Positivitet i hverdagen

Tiden flyr fra meg.

I august var det 15 år siden jeg begynte på ungdomskolen og det er mye om har hent siden. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle måtte følge en av mine beste venner på ungdomskolen til graven, etter det man kan kalle en tragisk hendelse. Det er ikke slik man ønsker at folk skal forlate livet, men slik ble det nå engang med ham. Jeg håper at han har det bra hvor enn han befinner seg og at han tenker på meg like mye som jeg tenker på ham. Det 10 års jubileum som vi skulle hatt på overtid, ble gjemt bort i sorgen etter å ha mistet en kjær klassekompis. Jeg innrømmer at det har vert vanskelig å fatte og godta at han ikke en med oss lenge. Det minner meg bare på hvor viktig det er å ta seg tid til å stoppe opp å se menneskene rundt seg. Man må spille hverandre gode å utnytte potensialet til hverandre før tiden renner ut. 

Viktig å gjøre hverandre gode.

Hver dag utvikler vi oss selv og påvirker de rundt oss med gode eller onde tanker.Vi kan gjøre dagen for et medmenneske litt bedre bare ved et smil på bussen til jobb, et kompliment til vaskedama på skolen eller noen tørstende ord til en nedfor kollega. Hvor mye koster det deg? Litt tid, ja, men hvor mye ville du satt pris på at noen så deg når du treget et smil på bussen, eller noen trøsten ord vis ikke ting gikk som det skulle. Det handler om å gjøre hverandre gode, i boken "Slik blir du best når det gjelder" forteller forfatter og lage Lars Kolsrud om hvordan toppidrettsutøver i dag tenker. I boken går ord som positivitet å samspill igjen. Her trekkes særlig hopplandslaget opp som et godt eksempel. Det er en bok som jeg absolutt oppfordrer folk som vil utvikle seg til å lese. Den er meget bra skrevet og har noen innslag av godet historier tatt fra idrettsverden.

Mestere i våre egne liv.
Det finnes sikkert mange som ønsker at de skulle få lov til å være kjendis. Det er mange som liker at man blir sett opp til. Men er det så rart egentlig, alle vil prøve å føle seg spesielle og ikke lik mengden. Da er et viktig å huske at du er spesiell og uerstattelig. Om dette er for dine egen foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn eller om det rett å slett er for en kjæreste, samboer, ektefelle, klassekompis, venn eller venninne eller en kollega. For du er unik ingen er akkurat som deg. Vis man tenker på fingeravtrykk på to enegde tvillinger vil de ikke være like, de er unike, så da må vel alle være helt unike. Jeg har aldri vert noe særlig god i noe spesielt. I gym timene på skolen ble jeg valgt sist, det sammen gjelder i gruppearbeid, jeg var dårlig i bestefall bare middels i alt. Men det er en ting jeg er mester i det er å leve mitt liv, ingen andre kan leve akkurat mitt liv med mine tanker og følelser. Igrunn er vi alle mestrer i våre egne liv, vi kan trenge både hjelp og støtte til tider, men til syvende og sist er det vis om bestemmer over våre egne liv.

Ta vare på de gode minene.

En venninne av meg skrev på bloggen sin at hun hadde nyt hver sekund på jobben her en dagen. Hun er veldig å flink til å nyte øyeblikkene, men kanskje på en helt annen måte enn jeg gjør. Jeg kan stå i bunn av Vikersund å bare kjenne på vinden som stryker meg i ansiktet mens kulden biter og tenke at nå er jeg lykkelig. Noen dagen kan jeg synes at livet er det verste som finnes, klage på alt å alle. Jeg vet at jeg ikke alltid har det troppers, men de gange jeg har det bra så trives jeg i tilværelsen. Slike små øyeblikk kan være et solglimt fra himmelen, et fint bilde eller en kalv som suger moren sin. Jeg tror at uansett hvilke del i livet vi er så er det viktig å huske på se gode minnene i livet. For det er sant at det kommer til å gå bedre om en stund. Selv om ikke alt kommer til å ordne seg, mye er opp til deg selv.

Hva er det som gjør deg glad?

Tid for ettertanke

Alt ble så stille. Taust, ordene passer ikke i en sånn stund. 

Alt skjedde så fort, sjeler lagt i ruiner.

22 juli 2011!

Det er fredag, det er sommer og skoleferie. Jeg sitter i Reinsbua som jeg pleier å gjøre når jeg skal tenke. Alt er så fredelig å stille, tanken mine flyver til dem jeg er glad i å som jeg gleder meg til å treffe igjen. Regnet drypper ned på taket dette har vert en elendig sommer. Tanken minne svirrer om igjen og om igjen på mine egen problemer. Tilslutt blir jeg lei og går inn igjen, tv står på, bildene jeg ser på skjermen kommer til å brenne seg fast for alltid. Det er ikke mulig det er ikke sant, ikke her i Norge. I vårt lille trygge land, der vi lever så trykt og godt. Slik skal ikke skje her, vi er jo et fredelig land der ingen vil krige. Jo, det er vist sant likevel å verre skal det bli. Jeg tenker på vennene min i Oslo og ringer til en venninne gang på gang. Hun svarer ikke, jeg ringer igjen, ennå svare hun ikke. Ta telefonen da si at du er i god behold. Endelig får jeg tak i henne, hun er lagt unna der det skjedde. Takk å pris hun lever, men det er mange andre som har måttet bøte med livet når regjeringskvartalet gikk i lufta. Det meldes om skyting på Utøya, Arbeiderpartiet sin sommerleir er angrepet, av hva vet vi ikke. Er det bare et rykte eller er et sant, helikopteret svever over området å tar bildene som blir vist på skjermen. Redde ungdommer som svømmer for livet, båter som prøver å redde de. Jo, det skytes på Utøya, øya som er formet som et hjerte, midt i Tyrifjorden. AUF sommerleir er angrepet av en mann ikledd politiuniform, som skyter vilkårlige rundt seg. Jeg tenker på en gutt jeg vet er der, det må ikke skje han noe. Kanskje er det flere jeg kjenner fanget ute på den øya, jeg skjerver innvendig. Innerst inne håper jeg at alle overlever, men det blir mer og mer klart at ikke alle kommer til å komme derfra i livet. Blodige ungdommer kommer inn til land og blir sent på sykehuset. Det er skrekkelig, det er forferdelig. Jeg vil at det hele skal være en vond drøm.

Minner.

I dagen, uker og året som fulgte har mange måttet stri med savn og sorg, etter de som så alt for tidlig døde i denne tragedien. Mine venner kom unna med skrekken, men det vil være merket for livet. Mennesker som var på jobb og på sommerleir ble brutalt drept. Slik skal ikke skje, vi må ikke la det skje. Mennesker skal være trygge her, ikke frykte for å miste livet på en slik brutal måte. Jeg tenner et lys, et lys for å minne de jeg aldri rakk å bli kjent med, et lys for de som sørger over å ha miste familie, venner og bekjente, et lys for de som mistet livet. Vi er og blir en nasjon i sorg, med et ekstra sår vi fikk denne forferdelige juli dagen i 2011. Alle må få lov til å sørge på sin måte, alle må få lo til å minnes de døde på sin måte. Vi skal ikke glemme og ikke hjemme bort, vi skal ta vare på minne etter de som mistet livet. Vi gir ikke opp vi skal holde sammen.

Samhold.

Domkirkeplassen er full av roser, alle bære en rose, Norge er fult av roser. Det er rose tog og samhold i gaten som preger landet. Norge ble ikke splittet eller knust, det ble sterkere. Vi skulle sammen vise at vi bryr oss om hverandre. Ta vare på biten som ble igjen, sette de sammen igjen med samhold og medmenneskelighet. Ta vare på de som sørget og på hverandre, det skader ikke å gi en venn en ekstra klem og si du er glad i dem. Vi skal ikke glemme denne dagen da så mange mistet livet, vi skulle forsette samholdet og vise at vi er for sterke til å knekke. Vi skulle vise styrke.

Et år senere.

Nå vet vi hvem som gjorde dette og hvorfor, å handlingen blir verre ved det faktum. Rettsaken har rippet opp i mange minner, men har vist han at vi forsatt fungerer som en Nasjon.

Blomsteren har visnet i gaten, og blitt til jord. De døde har fått fred, de skadde har fått hjelp. Lysen har fått brent i minne. Rosen har kommet igjen og visnet, lysene tent igjen å sluknet. Men minne vil leve for alltid. Den dagen da såret ble laget, det såret som det vil ta leng tid å lege. Vi husket så vel den dagen, nå er alt et år godt. Samfunnet er tilbake, i gaten går stort å smått. Den kunnskapen vi tok med oss vil lede oss videre frem. Det minne vi har i hjerte vil aldri bli glemt, for i hjerte der her vi minne gjemt.

Vis en mann kan vise så mye hat.

Tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen.

Sa en jente etter angrepet og disse ord vil stå som et minne for evig!

Men også som en påminnelse om kjærligheten som møtte hate etter denne julidagen.

La oss aldri glemme, men i hjerte hjemme minnene over de som gikk bort. Å ære de med kjærlighet til andre!

Tenne et lys i minne.