Tankespinn fra hverdagen.

Drømmen om en kjæreste.

De som har fulgt med på denne bloggen har sett at jeg er opptatt av å finne meg en kjæreste. Som sikkert også mange har fått med seg har jeg også en gutt om jeg liker. Det er nok mange som lure på hvem denne gutten er, men det vil jeg ikke komme til å avsløre. Jeg vet at det er noen som vet hvem denne gutten er og ham vet det i dag selv også, men jeg har ennå ikke fått snakket skikkelig med ham. Så jeg vet ikke hva ham tenker om det, men jeg lover å finne det ut. Hva som kommer til å skje da vet jeg jo ikke. Jeg håper selvfølgelig på det beste, men jeg kan ikke garantere dere at får høre hvordan det går, grunnet hensynet til vedkommende. Hva som hender er noe vi må finne ut av sammen.

Noen å ta vare på.
Mange vil jo også spørre seg hvorfor jeg er så opptatt av å få en kjæreste. Singellivet er jo fantastisk, man trenger ikke ta hensyn til noen. Men min sak er vel det at jeg gjerne vil ha noen å være sånn ekstra glad i, noen jeg på en måte kan ta vare på. Jeg er vel født til å ha et slags behov for å ha noen å ta vare på. For meg er en kjæreste en som er der for deg og som du skal være der for. Det trenger selvfølgelig ikke å være 24 timer i døgnet rent fysisk, noe det heller ikke kommer til å bli med den gutten jeg nå liker, men være der med hjerte. Jeg vil bo i hjertet til den jeg er glad i. Jeg tror at i mitt hjerte er det plass til mange, men det er bare plass til en om gangen helt innerst.

Barn på utlån.

For noen dager siden gikk jeg og tuslet rundt på et kjøpesenter i nærheten. Der kom jeg over en dama som sa at det skulle bli så bra med barne-fri. Jeg skjønner at det å ha barn an være en stressende ting, å jeg tror sikkert at jeg også kommer til å ønske meg det samme vis jeg noen gang får barn. Men for meg som ønsker meg barn tenkte jeg at hvorfor kan man da ikke bare låne bort barnet sitt i noen dager. Ja jeg vet at det høres ut som en helt absurd idé, men da hadde man jo fått barene-fri og i dag stapper vi jo ungen inn på barnehagen. Jeg tenker selvfølgelig ikke at du skule gi bort baret ditt til en vilt fremmed, men at du liksom fikk en dagmamma på døgnbasis en gang i blant.  De som skulle ta seg av barnet ditt måtte selvfølgelig være folk som hadde inngått en søknad om dette og ble kjent med barnet i deres omgivelse og selvfølgelig også foreldrene. I utgangspunktet tenkte jeg på å bare ha barn på utlån som på et bibliotek, men jeg følte at det var litt merkelig, det er jo tross alt levende vesener vi snakker om. Å da må man jo tenker på at barnet også skal finne seg komfortabel og trygg med situasjon. Derfor tenkte jeg at en døgnbasert dagmamma er en bedre idé. Hva tenker dere om dette?

Hoppsesongen snart over.

I skrivende øyeblikk ligger Ander Bardal 100 poeng foran Østerrikerne Gregor Schlierenzauer. Det vil si det samme som at vis Bardal dårligst blir nummer 30 i konkurransen på søndag vil ham vinne verdenscupen. Vis Bardal og Gregor Schlierenzauer ligger likt i antall verdencuppoeng vil Gregor Schlierenzauer vinne på at ham har en seier mer enn Bardal.

Trekker seg.

Tom Hilde og Vegard Haukoe Sklett trekker seg fra konkurransen på søndag. Dette for å gi Bjørn Eina Romølen sjansen til å kunne hoppe. Dette tyder på at de norske laget har en ganske god lagmoral. Grunne til dette er at Bjørn Einar for tiden hopper bedre enn begge disse to og dermed kan ta flere poeng i nasjonskampen enn det Tom og Vegard hadde klart. "Hvis jeg hadde hoppet i morgen og kommet på 31.-plass og ikke fått noen poeng og vi hadde mistet plassen i nasjonscupen til Tyskland ville jeg følt meg som et ganske stort rasshøl." sier Tom Hilde til NRK.

Eget hus og jobb.

Siden jul har jeg vert nødt til å bo hos mine egen foreldre. Dette har jo både positive og negative sider. Det er klart at jeg bor jo gratis her, men samtidig føler jeg at jeg ikke har noe sted som er mitt slik jeg har hatt når jeg har bodd på hybel. Selv om jeg har bodd mye hjemme i helgen blir det liksom ikke det samme når helg og hverdag blir helt kliss like. For det først blir livet mitt utrolig lite spenne å skrive om og jeg blir rastløs. Jeg har en tendens til å la tanken mine fly når jeg kjeder meg og jeg tror at det ofte gjør meg depressiv for jeg er jo aller mest lykkelig når ting suser forbi og jeg har 1000 ting jeg skal gjøre. Det er også det forskning viser til at vis du blir for lange ledig får du fortere plager både mentalt/psykisk og fysisk. Folk kan altså bli syke av å være arbeidsledig. Jeg tenker sånn at siden vi lever i verdens rikeste land kunne vi jo gjort det slik at vis man ikke fikk jobb, men heller hadde lyst til å studer over de 16 semestrene som var gitt kunne man få lov til dette for både å øke sin kompetanse, men også for rett å slett å ha noe å gå til i hverdagen. Jeg vet isåfall hva jeg skulle studert, idrett og praktisk pedagogikk. Jeg liker å lære nye ting og det er når jeg får lov til det at jeg er på mitt lykkeligste, så hvorfor kan ikke jeg få lov til å være lykkelig bare fordi staten har bestemt at man ikke får lov til å lære mer. Siden jeg likevel ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og grave meg ned. Jeg merker at jeg blir mental syk av det. Lever vi ikke i kunnskaps-Norge?

Vis du har noen utfordringer eller noe du vil høre mer om er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Jeg blir alltid glad for kommentaren.
Vi snakkes!

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!   

Hjemme igjen!

Tom i supermann drakten sin.

Nå er jeg endlig kommet hjem igjen etter noen dagers ferie. De dagen har jeg brukt til å være på hopprenn. Jeg dro nemelig på sommerhoppuken som begynte på Lillehammer, Lysgårdsbakken på Tirsdag der var det fantaisk vær, etter det dro jeg og en venninne av meg på renn i Gjerpenkollen i Drammen, tross regnvære og at vi begge var gjennomvåte blir jo alt så fantastisk når man kan dele det. Hun er fantastisk jeg er så kjempeglad for at jeg traff henne. Så dro jeg likeså godt på avsluttningen i Midtstua i Oslo siden jeg var i området. Jentene hoppet også å det er jo nesten ennå gøyre å se på for de er så bra. Snakket litt med Anette Sagen også å hun synes det er bra at jeg liker jentehopping også. Viktig å støtte jenten også vet dere.

Det er jo den beste ferien som man kan ha når man får gå på hopprenn og få lov til å snakke med dem litt isåfall. Den som jeg er alle mest glad for at jeg får snakket med er Tom Hilde. Ham er verdens hyggligeste person og så har ham en fantatisk mor i tillegg. Jeg gleder meg allerede til å møte ham igjen. Jeg håper det ikke blir så veldig lenge til.

Vil dere se hvordan det er å være Tom Hilde fans kan der gå inn på denne bloggen her: http://tom-hilde.blogspot.com/ Den er nettopp starte så det kommer mer ettehvert på den.

Tankespinn om alt.

Hei igjen. Fant ut at Tom Hilde er mentor i prosjektet Morgendagens helter. Det er noe av det jeg skal opp i eksamen om i begynnelsen av juni. 1/4 av eksamen min handler om det prosjektet og det var den delen som jeg synes var mest gøy å skrive om. Derfor så synes jeg at det er var morsomt at Tom var med i det prosjektet. Jeg har et lite håp om at jeg kanskje kan stille ham noen spørmål om prosjektet, må bare manne meg opp litt først. Det er noe rart med den gutten, jeg kjenner ham ikke, men likevel er det som om ham klare å komme seg opp i et eller annet som jeg driver med. Ham er flink til å dra meg opp igjen når jeg er deppet også. setter umåtlig pris på ham. Det er som om jeg har en slags rar tilknyttning til denne gutten uten at ham selv aner det. Jeg er jo så overtoiske at jeg tror at menneske kan være knytett til hverander med usynlig bånd.

Master oppgave.

Jeg har begynt å tenke mer på at jeg skal prøve å få snikret sammen en Masteroppgave. Men siden jeg og ham som vil være veileden min(ikke ham jeg vil ha som veileder) ikke blir enig så sterver jeg som et vont år med å få til noe som helst. Jeg nekter å skrive om turisme da jeg hevder selv at jeg ikke har greie på turisme, men at jeg heller vil skrive om noe jeg faktisk har greie på og klar å forsvare på en slik avhørgreie som jeg skal etter å skrivet oppgaven. Dessuten så er det utelukkend naturforvalningsjobber jeg har lyst til å søke. Jeg har søkt på en jobb i dag som jeg håper jeg kan få innpass i for den virker velig intresang og je tror at med min utdannelse passer jeg perfekt inn i jobben. (nei jeg vil ikke skryte det er bare en faktasetning) Men jeg tror at den forbaskede Masteroppgaven min sperrer alle veier jeg har lyst til å gå. Men jeg skal forsette å kjempe. Jeg skal klare det.

Lillehammer planer.
Til høsten skal jeg kanskje flytt til Lillehammer og det gleder jeg meg velig til for da kommer jeg næremer Lysgårdsbakken. Jeg trives veldig godt på Lillehammer det liksom ikke så langt unna hjemme jeg kan godt nesten ta meg en kvledstur hjem vis jeg finner det for godt. mange synes at Lillehammer er en trist by blantannet søsten min som synes Gjøvik er mye betre, men nå har ikke de være på Lillehammer i annen æren enn sykehuset eller ligende. Jeg liker Lillehammer føler meg litt hjemme der. Håper at jeg kan få lov til å bo der i en preiode. Grunne til at jeg skal flytte er at jeg skal begynne på heltid Pedagogikk i stedet for deltid som jeg går på nå. Jeg håper at jeg kommer inne for jeg ahr sisykt lyst til å få lov til å bli ferdig med det. Å ja jeg har også tenkt på at jeg kommer næremere Tom Hilde siden ham bor på Lillehammer etter det jeg har fått med meg.
Men vis det er noe av dere som kjenner noen på Lillehammer/bor på Lillehammer og vet om noen som har lyst til å leie ut en hybel til høsten til en rolig, blid og snill jente. Jeg vil helst ikke dele med noen andre og vil ha noe for meg selv. Jeg har bil så det hadde vært fint med en parkeringsplass. Da er det bare å skrike ut i komentarfeltet tror jeg vi sier.

Ellers så er det jo forsatt en utfordring til lesene mine å finn ut hvor gammel jeg er?
Dere kan også svare på undersøkelsen på siden av inneleggene.
Vi snakkes.

Siste helg for Tom Hilde og co.

Siste verdecupphelg i Planica.

Denne helgen er det siste helg i Verdenscuppen i hopp. Mange sentrale hopper fra andre land enn Norge legger opp etter denne sesongen. Adam Malyz er en av de som har preget hoppsporten mye da ham er som en stor helt i Polen. Spørsmål er hvem som skal være hans arvtager, for Polakken er jo helt gale når det komemr til å heie på hoppere. (galer enn meg) De Polske tilskuere er jo de som får bakken til å leve og mange av de er superhyggelig også. Det kommer til å bli spende lagkonkuranse. Mest sansynlig kommer det til å bli en lagkonkuranse der Norge og Østerike kjemper om toppplaseringen, men det er også mage andre land som kjemper under disse to lagen også. Men de norske hopperne har ikke ferie etter at de komme hjem. I løpet av neste helg er det også NM i Sporva som ligger litt utenfor Steinkjer før hoppern får seg velfortjent ferie.
24 timer utdøvern, har vi som vanlige menneske noe å lære?

I løpet av få år har man begynt å tenke mer på idresutdover som 24 timers utdøvern. Helt kort sagt går det ut på at en idresutdøver må til en hver tid tenke konsikvenser ut fra det de gjør i forhold til karieren sin. Man kan dele dette inn i forskjellge elemeter: idretten, familie jobb/skole/studier, hobbier, søvn/restiusjon og venner. I følge boken Veien til toppidretten er det mange ting man må tenke på som idrettsutdøver. Saken er hva kan vi lære av disse utdøvern og ikke minst av de tenikke de bruker. Er dette bare noe som topidrettsutdøver som har bruk for dette? Jeg tro at vi har en del og lære av idrettsutdøvere. For å bli en god toppidresutdøver må du ha fokus på det du driver med. Mest av alt tror jeg at vi har noe å lære hvordan man kan klare å planlegge forskjellige sitvasjoner som kan oppstå. Vilusiering er en viktig del av all idrett. Mange toppidresutdøver bruker denn tenike for å kunen vite hav de skal gjøre i en gitt sitvasjon. Vider har de også mental mestering, i stedet for å se på resultater skal man se på mestringsmål. Mestrinsmål vil si at man ser på sin egen fremgang fremfor å se på i forhold til alle andre. Dette kan nok være til ettertake i et samfunn som stadig har fokus på at alle skal være perfekte og flinke, ikke på hvilke fremgang man som menneke har. Selv har jeg lært masse av toppidretten, det er tøft å være toppidretsutdøver.

Tid for ettertanke!

Men etter å ha været gjennom prøve VM i Vikersund, med verdes lengste hopp gjort av normannen Johan Remen Evensen på 246 meter. VM i Holmenkollen som var helt magisk og masse minner er det bare å sette seg ned å bli etterteksom. Northug sin eleganta målgang som terget svansken gule og blå er et sykt minne utenom hoppbakken. Arasjorene i Holmenkoleln og alle som fikke dette til å funger skal osså ha en stor takk for et helt syk opplevelse. Likevel vil jeg vil gi våre hoppere mye av æren for masse fine opplevelse og det er bare å glede seg til vintern igjen da vinteridretten kommer på tv igjen og ikke minst har vi VM i Vikersund å glede seg til. Hopperene fortjen i aller høyeste grad å kose seg litt etter en tøff vinterseong. Jeg håper at neste sesong blir like minne verdig som denne har været. Jeg ønsker isåfall gutta lykke til vidre.

Oppsumering:

Helt kort sagt slutter vinteridretten når snøen er i ferd med å forsvinne. I år er påsen ekstra sent, men etter 4 månder med kuldeforfrysninger, holkeføre og snøkrig blir det godt med sommer. selv en jente som meg synes det. Jeg har i de site åren blitt mer glad i vinten bakdeln er at det tiltider er grulig kaldt, mne vi lever i Norge å da må vi vel bare leve med det. Men det er jo somemr hopping også det er bare veldig vakelig å finne ut når den er.
Jeg gleder meg og gruer meg til sommern, hva ialledager skal man finne på når man ikke kan kjøre akebrett med livet som innsats. Nei da er det på tide å børste støvet av sykkelen og trokke i vei mot nye eventyr. Ha en fin dag. og ta vare på hverandre så snakkes vi.

Sunnhet- et liv i harmoni?

Sunnhet, hva er egentlig sunnhet? Vis man leser og høre på ekperten så skal ha en sunn livstil og ikke spise sukker og fett. Men vis man ser litt betre etter så er det jo sukker i absolutt alt man kan stappe i seg, og om ikke er det så kaller de det karbohydrater og det er vis heller ikke sunt. Man skal jo heller ikke spise fett for det er jo helseskadelig. Så skal man trene og det finnes ingen snarveier til en sunn kropp. Jeg er ikke blant dem som tenker på hva jeg stapper i meg, men jeg spiser det som har lyst på. Men i den siste tiden har flere blant familien og vennene min stadig blitt sunner. Dette får meg til å føle meg ubegripelig usunn og usporty. Jeg som følte at basic is enough, det er omgjørende å nyte livet. Så skal man altså spring i hjel seg på beveglige gummimatter, spinne runt på en sykkel som står bunnet fast i et stativ eller ligende. Nei, takke meg til en real akeøkt i en skronning med noen viløftige hopp som du ikke vet om du ovelever. Men siden jeg har blitt mer opptatt av å studer idretten har jeg derfor sett på mitt eget kosthold og trening og i følge ekperten skulle jeg været et halv tonn og været døden nær. Rørsystemet også kaldt blodåren skulle vert igjenklistret av fett. Det er vel rene undret at jeg i det heltatt lever. Jeg drikker melk rett fra tanken og den har et skremende høyt fettnivå, jeg drikker te med masse sukker oppi. Jeg er ikke akuratt den som trener, for jeg hater å løpe bortover, og jeg skal ikke gjøre noen aktiviteter som ikke i det minst gir meg en opplevelse av at jeg kommer av flekken. Altså er jeg av den typen som ikke har tolmodighet til trening. De aktivitetenne jeg gjør skal på en eller annen måte være morsomme og gi meg en opplevelse. Jeg har brukt tiden min til å hoppe på et hopp i hagen med mestringsmål til VM, men det blir litt kjedlig i legden når du ikke har noe fremgang og det ikke er noe kikk i det lenger heller. Men vis man trente skulle man i følge Pulstrenern gå ned to boksestørelser, finnes det virkelig bukser som er under 30 altså? hum, jaja det er jo lov å håpe. Jeg tror at mitt skap faktisk har en egenskapen at de forstørrer klæren mine. Det er jo snart pelent umulig å finne noe som sitter etter. I vårt samfunn ser vi staig et mer og mer hysteri der de slanke er de som vinner verden og alle skal være tynne for det er det som er pent. Min egen far utalte for en stund siden at jeg nok var noe tykker enn Anne Rimmen, isåfall 10 kilo tynger mente ham og etter de antagelsen som ham hadde på henns vekt så kan jo det stemme også. Han sa at hun nok ikke var med en 30 kilo, men jeg tror nok at Anne Rimmen er tyngre enn som så. Bildet er hentet fra bladet Henne.Men alle utalelse om kropp og alle de tynne modellene kan man jo bli skremt. Inntil nylig har jeg som tidliger nemt været fornøyd med den jeg er, men selv om jeg ikke vil det blir jeg også påvirket av alt det som foregår i verden runt meg. Alle skal visnok være vakre, skjønne og tynne, altså minst 5-6 kilo ned fra den vekten de har i dag. Det eneste stedet du ser at folk skal opp det er i skihoppingen. Der klager de på at gutta da i særlig grad er for tynne. De kapper skien sine mot å gå ned i vekt. Dette er noe FIS liker dårlig, men noen utdøver er bare slik og deres kropp fuger best når de har den idielle vekten. Vi må jo ikke glemme at de trosalt trener langt over gjennomsnittet og dermed også sikkert bruker energi der etter.

Bildet fra Risenga Svømmehall, av skihoppere Tom Hilde.

Men i en verden der stig flere og flere blir overvektig og det ser ut til å være et helseproblem kan man jeg spørre seg selv. Hva er det som er galt i samfunent vårt? Er det at vi har noen alt for tynne forbilder som ser ut som om de er sent på krympeprogramm. I dag strever vi med mer og mer mobbing i skolen, vi skal rett å slett ikke være forskjellige. Vi har idialer som er umulige å nå, alt kan fikses på vis man bare har oenger kommer man langt her i verden. Jeg har isåfall kommet til den konklusjon at jeg må bare infinne meg i å være den jeg er, for jeg kommer verken opp eller ned i vekt. Kanskje er det et tegn på at jeg er sunn ikke vet jeg. Med all respekt for de som slikter med dårlig selvbildet fordi de har en kropp som de ikke føler seg vel i, jeg tror vi må tette ørene for alle de forskjellige rådene som drysses over oss og som ikke funker og inse at vi bør bruke beina en gang i blant. Jeg foretrekker å ta meg en tur ute i skogen eller på fjellet. Bestige en fjelltopp og ha det hyggelig. Ja jeg vet at toppidresutdøver nok spinner runt på treningsenter og at jeg burde trene mer styrke, men jeg har rett å slett ikek motivasjon til å holde på lenge nok til at det blir no resultat. Jeg må finne mål og meneing med det jeg driver med og jeg tror det at det er den delen jeg burde lære av en toppidresutdøver. Men er sunnhet en tynn og veltrent kropp? Eller er sunnhet å ha det godt med seg selv og føle at man mester livet på alle måter? Jeg tror sunnehet er at man har en kropp som funger normalt og som kan meste påkjeneninger. Mest av alt tror jeg sunnheten kommer innefra for vis du skinner og har det gost med deg selv, vil kroppen føle det samme. Alt er jo selvfølgelig med måte, det gjeller også sunnhet. Ta godt vare på deg selv og kos deg. Husk at vi er alle viktige, mennesker er forskjellige. Vi skal respekter dem for deres meninger selv om vi ikke trenger å være enige. Ta vare på hverandre for de vi har runt oss er de viktigeste vi har.

Muligheten er din styrke!

Hei sann! Jeg har mange ganger prøvd å funnet ut hva min blogglesere synes er intersagt å lese om, og hvilken utfordringer de hadde lyst til å gi meg. Jeg ser at en del av der som leser er intrisert i hopping og det er jeg også, men nå er snart hoppsesonge over og hoppern får seg en velfortjent "vårferie" men det er no ikke lenge før det begynner å krible i beina til Tom Hilde og co. Det er jo det som er livstilen deres trene og hoppe på ski, dette er noe de har gjort siden de var sånn ca 6-7 år og har satset skikkelig siden de var 14 år. De skal de ha for, det pågangsmotet som de har hatt er beundringsverdig. Selv har jeg gått på skole i snart 20 år inkludert grunnskolen på 9 år, så jeg komemr vel til å runde omtrent 12 år når jeg er ferdig. Så man kan si at min livstil ligger i å være student. Det er en ok tilværelse, men litt ensformi i lengden.

Nok om det, dagen de går nå slik som de skal og jeg har fått dilla på smoothie. Ting kan forander seg fort gitt. Som den gangen jeg ikke skulle ha onepice, men havna opp med det til slutt. Vidre skal jeg skrive et prosjekt/gruppeoppgave i pedagogikk om idrett og pedagogikk det blir spende. Jeg vet ergentlig ikke hvordan man skal binde det opp mot pensum, men vi klar det vel på et vis. Noen som har noen kjappe ideer? Målet er å bestå alt over er bare bonus(ja jeg vet det høres ut som en meget dårlig studen, men har man den holningen så blir man ikke skuffa. Man gjør sitt beste å må være fornøyd med det, kalles merstingsmål slik(også fra idretten)). Så når man har gått 11 år på skole etter ungdonskolen begynner man jo å tenke seg omkring på livet. Jeg så noen lurte på om jeg kunne lage sminkevideo, men jeg tror at vetkommende nok er mer inne på sminke enn meg, så det ovelater jeg til andre. Siden jeg selv må ha sminkør for å få på meg sminke, takk til min kjære søster som er superflink. Resultate kan du se på bildet under og bildet over. Men jeg er forsatt åpen for tips om hva jeg kan skrive om som dere er engasejert i. Eller som der har lyst til å se mer av på bloggen. Skrik ut!
I morgen er det kvalifisering for gutta i Planica og denne helgen er siste verdenscupprenn. Selv kommer jeg til å savne å se på hopping i helgen, det er liksom noe av kosen. Men jeg får ta frem igjen DVD samlingen min og sett meg ned å sortere avisutklipp så har jeg jo jobb en stund til. Men som dere ser av bilden er jeg en variert jente med utrolig mange sider, men akuratt nå er vel hodet mitt passe tomt for tanker å det er val på tide siden det er mitt på natten.

Men husk at alle er like viktige her i verden. Å det er lite som skal til for at samfunent vårt kolapser helt. Livet er det skjøreste vi har og kan ikke erstattes, ta vare på sekunden du lever dem bare en gang. Livet er ikke svart/hvitt det har masse farver og nyanser det har jeg lært av idretten. Nyt stunden alle sammen. Ha en forsatt fin dag, så snakkes vi. For dagen bringer de nye mulightene.

Å bety noe for andre.

Hei det har blitt mange dikt her i det siste. Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg som ikke var et dikt. Jeg sitter her med lekser/skolearbeide som surrer runt i det alrede stappfull hodet mitt i frustasjon. Gruppeoppgaver er ikke alltid så enkle, men jeg må gjennom det, desverre. Går på et deltidsdtudium i pedagogikk, så jeg sier at nå har jeg fått stappa informarsjon inn i hodet i snart 20 år så da er det jammen på tide å finne ut hvordan de har greid det. Det er vel også en del av meg jeg må finn ut hva som er inni eller hvordan det fugerer da må man lære pedagogikk. Jeg er jo den nyskjerrige typen som aldri blir lei av å lære nye ting. Livslang læring er det vist noe som heter og jeg er vel en kandidat til det kan jeg tenke. Nei nå blir det kjedelig for dere som leser og det er jo ikke det som er meningen, kom gjerne med innspill over ting drere vil at jeg skal skrive om. (Jeg er ikke god på smike og klær å slik)Som dere som har lest bloggen min før har skjønt er jeg velig opptatt av hopping og i særlig grad Tom Hilde. Han er den hopperen som jeg har heiet på siden i begynnelsen av 2007. Noen vil kansje spørre seg hvorfor jeg heier på akuratt Tom, og det kommer seg av en vurderign gjort av alle hoppern som var på landslaget 2006/2007 sesongen. Denne vurderingen hadde satte kriterier og ble overleget vunnet av Tom. I dag vet jeg ikke kriteriene og det er det val ingen ander som gjør heller. Så da var dens saken avklart. Men selv om Tom er favoritten heier jeg også på de andre på laget med lik styrke: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/253942/

Det må være helig å være en pesjon som kan glede andre og gi ander så mye inspirasjon. Noen ganger skulle jeg nok ønske at jeg betydde noe ekstra for noen pesjoner, noen jeg kunne gi glede og omsorg til. Men håpet er at det en gang i fremtiden skal få oppleve akuratt dette. I mellomtiden får jeg håpe at min glede kan inspirere til kamp og motiver vis jeg glder menensker har jeg klart å lage en stor glede. Ta vare på hverander og husk at alle mennesker er superviktige enn hvor lite du tror de betyr. Skrives mer senere, men nå MÅ jeg sove. Snakkes!!

Lives spill.

Det er sekunden som danner livet, mens minutten går.

Timene danner dagen og dagen år.

Mens årene danner erfaringen du får.

Både med glede og med sår.

Ta vare på sekunde du lever i,

det er ikke lenge det har tenkt å bli.

Minnutten teller og hjerte det slår.

Man vet ikke hvor mange år man får.

Live det leves hvert eneste sekund,

å det er de som teller i såfall i grunn.

Ta godt vare på de små minner, en dag blir det stort.

Kanskje en dag kan akuratt dette sekunde gi deg mot.

Mot til å takle den motgangen du får,

for i liver får du gleder men og noen sår.

Ta vare på hverander og husk min venn,

dem du møter kan du en dag treffe igjen.

Go natt og god dag hva du enn vill,

husk du er også viktig i lives spill.

De små øyeblikks glimt.

La drømmene ta til et annet sted, for i drømmeverden kan alt ting skje. god natt kjære venn, vi sees igjen kanskje et helt annet sted. Et sted uten krige et sted uten sorg. I drømmenes verden er alt som en borg. Der bor alltid lykke du leter etter, der bor alt som du har nære. Selv om de er bort så er de deg nær, i drømmenes verden er de her.

Vi flyr over himle i stor stjerneglans og danser en vakker stjerne dans. Lukke øynene nå å la tankene fly høyt høy opp mot stjerne og sky. Godnatt for i kveld vi sees i morgen. Så sov godt i natt og glem sorgen for den skal hvile det samme skal du, i drømmenes verden kan allting snu.

I morgen kommer det atter en dag, med nye sjanser og sønna vinddrag. Da skal tåken forsvinne og sorgen skli bort, da smiler solen så fint og flott. Vi vil se på de lange svev, skrike og hyle ta store og små steg. Imorgen står atter en mesteren øverst på pallen med blomster i håret og tårer på kinn. Med drømmen om gullet ham soven inn.

For i morgen skal vi vinne hver eneste mann, om ikke stort så lite gran. Noen tar steg som alle kan se, mens noen tar steg bare få kan se. Noen tar små steg og andre tar store, men vi alle er med i verden på vår klode. I morgen finnes det mange hverdagshelter som får hjulene til å gå. Så ta deg tid til å tenk på dem nå. Hvert eneste menneske er viktig i seg selv, om de er aldri så forsiktig så likevel.

Så takk til alle dem som er som de er. Så takk til dem som gjør til at jeg er her. Hvert sekund i livet er viktig, ta vare på dem som en og vær forsiktig. Nyt øyeblikks gleder og se alle steder er det mennesker om hver dag kan smile for de har gjort en innsats for en eller annen. Se dem og vis dem at du setter pris på dem, et smil eller en hyggelig kommentar. Det styrker mennesker hver en dag.

Ha mål om i morgen blir en vakker dag. Uten krig og og uten bedrag. Smil til verden og den smiler til deg. La gullet dale til den jeg har kjær og la ham bli meg nær. Så takk du for alt det du gir meg, jeg skulle så gjerne si deg. For deg vil jeg leve hver eneste dag, for deg vil jeg gi alt jeg har.

La dagen i morgen bli den beste, la drømmen leve og la det feste seg gode minner inne i ditt hode. Så jubelen bruser i takt med hjerte. Tåren renner dog ikke av smerte, men av gleden over at du er her, å jeg skulle ønske at du var meg nær. Takk for at akkurat du er den du er. Så sov god lille venn i morgen blir det en fanatisk dag.

Masse føleser i VM!

Kanskje er det en kontakt mellom disse.

Massive følelser under VM.

Den offisielle VM-dansen

Det handler om å nyte øyebikket! Tankespinn om VM og annet!

Tom Hilde i tanker!
Mange ganger kan man lure på hva som farer gjenom hodet på folk. Det er en enorm opplevelse og være på Univeritesplassen når det er medaljeutdeling. Jeg stod ganske langt bak, men fikk likevel knipset dette bildet av Tom Hilde. Heldivis ble det ganske klart også og jeg synes det var et fint bilde av VM opplevelsen. Noen ganger er det kanskje slik at man bare må løfte hodet og tenke på det som er her og nå nyte øyeblikket selv om du kanskje innert sinne skulle ønske at det var din Narsjonalsang som runget over sletten og ikke den Østeriske. Kanskje følet Tom seg som et lite snøfnugg der han stod å så opp i skyene. Å hvem har vel ikke følt på tanken at man egentlig er veldig takknemlig for de man har, men man håper at man ikke har såret for mange på sin vei. Hva har jeg gjort for å komme her. Man må ta seg tid til ettertanke, å nye øyeblikke man har i livet. jeg innrømmer at jeg nok ikke er så flink til det selv, men at jeg noen ganger tenker tilbake på det som her vært å på alle de opplevelsen jeg har hatt og dette bilde gav meg den stemningen. Jeg skulel så gjern takket alle som har hjulpet meg på veie til å bli den jeg er og som hjelper meg hver eneste deg til å bli et bedre menneske. Selv må jeg innrømme at jeg blir litt rørt av selv bildet og håper at tross en super 5 plass vil Tom tar med seg opplevelsen i lang tid. Dette er noe ham skal huske hele sitt liv og det strålet også av gutten som opprinnelig er fra Asker, men som bor på Lillehammer. Kanskje var det den gode klemmen ham fikk av sin mor etter rennet som for oppe i hodet hans. For jeg antar at mamma betyr mye for Tom Hilde og det er ikke til å kimse av for den pesjon SKAL bety mye for en, så jeg synes Tom skal være glad i moern sin, hun er i såfall veldig glad i ham. Det er slik det skal være det. Jeg ønsker Tom Hilde og alle min leser alt godt i fremtiden. Jeg håper at Tom opplever å stå øverst på seierpallen og bli hyllet av tusner av fans på Univeritesplassen. Å jeg vil være en av dem. Jeg tror Tom er et godt menneske. Nei nå blir jeg nesten sentimental her, men er det ikke lov til det i disse VM tider der tiendelen råder og STORE iderttshelter kjemper om å komme øverst på seierspallen og høre sin narsjonalsang. Måtte den beste vinne også de neste konkuransen og Tom Hilde Date indiget cantatas.
Husk at våre idrets menn og kvinner er mennsker som trenger støtte, oppmuntring og kjærlighet selv om de ikke står helt øverst på pallen. La oss hylle dem og alle andre for den innsatsen som blir gjort, både i VM og hver dag runt oss. Gi hverander kjærlighet å la den stømme fritt.
Til slutt, Magica sit influere!