Et for baktriefritt samfunn

Hei det er lenge siden jeg har blogget nå. Det er en masse grunner til det blant annet at jeg synes at det forugående innlegge var til ettertanke og at flest mule skulle lese det som første innlegg på siden min.

Men i dag tenkte jeg at jeg skulle ta for meg noe som alle på en eller annen måte er litt opptatt av nemlig bakterier. I denne artikkelen her skrives det om hjemmets mange farer når det gjeler batterier http://style.no.msn.com/tara/galleri.aspx?cp-documentid=157305609&page=1. Både E-kolibakterier og andre lumske bakterier lure rundt i alle kroker. Badet er et supert miljø for bakterie og man an rett å slett se det gror av dem vi man er obs og ikke har vasket på en stund. Mange av tingen som stod på denne listen viste jeg faktisk, men har med viten og vilje latt være og unnlatt det. viste du for eksempel at den maskinen som du mest sannsynlig sitter på nå er en av de som samle mest bakterier, ja faktisk ennå mer enn toalettet. Skremmende ikke sant, men hva skal vi gjøre da sal vi desinfisere alt vi har i hele huset? Har vi i dag tid til det? Blir man egentlig syk av å ha bakterier rundt seg eller er det bare noe som noen vil ha oss til å tro. Jeg tenker det at sykehus og legekontor må førere med bakterier, man ser jo at det er desinfiserende vesker over alt på disse stedene, men hva i alle dager gjør du på disse stedene vis du ikke er syk selv eller skal besøke noen som er syke. Ja jeg vet at de mest alvorlige syke ligger på isolat både fordi de ikke tåler batterier og an dø av dem, men også fordi at de ikke skal smitte ander med sine bakterier.

Jeg er oppvokst på gård og har siden jeg var liten gått i det miljøet. I fjøset er det er veldig spesielt miljø og faktisk kan du få Kols av å jobbe i fjøs. Hjelpes meg tenker jeg hvor i samfunnet kan man ikke få skal de lumsk sykdommene nå da. Ingen steder mener jeg. I dag bor stadig flere og fler av oss i byer og tetter bebygde strøk Her florer det med bakterier tenk bar på alle de menneskene som du møter hver eneste dag. Ta du deg en liten tur på hvilken som helt t-bane i Oslo sånn i 4-5 tiden om aftenen får du se hvor mange batterier som legges igjen i en t-bane vogn hver dag.

I Norge har vi verden reneste og beste mat, vi fokuser på kvalitet fremfor kvantitet Mye av det jordbruket som drives i Norge i dag drives i små enheter der vi til en hver tid an ha oversikt over bakterie mangfoldet som er i bestandet av dyr. Likevel er det forhandlinger om hvor mye en bonde bør tjene i disse dager. Faktisk ligger en bonde under vanlig inntekt til industriarbeider så mye at det er hårreisende å tenke på at bonden faktisk produser det viktigste vi trenger nemlig maten. Tallen har jeg ikke i hodet, men jeg vet at det er skremmene og grunn tila at mange ikke velger yrket som vi absolutt trenger her i Norge.

Men over til bakteriene igjen, viste du at folk som har et stort lag av møkk utenpå seg faktisk er mer motstandsdyktige mot bakterier enn de som ikke har det. Lars Monsen vaker seg ikke grunnet både det at ham da ikke fryser og grunnet at ham med det holder seg mer frisk i å med at baktreine trenger tid på å trenge inn. Man kan også se på mennesker som ikke kan ta vare på seg slev og ikke har vasket seg på lang tid kommer inn på en omsorgs institusjon og blir rengjort faktisk dør av det vis det blir gjort for brått. Men hvorfor dør ikke mennesker som spiser maten vis kaster i søpla? Jo det har nemlig satt opp et immunforsvar som kan skremme live av de fleste. De tåler mat som er råtten har masser av bakterier osv. Jeg tror det at vis vi til en hver tid er for nøye med at vi ikke får på oss bakterier så må vi slite med sykdommer som vi ellers ikke ville ha fått, vi blir rett å slett syke av at vi er for renslige. Som de fleste vet blir melken kokt og sentrifugert (pasteurisert og homogenisert) før den slipes ut i butikkene. Jeg har i alle år drukket melk rett fra tanken, altså melk som ikke er behandlet Jeg har altså vent meg til den melken helt fra jeg var liten, men i de siste åren har jeg også begynt å drikke mel som kommer rett fra spenen til kua og som jeg slev melker i en kopp. melken som du drikker fra kartongen sendes gjennom et fileter før den sendes på tanken, men melken som jeg melker i min egen kopp sendes ikke gjennom et slik filer og dermed kan det både bli med uhumskheter i melken jeg drikker. Etter det jeg vet skal jeg altså bli syk av det, men det er akkurat det jeg ikke blir. des mer melk jag drikker på denne måten des skjelner er jeg syk. har det en sammenheng. Jeg mener det. Jeg troe det at mitt immunforsvar har funnet ut at her er det bare å jobbe for vi blir til en hver tid bombardert med forskjellige stoffer som vi må bekjempe. Dermed kommer aldri mitt immunsystem på latsiden og er i stand til å takle nye utfordring Men det kan også bli for aktivt og jeg sliter med pollenallergi noe som jeg hiten til har klart å løse med å ta mine forhåndsregel og pollensprøyte. Jeg sier ikke dermed at man skal bombarder seg med batterier, men kanskje utsette seg for noen slik at man kanskje på sikt får en betre helse.

Spørmålet til dere blir i denne omgangen:

Lever vi i et for sterilt samfunn der vi rett å slett ikke tåler nye bakterier?

Bør vi utsette oss for bakterier av en mindre farlig sort for å kunne får en betre immunforsvar på sikt?

Det som aldri skulle ha skjedd, R.I.P.

Nei, ordet flyr gjennom hodet mitt. Nei det er ikke sant, du tulle sier jeg til søsteren min Gå inn å sjå sjøl, på Facbook får jeg bekrefta at det jeg frykte var sant. Jeg rister hva i alle dager har hent? På bordet står det frokost, men jeg er ikke sulten. Jeg vil bare hyl skrike det er som en del av hjerte mitt er revet i stykker. Ikke ante jeg at jeg var så glad i deg, ikke ante jeg at du betydde så mye for meg. Arret i hjerte svir av savn, det kjenners som et piskeslag.

Jeg tenkte på deg for ikke så lenge sia. Hvordan hadde du det, var du forsatt på Dombås eller hadde du reist en annen plass. Jeg viste ikke, lenge sia jeg hadde sett deg. Mange år faktisk, men du hadde tatt en større del i hjerta mitt en jeg trodde. Tenkte jeg skulle skrive en melding til deg på Facbook og lure på om du ha det bra, liksom slik for sikrehets skyld, men jeg gjorde det aldri. Nå er det forsendt, en blid gutt med masse folk som var glad i ham har endt sitt liv.

Jeg prøver å gjøre noe, men jeg mister alt i bakken. Orker ikke savnet tar for stor del. Jeg begynner å gråte igjen og igjen. Det var et sjokk ikke noen trivle begynnelse på en påskeaften. Undring bli større og større og utover dagen får jeg vite hva som har hent deg. Meldingene sømmet inn på Facbook profilen din. Mange var glad i deg, såg du dem ikke. Jeg var en som var glad i deg med de tause orden som jeg aldri fekk sagt deg. Nå må jeg slutte å brenne meg på usagte ord, bli flinkere til å si at jeg er glad i folk. Jeg har vært glad i deg siden fyste gongen jeg møtte deg. Du skulle ikke dra, ikke så fort. Tanken surre, hadde jeg vist hva som var i ferd med å skje hadde jeg skrevet melding på Facbook, hadde det gjort en forskjell. Det nytta ikke å være sterk når innholdet holder på å renne ut. Det er bedre at det renn ut enn at det bli innestengt å at ting ende slik. Ting skal ikke ende slik, ikke på den måten.

Minnene fra alle raulappan som du alder fikk, du hadde ei i bakhånd. Hun var der, skjønte du ikke at hun ville væra der også ette at ungdomsskolenes rakkeri var over. Nei for du viste ikke hvilke følelser som bobla i de vennskapelige kranglene. Du skjønt ikke at matteboka berre var et verktøy for å få din oppmerksomhet. Jeg husker at du stakk linjalen mellom for at du lettere skulle finne at sida du regna på. Så du ikke smilet, til jenta som mora seg med å erte deg. Jeg tror at du var med på spøken, du tok sikkert at. Så fylte jeg vaskekommen med det varmeste vatnet som ungdomkulen kunne oppdrive og stappa knivene nedi, du skulle tørke å du klarte å gjør samme tabba gang på gang. Men jeg husker ikke at du ble sint, berre gjorde ablegøyer Når det var nok tok jeg opp knivene til deg, jeg læret kossen man skulle gjør det uten å brenne seg. Oss hadde mye moro i lag jeg og du da oss gjekk på ungdomskolen. Skulle vært fest med klassa i fjor vår, men det vart så mye styr så jeg greide ikke å få det til. Tenke at kanskje skulle jeg kjempa mer, laga festen og fått et forvarsel fra deg at noe var i ferd med å hende. Men jeg fikk ingen forvarsel her, sikker for lenge siden jeg hadde snakket med deg. Nå sitt jeg her med en datamaskin på fanget og ser på bilder av gutten som nesten ble 26 1/2 år gammel. Rart å tenke på at jeg er døpt i samme vann som deg, konfirmert ei uke før deg av samme prestene. Du var skikkelig lei av Paparazzien som du kalla meg, men i dag angre jeg ikke på at jeg har så mange bilder av deg fra den tiden vi fikk sammen. Men jeg ville heller hatt originalen enn en skarve papirkopi. Kunne oss ikke gjort som du sa den gangen tent på bilde jeg ville heller gjort det enn å mista deg. Men nå er det forsendt du tok et galt valg, kunne jeg skurvet tiden tilbake. Retta opp, da skulle jeg gjort så mye anderledes den kvelden. Jeg skulle reist til Dombås, kanskje hadde jeg klart å stoppe deg. Kanskje hadde jeg klart å overtale livet i deg til å forsette. Du var så alt for ung, du skulle ikke ta ditt eget liv. Det var oss som skulle sitta på gamlehjemmet og minnes all den faanskape oss gjorde på ungdomskulen, det skulle ikke ende slik. Du skulle vori blant oss til den dagen du sovna inne av et sliten hjerte, hatt en verdig avsluttning med familien runt deg. Men slik ble det desverre ikke, skulle gitt så mye for at det skulle blitt slik. Nå må jeg leve med minne og savne etter deg, det blir tung de vel 60 årene jeg har igjen her på jord. Men forhåpentligvis, vil tiden lege såran litt. Oss var ikke kommet halvveis engåne i livet, før du valget å fære burt. Men minnene av deg skal jeg ta godt vare på for døm får ingen ta i fra meg.

For tungt å bære.

Tungt bar du på dine skuldre,

men ingen viste at det var for tungt.

Du strevet i ditt eget mørke,

du klarte ikke se lyset vennene dine ville gi deg.

Tenkte du ikke på alle som er glad i deg?

På alle de tårer som renner for deg?

Så du ikke at noen strekete ut en hjelpen hånd.

Jeg skulle sittet der om natten,

om det kunne hjulpet deg.

Brukt all min tid, rådet deg,

du skulle ikke været alene nei.

Kjære du skulle kommet til meg.

Nå blir nettene tunge å bære,

dagen trise kjære.

Sorgen i hjerte må jeg bære,
hjelp som jeg savner deg kjære.

Du skulle ropt hjelp,

det var så mange som ville hjelpe.

Hadde vi bare vist,

så kunne vi unngått at det gikk så trist.

Steng ikke følelsene inne kjære,

det var det rådet jeg ville gitt deg med ære.

Sorgen og savnet etter deg, blir tung kjære.

men jeg har læret at tunge ting skal man dele ikke bære.

Sov godt, hvor enn du er kjære. Vær meg nær.

Denne sangen beskriv mye.

Jeg er glad for alle støttende komentere jeg får, håper de kan hjelpe meg i å bearbeide sorgen og savnet.

Få dager til VM i Oslo og jeg har klart 1000 hopp!

Hei jeg har fått laget en video med hoppen min.

 Her er dere intrejuet som mamma gjorde av meg etter hoppingen.

Frem til VM, men 1000 hopp!

Hei folkens nå er jeg snart i mål i dag her jeg hoppet 20 hopp i dag, men ble da så dårlig at jeg måte gi meg. Hoster og har vont i bringen, så jeg tok et forbad og koser meg. Må ta vare på helsen nå frem mot VM. Skal jo ha full trøkk til å heie på Tom Hilde og co samt jentehoppene. Jeg må sy en drakt til de også og strikke ferdig leggisen kanskje for jeg må jo ha supoerte utstyr til jenten også. Med de hoppen jeg har i dag har jeg 990 hopp og satser på å ha 10 hopp i morgen og dermed være ferdig med det hele. Så det er mulig det blir en video i moregn vis jeg får noen til å filme for meg da. Håper at ejg ikke blir verre heler betre. Er det noen som har noen finr råd mot hoste og vont i bringen tas råden imot med takk. Ha en forsett fin uke, så snakkes vi i morgen.