Litt om toppidrett og mitt liv.

 En andreledes høst.
For første gang i hele mitt liv(unntaket er mine 7 første år) skal jeg ikke starte på en skole i August. Jeg merker at dette er noe jeg savner og som liksom har blitt en del av meg. Første skoledag opprop nye skoler den sitrende spenningen når man flytter inn på en ny plass. Vist er jeg hjemmekjær, men denne høsten blir uvanlig. Ikke har jeg reinsjakt heller, det er som om alt er revet opp med røttene denne høsten. Jeg har så lyst til å finne roen i noe kjent, men det er ingenting å finne. Det er nå jeg må knytte skoene og stikke av, finne på noe nytt. Egentlig var planen min at jeg skulle klare å kjempe meg til Lillehammer igjen, men det er vist ingen som vil ha denne jenta i jobb der nede. Jeg er for lite kjent, for det kan vel ikke være kunnskapen det står på når lånekassen nekter meg mere lån fordi at jeg har gjennomført nok på skole. Ja, lånekassen ja, der står det et lån på flere hundre tusen så rik er jeg ikke og dog ikke berømt. Men jeg kan greie meg med et vanlig liv jeg, et normalt et, men hva er et normalt liv? Det er jo ingen mennesker som er helt normale per def. eller? Vi er jo alle ulike på hver vår måte, liksom ingen som er 100% like både utenpå å inne. Jeg har fått høre at jeg ligner på min Oldemors søster, utenpå men at jeg ikke er som henne i vesen. Merkelig dette egentlig man har trekk fra folk men ikke engang her møtt. Men, men det viktigste er at vi blir respektert for den man er, selv om jeg nok er litt ekstrem i noen tilfeller og aldri blir helt tilfreds med tilværelsen. Alltid bedre og bedre slik som en toppidrettsutøver liksom.  Toppidrett er noe som fascinerer meg, legge ned nok arbeide for å nå et mål. Jeg hater å spinne meg fast, hakke tålmodighet til det må bare videre, videre. Jeg veit at toppidrettsutøver ikke er føder på en dag og at det tar tid å bli så god som mange av de norske stjerne våre. Vi kjenner alle navene på en eller annen toppidrettsutøver. De som har lest denne bloggen har sikker hørt om Tom Hilde som er en av Norges beste skihopper, Johan Remen Evensen(som la opp, dessverre) som har verdens lengste skihopp 246,5 meter satt i Vikersund i 2011. Johan var jo helt rå da, kommer til å saven han og selvfølgelig kone hans Marita! Vi må ikke glemme Anders Bardal, verdenscupvinneren vår og Anette Sagen som har kjempet febrilsk for kvinne hoppingen, å så Line Jahr da som elsker Rosa. Jeg kunne gjerne ha nevnt skihopper i fleng, men dere får sikkert overdose på det i vinter så jeg lar være foreløbig. Vi kan finne mange toppidretthelter her i Norge, både langrenn, skiskyting, skyter, kombinert, slalåm/utfor, telemark, curling, snøbrett og skikross er bare noe av vintergrenen vi har hevdes oss i. Så det er nok for en hver smak av toppidretthelter.

Håndballjentene.

De jeg vil trekke frem her er at vi også på sommeren har noen som er veldig flinke. Håndball jente vår har kjempet febrilsk for å komme til finalen i OL og i kveld vant de en finalebillett mot enten Spania eller Montenegro. Jeg vet ikke hvem vi har mest lyst til å møte, men det er det samme bare vi vinner. Her har vi mange som vi kan trekke frem, men jeg husker ikke navene på alle så jeg trekker frem de jeg har meste kjennskap til. Når Lunde Haralsen, stenger omtrent målet, med en redningsprosent som bare er en kiper i verdensklasse verdig har vi ikke bare en men to målvakter i verdenklasse. For man må jo ikke glemme Kari Aalvik Grimsbø som står som en støtte og stenger målet når hun finner det for godt. Supre målvakter som redder oss mang en gang all heder og ære går til de to. Men uten gode spiller på bane hadde vi nok ikke kommet så langt som vi har. Når Heidi Løke bestemt vrei seg trill rundt og kaster ballen bestemt i mål og tvillingsøster til Lunde Haralsen, Lunde Borgersen spretter over forsvaret og skyter ballen i mål jubles det nok i mange hjem over toppidrettsutøver som vi elsker så mye. Når lagkaptein Frafjor setter inn noen mål til norsk jubel, samme med Sulland, Snorrroeggen,og kompani må også Hergeirsson dra på smilebåndet. Vi er isåfall i finalen og er minst sikret sølvet, men vi skal ha gullet i følge en meget bestemt Heidi Løke.     

Litt om toppidretten likevel.

Som jeg skrev tidligere i innlegget så er jeg fascinert av toppidrettsutøver, utøver som gir alt for sin nasjon. Jeg husker at Hegle Svendsen uttalte at han ikke unnet sin verst fiende å bli sammen med en toppidrettsutøver. Hva er egentlig grunne til akkurat den uttalelsen kan vel mange luer på, tatt i betraktning at han faktisk var sammen med en toppidrettsutøver selv. Min antagelse er at toppidrettsutøver må være en smule egoister, det er ikke bare når vi ser de at de må tenke idrett, men 24 timer i døgnet må de tenker på å spisse formen opp mot mesterskap eller konkurranser. Da ikke bare den fysiske formen, men også den mentale formen må spisses opp. Det skal tro det eller ei en del mental trening til for å få til de prestasjonen som våre beste toppidrettsutøver presterer. Psyke er en rar ting, vis man tror man greier en ting så går det egentlig mye bedre enn om men ikke tror man greier det. Bestemte mål er viktig for mange mennesker og for de som er i toppidretten har det kostet menge timer og mye strev for å komme dit det er i dag, så er det egentlig så rart at vi beundre dem? Leste i en bok at man bruker omtrent 10000 timer på bare å bli en toppidrettsutøver. Der faller jeg av som nesten ikke kom meg igjennom gym på skolen, men det er interessant allikevel. Faktisk er den mentale delen av det som ikke bare en nyttig for toppidretten, men også for andre. Jeg leste idrettens mentale treningslære og jeg synes det er en av de beste bøken jeg har lest. Selv har jeg lyst til å fordype meg litt mer i hva det vil si å være en 24 timers utøver for jeg synes det viker spenne. Men det er også ernæring er litt spennende. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det.        

Oppsummering

Jeg håper at jeg klar å få meg en jobb på Lillehammer. Å ettersom jeg har søkt på nette har jeg funnet noe jeg kan lære meg fra Olympiatoppen.    

       

Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Hoppmaraton = en toppes dag!

Klar for hoppmaraton!
Dagen begynte med at jeg spiste frokost før jeg benket meg foran TVen med fjernkontrollene i hendene, klar for hoppmaraton! Dagen program var som følgende: 10.45, hopp i Kulm på NRK 2. 14.00, hopp i Kulm på NRK2 og 16.25, hopp i Val di Fiemme på NRK 2. 


Gutta først ut.
Siden hopprennet for gutta i går mildt sagt snødde og blåste bort noe som ført til at rennet ble avlyst fant juryen ut at de skulle ta to renn i dag. Det ble optimal forholde for gutten i dagens første konkurransen. I første omgang var det meningen at det skulle arrangere to omganger, men siden det er viktigst at man får en omgang fant de ut at det skulle bare ha en omgang siden det sener på dagen skulle være et renn til ble det bare enn omgang. Det så lenge ut som at det skulle bli Norsk knall-skues. vi hadde lange topp to og etter at Bardal hadde hoppe ble det 3 dobbelt Norsk. Men etterhvert i rennet ble de norske splittet. Dermed ble plasseringen slik:  Anders Bardal på 3 plass, Vegar Haukoe Sklett på en 5 plass, Rune Velta på en 8 plass, Johan Remen Evensen på en 9 plass, Kennhet Gangnes på en 23 plass, Bjørn Einar Romølen på en 27 plass og Atle Pedersne Rønsen på en 29 plass. Mellom vår beste og vår dårligst ble det 25 meter.     


Snøhule bygging.
Etter rennet til gutten ble det omtrent 1 1/2 timer til neste renn, dermed tok jeg en tur ut i snøhulen min som raste i går. Der gravde jeg en snøhule med plantinger og en kuldegrop. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av dette ennå, men jeg love at de kommer etterhvert. Jeg synes at det å grave snøhule er en fin aktivitet. Jeg tenker slik at vis man går seg borte i fjellet så må man kunne å grave en skikkelig snøhule. Særlig vis man må overnatte er det viktig å ha riktig konstruksjon på den slik at man overlever til noen finner en eller man har muligheten til å komme seg tilbake på eget vis. Å grave snøhule på riktig vis er ikke bare bare man må vit hvordan man skal grave for å spare på kreftene og få en behagelig snøhule. Ha laget en liten tegning her:

Man må lage en kuldegrop slik at kulden legger seg der i stedet for der de skal oppholde deg. Det vil si at man graver en grop for kulden synker slik at varmen som går opp kommer inne i snøhulen der du oppholder deg. 

Nytt hopprenn for gutta.

Klokken 14 var det klart for et nytt hopprenn. Denne gangen var det duket for to omganger, å siden de Norske hadde gjort det så bra tidligere på dagen forventer vi et toppes hopprenn. Johan Remen Evensen kliner til å hopper 206 meter. Dette gir forhåpninger om en billett til VM i Vikersund. Også denne gangen har vi mange av de Norske opp i toppen. Anders Bardal og Johan Remen Evensen ligger på henholdsvis 3 og 4 plass etter første omgang. så begynte ander omgang og Ander Bardal kliner til å hopper et supert hopp og går dermed inn i ledelsen. Når Daiki Ito som lå på andre plass etter første omgang mislykkes står bare Gregor Schlierenzauer står igjen på toppen av bakken. Dermed begynner dramatikken. Først begynner de å sette inne sikres-nåler i dressen til den Østerrike hopperen. Men når ikke det hjelper så begynner de å tape dressen med gaffa tape. Med denne løsningen setter hopperen utfor og midt i svevet revner den provisorisk løsningen slik at dressen åpner seg. Denne løsningen fører til at Gregor Schlierenzauer blir disket. og dermed føre et til at Anders Bardal vinner rennet.  Resten av de Norske kom på følgende plasseringer: Rune Velta kom på 11 plass, Johan Remen Evensen kom på 12 plass, Vegar Haukoe Sklett kom på 15 plass, Kennet Gangnes kom på en 21 plass, Atle Pedersen Rønsen kom på 25 plass og Bjørn Einar Romølen kom på en 37 plass. 
Må bare gratuler Anders Bardal med seieren, se også hjemmesiden hans her

Her er grunne til at Østerrike ble disket fra dagens renn.

Rett på jenterennet.

Da rennet for gutta var over så var det rett på jenterennet. Jentene hoppet i Val di Fiemme under stålene forhold. Jentene hadde også et renn i går der Anette Sagen var vår beste på en 3 plass. Dermed hadde vi vel forhåpninger om at det skulle gå like bra eller bedre i dagens renn. Jente har denne sesongen sin første verdenscup, det er dermed veldig spennende å følge med på også damesiden av hoppsporten synes jeg. Rennet ble gjennomført med stil og jeg synes at alle som ikke har gitt jentehopping en sjanse bør gjøre det for de er minst like flinke som gutta.

Oppsummering.
Alt i alt har dette blitt en super helg med masse hopping. Tross i en litt skuffende går-dag, da skiflyvningen ble avlyst kunne man jo bare benke seg å se på jentene hoppe. I dag kunne man kose seg med to skiflyvning renn og et fanatisk jenterenn. Kan livet blir stort bedre hoppmesse sett. For meg har hele dagen vært fylt med hopping fra begynnelse til slutt. Dette har vært en fantastisk dag. I morgen begynner en ny uke med nye muligheter. Så får vi se hva uke bringer, kanskje kommer det fler tog på tvers. Men når man har nådd bunn så går det bare en vei og det er oppover. Så nå har jeg bestemt at livet mitt skal gå oppover. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å rett opp i dette. Jeg har klart det før så da kommer jeg vel videre denne gangen også. som Tom har lært meg "Vis man legger ned nok arbeide, når men de målene man setter seg" Jeg har tenkt å nå mine mål og jeg skal legge ned nok arbeide til å nå dem.
Vil du se hva som skjer, da er det bare å følge med.

Vi snakkes.

Hoppfavoritter.

Her er det tre gutter som er klare for hoppuken. Alle hadde kval før det fatale krasjet for Tom Hilde. 

Dette er vel mine favoritter selv om jeg heier på alle de Norske. Men her i huset har vi jo våre bestemte favoritter. Siden jeg er den som er mest hoppfantast her så følger jeg jo opp mest. 

Hvorfor disse tre?

Tom Hilde her jeg jo alltid heiet på se mer om dett her 

Atle Pedersen Rønsen har jeg tro på kommer til å prege hoppsporten snart.

Johan Remen Evensen her jo verden lengste hopp og jeg har troen på ham når de kommer i store bakkene.

Noen av dere vil sikkert si at Tom Hidle er jo ute grunnet skaden, men jeg har troen på at ham kommer sterkere tilbake.  

Jeg tror at Johan kommer til å hoppe langt i VM i Vikersund.

Atle er nok fremtiden hopp.

Jeg ønsker alle lykke til.

Dere kan forsatt utfordre meg på hva der vil høre mer om på denne bloggen.

Vi snakkes.