere. Etter å ha sittet på vakt i tre dager tok jeg til på det som skulle vært gjort hjemme. Siden pappa og søsteren min var på vakt og mamma var syk kunne jeg jobbe i mitt eget tempo og det er deilig.

Spjelket tommel.

I skrivende øyeblikk sitter jeg med en spjelket tommel. Den er blå/ lilla av farge og opphovnet. Trolig har den vert ute av ledd. Den har isåfall fått seg en skikkelig knekk. Jeg har ikke vert hos legen med den, hva skulle jeg der midt i påska, det er min egen feil at den er slik den er. Dessuten lever jo jeg i beste velgående bortsett fra en litt kranglete tommel. Det skjedde da jeg skulle skifte redskap på frontlasteren. Det er to tykke bolter som sitter innmari godt fast så men slå dem ut. Jeg tenkte at det skulle jeg jo klare å skifte redskap. Så jeg kjørte til traktoren og satte igang banke i vei. Jeg deljet til bolten og alt gikk veldig bra til den satte seg fast. Jeg brukte en annen brukken bolt for å slå en andre bolten og en hammer. Selvsagt bel jeg irritert over at jeg ikke fikk det til å dermed tok jeg skikkelig drag å slo til alt jeg hadde og der var tommelen min. Hva jeg da sa da kan ikke gjengis her. Dermed var det bare å stoppe traktoren og spring inn og finne noe i fryseren. Ofret ble en pakke med pytt i panne og en pause til meg. Så der satt jeg å prøvde å fryse ned fingeren min kraftig irritert. Etter å ha sittet å fryst ned fingeren min en stund  fant jeg ut at det kanskje gikk an å spjelke den. Som tenkt som gjort jeg spjelket den og gikk for å forsette arbeidet. En skadet tommel var ikke noe hinder bare en lite ulempe fordi den var i veien og ikke bruken til noe. Men jeg fikk av piggen og på med skuffa. Jeg hadde klart å krøkt og fått en knekk på bolten på laseren så den fikk jeg ikke inni igjen dermed sikret jeg med en brukket bolt og kjørte forsiktig og fikk ut rattet. Pappa sa til meg etter å ha skiftet til pigg igjen på lasten, "hvor hardt slo du egentlig, du har jo prestert å krøkt bolen". Noe jeg forstod på pappa at var bortimot umulig med håndmakt, derfor er det vel ikke så rart at tommelen min ble bulka. Men jeg sier som Tom Hilde sa etter å ha brukket ryggen "tøffinger har ikke vont".

     

Prektig lei av nav.
Som dere sikker forstår har jeg altså ikke fått noe mer hjelp fra nav. For noen dager siden leste jeg om det som blir kaldt "naving". Det er etter det jeg har fått med meg blant annet ungdommer som vil ta seg et friår å dermed gå på nav. Som dere sikkert leste i flere innlegg tidligere får jeg ingenting fra NAV. Etter det jeg har skjønt er dette avhengig av hvilken kommune du bor i og ikke minst hvem du treffer på som nav-konsulent på nav. Jeg mente at et slik system skulle vært standardisert slik at alle skulle få lik behandling. Det er mange mening om dette nav, noen mener at det er bra slik det er og ander maner til å med at det bør avskaffes. Jeg er enig i at det ikke skal være slik at man skal tjene på å gå på nav. I kommunen Åmli i Agder strevde de med at det var mage som gikk på nav. Dermed satte de dem som var arbeidsdyktige til å jobbe, de hogde ved og kjøret gamle damer. Dette førte til at mage slutta å gå på sosialstøtte for det var ikke lenger å ligge på sofaen å dra seg. Et slik tiltak synes jeg høres bra ut, de får faktisk gjort noe samfunnsnyttig for seg. Jeg trenger hjelp fra nav til å komme meg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke det at jeg ikke gidder å jobbe, men jeg klar rett å slett ikke å komme meg inn på en jobb. Jeg vil tro at de som sitter på nav har mer grei på hvordan man skal gå frem enn det jeg har. Jeg har jo tross alt sittet på skolebenken i alle år og bare vist at denne dagen ville komme. Jeg trodde faktisk at det skulle være letter å få seg en jobb eller i det minst få jobb fra nav. Gi meg en jobb. Jeg vil ikke langer være avhengig av mine egne foreldre å måtte per definisjon bo i telt. Jeg kjenner både folk som får til mer enn de klarer seg og folk som knapt nok kler seg på det de får av nav. Jeg tenker at dette ikke er rettferdig, det skal ikke være lønnsomt å gå på nav, men man skal heller ikke måtte sult ihjel. Jeg synes at de som trenger det som er syke skal få støtte, men de som er friske som det ikke mangler noe annet en arbeidsmoral skulle måtte jobbe for det. Jeg leste en artikkel i Dagbladet om en som har godt på nav i tre år fordi han ikke hadde funnet seg noe fornuftig å gjøre. Etter det jeg leser i den artiklene ser ham etter en lederjobb. Men det er vel ingen som starter på toppen men må jo arbeide seg oppover å får man ikke drømmejobbene med en gang så må man finne seg i å jobbe litt lenger nede. Jeg hadde kommet til å gå på veggen is jeg skulle gå på nav i tre år. Nå har jeg vert arbeidsledig i 3 måner å holder på å gå på veggen etter bare tre uker. Jeg vet ingenting om hav som hender meg neste uke eller om en måne jeg kan ikke planlegge noe som helst.

Gi meg en jobb Erna

I VG for noen dager siden gikk Erna Solberg ut og sa at det som ikke tok i mot det arbeidet som ble tilbydd dem kunne klare seg på 70 kroner om dagen. Dette var de som var friske og som kunne arbeide. I dag er det et virvar av lover og releger som jeg må sette meg inn i for å finn ut hva jeg skal søke om og hvordan man kan få hjelp. Jeg trenger hjelp for å komme inn i arbeid for jobben den kan jeg klare utmerket selv. Jeg vil ikke snultre på Nav, jeg vil betal ned lånet mitt å leve et normalt liv. Jeg vil ut i arbeidslivet, men trenge hjelp. Jeg trenger et normalt liv ikke dette depressive livet jeg har nå. Så vis Erna sier at hun har en jobb til meg så får hun komme med den. Selvfølgelig har det kommet reaksjoner på dette utspillet og noen mener at ordningen er fin slik den er, men er enig i at man må få bukt med trygdesvindel før de kommer inn i systemet. Jeg er vel en av de nav skal begynne med, en ung arbeidsvillig jente som mer eller mindre kommer til nav å ber om de ikke kan hjelpe henne med et eller annet arbeide, Jeg blir sparket ut igjen med benkjeden at her tar vi bare mot de som er høytutdannet og arbeidsvillige, her tar vi kun i mot arbeidsskye, gidda løse, laver utdannet folk som bare har i tanke å komme på nav for å få penger for å ikke gjøre noe. Med andre ord her hjelper vi ikke de som kunne klart å stått på egen bein med tiden, men trenger litt starthjelp, bare de som ikke er villige til å gjøre en dritt for pengene. Her skal de sies at det sikkert er mange som går på former for trygd som de absolutt fortjener, de som er syke og gamle og ikke på en eller annen måte ikke klare å jobbe. Det er ikke de jeg snakker om her, det er de som  ikke gidde å gire reva si opp av sofaen for å gjøre noe.
Du er for resurssterk til å få hjelp, men hvorfor klar jeg da ikke å få meg jobb. Jeg får ikke engang svar fra arbeidsgiver før lenge etter ansettelsen er klar og ingen begrunnelse. Dermed gir egentlig nav meg to valg, det er enten å snultre på mine egen foreldre og ha dårlig samvittighet, eller å begynne som kriminell. Har hørt rykter om at de har det ganske luksuriøst, dessuten dess verre de er kriminelle des bedre får de det i fengsel. Man kan jo diskuter om det er rett også. Jeg her som dere sikkert forstår delvis snyltet på foreldrene mine, jeg lengte febrilsk tilbake til skolen og mestringsfølelsen. Nå soper jeg rundt blakk, uten jobb eller kjæreste og uten noe liv å leve for. Må jeg drepe noen for å bli sett?              

Kjærligheten.
I påsken har jeg vert opptatt av vakter og mestring at jeg ikke har gjort noe i prosjekt kjærlighet. Selvfølgelig har jeg tenkt på han hver eneste dag. Hvordan har ham det? hvor er han? hadde han synes at jeg hadde vert tøff nå? hadde jeg imponert ham med dette? Hva tenker ham om meg sånn egentlig? ja dere skjønner tegningen slike kjærlighets-ting. Jeg har sett at det er mange av dere som har prøvd å gjette på hvem i alle dager han er. Men som jeg har skrevet flere ganger vil jeg ikke avsløre hvem ham er uten å ha snakket med ham om det selv. Han vet at jeg har følelser for ham og det kan hende han selv vet hvem jeg snakker om. Jeg vil selvfølgelig fortelle hele verden hvem ham er hadde det ikke vert for at jeg ikke har diskutert det med ham ennå. Derfor nevner jeg ikke navnet hans på bloggen. Jeg vil at tinge skal komme fra meg og ingen andre derfor vil jeg at få skal vite hvem det er. Han skal komme til meg å få høre sannheten ikke av rykter. Det er derfor jeg har vert så ærlig ovenfor ham. Jeg vil få ham til å stole på meg, jeg skal være der for ham og ta vare på ham. Jeg skal ikke være en byrde jeg skal være en resurs. Ikke det at jeg tror at vedkommende kommer til å få en hushjelp for det er jeg ikke god til, men jeg skal være der når vedkommet trenger meg på godt å vont. Jeg er jo ikke redd for å få møkk under neglene bokstavelig talt, jeg er ikke til pynt. Jeg liker å være aktiv og utfordre meg på nye områder(også liker jeg meg best i miljøer som er dominert av gutter). Det vi si at jeg er en jente med guttoppdragelse, klarer du det klare jeg det(må bare øve litt først). 

Gjennomført aprilspøk!!!

1 april dens stor narre dagen.
1 april er dagen da man har lov til å lure folk. Jeg tenkt vel og lenge på hva i alle dager jeg skulle finne på dette året. Jeg er jo et ærlig menneske som setter ærlighet veldig høyt. Grunne til det er at jeg er utrolig dårlig til å lyve. Men første april er det lov til å lure, derfor tenkte jeg at denne gangen skulle jeg virkelig gjennomføre en bra aprilspøk. Egentlig var jeg tenkt på å få med meg vedkommende på aprilspøken slik at den kunne bli ennå mer reel. Men jeg fikk rett å slett ikke tak i ham, derfor valgte jeg å gjennomføre den på min måte. Det begynte med en drøm og en litt klossete idé og ble til et innlegg på bloggen min 1 april.

Endelig kjæreste.

Siden jeg har klaget mye på bloggen min om at jeg ønsket meg kjæreste, kom jeg på den sprøe tanken om å rett å slett lage et innlegg der jeg faktisk hadde fått tak skjønnheten. Mitt største problem var å skrive så godt at jeg kunne få folk til å tro på meg. Dermed satte jeg igang å hamret ned et innlegg der jeg beskrev hvor lykkelig jeg ble over å ha vunnet kampen. Påsken stod for døren og vi skulle tilbringe påsken sammen. Alt hørtes jo ut som en utrolig fin historie. Jeg har jo lenge vert forelsket i gutten, å jeg har jo dagdrømt såpass mye at jeg sånn omtrent kunne forestille meg hvordan jeg ville ha skrevet blogg innlegget. Jeg brukte en god dose fantasi og erfaringer fra tidligere forhold i tillegg til dagdrømmerne. Noen hull her og der gjorde jo at historien ikke var helt vanntett, men jeg satset på at helheten stemte såpass bra at den gikk gjennom.

Aprilsnarr.
Man skal ikke tro på alt men hører eller leser 1 april. Det var noen som faktisk gikk på aprilspøken min. Jeg trodde faktisk ikke at historien var så god at jeg skulle klare å lure noen. Det som var fint med det er at jeg ser at jeg har flere enn jeg trodde i ryggen. Dette gir meg mer mot til å kjempe videre. Håper at dere ikke tar det ille opp, jeg har faktisk arbeidet en del for å få til en god story omkring det. Selv kan det nok hende jeg hadde godt på limpinnen med denne historien. Jeg ble glad for alle kommentaren jeg fikk, å håper selvfølgelig at innlegget går troll i ord.

 Det tyder også på at det er mange som følger min kjærlighets-jakt og er spent på hvordan det går. Husk at dere kan utfordre meg til ting dere vil høre mer om på bloggen min.
Takk for at dere bryr dere, det varmer langt inni hjertet mitt og får isåfall mine tåre til å renne.

Ha en forsatt god påske!!!   

Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Her bor jeg!

Snøhule bygging.

Hei, her sitter jeg inne i hulen min, jeg har også filmet den i dag slik at der kan se. Filmen har også fakta som man kan dra nytte av ved graving og konstruksjon av snøhule som man kan overleve i.
Det anbefales at du graver minst en hule før du er nødt til å gjøre det. grunne er nok at etterhvert som du graver blir du flinkere til å se energibesparende tiltak som gjør gravingen letter, sikrere og enklere.
Tipsene til best mulig konstruksjon har jeg fått av pappa som har overnattet i snøhule.
Et godt tips er å ha et stearinlys inne i hulen for slukene det er det slutt på luften og det er viktig å passe på slik at man ikke kveles.
Lykke til!

Legger ut en video fra hulen min!

Det som aldri skulle ha skjedd, R.I.P.

Nei, ordet flyr gjennom hodet mitt. Nei det er ikke sant, du tulle sier jeg til søsteren min Gå inn å sjå sjøl, på Facbook får jeg bekrefta at det jeg frykte var sant. Jeg rister hva i alle dager har hent? På bordet står det frokost, men jeg er ikke sulten. Jeg vil bare hyl skrike det er som en del av hjerte mitt er revet i stykker. Ikke ante jeg at jeg var så glad i deg, ikke ante jeg at du betydde så mye for meg. Arret i hjerte svir av savn, det kjenners som et piskeslag.

Jeg tenkte på deg for ikke så lenge sia. Hvordan hadde du det, var du forsatt på Dombås eller hadde du reist en annen plass. Jeg viste ikke, lenge sia jeg hadde sett deg. Mange år faktisk, men du hadde tatt en større del i hjerta mitt en jeg trodde. Tenkte jeg skulle skrive en melding til deg på Facbook og lure på om du ha det bra, liksom slik for sikrehets skyld, men jeg gjorde det aldri. Nå er det forsendt, en blid gutt med masse folk som var glad i ham har endt sitt liv.

Jeg prøver å gjøre noe, men jeg mister alt i bakken. Orker ikke savnet tar for stor del. Jeg begynner å gråte igjen og igjen. Det var et sjokk ikke noen trivle begynnelse på en påskeaften. Undring bli større og større og utover dagen får jeg vite hva som har hent deg. Meldingene sømmet inn på Facbook profilen din. Mange var glad i deg, såg du dem ikke. Jeg var en som var glad i deg med de tause orden som jeg aldri fekk sagt deg. Nå må jeg slutte å brenne meg på usagte ord, bli flinkere til å si at jeg er glad i folk. Jeg har vært glad i deg siden fyste gongen jeg møtte deg. Du skulle ikke dra, ikke så fort. Tanken surre, hadde jeg vist hva som var i ferd med å skje hadde jeg skrevet melding på Facbook, hadde det gjort en forskjell. Det nytta ikke å være sterk når innholdet holder på å renne ut. Det er bedre at det renn ut enn at det bli innestengt å at ting ende slik. Ting skal ikke ende slik, ikke på den måten.

Minnene fra alle raulappan som du alder fikk, du hadde ei i bakhånd. Hun var der, skjønte du ikke at hun ville væra der også ette at ungdomsskolenes rakkeri var over. Nei for du viste ikke hvilke følelser som bobla i de vennskapelige kranglene. Du skjønt ikke at matteboka berre var et verktøy for å få din oppmerksomhet. Jeg husker at du stakk linjalen mellom for at du lettere skulle finne at sida du regna på. Så du ikke smilet, til jenta som mora seg med å erte deg. Jeg tror at du var med på spøken, du tok sikkert at. Så fylte jeg vaskekommen med det varmeste vatnet som ungdomkulen kunne oppdrive og stappa knivene nedi, du skulle tørke å du klarte å gjør samme tabba gang på gang. Men jeg husker ikke at du ble sint, berre gjorde ablegøyer Når det var nok tok jeg opp knivene til deg, jeg læret kossen man skulle gjør det uten å brenne seg. Oss hadde mye moro i lag jeg og du da oss gjekk på ungdomskolen. Skulle vært fest med klassa i fjor vår, men det vart så mye styr så jeg greide ikke å få det til. Tenke at kanskje skulle jeg kjempa mer, laga festen og fått et forvarsel fra deg at noe var i ferd med å hende. Men jeg fikk ingen forvarsel her, sikker for lenge siden jeg hadde snakket med deg. Nå sitt jeg her med en datamaskin på fanget og ser på bilder av gutten som nesten ble 26 1/2 år gammel. Rart å tenke på at jeg er døpt i samme vann som deg, konfirmert ei uke før deg av samme prestene. Du var skikkelig lei av Paparazzien som du kalla meg, men i dag angre jeg ikke på at jeg har så mange bilder av deg fra den tiden vi fikk sammen. Men jeg ville heller hatt originalen enn en skarve papirkopi. Kunne oss ikke gjort som du sa den gangen tent på bilde jeg ville heller gjort det enn å mista deg. Men nå er det forsendt du tok et galt valg, kunne jeg skurvet tiden tilbake. Retta opp, da skulle jeg gjort så mye anderledes den kvelden. Jeg skulle reist til Dombås, kanskje hadde jeg klart å stoppe deg. Kanskje hadde jeg klart å overtale livet i deg til å forsette. Du var så alt for ung, du skulle ikke ta ditt eget liv. Det var oss som skulle sitta på gamlehjemmet og minnes all den faanskape oss gjorde på ungdomskulen, det skulle ikke ende slik. Du skulle vori blant oss til den dagen du sovna inne av et sliten hjerte, hatt en verdig avsluttning med familien runt deg. Men slik ble det desverre ikke, skulle gitt så mye for at det skulle blitt slik. Nå må jeg leve med minne og savne etter deg, det blir tung de vel 60 årene jeg har igjen her på jord. Men forhåpentligvis, vil tiden lege såran litt. Oss var ikke kommet halvveis engåne i livet, før du valget å fære burt. Men minnene av deg skal jeg ta godt vare på for døm får ingen ta i fra meg.

For tungt å bære.

Tungt bar du på dine skuldre,

men ingen viste at det var for tungt.

Du strevet i ditt eget mørke,

du klarte ikke se lyset vennene dine ville gi deg.

Tenkte du ikke på alle som er glad i deg?

På alle de tårer som renner for deg?

Så du ikke at noen strekete ut en hjelpen hånd.

Jeg skulle sittet der om natten,

om det kunne hjulpet deg.

Brukt all min tid, rådet deg,

du skulle ikke været alene nei.

Kjære du skulle kommet til meg.

Nå blir nettene tunge å bære,

dagen trise kjære.

Sorgen i hjerte må jeg bære,
hjelp som jeg savner deg kjære.

Du skulle ropt hjelp,

det var så mange som ville hjelpe.

Hadde vi bare vist,

så kunne vi unngått at det gikk så trist.

Steng ikke følelsene inne kjære,

det var det rådet jeg ville gitt deg med ære.

Sorgen og savnet etter deg, blir tung kjære.

men jeg har læret at tunge ting skal man dele ikke bære.

Sov godt, hvor enn du er kjære. Vær meg nær.

Denne sangen beskriv mye.

Jeg er glad for alle støttende komentere jeg får, håper de kan hjelpe meg i å bearbeide sorgen og savnet.

Påsken er i gang!

Hei og hopp.

Nå er det endelig påske og påskeferie for de fleste. Her på gården er lamminge i gang og jeg gleder meg til å få mange fine og sprek lam. Det er mulig at jeg kommer til å filme en lammefødsel sener slik at dere kan får se det også. Vis noen er intrisert i det? Egentlig var jeg tenkt å å lage en video der jeg selv ønsker dere god påske, men siden jeg har klart å ødelegge mikrofonen så får dere vente med det til jeg får tak i utstyr igjen. Jeg laget en video med bilder jeg tok på fjellet i dag. Legger også med bilder så da kan dere samenligne mellom forje gang jeg var der, den 15 april og den 18, april.

Skogsetrene 15 april 2011

Skogsetrene 18 april 2011

Elles håper jeg at dere har det super hvor enn i verden dere befinner dere. Jeg er forsatt villig til å ta i mot utfordringer som der vil at jeg skal blogge om.

Jeg ønske dere med dette God påske, vi snakkes!

(Jeg her en vido som jeg tok på fjelle, men jeg har opplasningprobelmer, men den kommer snart)

Legg gjerne igjen en komentar så blir jeg så glad at.:)