Positivitet i hverdagen

Tiden flyr fra meg.

I august var det 15 år siden jeg begynte på ungdomskolen og det er mye om har hent siden. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle måtte følge en av mine beste venner på ungdomskolen til graven, etter det man kan kalle en tragisk hendelse. Det er ikke slik man ønsker at folk skal forlate livet, men slik ble det nå engang med ham. Jeg håper at han har det bra hvor enn han befinner seg og at han tenker på meg like mye som jeg tenker på ham. Det 10 års jubileum som vi skulle hatt på overtid, ble gjemt bort i sorgen etter å ha mistet en kjær klassekompis. Jeg innrømmer at det har vert vanskelig å fatte og godta at han ikke en med oss lenge. Det minner meg bare på hvor viktig det er å ta seg tid til å stoppe opp å se menneskene rundt seg. Man må spille hverandre gode å utnytte potensialet til hverandre før tiden renner ut. 

Viktig å gjøre hverandre gode.

Hver dag utvikler vi oss selv og påvirker de rundt oss med gode eller onde tanker.Vi kan gjøre dagen for et medmenneske litt bedre bare ved et smil på bussen til jobb, et kompliment til vaskedama på skolen eller noen tørstende ord til en nedfor kollega. Hvor mye koster det deg? Litt tid, ja, men hvor mye ville du satt pris på at noen så deg når du treget et smil på bussen, eller noen trøsten ord vis ikke ting gikk som det skulle. Det handler om å gjøre hverandre gode, i boken "Slik blir du best når det gjelder" forteller forfatter og lage Lars Kolsrud om hvordan toppidrettsutøver i dag tenker. I boken går ord som positivitet å samspill igjen. Her trekkes særlig hopplandslaget opp som et godt eksempel. Det er en bok som jeg absolutt oppfordrer folk som vil utvikle seg til å lese. Den er meget bra skrevet og har noen innslag av godet historier tatt fra idrettsverden.

Mestere i våre egne liv.
Det finnes sikkert mange som ønsker at de skulle få lov til å være kjendis. Det er mange som liker at man blir sett opp til. Men er det så rart egentlig, alle vil prøve å føle seg spesielle og ikke lik mengden. Da er et viktig å huske at du er spesiell og uerstattelig. Om dette er for dine egen foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn eller om det rett å slett er for en kjæreste, samboer, ektefelle, klassekompis, venn eller venninne eller en kollega. For du er unik ingen er akkurat som deg. Vis man tenker på fingeravtrykk på to enegde tvillinger vil de ikke være like, de er unike, så da må vel alle være helt unike. Jeg har aldri vert noe særlig god i noe spesielt. I gym timene på skolen ble jeg valgt sist, det sammen gjelder i gruppearbeid, jeg var dårlig i bestefall bare middels i alt. Men det er en ting jeg er mester i det er å leve mitt liv, ingen andre kan leve akkurat mitt liv med mine tanker og følelser. Igrunn er vi alle mestrer i våre egne liv, vi kan trenge både hjelp og støtte til tider, men til syvende og sist er det vis om bestemmer over våre egne liv.

Ta vare på de gode minene.

En venninne av meg skrev på bloggen sin at hun hadde nyt hver sekund på jobben her en dagen. Hun er veldig å flink til å nyte øyeblikkene, men kanskje på en helt annen måte enn jeg gjør. Jeg kan stå i bunn av Vikersund å bare kjenne på vinden som stryker meg i ansiktet mens kulden biter og tenke at nå er jeg lykkelig. Noen dagen kan jeg synes at livet er det verste som finnes, klage på alt å alle. Jeg vet at jeg ikke alltid har det troppers, men de gange jeg har det bra så trives jeg i tilværelsen. Slike små øyeblikk kan være et solglimt fra himmelen, et fint bilde eller en kalv som suger moren sin. Jeg tror at uansett hvilke del i livet vi er så er det viktig å huske på se gode minnene i livet. For det er sant at det kommer til å gå bedre om en stund. Selv om ikke alt kommer til å ordne seg, mye er opp til deg selv.

Hva er det som gjør deg glad?

Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Tankespinn fra hverdagen.

Drømmen om en kjæreste.

De som har fulgt med på denne bloggen har sett at jeg er opptatt av å finne meg en kjæreste. Som sikkert også mange har fått med seg har jeg også en gutt om jeg liker. Det er nok mange som lure på hvem denne gutten er, men det vil jeg ikke komme til å avsløre. Jeg vet at det er noen som vet hvem denne gutten er og ham vet det i dag selv også, men jeg har ennå ikke fått snakket skikkelig med ham. Så jeg vet ikke hva ham tenker om det, men jeg lover å finne det ut. Hva som kommer til å skje da vet jeg jo ikke. Jeg håper selvfølgelig på det beste, men jeg kan ikke garantere dere at får høre hvordan det går, grunnet hensynet til vedkommende. Hva som hender er noe vi må finne ut av sammen.

Noen å ta vare på.
Mange vil jo også spørre seg hvorfor jeg er så opptatt av å få en kjæreste. Singellivet er jo fantastisk, man trenger ikke ta hensyn til noen. Men min sak er vel det at jeg gjerne vil ha noen å være sånn ekstra glad i, noen jeg på en måte kan ta vare på. Jeg er vel født til å ha et slags behov for å ha noen å ta vare på. For meg er en kjæreste en som er der for deg og som du skal være der for. Det trenger selvfølgelig ikke å være 24 timer i døgnet rent fysisk, noe det heller ikke kommer til å bli med den gutten jeg nå liker, men være der med hjerte. Jeg vil bo i hjertet til den jeg er glad i. Jeg tror at i mitt hjerte er det plass til mange, men det er bare plass til en om gangen helt innerst.

Barn på utlån.

For noen dager siden gikk jeg og tuslet rundt på et kjøpesenter i nærheten. Der kom jeg over en dama som sa at det skulle bli så bra med barne-fri. Jeg skjønner at det å ha barn an være en stressende ting, å jeg tror sikkert at jeg også kommer til å ønske meg det samme vis jeg noen gang får barn. Men for meg som ønsker meg barn tenkte jeg at hvorfor kan man da ikke bare låne bort barnet sitt i noen dager. Ja jeg vet at det høres ut som en helt absurd idé, men da hadde man jo fått barene-fri og i dag stapper vi jo ungen inn på barnehagen. Jeg tenker selvfølgelig ikke at du skule gi bort baret ditt til en vilt fremmed, men at du liksom fikk en dagmamma på døgnbasis en gang i blant.  De som skulle ta seg av barnet ditt måtte selvfølgelig være folk som hadde inngått en søknad om dette og ble kjent med barnet i deres omgivelse og selvfølgelig også foreldrene. I utgangspunktet tenkte jeg på å bare ha barn på utlån som på et bibliotek, men jeg følte at det var litt merkelig, det er jo tross alt levende vesener vi snakker om. Å da må man jo tenker på at barnet også skal finne seg komfortabel og trygg med situasjon. Derfor tenkte jeg at en døgnbasert dagmamma er en bedre idé. Hva tenker dere om dette?

Hoppsesongen snart over.

I skrivende øyeblikk ligger Ander Bardal 100 poeng foran Østerrikerne Gregor Schlierenzauer. Det vil si det samme som at vis Bardal dårligst blir nummer 30 i konkurransen på søndag vil ham vinne verdenscupen. Vis Bardal og Gregor Schlierenzauer ligger likt i antall verdencuppoeng vil Gregor Schlierenzauer vinne på at ham har en seier mer enn Bardal.

Trekker seg.

Tom Hilde og Vegard Haukoe Sklett trekker seg fra konkurransen på søndag. Dette for å gi Bjørn Eina Romølen sjansen til å kunne hoppe. Dette tyder på at de norske laget har en ganske god lagmoral. Grunne til dette er at Bjørn Einar for tiden hopper bedre enn begge disse to og dermed kan ta flere poeng i nasjonskampen enn det Tom og Vegard hadde klart. "Hvis jeg hadde hoppet i morgen og kommet på 31.-plass og ikke fått noen poeng og vi hadde mistet plassen i nasjonscupen til Tyskland ville jeg følt meg som et ganske stort rasshøl." sier Tom Hilde til NRK.

Eget hus og jobb.

Siden jul har jeg vert nødt til å bo hos mine egen foreldre. Dette har jo både positive og negative sider. Det er klart at jeg bor jo gratis her, men samtidig føler jeg at jeg ikke har noe sted som er mitt slik jeg har hatt når jeg har bodd på hybel. Selv om jeg har bodd mye hjemme i helgen blir det liksom ikke det samme når helg og hverdag blir helt kliss like. For det først blir livet mitt utrolig lite spenne å skrive om og jeg blir rastløs. Jeg har en tendens til å la tanken mine fly når jeg kjeder meg og jeg tror at det ofte gjør meg depressiv for jeg er jo aller mest lykkelig når ting suser forbi og jeg har 1000 ting jeg skal gjøre. Det er også det forskning viser til at vis du blir for lange ledig får du fortere plager både mentalt/psykisk og fysisk. Folk kan altså bli syke av å være arbeidsledig. Jeg tenker sånn at siden vi lever i verdens rikeste land kunne vi jo gjort det slik at vis man ikke fikk jobb, men heller hadde lyst til å studer over de 16 semestrene som var gitt kunne man få lov til dette for både å øke sin kompetanse, men også for rett å slett å ha noe å gå til i hverdagen. Jeg vet isåfall hva jeg skulle studert, idrett og praktisk pedagogikk. Jeg liker å lære nye ting og det er når jeg får lov til det at jeg er på mitt lykkeligste, så hvorfor kan ikke jeg få lov til å være lykkelig bare fordi staten har bestemt at man ikke får lov til å lære mer. Siden jeg likevel ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og grave meg ned. Jeg merker at jeg blir mental syk av det. Lever vi ikke i kunnskaps-Norge?

Vis du har noen utfordringer eller noe du vil høre mer om er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Jeg blir alltid glad for kommentaren.
Vi snakkes!

Her bor jeg!

Snøhule bygging.

Hei, her sitter jeg inne i hulen min, jeg har også filmet den i dag slik at der kan se. Filmen har også fakta som man kan dra nytte av ved graving og konstruksjon av snøhule som man kan overleve i.
Det anbefales at du graver minst en hule før du er nødt til å gjøre det. grunne er nok at etterhvert som du graver blir du flinkere til å se energibesparende tiltak som gjør gravingen letter, sikrere og enklere.
Tipsene til best mulig konstruksjon har jeg fått av pappa som har overnattet i snøhule.
Et godt tips er å ha et stearinlys inne i hulen for slukene det er det slutt på luften og det er viktig å passe på slik at man ikke kveles.
Lykke til!

Legger ut en video fra hulen min!

Et liv på reise.

De som følger med på denne bloggen vet at jeg her i de siste åren vert mye på reise fra hjemme til skole og hjem igjen. Mange vil kanskje si at dette er et liv som stressende og slitsomt, men faktisk er det ikke slitsomt. Men faktisk synes ikke jeg det er avslappende å reise. Jeg blir rolige av å se landskapet reiser forbi. Når man sitter på toget så kan man tenke mange tanker og filosofere over livet samtidig som man forflytter seg og opplever sekunder som du aldri skal oppleve igjen. Det er på en måte en slags avkobling fra den ellers så stressende hverdagen.

Nå har jeg vert vant til å reise fra hjemme siden jeg var 7 år gammel da jeg begynte på barneskolen og siden har jeg vert på mer eller mindre lenge reiser. Stort sett alle er i sammenheng med skolene jeg har godt på, fra Dover til Vågå til Vinstra til Steinkjer til Drammen til Ås til Steinkjer til Ås og til Lillehammer. Det er et liv på reise siden høsten 1991. Nå begynte jeg vel i det små med bare 1 mil til barneskolen, men etterhvert har det blitt opp mot 40 mil borte fra hjemme. Jeg liker å reise og oppleve nye ting og tror det er det som jeg kommer til å savne mest nå som jeg er ferdig på skolen.

Selv om jeg har reist i mange år og siden 2004 har bodd borte fra hjemme på ukesbasis er jeg alltid redd for å glemme noe igjen. Særlig nøkler er jeg redd for å glemme. Da er det en tørst at jeg ikle er alen om å være redd for å glemme noe. På Tom Hilde sin blogg kan man lese at også Tom er redd for å glemme noe når ham reiser på tur. Ham er jo også vant til å reise siden ham har vert med i verdenscupen siden høsten 2006. Les hva Tom skriver her..

Nå skal det sies at Tom må ha med seg alt i bagen siden ham bor på hotell i over 4 måneder i året, i tillegg til det så kommer samlinger ol. så hoppgutta her vel mellom 200-300 reisedøgn i året.

Nå ønsker jeg meg bare å få en jobb slik at jeg kan få nedbetalt min "lønn" de siste årene, nemlig studielånet. Håpet er at jeg skal få lov til å ha en jobb som både er av interesse og som jeg liker meg supert i. Siden jeg er utdannet inne naturfag kan jo bli en jobb innenfor det, men jeg utelukker ikke jobber innen min hovedinteresse nemlig skihopping. Jeg her jo også pedagogikk så det er menge muligheter som åpner seg. Vi får se hva som hender.

Tom Hilde i avisen, å annet babel!

Dette har jeg troen på! Tom Hilde mener at de norske nå er bedre skodd til vinteren og at Norge vil vinne mer i år. Grunnen til dette er at de har gjort noen endringer i sats og sittestillingen. Dette forteller ham i dagens Dagbladet. Super bra med et skikkelig fint bilde. Jeg merker at jeg begynner å glede meg skikkelig til vinteren for det kommer til å bli gøy. Nå som jeg har flytta til Lillehammer å greier, blir spennende dette. Kjenner sommerfuglen som hopper og flyr inni maven min.

Det var en venninne av meg som tipset meg om reportasjen i Dagbladet. Da jeg leste meldingen var jeg på Standtorget og jeg løp inn i butikken så inni i avisen og der var det et supert fint bilde Av Tom og jeg følte jeg kunne fly. Så lite skal det til for å glede meg. Ellers har det været en super dag, fatteren har være her så det var hyggelig. Jeg vet at når jeg flytter kommer jeg til å savne Lillehammer. Alle de årene jeg har bodd borte har jeg aldri hatt den følelsen. Det er jo bra for jeg håper at jeg kommer tilbake til Lillehammer en dag. :)

Men nå må jeg nesten må legge meg for jeg har visstnok skole i morgen, så kommer vel Tom hjem på fredag og min intuisjon sier at jeg bør prøve å snu døgnrytmen min snart. Men vis det er noen som vet om en jobb i Lillehammer området så er det bare å si fra.

Tid for filosofi

Når man er på elgjakt så kan man jo begynne å filosofere om litt av hvert. Et tema som opptar meg er jo kjæreste og barn. De fleste vet at etter en stund blir det å få barn mer vanskeli grunnet den såkaldte biologiske klokka. Det er nok en del kvinner som vet at tiden renner ut og som ønsker seg barn. Men over til saken. Forskere sier så mangt og forsker på alsens mulige ting. Idag fortalte de at vis man som mann slik jeg forstod det spiste formye hamburger ol ble cedcellene late, dette førte til at de ikke klarte å komme frem til kvinnens egg. Vis man heller satset på fisk, grønsaker og frukt ble de mer utholdne og tålte mer. Hvordan de testet dette å hvor pålitetli det er må man nesten vurdere selv. Ennå en god grunn til å spise grønnfor og fisk. Men vis det er slik at formen på mannen= formen på cedcellene må jo toppidretsutdøvere være det opptimale. Så da er det vel bare å innta jaktposisjon klar, ferdi gå!

Snø

Den kompliserte kjærligheten

Jeg har i mange år lurt på hva som er vanlig skikker når det gjelder kjærlighet. Er det noen regler man skal følge når det gjelder å få seg kjæreste? Er det slik at jente alltid skal være ynger enn guttene eller kan det likegodt være andre veien?

Alder og alderforskjell:

Noen sier at det er jo ikke farlig om gutten er ganske mye eldre enn jentene. Grunne til dette er at gutter som regel blir sener modne enn jentene og derfor vill jenter og gutter være på sammen stadium vis det slik vil det være letter å holde på verdier og holde forholdet i gang. Men hva vis det er andre veien at jentene er eldre hvor mye eldre kan hun være i forhold til gutten?

Jeg selv er en sånn jente som forelsker meg i yngre gutter og selv aner jeg ikke hvorfor. Myten sier jo at gutter ofte søker ynger jenter. Men jeg blir ofte tatt for å være mye ynger en den alderen som som er skrevet på meg. Selv synes jeg det er bare posestivt, tenk å være 40 år å se ut som en 20 åring da det er vel de alle jenter drømmer om eller? Mange sier at jeg oppføre meg heller ikke som jeg er i den aldre som jeg er å der kan det sikkert ligge mange forklarende årsaker til dette. Derfor tenkte jeg å spørre dere, hvor mye kan jeg gå ned i alder før det blir en regel om at slik er det ikke?

Tegn til forelskelse:

Men hvordan vet man at en person er forelsket i deg eller ikke?

Dette er et komplisert tema siden hvert enkelt individ har hver sin måte å være på når de er forelsket. Noen blir mer utadvente, mens ander blir mer innadvante. Noen oppføre seg barnslig og andre kan oppfører seg voksent. Mange begynne å fnise når de ser på person fordi det kiler i maven. Vis du hadde kjent person ville du nok sett en adferds forandring. De flest retter på håret og er mer nøye meg utsende. Holder ofte øye med den som man er forelsket i. Er det noen som kan si meg fler tegn på forelskelse?

Mitt lille prosjekt:

For de som har fulgt med på denne bloggen har dere sett at jeg har en del prosjekter når det gjelder forskjellig ting og det største av dette er jo å få tak i kjæreste. Nå har jeg forsåvidt fått et litt annet problem. Før var det en person nå har jeg klart å "forelske" meg i en til. Jeg er heller ikke sikker på om det er en riktig forelskelse eller om jeg bare er betatt på en eller annen måte. Problemet er at gutten er 8 år ynger enn meg. Da jeg så trodde jeg at han var omtrent like gammel som meg, men nå tror jo jeg at jeg er ynger enn det jeg tydeligvis er. Alle gutten jeg forelsker meg er ynger enn meg og som jeg skrev tidligere så ser jeg vel tydeligvis ut som om jeg er yngre en det jeg faktisk er. Denne person som er 8 år ynger enn meg er jo litt mer tilgjengelig enn den som prosjekt kjærlighet har handlet om hit til. En ting er at jeg vet at den første er ejg isåfall veldig forelsket i når jeg har møter ham igjen. Så har jeg jo veldig lett for å forelsket meg. Og jeg kan være forelsket/betatt i mange på engang. Men vis jeg har kjærest så er det bare min kjærest og ingen andre jeg får sånne følelser for, men nå er jeg singel og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alt er bare rot oppi hodet mitt og jeg tror jeg holder på å bli gal. Derfor spør jeg min blogg lesere. Hvem av de bør jeg satse på? Kan jeg prøve meg på begge å den som jeg får først napp hos er den som jeg tar eller? Hva synes dere?

Utfordre meg gjerne om ting der vil høre mer om på bloggen.

Vi snakkes!

Tankespinn!

Jeg sitter å ser på et bilde og minnes alt som har vert.

Livet mitt har tildels vert ganke kjedlig, men jeg har også opplevd ting som har rørt meg til tåre i lang tid etter et av de øyeblikkene er dette.

For en tid tilbake spurte en person meg ville du gitt alt for å få den person som du elsker?

Jeg måtte faktisk tenke over det, men inerst inne i hjerte vill jeg nok gjort det. Selv aner jeg ikke hvordan jeg skal forklare person at jeg liker ham. Faktisk er det en av de tinge i livet mitt jeg ikke har full kontroll over. Det er skumlet å kjenne at jeg faktisk kan merke energien hans på lang avstand. Jeg vet at det er menge som er skeptiske til slike rare ting som å se døde og kjenner energier. Man jeg kan betrygge de som er redde at jeg kan ikke merke energien til alle jeg møter det er vist ber noen spesielt utvalgte. Selvsagt kunne jeg trent meg opp til å merk energien til andre også, men det vil bli slitsom i lengden. Jeg lar bare det som kommer komme og de som vil kontakte seg får bare komme og vise seg for meg. Jeg har troen på at det er en mening med dette her å at denne energi som jeg merker er det en grunn til at jeg skal merke, men jeg har bare ikke fått svar på hvorfor ennå.

Hva tenker dere?

Oppdatering på Lillehammer

Nå her jeg kommet godt i gang på HIL. En veldig fin skole og om noen uker skal jeg utplasseres på Snertingdal skole.

I dag fant jeg ut at treningsenter ikke var noe for meg, men ut derimot var en suse for meg.

På sausank!

Idag har jeg vært på sau-leit. Vi fant tilsammen 17 sauer som var våre og vel 18 som var til en annen sauebonde. Været var superfint og vi har koset oss veldig.

Ruten vi gikk var fra Bakkesetra til Skogsetrene om Hellberget.

Jeg var litt sliten og ganske vår på beine man med en del pauser og masse kos gikk det utrolig bra de milen vi gikk. Vi har gått siden ca ved halv 9 tiden i dag og nå er klokken 21.21 og vi her nettopp kommet hjem så det er en 12 timers tur. Må si jeg forvent å bli mer sliten enn det jeg egentlig ble. Mulig jeg ikke blir så sliten for tiden og det er jo bra. Jeg koste meg faktisk hel turen selv om det var noen mil å gå. Bare strekningen Hellberget- Skogseteren er drøyt 2 mil, å ti tillegg begynte ve med 1-2 mils gange. Jeg regner med at omtrent 4 mil har jeg nok gått i dag ganske deilig faktisk. I morgen er det på igjen for da er da reinsjakt.Vi så forresten en kalv i dag som levde farlig en stund men han kom seg unne med livet i behold.

Er det noen av der som lesere som har lyst til å gå den turen?

Jeg har fått klager på at jeg ikke er sporty nok, fordi jeg ikke trener hardt nok men jeg vet ikke lenger jeg. I fjellet er det trostsalt gratis trening og forskning har vist at det faktisk er sunnere og t du får bedre trening av hele kroppen en tur ute i ullent tereng.

Ønsk meg god tur i morgen

Bilder fra hybelen min

Hei jeg tenkte at det sikkert er menge som er litt nysgjerrige på hvordan det ser ut på min lille hybel på Lillehammer. Så her legger jeg ut bilder av hvordan det ser ut, jeg må bare beklage litt rot. Det ser faktisk mer rotet ut enn det faktisk er.

Her ser dere fra inngangen til rommet mitt og inn mot kjøkkenet.

Her ser du fra kjøkkenet mot utgangen til rommet mitt til høyre på bildet.

Her er kjøkkenet mitt med komfyr til høyre og et kjøleskap utenfor bildet.

I kjøleskapet det har jeg både en liten fryser og kjøleskap. praktisk.

Jeg har satt et litt personlig preg på det.

Badet: Her dusjen min..

Her vasken og spilen min..

Her er doen og hylene mine.

Dette er altså hybelen min er den ikke vakker. Jeg koser meg isåfall veldig på denne hybelen der jeg rår med helt selv med egen inngang og parkeringsplass.

Er det noen som har noen mening om dette å er det jo bare å skrike ut. Det er alltid hyggelig med kommentarer.

Millionær drømmen

Det er mange som går rundt med en drøm om å bli millionær i maven. Jeg er nok ingen unntak, men jeg er jo bare en fattig student som ikke engang lever inn lottokupongen vis det ikke er snakk om meget store summer. Jeg er faktisk ikke så optimistisk at jeg tror jeg vinner. Nei jeg må nok jobbe meg opp de penge jeg vil ha og håpe på at det kommer noen millioner dallene ned fra himmelen vis jeg er skikkelig snill.

Men for for en tid tilbake leverte jeg inn en tippelapp i håp om at jeg skulle vinne, noen jeg ikke gjorde. Men ved å leve inn en slik kupong så følte jeg også at jeg måtte tenke gjennom hva jeg skulle bruke pengen min til. Skulle jeg være fornuftig eller skulle jeg sløse bort alt på tull. Jeg er veldig glad i skihopping og fant fort ut at jeg hadde lyst til å oppleve noe for pengene. Hva med å ta en tur rund i verden og følge verdenscupen, det hadde vært en opplevelse. Jeg tenkte vis jeg satte av 2-4 millioner på det måtte det vel være nok. Jeg fant ut at jeg måtte sette fri hele perioden fra rundt 25 november til i begynnelsen av April på dette. Det hadde vært digg! Jeg måtte også være litt fornuftig så jeg måtte selvfølgelig betalt ned gjelden jeg har i studielån. Greit å få gjort det også. Så måtte jeg jo sette av en del til et supert bryllup der jeg har råd til å be inn alle jeg har lyst til å be inn og få oppfylt mitt høyest ønske. Jeg tror at 2 millioner passer her. Det er ikke noe billigsalg.

Så må man jo få tak i et hus, da ville jeg hatt et med utleiemuligheter på Lillehammer. For å hjelpe studenter i bolignød jeg vet jo selv hvor vanskelig det er å finne bolig som student. Da går det fort penger, skal vi sette av ca 6 millioner på det. Og så må man jo sette av litt til vedlikehold på 2 millioner. Ferie til mine foreldre, meg/mine og min lillesøster, 1/2 million. Oppdatering av fjøset, 4 millioner. Gid bort 1 million til Norsk hoppsport, 1/2 million til jenter og 1/2 million til gutta. Spleise på bryllup til søskenbarnet mitt 1 million. Så kunne vi jo gi 1 million til min lillesøster. Da har vi omtrent brukt 20 millioner.

Så jeg må jeg ha en stor pott for å kunne få til alt jeg ønske meg.

Likevel er det jeg ønske meg mest i hele verden ikke nevnt her for det kan jo ikke kjøpes for penger. Vis jeg hadde blitt millionær hadde jeg kunne glede andre og meg selv på det økonomiske planet, men penger er ikke alt i verden.

Så har jeg jo en liste over ting som jeg må vurdere om jeg kan få til vis jeg ble millionær:

- Hoppbakke og innkjøp av hopputstyr, 3 million

- Bibliotek til Karoline, 1 million.

- Hjelpe mine venner økonomisk.

Noen som har noen forslag.

Så en utfordring til dere som leser dette:

Hva ville du brukt 32 millioner på?