Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Gjennomført aprilspøk!!!

1 april dens stor narre dagen.
1 april er dagen da man har lov til å lure folk. Jeg tenkt vel og lenge på hva i alle dager jeg skulle finne på dette året. Jeg er jo et ærlig menneske som setter ærlighet veldig høyt. Grunne til det er at jeg er utrolig dårlig til å lyve. Men første april er det lov til å lure, derfor tenkte jeg at denne gangen skulle jeg virkelig gjennomføre en bra aprilspøk. Egentlig var jeg tenkt på å få med meg vedkommende på aprilspøken slik at den kunne bli ennå mer reel. Men jeg fikk rett å slett ikke tak i ham, derfor valgte jeg å gjennomføre den på min måte. Det begynte med en drøm og en litt klossete idé og ble til et innlegg på bloggen min 1 april.

Endelig kjæreste.

Siden jeg har klaget mye på bloggen min om at jeg ønsket meg kjæreste, kom jeg på den sprøe tanken om å rett å slett lage et innlegg der jeg faktisk hadde fått tak skjønnheten. Mitt største problem var å skrive så godt at jeg kunne få folk til å tro på meg. Dermed satte jeg igang å hamret ned et innlegg der jeg beskrev hvor lykkelig jeg ble over å ha vunnet kampen. Påsken stod for døren og vi skulle tilbringe påsken sammen. Alt hørtes jo ut som en utrolig fin historie. Jeg har jo lenge vert forelsket i gutten, å jeg har jo dagdrømt såpass mye at jeg sånn omtrent kunne forestille meg hvordan jeg ville ha skrevet blogg innlegget. Jeg brukte en god dose fantasi og erfaringer fra tidligere forhold i tillegg til dagdrømmerne. Noen hull her og der gjorde jo at historien ikke var helt vanntett, men jeg satset på at helheten stemte såpass bra at den gikk gjennom.

Aprilsnarr.
Man skal ikke tro på alt men hører eller leser 1 april. Det var noen som faktisk gikk på aprilspøken min. Jeg trodde faktisk ikke at historien var så god at jeg skulle klare å lure noen. Det som var fint med det er at jeg ser at jeg har flere enn jeg trodde i ryggen. Dette gir meg mer mot til å kjempe videre. Håper at dere ikke tar det ille opp, jeg har faktisk arbeidet en del for å få til en god story omkring det. Selv kan det nok hende jeg hadde godt på limpinnen med denne historien. Jeg ble glad for alle kommentaren jeg fikk, å håper selvfølgelig at innlegget går troll i ord.

 Det tyder også på at det er mange som følger min kjærlighets-jakt og er spent på hvordan det går. Husk at dere kan utfordre meg til ting dere vil høre mer om på bloggen min.
Takk for at dere bryr dere, det varmer langt inni hjertet mitt og får isåfall mine tåre til å renne.

Ha en forsatt god påske!!!   

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!   

Sport og utfordring!

Sportsgal jeg nehei.
I dag har jeg sett på jentehopping foran TVen hel dagen, bare avbrutt av Therese Johaug sin fred oppover monsterbakken. Litt fjøstell ble et tid til mellom sportsnyheten. JA jeg er sportsgal, eller som jeg pleier å si jeg får Hopp innfulens fra midten av November til i midten av Mars. Resultatet var at Anette Sagen kom på en 4 plass etter å ha ligget på en 2 plass etter første omgang. Sagen var eneste norske i dagens finaleomgang. Therese Johaug var den raskeste opp "Monsterbakken" i tid, mens Justina Kovalsik kom først over målstreken etterfulgt av Marit Bjørgen.

Utfordring.
Jeg ble utfordret av min venninne om å svare noen spørsmål. Man skulle ikke skrive svarene for hånd og legge ut bilde. Mer om det kan du lese her
Spørsmålene er som følger:

1. Bloggen din
2. Høyrehendt/venstrehendt eller blanding
3. Bokstaver du liker å skrive
4. Bokstaver du ikke liker å skrive
5. Skriv "The quick brown fox jumps over the lazy dog."
6. Skriv CRAB, HUMOR, KALEIDOSCOPE, PAJAMAS, and GAZILLION in caps.
7. Skriv utdrag av en sangtekst du liker veldig godt
8. Skriv hvem du syns bør gjøre dette memet.
9. Noen siste ord!

Her er mine svar:

For de som ikke ser eller forstår skriften min skiver jeg svar her også.

1. Mitt liv gjennom mobilen og datan,  http://minopplevelse.blogspot.com/ Mitt liv som Tom Hilde fans,  http://www.tom-hilde.blogspot.com/
2. Vanligvis høyrehent, men skriv også med venstre. 
3. A M E H K T
4. Ø W
5. The quick brown fox jump over the lazy dog.
6. CRAB, HUMOR, KALIDOCOPE, PAJAMAS, GAZILLION.
7. "Det æ nokka med måten du går på, som gjør at resten av verden står still. Æ bli nommen i hele kroppen og du kan få meg dit du vil.  Det æ nokkå med klangen i temmen som gjør at jeg aldri blir lei. Æ blir en oppmerksom lytter når du prate i vei." 
8. Vet ikke.
9. Ta godt vare på hverandre. La kjærligheten gro. 

Vis noen har lyst til å prøve denne utfordringen så er det jo bare å legg igjen adressen her.

Kommenter gjerne også og gi meg utfordring til ting dere her lyst til å høre mer om. 

Vi snakkes

Et liv på reise.

De som følger med på denne bloggen vet at jeg her i de siste åren vert mye på reise fra hjemme til skole og hjem igjen. Mange vil kanskje si at dette er et liv som stressende og slitsomt, men faktisk er det ikke slitsomt. Men faktisk synes ikke jeg det er avslappende å reise. Jeg blir rolige av å se landskapet reiser forbi. Når man sitter på toget så kan man tenke mange tanker og filosofere over livet samtidig som man forflytter seg og opplever sekunder som du aldri skal oppleve igjen. Det er på en måte en slags avkobling fra den ellers så stressende hverdagen.

Nå har jeg vert vant til å reise fra hjemme siden jeg var 7 år gammel da jeg begynte på barneskolen og siden har jeg vert på mer eller mindre lenge reiser. Stort sett alle er i sammenheng med skolene jeg har godt på, fra Dover til Vågå til Vinstra til Steinkjer til Drammen til Ås til Steinkjer til Ås og til Lillehammer. Det er et liv på reise siden høsten 1991. Nå begynte jeg vel i det små med bare 1 mil til barneskolen, men etterhvert har det blitt opp mot 40 mil borte fra hjemme. Jeg liker å reise og oppleve nye ting og tror det er det som jeg kommer til å savne mest nå som jeg er ferdig på skolen.

Selv om jeg har reist i mange år og siden 2004 har bodd borte fra hjemme på ukesbasis er jeg alltid redd for å glemme noe igjen. Særlig nøkler er jeg redd for å glemme. Da er det en tørst at jeg ikle er alen om å være redd for å glemme noe. På Tom Hilde sin blogg kan man lese at også Tom er redd for å glemme noe når ham reiser på tur. Ham er jo også vant til å reise siden ham har vert med i verdenscupen siden høsten 2006. Les hva Tom skriver her..

Nå skal det sies at Tom må ha med seg alt i bagen siden ham bor på hotell i over 4 måneder i året, i tillegg til det så kommer samlinger ol. så hoppgutta her vel mellom 200-300 reisedøgn i året.

Nå ønsker jeg meg bare å få en jobb slik at jeg kan få nedbetalt min "lønn" de siste årene, nemlig studielånet. Håpet er at jeg skal få lov til å ha en jobb som både er av interesse og som jeg liker meg supert i. Siden jeg er utdannet inne naturfag kan jo bli en jobb innenfor det, men jeg utelukker ikke jobber innen min hovedinteresse nemlig skihopping. Jeg her jo også pedagogikk så det er menge muligheter som åpner seg. Vi får se hva som hender.

Å gi kjærligheten i andre hender!

For de som har følgt med på denne bloggen vet at jeg er veldig opptatt av kjærligheten. http://minopplevelse.blogspot.com/2011/09/den-kompliserte-kjrligheten.html Jeg har i mange år vert forelsker i en og samme gutt, men her aldri fått meg til å si det til ham føre nå. Jeg skrev en lapp til ham der jeg skrev hva jeg følte. Noen av dere som leser den bloggen har vel forlengst skjønt hvem jeg sikter til. Han er den jeg kaller mitt lykketroll eller min engel. Men nå har jeg endelig fått levert en lapp er det står min følelser for ham.(les mer her) Jeg kan ikke legge ut lappen her grunnet at det står hans navn på den å jeg ikke vil at noen flere skal få vite det før ham responder på det.

En lettelse, men super skumlet!

Siden jeg har valgt å levere en lapp til ham vet jeg jo ikke hva ham tenker om saken å om han i det hele tatt tar den i betraktning. Kanskje ham tror det bare er oppspinn, men jeg greide ikke å si det direkte til ham for jeg er så livredd at noen som ikke må få tak i det får vite det. Derfor vil jeg heller ikke at navnet hans kommer ut på bloggen min. Det er en demonstrasjon over at jeg er opptatt av ham å ikke alt det som er utenfor. Likevel om det er en lettelse så er det også super skummelt! Jeg vet jo ikke hva som kommer til å hende nå som jeg jo har lagt alt i hans hender liksom. Så nå er det opp til ham å vurder om ham vil gi respons eller ikke.

Dagens spørsmål.

Hva syns dere om det jeg hittil har gjort i mitt prosjekt?

Var det lurt å gi ham en lapp når jeg ikke turte å si det?

Hvor lenge skal jeg vente på respons før jeg kan spørre etter den?

Noen som har noen lysende ider hva jeg bør gjøre for å nå hjertet hans?

Bilder fra hybelen min

Hei jeg tenkte at det sikkert er menge som er litt nysgjerrige på hvordan det ser ut på min lille hybel på Lillehammer. Så her legger jeg ut bilder av hvordan det ser ut, jeg må bare beklage litt rot. Det ser faktisk mer rotet ut enn det faktisk er.

Her ser dere fra inngangen til rommet mitt og inn mot kjøkkenet.

Her ser du fra kjøkkenet mot utgangen til rommet mitt til høyre på bildet.

Her er kjøkkenet mitt med komfyr til høyre og et kjøleskap utenfor bildet.

I kjøleskapet det har jeg både en liten fryser og kjøleskap. praktisk.

Jeg har satt et litt personlig preg på det.

Badet: Her dusjen min..

Her vasken og spilen min..

Her er doen og hylene mine.

Dette er altså hybelen min er den ikke vakker. Jeg koser meg isåfall veldig på denne hybelen der jeg rår med helt selv med egen inngang og parkeringsplass.

Er det noen som har noen mening om dette å er det jo bare å skrike ut. Det er alltid hyggelig med kommentarer.

Bortkommen katte.

Ja da var nok en dag godt tenkte jeg skulle skrive en liten fort oppsummering av dagen.

I dag har vi funnet en katte som vi ikke finner eierne til. Katten vår Spragle er allerede venn med henne og finner vi ikke eieren så vet vi ikke hva vi skal gjøre. Det er noen muligheter for at hun kan bli her. Så viss det er noen som savner katta sin eller vet hvem som saver den så kan der se på bildene i dette innlegget.

Mulighet for at hun har blitt dumpet av noen er jo også tilstede selv om den sesongen ikke har begynt riktig ennå. Men det er en langhåret katte som har begynt å røyte noe fryktelig. Hva synes der om folk som slipper av katter langs veien der det er mye skog eller noe? Jeg synes ikke det er en katt verdig og jeg og min familie kan ikke ta var på alle katter som mennesker ikke vil finne seg i å ha jeg synes at det skulle være en ordning der katte enten kunne levres inne til noe gratis eller vis det ikke kunne finne noe verdig hjem så kunne de fått avlivet dyrene hos en dyrleger for en billig penge. For å slippe de ut i skogen er ingen løsning vis det i det hel tatt er noen som tror at katter eller hunder greier seg i skogen ter dere feil. De greier ikke det for de er vant til et liv i fangenskap.

Pusen på gresset er den bortkommende katta og katten som ligger på hankledene er Spragle.

Dyr har også følelser og jeg skjønner ikke de som gjør dette har samvittighet til å gjøre det. Man slipper jo ikke barna av i et skogkledd område og reiser fra de.

Nå er det få dage igjen på å stemme på hvor gammel jeg er? Ser at det allerede er noen som har stemt.

Vi snakkes!