Litt om toppidrett og mitt liv.

 En andreledes høst.
For første gang i hele mitt liv(unntaket er mine 7 første år) skal jeg ikke starte på en skole i August. Jeg merker at dette er noe jeg savner og som liksom har blitt en del av meg. Første skoledag opprop nye skoler den sitrende spenningen når man flytter inn på en ny plass. Vist er jeg hjemmekjær, men denne høsten blir uvanlig. Ikke har jeg reinsjakt heller, det er som om alt er revet opp med røttene denne høsten. Jeg har så lyst til å finne roen i noe kjent, men det er ingenting å finne. Det er nå jeg må knytte skoene og stikke av, finne på noe nytt. Egentlig var planen min at jeg skulle klare å kjempe meg til Lillehammer igjen, men det er vist ingen som vil ha denne jenta i jobb der nede. Jeg er for lite kjent, for det kan vel ikke være kunnskapen det står på når lånekassen nekter meg mere lån fordi at jeg har gjennomført nok på skole. Ja, lånekassen ja, der står det et lån på flere hundre tusen så rik er jeg ikke og dog ikke berømt. Men jeg kan greie meg med et vanlig liv jeg, et normalt et, men hva er et normalt liv? Det er jo ingen mennesker som er helt normale per def. eller? Vi er jo alle ulike på hver vår måte, liksom ingen som er 100% like både utenpå å inne. Jeg har fått høre at jeg ligner på min Oldemors søster, utenpå men at jeg ikke er som henne i vesen. Merkelig dette egentlig man har trekk fra folk men ikke engang her møtt. Men, men det viktigste er at vi blir respektert for den man er, selv om jeg nok er litt ekstrem i noen tilfeller og aldri blir helt tilfreds med tilværelsen. Alltid bedre og bedre slik som en toppidrettsutøver liksom.  Toppidrett er noe som fascinerer meg, legge ned nok arbeide for å nå et mål. Jeg hater å spinne meg fast, hakke tålmodighet til det må bare videre, videre. Jeg veit at toppidrettsutøver ikke er føder på en dag og at det tar tid å bli så god som mange av de norske stjerne våre. Vi kjenner alle navene på en eller annen toppidrettsutøver. De som har lest denne bloggen har sikker hørt om Tom Hilde som er en av Norges beste skihopper, Johan Remen Evensen(som la opp, dessverre) som har verdens lengste skihopp 246,5 meter satt i Vikersund i 2011. Johan var jo helt rå da, kommer til å saven han og selvfølgelig kone hans Marita! Vi må ikke glemme Anders Bardal, verdenscupvinneren vår og Anette Sagen som har kjempet febrilsk for kvinne hoppingen, å så Line Jahr da som elsker Rosa. Jeg kunne gjerne ha nevnt skihopper i fleng, men dere får sikkert overdose på det i vinter så jeg lar være foreløbig. Vi kan finne mange toppidretthelter her i Norge, både langrenn, skiskyting, skyter, kombinert, slalåm/utfor, telemark, curling, snøbrett og skikross er bare noe av vintergrenen vi har hevdes oss i. Så det er nok for en hver smak av toppidretthelter.

Håndballjentene.

De jeg vil trekke frem her er at vi også på sommeren har noen som er veldig flinke. Håndball jente vår har kjempet febrilsk for å komme til finalen i OL og i kveld vant de en finalebillett mot enten Spania eller Montenegro. Jeg vet ikke hvem vi har mest lyst til å møte, men det er det samme bare vi vinner. Her har vi mange som vi kan trekke frem, men jeg husker ikke navene på alle så jeg trekker frem de jeg har meste kjennskap til. Når Lunde Haralsen, stenger omtrent målet, med en redningsprosent som bare er en kiper i verdensklasse verdig har vi ikke bare en men to målvakter i verdenklasse. For man må jo ikke glemme Kari Aalvik Grimsbø som står som en støtte og stenger målet når hun finner det for godt. Supre målvakter som redder oss mang en gang all heder og ære går til de to. Men uten gode spiller på bane hadde vi nok ikke kommet så langt som vi har. Når Heidi Løke bestemt vrei seg trill rundt og kaster ballen bestemt i mål og tvillingsøster til Lunde Haralsen, Lunde Borgersen spretter over forsvaret og skyter ballen i mål jubles det nok i mange hjem over toppidrettsutøver som vi elsker så mye. Når lagkaptein Frafjor setter inn noen mål til norsk jubel, samme med Sulland, Snorrroeggen,og kompani må også Hergeirsson dra på smilebåndet. Vi er isåfall i finalen og er minst sikret sølvet, men vi skal ha gullet i følge en meget bestemt Heidi Løke.     

Litt om toppidretten likevel.

Som jeg skrev tidligere i innlegget så er jeg fascinert av toppidrettsutøver, utøver som gir alt for sin nasjon. Jeg husker at Hegle Svendsen uttalte at han ikke unnet sin verst fiende å bli sammen med en toppidrettsutøver. Hva er egentlig grunne til akkurat den uttalelsen kan vel mange luer på, tatt i betraktning at han faktisk var sammen med en toppidrettsutøver selv. Min antagelse er at toppidrettsutøver må være en smule egoister, det er ikke bare når vi ser de at de må tenke idrett, men 24 timer i døgnet må de tenker på å spisse formen opp mot mesterskap eller konkurranser. Da ikke bare den fysiske formen, men også den mentale formen må spisses opp. Det skal tro det eller ei en del mental trening til for å få til de prestasjonen som våre beste toppidrettsutøver presterer. Psyke er en rar ting, vis man tror man greier en ting så går det egentlig mye bedre enn om men ikke tror man greier det. Bestemte mål er viktig for mange mennesker og for de som er i toppidretten har det kostet menge timer og mye strev for å komme dit det er i dag, så er det egentlig så rart at vi beundre dem? Leste i en bok at man bruker omtrent 10000 timer på bare å bli en toppidrettsutøver. Der faller jeg av som nesten ikke kom meg igjennom gym på skolen, men det er interessant allikevel. Faktisk er den mentale delen av det som ikke bare en nyttig for toppidretten, men også for andre. Jeg leste idrettens mentale treningslære og jeg synes det er en av de beste bøken jeg har lest. Selv har jeg lyst til å fordype meg litt mer i hva det vil si å være en 24 timers utøver for jeg synes det viker spenne. Men det er også ernæring er litt spennende. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det.        

Oppsummering

Jeg håper at jeg klar å få meg en jobb på Lillehammer. Å ettersom jeg har søkt på nette har jeg funnet noe jeg kan lære meg fra Olympiatoppen.    

       

Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Kjærligheten er sterkere enn alt?

Når livet stopper opp i alt.
Det skal vel ikke så mye tankegang for å skjønne at jeg er en iherdig hoppfans. Noen har kanskje sett meg omkring på renn i Norge. Mye av livet mitt har dreiet seg om hopping i de siste årene. Jeg har jo også gått på forskjellig skoler og reist en del i forbindelse med dette. Nå er jeg arbeidssøkende og kan egentlig ikke planlegge mer en en uke om gangen. Det er utrolig kjedelig å bare ikke vite hva du kan planlegge. For meg så var det utrolig trist å reise fra Lillehammer der jeg trivdes veldig godt. Jeg følte liksom at livet mitt fungerte der. Derfor vil jeg ha en jobb på Lillehammer slik at jeg kan bo der. Akkurat nå har livet mitt stoppet opp, det er liksom ingen framgang. Hadde noen spurt meg for et halvt år siden om jeg ville blitt med i noe frivillig ville jeg svart at det var ok, men siden min situasjon er så uavklart så kan jeg ikke ta på meg noe som helst. Dermed stopper alt opp og jeg blir bare sitte å tenke. Jeg føler meg så hjelpeløs.

Masse å gjøre som ikke blir gjort.
Det er ikke det at det ikke er noe å gjøre for jeg kan jo finne på noe å gjøre. Jeg bor på en gård der man aldri blir arbeidsledig vis man bare vil. I går vasket jeg klypen på halve saueflokken her siden vis skal ha skanning av sau iløpet av neste uke. Mer om det kommer snart her. Jeg har også mye hoppting som jeg skulle ha gjort, men jeg er liksom så tiltaksløs og vi helst leve i min egen drømmeverden. Selv om jeg bestemmer meg for at jeg skal gjøre ting blir det ikke til at jeg gjør det. Det er akkurat som om jeg i likhet med kullgraden fryser fast ved siden av vedovnen der jeg sitter på og filosofer om hvordan livet kunne vært.

Noen lyspunkt. 
For noen dager siden fikk jeg tak i billetter til Vikersund. Det var utrolig digg å ha noe å glede seg til selv om jeg ikke har alt for store forventninger til det. Jeg tenker at vis jeg har små forventninger kan jeg heller ikke bli skuffet. Det er usikkert om Tom Hilde skal hoppe og dermed får jeg heller ikke brukt drakten min. Jeg bli i så mye bedre humør i den også blir mer for meg når jeg har en på meg. Det kommer kansje av at jeg har vært med i en del teateroppsetninger, jeg merker at det å være på senen ikke er noe skummelt i det heletatt. Det som er summlet er å være seg selv. Selv om jeg er jo meg også når jeg har den drakten eller så livlig som jeg vil være. På en annen måte har jeg jo ikke drakten når jeg er på sommer renn, så jeg lager vel bare problemer av ingenting. Men det blir rart å være på et renn der Tom Hilde ikke er med tror jeg.

En annen ting som er positivt er at jeg bestilte meg kalender for en dag siden og den kom i posten i dag. Dette er en kalender der jeg selv har skrevet inn alle internasjonale hopprennene som er det nærmeste året. Det er superkult. Ble litt beder humør da jeg fikke den i hendene.    

Er den ikke fin.  

Hva med kjærligheten?

Det er sikkert mange som lure på hvorfor jeg har overskriften "Kjærligheten sterkere enn alt?". For de som har fulgt denne bloggen vet at jeg ønsker meg veldig en kjæreste. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg kan jeg ikke av hensyn til vedkommende nevne navn. Ham som jeg sikter til vet det selv og det er det viktigste. Jeg har ikke fått noen form for respons fra ham og jeg håper at jeg kan få lov til å isåfall prøve å bevise at jeg er verdig å få en plass i hjerte hans. Noe jeg vil gjøre alt for å bevise for ham. Men over til spørsmålet som jeg stilte som overskrift på innlegget "Er kjærligheten sterkere enn alt?". Siden jeg vet at et forhold til denne gutten ikke kommer til å bli en dans på røde roser må jeg jo selv tro på at kjærligheten er sterkere en alt. Leste i MAG om en jente som var kjæreste med en som var rusmisbruker, jeg tenkte at det kan jo ikke være så lett når du ikke engang kan stole på kjæresten din. Det kan jo umulig være et godt forhold. Men jeg vet jo ikke hvilke forhold som venter meg vis jeg får ham jeg drømmer om. Jeg vet at det kommer til å bli mye savn og en del egoisme, men jeg vet inderlig godt hva denne gutten driver med. Jeg tenker slik at jeg går inn i det med åpne øyene, selv om mange vil si at kjærlighet gjør blind. Jeg har hatt nok tid til å tenke og nå har jeg satset i håp om at jeg lander på beina også denne gangen. For vis jeg er like sta som vedkommende så har jeg troen på at jeg en dag når helt inn i hjerte på ham. Tiden vil vise.

Men folkens hva tro dere da, er kjærligheten sterkere enn alt?

Det er bare en ting å gjøre ta tak i livet sitt få det på beina og forsette å kjempe:)

Kjempefint vis du som leser dette innlegget også kometer, det setter jeg stor pris på.

Vi snakkes!

Et liv på reise.

De som følger med på denne bloggen vet at jeg her i de siste åren vert mye på reise fra hjemme til skole og hjem igjen. Mange vil kanskje si at dette er et liv som stressende og slitsomt, men faktisk er det ikke slitsomt. Men faktisk synes ikke jeg det er avslappende å reise. Jeg blir rolige av å se landskapet reiser forbi. Når man sitter på toget så kan man tenke mange tanker og filosofere over livet samtidig som man forflytter seg og opplever sekunder som du aldri skal oppleve igjen. Det er på en måte en slags avkobling fra den ellers så stressende hverdagen.

Nå har jeg vert vant til å reise fra hjemme siden jeg var 7 år gammel da jeg begynte på barneskolen og siden har jeg vert på mer eller mindre lenge reiser. Stort sett alle er i sammenheng med skolene jeg har godt på, fra Dover til Vågå til Vinstra til Steinkjer til Drammen til Ås til Steinkjer til Ås og til Lillehammer. Det er et liv på reise siden høsten 1991. Nå begynte jeg vel i det små med bare 1 mil til barneskolen, men etterhvert har det blitt opp mot 40 mil borte fra hjemme. Jeg liker å reise og oppleve nye ting og tror det er det som jeg kommer til å savne mest nå som jeg er ferdig på skolen.

Selv om jeg har reist i mange år og siden 2004 har bodd borte fra hjemme på ukesbasis er jeg alltid redd for å glemme noe igjen. Særlig nøkler er jeg redd for å glemme. Da er det en tørst at jeg ikle er alen om å være redd for å glemme noe. På Tom Hilde sin blogg kan man lese at også Tom er redd for å glemme noe når ham reiser på tur. Ham er jo også vant til å reise siden ham har vert med i verdenscupen siden høsten 2006. Les hva Tom skriver her..

Nå skal det sies at Tom må ha med seg alt i bagen siden ham bor på hotell i over 4 måneder i året, i tillegg til det så kommer samlinger ol. så hoppgutta her vel mellom 200-300 reisedøgn i året.

Nå ønsker jeg meg bare å få en jobb slik at jeg kan få nedbetalt min "lønn" de siste årene, nemlig studielånet. Håpet er at jeg skal få lov til å ha en jobb som både er av interesse og som jeg liker meg supert i. Siden jeg er utdannet inne naturfag kan jo bli en jobb innenfor det, men jeg utelukker ikke jobber innen min hovedinteresse nemlig skihopping. Jeg her jo også pedagogikk så det er menge muligheter som åpner seg. Vi får se hva som hender.

Konkurranse

Nå tenkte jeg at jeg skulle utfordre dere.

Her har dere fått noen bilder.

Spørsmålet er:

Hva er det jeg setter mest pris på?

Hva gjør mest inntrykk på meg?

Hva søker jeg trøst i vis jeg er lei meg?

Hva kan jeg se på i timevis uten å bli lei?

Solnedgangen

Hoppbakken, Lysgårdsbakken.

Møte med Tom Hilde.

Snøen og solskinn!

Sjokoladekake!

Kos med dyrene

Hva har disse tingen til felles?

Skriv den rekkefølgen du tenker at jeg vil gjort det.

Begrunn gjerne svaret ditt.

November!

Da var November endelig kommet, og min kaktus blomster i takt med mitt litt dårlige humør. Jeg trives så godt på Lillehammer, så da jeg i går måtte si opp hybelen var jeg ikke i særlig humør. Jeg har lyst til å bo her lenger, men nå er jeg snart ferdig om student og jeg synes ikke at det livet som venter meg ser noe særlig morsomt ut siden jeg ikke har noen jobb. Heller ikke noen kjæreste og de som jeg like vet det ikke selv, og de fleste finner jeg her på Lillehammer. Jeg synes at lillehammer ern en koslig by slev om jeg har hatt litt vel lite å gjort her. Jeg hadde det i det lengste håper at jeg kunne finne meg en jobb som kunne gjort slik at jeg kunn bo her i lengre.

Men det kan jo hende jeg kommer tilbake til Lillehammer snart vis jeg får anledning. For lillehammer er en fin by og her er det en hoppbakke og som de fleste vet er jeg en stor hoppfans og jeg liker å bo i en by med hoppbakke.

Men nå må jeg snart legge meg slik at jeg får snudd døgnrytmen min! Natta folkens!

Tom Hilde i avisen, å annet babel!

Dette har jeg troen på! Tom Hilde mener at de norske nå er bedre skodd til vinteren og at Norge vil vinne mer i år. Grunnen til dette er at de har gjort noen endringer i sats og sittestillingen. Dette forteller ham i dagens Dagbladet. Super bra med et skikkelig fint bilde. Jeg merker at jeg begynner å glede meg skikkelig til vinteren for det kommer til å bli gøy. Nå som jeg har flytta til Lillehammer å greier, blir spennende dette. Kjenner sommerfuglen som hopper og flyr inni maven min.

Det var en venninne av meg som tipset meg om reportasjen i Dagbladet. Da jeg leste meldingen var jeg på Standtorget og jeg løp inn i butikken så inni i avisen og der var det et supert fint bilde Av Tom og jeg følte jeg kunne fly. Så lite skal det til for å glede meg. Ellers har det været en super dag, fatteren har være her så det var hyggelig. Jeg vet at når jeg flytter kommer jeg til å savne Lillehammer. Alle de årene jeg har bodd borte har jeg aldri hatt den følelsen. Det er jo bra for jeg håper at jeg kommer tilbake til Lillehammer en dag. :)

Men nå må jeg nesten må legge meg for jeg har visstnok skole i morgen, så kommer vel Tom hjem på fredag og min intuisjon sier at jeg bør prøve å snu døgnrytmen min snart. Men vis det er noen som vet om en jobb i Lillehammer området så er det bare å si fra.

Snø

Den kompliserte kjærligheten

Jeg har i mange år lurt på hva som er vanlig skikker når det gjelder kjærlighet. Er det noen regler man skal følge når det gjelder å få seg kjæreste? Er det slik at jente alltid skal være ynger enn guttene eller kan det likegodt være andre veien?

Alder og alderforskjell:

Noen sier at det er jo ikke farlig om gutten er ganske mye eldre enn jentene. Grunne til dette er at gutter som regel blir sener modne enn jentene og derfor vill jenter og gutter være på sammen stadium vis det slik vil det være letter å holde på verdier og holde forholdet i gang. Men hva vis det er andre veien at jentene er eldre hvor mye eldre kan hun være i forhold til gutten?

Jeg selv er en sånn jente som forelsker meg i yngre gutter og selv aner jeg ikke hvorfor. Myten sier jo at gutter ofte søker ynger jenter. Men jeg blir ofte tatt for å være mye ynger en den alderen som som er skrevet på meg. Selv synes jeg det er bare posestivt, tenk å være 40 år å se ut som en 20 åring da det er vel de alle jenter drømmer om eller? Mange sier at jeg oppføre meg heller ikke som jeg er i den aldre som jeg er å der kan det sikkert ligge mange forklarende årsaker til dette. Derfor tenkte jeg å spørre dere, hvor mye kan jeg gå ned i alder før det blir en regel om at slik er det ikke?

Tegn til forelskelse:

Men hvordan vet man at en person er forelsket i deg eller ikke?

Dette er et komplisert tema siden hvert enkelt individ har hver sin måte å være på når de er forelsket. Noen blir mer utadvente, mens ander blir mer innadvante. Noen oppføre seg barnslig og andre kan oppfører seg voksent. Mange begynne å fnise når de ser på person fordi det kiler i maven. Vis du hadde kjent person ville du nok sett en adferds forandring. De flest retter på håret og er mer nøye meg utsende. Holder ofte øye med den som man er forelsket i. Er det noen som kan si meg fler tegn på forelskelse?

Mitt lille prosjekt:

For de som har fulgt med på denne bloggen har dere sett at jeg har en del prosjekter når det gjelder forskjellig ting og det største av dette er jo å få tak i kjæreste. Nå har jeg forsåvidt fått et litt annet problem. Før var det en person nå har jeg klart å "forelske" meg i en til. Jeg er heller ikke sikker på om det er en riktig forelskelse eller om jeg bare er betatt på en eller annen måte. Problemet er at gutten er 8 år ynger enn meg. Da jeg så trodde jeg at han var omtrent like gammel som meg, men nå tror jo jeg at jeg er ynger enn det jeg tydeligvis er. Alle gutten jeg forelsker meg er ynger enn meg og som jeg skrev tidligere så ser jeg vel tydeligvis ut som om jeg er yngre en det jeg faktisk er. Denne person som er 8 år ynger enn meg er jo litt mer tilgjengelig enn den som prosjekt kjærlighet har handlet om hit til. En ting er at jeg vet at den første er ejg isåfall veldig forelsket i når jeg har møter ham igjen. Så har jeg jo veldig lett for å forelsket meg. Og jeg kan være forelsket/betatt i mange på engang. Men vis jeg har kjærest så er det bare min kjærest og ingen andre jeg får sånne følelser for, men nå er jeg singel og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt er bare rot oppi hodet mitt og jeg tror jeg holder på å bli gal. Derfor spør jeg min blogg lesere. Hvem av de bør jeg satse på? Kan jeg prøve meg på begge å den som jeg får først napp hos er den som jeg tar eller? Hva synes dere?

Utfordre meg gjerne om ting der vil høre mer om på bloggen.

Vi snakkes!

Gave til Tom!

Tok noen bilder av pakken som sendte til Tom.

Jeg synes den var litt stilig med gullpapppair som jeg håper gir suksess for Tom.

Tankespinn!

Jeg sitter å ser på et bilde og minnes alt som har vert.

Livet mitt har tildels vert ganke kjedlig, men jeg har også opplevd ting som har rørt meg til tåre i lang tid etter et av de øyeblikkene er dette.

For en tid tilbake spurte en person meg ville du gitt alt for å få den person som du elsker?

Jeg måtte faktisk tenke over det, men inerst inne i hjerte vill jeg nok gjort det. Selv aner jeg ikke hvordan jeg skal forklare person at jeg liker ham. Faktisk er det en av de tinge i livet mitt jeg ikke har full kontroll over. Det er skumlet å kjenne at jeg faktisk kan merke energien hans på lang avstand. Jeg vet at det er menge som er skeptiske til slike rare ting som å se døde og kjenner energier. Man jeg kan betrygge de som er redde at jeg kan ikke merke energien til alle jeg møter det er vist ber noen spesielt utvalgte. Selvsagt kunne jeg trent meg opp til å merk energien til andre også, men det vil bli slitsom i lengden. Jeg lar bare det som kommer komme og de som vil kontakte seg får bare komme og vise seg for meg. Jeg har troen på at det er en mening med dette her å at denne energi som jeg merker er det en grunn til at jeg skal merke, men jeg har bare ikke fått svar på hvorfor ennå.

Hva tenker dere?

Oppdatering på Lillehammer

Nå her jeg kommet godt i gang på HIL. En veldig fin skole og om noen uker skal jeg utplasseres på Snertingdal skole.

I dag fant jeg ut at treningsenter ikke var noe for meg, men ut derimot var en suse for meg.