Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Tankespinn fra hverdagen.

Drømmen om en kjæreste.

De som har fulgt med på denne bloggen har sett at jeg er opptatt av å finne meg en kjæreste. Som sikkert også mange har fått med seg har jeg også en gutt om jeg liker. Det er nok mange som lure på hvem denne gutten er, men det vil jeg ikke komme til å avsløre. Jeg vet at det er noen som vet hvem denne gutten er og ham vet det i dag selv også, men jeg har ennå ikke fått snakket skikkelig med ham. Så jeg vet ikke hva ham tenker om det, men jeg lover å finne det ut. Hva som kommer til å skje da vet jeg jo ikke. Jeg håper selvfølgelig på det beste, men jeg kan ikke garantere dere at får høre hvordan det går, grunnet hensynet til vedkommende. Hva som hender er noe vi må finne ut av sammen.

Noen å ta vare på.
Mange vil jo også spørre seg hvorfor jeg er så opptatt av å få en kjæreste. Singellivet er jo fantastisk, man trenger ikke ta hensyn til noen. Men min sak er vel det at jeg gjerne vil ha noen å være sånn ekstra glad i, noen jeg på en måte kan ta vare på. Jeg er vel født til å ha et slags behov for å ha noen å ta vare på. For meg er en kjæreste en som er der for deg og som du skal være der for. Det trenger selvfølgelig ikke å være 24 timer i døgnet rent fysisk, noe det heller ikke kommer til å bli med den gutten jeg nå liker, men være der med hjerte. Jeg vil bo i hjertet til den jeg er glad i. Jeg tror at i mitt hjerte er det plass til mange, men det er bare plass til en om gangen helt innerst.

Barn på utlån.

For noen dager siden gikk jeg og tuslet rundt på et kjøpesenter i nærheten. Der kom jeg over en dama som sa at det skulle bli så bra med barne-fri. Jeg skjønner at det å ha barn an være en stressende ting, å jeg tror sikkert at jeg også kommer til å ønske meg det samme vis jeg noen gang får barn. Men for meg som ønsker meg barn tenkte jeg at hvorfor kan man da ikke bare låne bort barnet sitt i noen dager. Ja jeg vet at det høres ut som en helt absurd idé, men da hadde man jo fått barene-fri og i dag stapper vi jo ungen inn på barnehagen. Jeg tenker selvfølgelig ikke at du skule gi bort baret ditt til en vilt fremmed, men at du liksom fikk en dagmamma på døgnbasis en gang i blant.  De som skulle ta seg av barnet ditt måtte selvfølgelig være folk som hadde inngått en søknad om dette og ble kjent med barnet i deres omgivelse og selvfølgelig også foreldrene. I utgangspunktet tenkte jeg på å bare ha barn på utlån som på et bibliotek, men jeg følte at det var litt merkelig, det er jo tross alt levende vesener vi snakker om. Å da må man jo tenker på at barnet også skal finne seg komfortabel og trygg med situasjon. Derfor tenkte jeg at en døgnbasert dagmamma er en bedre idé. Hva tenker dere om dette?

Hoppsesongen snart over.

I skrivende øyeblikk ligger Ander Bardal 100 poeng foran Østerrikerne Gregor Schlierenzauer. Det vil si det samme som at vis Bardal dårligst blir nummer 30 i konkurransen på søndag vil ham vinne verdenscupen. Vis Bardal og Gregor Schlierenzauer ligger likt i antall verdencuppoeng vil Gregor Schlierenzauer vinne på at ham har en seier mer enn Bardal.

Trekker seg.

Tom Hilde og Vegard Haukoe Sklett trekker seg fra konkurransen på søndag. Dette for å gi Bjørn Eina Romølen sjansen til å kunne hoppe. Dette tyder på at de norske laget har en ganske god lagmoral. Grunne til dette er at Bjørn Einar for tiden hopper bedre enn begge disse to og dermed kan ta flere poeng i nasjonskampen enn det Tom og Vegard hadde klart. "Hvis jeg hadde hoppet i morgen og kommet på 31.-plass og ikke fått noen poeng og vi hadde mistet plassen i nasjonscupen til Tyskland ville jeg følt meg som et ganske stort rasshøl." sier Tom Hilde til NRK.

Eget hus og jobb.

Siden jul har jeg vert nødt til å bo hos mine egen foreldre. Dette har jo både positive og negative sider. Det er klart at jeg bor jo gratis her, men samtidig føler jeg at jeg ikke har noe sted som er mitt slik jeg har hatt når jeg har bodd på hybel. Selv om jeg har bodd mye hjemme i helgen blir det liksom ikke det samme når helg og hverdag blir helt kliss like. For det først blir livet mitt utrolig lite spenne å skrive om og jeg blir rastløs. Jeg har en tendens til å la tanken mine fly når jeg kjeder meg og jeg tror at det ofte gjør meg depressiv for jeg er jo aller mest lykkelig når ting suser forbi og jeg har 1000 ting jeg skal gjøre. Det er også det forskning viser til at vis du blir for lange ledig får du fortere plager både mentalt/psykisk og fysisk. Folk kan altså bli syke av å være arbeidsledig. Jeg tenker sånn at siden vi lever i verdens rikeste land kunne vi jo gjort det slik at vis man ikke fikk jobb, men heller hadde lyst til å studer over de 16 semestrene som var gitt kunne man få lov til dette for både å øke sin kompetanse, men også for rett å slett å ha noe å gå til i hverdagen. Jeg vet isåfall hva jeg skulle studert, idrett og praktisk pedagogikk. Jeg liker å lære nye ting og det er når jeg får lov til det at jeg er på mitt lykkeligste, så hvorfor kan ikke jeg få lov til å være lykkelig bare fordi staten har bestemt at man ikke får lov til å lære mer. Siden jeg likevel ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og grave meg ned. Jeg merker at jeg blir mental syk av det. Lever vi ikke i kunnskaps-Norge?

Vis du har noen utfordringer eller noe du vil høre mer om er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Jeg blir alltid glad for kommentaren.
Vi snakkes!

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!   

Overføring av hopprenn, skogstur og andre finurlige ting.

Hei og hopp. Nå sitter jeg her igjen å skriver. Det er lenge siden sist jeg skrev her nå, men det betyr ikke at jeg har glemt dere absolutt ikke. Siden sist har det været mye rart som har foregodt, selv om tingenes tilstand er bortimot det samme. Så da er det vel bare å sette i gang.

Bilde Berit Elvestad

Ødelagte DVD spiller og overdose på hopp.
Jeg har selv sagt at jeg har totalt hoppinfluensa og det er noe jeg rett og rimelig mener. Mange vil vel si seg ganske enig i det siden mye av det jeg snakker om handler om nettopp hopping og hopprenn. Men selv en garvet hopp supporter som meg kan nok få overdose på hopp, eller det er vel mer riktig å kalle det overdose på antall DVD spiller som ikke har lyst til å funke. Til nå har jeg brukt opp 3 spillere og siden den tredje spilleren hadde harddisk, må jeg nå sitte å ta opp alle renn fra harddisken til DVD plater. Den harddisken er på nærmere 72 timer så det er en del å ta opp. Dermed får jeg selvsagt sett aller renne på nytt, så er det noen som vil se hopprenn som de ikke fikke med seg av en eller annen grunn kan de bare komme  hit for her sendes de direkte på tv så sant TV er ledig. Det skifter mellom Eurosport og NRK så her kan man bare lage sin egen hoppmaraton vis man har lyst. Siden jeg vet utfallet er det ikke akkurat spennende å se alle hopprennene på nytt. Noen vil sikkert da lure på hvorfor jeg i alle dager skal ta opp alle renne når jeg likevel ikke har til hensikt å se på de. Men saken er den at jeg kan finne på å se på dem i en senere anledning. Jeg har i tillegg til å ha hoppinfluensa også "mark i rompa" noe som gjør at jeg sjelden sitter stille så veldig lenge om gangen. Selv om det er hopprenn på tv sitter jeg ikke rolig i godstolen å ser på, nei det er sikkert noen som har fått med seg at jeg storsett står og hopper opp å ned så gulvet rister når de Norske hopper. Volumet er fanatisk høyt her hjemme når det er hopprenn det er ikke bare tv som skriker ut sine hopprenn, men den er i godt selskap av meg i høye skrik. Så de som klager over Arne Skeie de kan jo bare komme hit en gang så blir Skeie bare barnematen. Som sagt er det nok mere kranglingen med DVD spilleren som er det plagsomme siden man er nødt til å sette de på en spesiell måte siden begge reagere på samme fjernkontroll. Det andre problemet er at jeg må drive å koble om fra å ta opp fra parabol-en som jeg gjør under direkte hopprenn, til å ta opp fra den andre DVD spilleren der tidligere hopprenn ligger. Så dette er ikke en jobb for noen som ikke er teknisk anlagt(ikke at jeg er det da, men jeg prøver så godt jeg kan med noen hjemmesnekra løsninger) Bildet av ledningkaoset mitt kan dere se under.

Skogstur.

Bilde Berit Elvestad

Siden jeg har "mark i rompa" og jeg var nødt til å lage meg et nytt krypinn i min snøhaug og dermed gravde meg rett ned på kloakkummen til bestemor fant jeg ut at jeg måtte finne på noe annet slik at jeg kunne gjøre noe gøy, men samtidig trene. For en stund tilbake var jeg, pappa og Berit på Gaupe-sporing der vi kjøret på ski ned gamle lia. Da kom jeg på ideen om at jeg kunne jo gjøre dette selv. Jeg fant ut at det faktisk var ganske artig og at jeg ble litt sliten av at jeg faktisk trynet ganske mange ganger. Hvor mange ganger jeg tryne har jeg miste tellingen på. Dermed sette jeg meg et mål at jeg skulle klar å kjøre hele lia uten å falle. Dermed har jeg et mål, jeg gjør noe nyttig og jeg trener på en gøy måte, å det må jo bare være bra. Jeg er jo ikke typen som trives på treningsenter, å siden det er mange rundt meg som trener føler jeg at jeg ikke kan være mindre sporty. Dermed finner jeg på alternativ trening. For de som fulgte med på bloggen i fjor så dere at jeg hoppet 1000 hopp til VM. Du kan lese de blogg innleggene jeg la i fjor om dette her. Jeg strevet med å få latet opp videoen men den ligger på YouTube linken kan du finne her.

Bilde Berit Elvestad

Dette året blir det altså skogstur som er treningsformen min til VM i Vikersund som jeg selvfølgelig skal på. Tom er foretesen kommet tilbake til bakken og hopper veldig bra etter 40 dager uten ski på beina. Det tyder på at Asker-hopper virkelig er et talent. Jeg har god tro på at Tom kommer til VM i Vikersund. Legger inn noen bilder fra turen jeg har hatt under.

Bilde Berit Elvestad

  Som dere ser kan været variere veldig fra dag til dag. Første dagen var det strålende sol og nydelig vær, mens dagen etter var det sno og dårlige vær. Selv om det nok var mer grader kaldt den først dagne så kjentes det ut som om det var kaldere dagen etter. Det er helt fantastisk å kjøre ned lia når det er fin sol som leker i tærne og lager masse fine bilder. Skulle ønske at jeg hadde kunne tatt bilde med øynene og vist de til dere. Men jeg legger ut noen av de mange bildene jeg har tatt.

Onsdags-bildet

På disse to bildene kan du se det samme treet. Det første er tatt på dag en, onsdag, og det andre er tatt på dag to, torsdag. Jeg synes at bildet fra onsdag er mer stemningsfylt enn det andre bilde. Hva synes dere? Hvilke av disse bildene liker du best er det onsdags-bildet eller torsdagbildet?

Torsdagbildet

Som dere sikkert har skjønt liker jeg frisk luft om det skulle være i hoppbakken eller det skulle være å være ute. Det gjør meg i bedre humør med frisk luft. Så får man god tid til å tenke å så lenge noen passer på DVD opptakeren hjemme så kan jeg gjerne se etter om jeg finner noen spor i skogen. Hvem kan vel ikke motstå bilder som det som dere ser under.Vakre fjell, blå himmel med en nydelig sol som leker seg med disen som ligger over dalen. Hva synes dere?  

Fortsatt ingen jobb og lite penger

Nå har jeg gått i over 30 dager uten jobb og situasjon min er forsatt uavklart. Det er egentlig veldig plagsomt siden jeg her lyst til å få en jobbe slik at jeg har muligheten til å kunne klar meg selv. Det er liksom ikke morsomt å måtte snyltere på sine egne foreldre fordi man ikke har rett på å penger til at men kan bo noen andre steder. Jeg synes at det er veldig fint å bo på bygda, men jeg kunne gjerne tenkt meg en jobb. Jeg vet at jeg klager veldig mye på at livet mitt ikke er perfekt, men jeg føler at når man er så gammel som jeg er så har man lyst til å bo et annet sted enn hos foreldrene mine. Heldigvis har jeg så snille foreldre at jeg får bo her gratis da snøhulen min raste sammen. Det verste er jo at man føler at men aldri får fred for det er noen rundt deg hele tiden. Dessuten blir jeg faktisk tro det eller ei litt deppa av å ikke ha "noe å gjøre". Jeg jobber så klart på gården med de oppgaven jeg har i fjøset og så har jeg jo god tid til å både sove å stå på ski. Men jeg er menneske som liker at ting skjer og nå føler jeg at alt står på stedet hvil. Det er kjedelig, jeg vet ikke om jeg har råd til det jeg har lyst til. Jeg vet at det kommer ikke til å komme penger inn på konto noen gang, så de penge jeg har kan det hende jeg må klare meg på resten av året. Det er også kipt å ikke kunne planlegge om man kan reise og oppleve ting. (Underforstått hopprenn) For man vet jo aldri om man har jobb på det tidspunktet og om man får fri i tilfelle. Å et annet problem er jo at jeg ikke vet om jeg bør ta meg råd til det. Å slik blir man deprimert av selv om det ikke ser slik ut på bildene.

Ellers har jeg vært på Lillehammer med Bestemor, noe som gikk supert, selv om hun er litt nervøs før avreise. Å jeg måtte vel krangle med en billettautomat på parkeringen på Lillehammer.

Vikersund billetter.
Selv om jeg ikke vet noe særlig om framtiden tok jeg sjansen på å bestille biletter til VM i Vikersund. Det er mulig at det er derfor jeg smiler fra øre til øre fordi jeg glder meg velig til Vikersund og nå ser det ut til at min favoritt kan å en sjanse til å rekke VM i Vikersund. Tom Hilde har kjempet seg tilbake til verdenstoppen og skal trolig hoppe neste hopprenn. Det er supert synes jeg for da kan jeg jo gå i drakten min. Spørmålet er vel om jeg får anledning og råd til å dra til Holmenkollen og Granåsen. Utfordringen blir vel at guttrennet går i Granåsen på torsdag kveld og så kommer jenterennet i dagen etter på sånn midt på dagen. Siden siste flyet går for tidlig til at jeg rekker det er mitt eneste alternativ å natt-toget ned til Oslo. Det kommer til å bli tøft, men jeg regner med at vis pengen og tiden strekker til kommer jeg på begge øvelsene for jeg har jo hoppinfluensa.
Ønske meg lykke til! Å husk det er alltid lov å utfordre meg og gi tips om hva dere vil høre mer om på den bloggen. I morgen regner jeg med at det blir noen timer med hopp, men først skal jeg på fjellet å kjøre ski ned lia. Dette blir gøy! Dere får siker høre hvordan det går! Å husk jeg er alltid glad for kommentarer.
Vi snakkes.

        

Kjærligheten er sterkere enn alt?

Når livet stopper opp i alt.
Det skal vel ikke så mye tankegang for å skjønne at jeg er en iherdig hoppfans. Noen har kanskje sett meg omkring på renn i Norge. Mye av livet mitt har dreiet seg om hopping i de siste årene. Jeg har jo også gått på forskjellig skoler og reist en del i forbindelse med dette. Nå er jeg arbeidssøkende og kan egentlig ikke planlegge mer en en uke om gangen. Det er utrolig kjedelig å bare ikke vite hva du kan planlegge. For meg så var det utrolig trist å reise fra Lillehammer der jeg trivdes veldig godt. Jeg følte liksom at livet mitt fungerte der. Derfor vil jeg ha en jobb på Lillehammer slik at jeg kan bo der. Akkurat nå har livet mitt stoppet opp, det er liksom ingen framgang. Hadde noen spurt meg for et halvt år siden om jeg ville blitt med i noe frivillig ville jeg svart at det var ok, men siden min situasjon er så uavklart så kan jeg ikke ta på meg noe som helst. Dermed stopper alt opp og jeg blir bare sitte å tenke. Jeg føler meg så hjelpeløs.

Masse å gjøre som ikke blir gjort.
Det er ikke det at det ikke er noe å gjøre for jeg kan jo finne på noe å gjøre. Jeg bor på en gård der man aldri blir arbeidsledig vis man bare vil. I går vasket jeg klypen på halve saueflokken her siden vis skal ha skanning av sau iløpet av neste uke. Mer om det kommer snart her. Jeg har også mye hoppting som jeg skulle ha gjort, men jeg er liksom så tiltaksløs og vi helst leve i min egen drømmeverden. Selv om jeg bestemmer meg for at jeg skal gjøre ting blir det ikke til at jeg gjør det. Det er akkurat som om jeg i likhet med kullgraden fryser fast ved siden av vedovnen der jeg sitter på og filosofer om hvordan livet kunne vært.

Noen lyspunkt. 
For noen dager siden fikk jeg tak i billetter til Vikersund. Det var utrolig digg å ha noe å glede seg til selv om jeg ikke har alt for store forventninger til det. Jeg tenker at vis jeg har små forventninger kan jeg heller ikke bli skuffet. Det er usikkert om Tom Hilde skal hoppe og dermed får jeg heller ikke brukt drakten min. Jeg bli i så mye bedre humør i den også blir mer for meg når jeg har en på meg. Det kommer kansje av at jeg har vært med i en del teateroppsetninger, jeg merker at det å være på senen ikke er noe skummelt i det heletatt. Det som er summlet er å være seg selv. Selv om jeg er jo meg også når jeg har den drakten eller så livlig som jeg vil være. På en annen måte har jeg jo ikke drakten når jeg er på sommer renn, så jeg lager vel bare problemer av ingenting. Men det blir rart å være på et renn der Tom Hilde ikke er med tror jeg.

En annen ting som er positivt er at jeg bestilte meg kalender for en dag siden og den kom i posten i dag. Dette er en kalender der jeg selv har skrevet inn alle internasjonale hopprennene som er det nærmeste året. Det er superkult. Ble litt beder humør da jeg fikke den i hendene.    

Er den ikke fin.  

Hva med kjærligheten?

Det er sikkert mange som lure på hvorfor jeg har overskriften "Kjærligheten sterkere enn alt?". For de som har fulgt denne bloggen vet at jeg ønsker meg veldig en kjæreste. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg kan jeg ikke av hensyn til vedkommende nevne navn. Ham som jeg sikter til vet det selv og det er det viktigste. Jeg har ikke fått noen form for respons fra ham og jeg håper at jeg kan få lov til å isåfall prøve å bevise at jeg er verdig å få en plass i hjerte hans. Noe jeg vil gjøre alt for å bevise for ham. Men over til spørsmålet som jeg stilte som overskrift på innlegget "Er kjærligheten sterkere enn alt?". Siden jeg vet at et forhold til denne gutten ikke kommer til å bli en dans på røde roser må jeg jo selv tro på at kjærligheten er sterkere en alt. Leste i MAG om en jente som var kjæreste med en som var rusmisbruker, jeg tenkte at det kan jo ikke være så lett når du ikke engang kan stole på kjæresten din. Det kan jo umulig være et godt forhold. Men jeg vet jo ikke hvilke forhold som venter meg vis jeg får ham jeg drømmer om. Jeg vet at det kommer til å bli mye savn og en del egoisme, men jeg vet inderlig godt hva denne gutten driver med. Jeg tenker slik at jeg går inn i det med åpne øyene, selv om mange vil si at kjærlighet gjør blind. Jeg har hatt nok tid til å tenke og nå har jeg satset i håp om at jeg lander på beina også denne gangen. For vis jeg er like sta som vedkommende så har jeg troen på at jeg en dag når helt inn i hjerte på ham. Tiden vil vise.

Men folkens hva tro dere da, er kjærligheten sterkere enn alt?

Det er bare en ting å gjøre ta tak i livet sitt få det på beina og forsette å kjempe:)

Kjempefint vis du som leser dette innlegget også kometer, det setter jeg stor pris på.

Vi snakkes!

Kjærligheten er et evighetsprosjekt.

Prosjekt kjærlighet.

De som har fulgt bloggen her har sett at jeg har et prosjekt kjærlighet. At den gutten som jeg har lyst til å bli sammen med ikke har vert så enkel å få tak i har vel været ganske klart. I mars fyller prosjektet mitt 3 år eller det rettere sagt at jeg har vært forelsket i samme gutt i 3 år. Det er veldig lang tid uten å få respons fra gutten så ja her funnet ut at det er nødt til å være en ganske sterke forelskelse. Når jeg ikke ser gutten på en stund kan jeg enkelte ganger bli litt usikker på hva jeg føler for ham. Men så fort jeg kommer i nærheten av skjønnheten blir jeg helt sikker på at det er ham jeg vil ha. Jeg kan stå å fnise for meg selv i smug fordi det kiler så febrilsk i maven. Det er vel en del av det å være forelsket. Her jeg sitter smiler jeg litt for meg selv når jeg tenker på ham blir jeg litt lykkelig. Det som murrer i bakhodet er at lykken min kan bli brutt. Et  negativt svar er nesten det verst om kan hende meg.

Lappen.

I et innlegg den 6 desember forteller jeg om at jeg har fått gitt gutten jeg elsker en lapp. Dette var en lettelse og jeg håper med hele mitt hjerte at ham responder snart slik at jeg kan slutte å lure. Vis ham selv leser dette så håper jeg at du har såpass respekt for meg at du svar meg. Det som stod på lappen er sant å vis du ser etter så kan du finne fler usynlige spor. Jeg vet at ingen respons også kan være et tegn på at ham ikke har føler for meg. Den tankerne har nok streifet meg, men jeg buker å si at så lange det ikke har kommet noen klart svar er det jo håp. Bekreftetese er den eneste sikkerhet man kan få i alle situasjoner. Å jeg har jo brukt 3 år og siden jeg gav ham lappen er det akkurat i dag en måned. 

Tenkt gjennom konsekvensene.

Jeg vet at dette valget som jeg har gjort har visse konsekvenser og at jeg kanskje ikke vet alt om konsekvensene dette innebære. Men til de som leser denne bloggen vil jeg si at jeg har prøv å sette meg inn i den guttens situasjon så mye som mulig. Jeg så at i et tidligere innlegg var det noen som var nysgjerrige på hvem dette er. Å jeg skrev svært tydelig i det innlegget at jeg vill ikke fortelle hvem det er av hensyn til både meg selv og ham og til andre.Vis noen forstår utfra dette hva det er så ber jeg i hensyn til alle at der ikke nevner navn.     

Ingenting tilfeldig.

Det er klart at jeg har begynt å tenk på om mitt prosjekt er nytteløst, men jeg tenker slik at vis man gir opp så komme man heller ikke til å nå målet. Et sitat fra Tom Hilde "Vis man legger nok arbeide vil man nå målene man har i livet" Jeg er villig til å legge ned masse arbeide for å prøve å få respons fra ham jeg elsker. De som følger med på denne bloggen vet jo at jeg legger ned arbeide for å få ham til å forstå at ham betyr mye for meg. Små hint og ingenting er tilfeldig, men til en viss grad planlagt. 

Begynner å bli voksen.

En annen ting som jeg også har tenkt på er at jeg begynner å bli gammel. Ideelt sett skulle man få alle barne sine før man fyller 30 år grunnen til dette er at etter at man har fylt 30 år har man større sjanse for å få et barn med skader. Siden jeg ser at jeg nærmer meg den alderen med stormskritt og en som er like gammel som meg skrev på Facebook at ham begynte bli gammel og skulle få barn. Da jeg leste dette tenkte jeg Hjelp alle rundt meg får barn, men jeg som har ønsket det lange jeg skal vel ikke være velsignet med å få verken et barn eller en kjæreste. Min søster har helt andre tanker om det å få barn enn meg, men så er hun jo 11 år yngre. Klart er det et stort arbeide å sette et barn til verden, men er jeg ikke klar for å ta dette ansvaret. 

Åndelig kontakt.

Jeg har fortalt i tidligere innlegg at jeg nok er litt overtroisk og at jeg tror man kan åndleig kontakt med folk som man ikke nødvendigvis kjenner. De som følge med i hoppsporten vet at Tom Hilde gikk på tryne mildt sagt i rennet i Oberstorf 29. desember 2011 og at ham knakk ryggvirvel nummer 8. Mer om hva som hente og i etterkant kan du les mer om på denne bloggen her. Det som var merkelig er at jeg fikk ikke sove natten etter, men det er jo en naturlig forklaring ved at jeg er såpass medmenneskelig at jeg synes synes på gutten. Men jeg har en tro på at det finnes mer mellom himmel å jord en folk aner. Jeg tror i likhet med noen andre at det finnes skapninger som ikke alle ser. Noen av disse ser jeg, men det er ikke alle som vil komme til meg. Det er jo selvfølgelig en skremmende tanke, men jeg tenker slik at de er her bare for å hjelpe meg å det er ikke skremmende i det hele tatt. Jeg opplever en del merkelige ting i blant, men jeg har aldri vært redd. Men over til de som hente med Tom. Jeg leste i media at Tom hadde skade i ryggvirvel nummer 8 og da jeg lå i sengen min så lurte jeg veldig på hvor i alle dager dette er. Mens jeg ligger der å tenker på hvor i alle dager jeg kan få tak i informasjonen hugger det i på et bestemt sted i ryggen min, "her" kommer det opp i hodet mitt. Det var en ekkel opplevelse og jeg måtte stå opp å sjekke hvor i alle dager de ryggvirvelen var å det stemte det var 8ne ryggvirvel det hugg ikke noe annet. Jeg her også hatt litt vont i kneet mitt i det siste om dette har en sammenheng med Tom fall vet jeg ikke. Jeg har også været slapp i det siste at jeg ikke har orket noe. Jeg tror at jeg og Tom har en slags forblindelse, men jeg er ikke sikker på hvilken forblindelse det er. Om vi har vert i sammenheng med hverandre vet jeg ikke. Men jeg er ganske siker på at jeg har en eller forbinesle med Tom. Jeg tror ikke Tom merker det, men det kan ha sin forklaring i at Tom ikke sensitiv mottagelig eller åpen for den åndelige kontakten. Selvfølgelig kan jeg ikke være sikker på det, men jeg antar det er slik. Kanskje er det noe som vil kontakte Tom å fortelle ham noe og at det har en sammenheng med fallet. Ikke vet jeg, men jeg håper og tror at Tom snart er tilbake.

Det overtroiske.
Noen ganger er slik at men skulle ønske at man hadde en slags kontakt inn i kjærlighetens verden. Det er noe jeg ikke har og jeg tror det er en grunn til dette. Noen mennesker får jeg rett å slett ikke opp, så jeg ser ikke gjennom mennesker selv om det kan virke som enkelte ganger. Hvorfor jeg får opp Tom Hilde vet jeg ikke, men jeg har en tro på at det er noe som jeg skal hjelpe ham med. Det er vel bare den åndelige maken som vet hva som er grunnen. Tiden vil vise. Jeg vil jo svært gjerne hjelpe Tom for ham har betydd utrolig mye for meg. Ham har bevist for meg at vis jeg jobber hardt nok så når jeg målene mine. Det er mang en gang jeg har sittet å tenk på om det hadde vært enklere vis jeg hadde hatt en åndelig kontakt med min hjertene kjær. Jeg tror det handler om å åpne hjertet sitt så kommer svarene etterhvert. Nå kan det hende at mange sitter å lure på om jeg er sik spenna gal, men det er bare slik ting ser ut for meg. Jeg håper at jeg i fremtiden kan bli ledet til målet å får en åndelig veiledning på veien. Jeg begynner å bli veldig lei av prosjekt kjærlighet. Å skulle vel ønske at det fikk en ende eller at jeg fikk åndelig kontakt med den.  

Dette ble et lang innlegg. 

Vi snakkes!