Positivitet i hverdagen

Tiden flyr fra meg.

I august var det 15 år siden jeg begynte på ungdomskolen og det er mye om har hent siden. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle måtte følge en av mine beste venner på ungdomskolen til graven, etter det man kan kalle en tragisk hendelse. Det er ikke slik man ønsker at folk skal forlate livet, men slik ble det nå engang med ham. Jeg håper at han har det bra hvor enn han befinner seg og at han tenker på meg like mye som jeg tenker på ham. Det 10 års jubileum som vi skulle hatt på overtid, ble gjemt bort i sorgen etter å ha mistet en kjær klassekompis. Jeg innrømmer at det har vert vanskelig å fatte og godta at han ikke en med oss lenge. Det minner meg bare på hvor viktig det er å ta seg tid til å stoppe opp å se menneskene rundt seg. Man må spille hverandre gode å utnytte potensialet til hverandre før tiden renner ut. 

Viktig å gjøre hverandre gode.

Hver dag utvikler vi oss selv og påvirker de rundt oss med gode eller onde tanker.Vi kan gjøre dagen for et medmenneske litt bedre bare ved et smil på bussen til jobb, et kompliment til vaskedama på skolen eller noen tørstende ord til en nedfor kollega. Hvor mye koster det deg? Litt tid, ja, men hvor mye ville du satt pris på at noen så deg når du treget et smil på bussen, eller noen trøsten ord vis ikke ting gikk som det skulle. Det handler om å gjøre hverandre gode, i boken "Slik blir du best når det gjelder" forteller forfatter og lage Lars Kolsrud om hvordan toppidrettsutøver i dag tenker. I boken går ord som positivitet å samspill igjen. Her trekkes særlig hopplandslaget opp som et godt eksempel. Det er en bok som jeg absolutt oppfordrer folk som vil utvikle seg til å lese. Den er meget bra skrevet og har noen innslag av godet historier tatt fra idrettsverden.

Mestere i våre egne liv.
Det finnes sikkert mange som ønsker at de skulle få lov til å være kjendis. Det er mange som liker at man blir sett opp til. Men er det så rart egentlig, alle vil prøve å føle seg spesielle og ikke lik mengden. Da er et viktig å huske at du er spesiell og uerstattelig. Om dette er for dine egen foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn eller om det rett å slett er for en kjæreste, samboer, ektefelle, klassekompis, venn eller venninne eller en kollega. For du er unik ingen er akkurat som deg. Vis man tenker på fingeravtrykk på to enegde tvillinger vil de ikke være like, de er unike, så da må vel alle være helt unike. Jeg har aldri vert noe særlig god i noe spesielt. I gym timene på skolen ble jeg valgt sist, det sammen gjelder i gruppearbeid, jeg var dårlig i bestefall bare middels i alt. Men det er en ting jeg er mester i det er å leve mitt liv, ingen andre kan leve akkurat mitt liv med mine tanker og følelser. Igrunn er vi alle mestrer i våre egne liv, vi kan trenge både hjelp og støtte til tider, men til syvende og sist er det vis om bestemmer over våre egne liv.

Ta vare på de gode minene.

En venninne av meg skrev på bloggen sin at hun hadde nyt hver sekund på jobben her en dagen. Hun er veldig å flink til å nyte øyeblikkene, men kanskje på en helt annen måte enn jeg gjør. Jeg kan stå i bunn av Vikersund å bare kjenne på vinden som stryker meg i ansiktet mens kulden biter og tenke at nå er jeg lykkelig. Noen dagen kan jeg synes at livet er det verste som finnes, klage på alt å alle. Jeg vet at jeg ikke alltid har det troppers, men de gange jeg har det bra så trives jeg i tilværelsen. Slike små øyeblikk kan være et solglimt fra himmelen, et fint bilde eller en kalv som suger moren sin. Jeg tror at uansett hvilke del i livet vi er så er det viktig å huske på se gode minnene i livet. For det er sant at det kommer til å gå bedre om en stund. Selv om ikke alt kommer til å ordne seg, mye er opp til deg selv.

Hva er det som gjør deg glad?

Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Dagens status!

Glad av å jobbe.

Hei jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hvordan min påske har vært. Egentlig hadde jeg skrevet dette innlegget før, men dataene min klarte å slette hele innlegget til min frustrasjon. Påske er for mange et etterlengtet avbrekk fra en ellers så stressende hverdag. For meg er det også det, som dere vet så har jeg forsett ikke jobb. Men i påsken har jeg fått jobbet frivillig for hjelpkorpset. Jeg hadde vakt fra tirsdag til torsdag noe som vil si at jeg hadde vakt i 72 timer i et strekk. Det er selvfølgelig slitsomt, men også utrolig gøy. Det var de dagen i påsken som jeg har jobbet at jeg har faktisk trives best med meg selv. For de som ikke var det er arbeidet for hjelpkorpset frivillig slik at jeg tjener ingenting på å sitte på vakt, men for meg er det å se de glade ansiktene til folkene jeg hjelper mer enn nok lønn for meg.

Det er også et avbrekk i hverdagen og man kan for isåfall noen timer glemme at man ikke helt har en fantastisk hverdag. For meg var det godt å bre sitte på hytta å faktisk føle at jeg var til nytte. Jeg fikk også noe utfordring i at jeg fikk kjøre varekjøringen med skuter. Jeg liker å bli utfordret å mester ting å det er vel kanskje det jeg mangler i den hverdagen jeg per i dag har. jeg har ingenting jeg må mestere. Etter å ha sittet på vakt i tre dager tok jeg til på det som skulle vært gjort hjemme. Siden pappa og søsteren min var på vakt og mamma var syk kunne jeg jobbe i mitt eget tempo og det er deilig.

Spjelket tommel.

I skrivende øyeblikk sitter jeg med en spjelket tommel. Den er blå/ lilla av farge og opphovnet. Trolig har den vert ute av ledd. Den har isåfall fått seg en skikkelig knekk. Jeg har ikke vert hos legen med den, hva skulle jeg der midt i påska, det er min egen feil at den er slik den er. Dessuten lever jo jeg i beste velgående bortsett fra en litt kranglete tommel. Det skjedde da jeg skulle skifte redskap på frontlasteren. Det er to tykke bolter som sitter innmari godt fast så men slå dem ut. Jeg tenkte at det skulle jeg jo klare å skifte redskap. Så jeg kjørte til traktoren og satte igang banke i vei. Jeg deljet til bolten og alt gikk veldig bra til den satte seg fast. Jeg brukte en annen brukken bolt for å slå en andre bolten og en hammer. Selvsagt bel jeg irritert over at jeg ikke fikk det til å dermed tok jeg skikkelig drag å slo til alt jeg hadde og der var tommelen min. Hva jeg da sa da kan ikke gjengis her. Dermed var det bare å stoppe traktoren og spring inn og finne noe i fryseren. Ofret ble en pakke med pytt i panne og en pause til meg. Så der satt jeg å prøvde å fryse ned fingeren min kraftig irritert. Etter å ha sittet å fryst ned fingeren min en stund  fant jeg ut at det kanskje gikk an å spjelke den. Som tenkt som gjort jeg spjelket den og gikk for å forsette arbeidet. En skadet tommel var ikke noe hinder bare en lite ulempe fordi den var i veien og ikke bruken til noe. Men jeg fikk av piggen og på med skuffa. Jeg hadde klart å krøkt og fått en knekk på bolten på laseren så den fikk jeg ikke inni igjen dermed sikret jeg med en brukket bolt og kjørte forsiktig og fikk ut rattet. Pappa sa til meg etter å ha skiftet til pigg igjen på lasten, "hvor hardt slo du egentlig, du har jo prestert å krøkt bolen". Noe jeg forstod på pappa at var bortimot umulig med håndmakt, derfor er det vel ikke så rart at tommelen min ble bulka. Men jeg sier som Tom Hilde sa etter å ha brukket ryggen "tøffinger har ikke vont".

     

Prektig lei av nav.
Som dere sikker forstår har jeg altså ikke fått noe mer hjelp fra nav. For noen dager siden leste jeg om det som blir kaldt "naving". Det er etter det jeg har fått med meg blant annet ungdommer som vil ta seg et friår å dermed gå på nav. Som dere sikkert leste i flere innlegg tidligere får jeg ingenting fra NAV. Etter det jeg har skjønt er dette avhengig av hvilken kommune du bor i og ikke minst hvem du treffer på som nav-konsulent på nav. Jeg mente at et slik system skulle vært standardisert slik at alle skulle få lik behandling. Det er mange mening om dette nav, noen mener at det er bra slik det er og ander maner til å med at det bør avskaffes. Jeg er enig i at det ikke skal være slik at man skal tjene på å gå på nav. I kommunen Åmli i Agder strevde de med at det var mage som gikk på nav. Dermed satte de dem som var arbeidsdyktige til å jobbe, de hogde ved og kjøret gamle damer. Dette førte til at mage slutta å gå på sosialstøtte for det var ikke lenger å ligge på sofaen å dra seg. Et slik tiltak synes jeg høres bra ut, de får faktisk gjort noe samfunnsnyttig for seg. Jeg trenger hjelp fra nav til å komme meg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke det at jeg ikke gidder å jobbe, men jeg klar rett å slett ikke å komme meg inn på en jobb. Jeg vil tro at de som sitter på nav har mer grei på hvordan man skal gå frem enn det jeg har. Jeg har jo tross alt sittet på skolebenken i alle år og bare vist at denne dagen ville komme. Jeg trodde faktisk at det skulle være letter å få seg en jobb eller i det minst få jobb fra nav. Gi meg en jobb. Jeg vil ikke langer være avhengig av mine egne foreldre å måtte per definisjon bo i telt. Jeg kjenner både folk som får til mer enn de klarer seg og folk som knapt nok kler seg på det de får av nav. Jeg tenker at dette ikke er rettferdig, det skal ikke være lønnsomt å gå på nav, men man skal heller ikke måtte sult ihjel. Jeg synes at de som trenger det som er syke skal få støtte, men de som er friske som det ikke mangler noe annet en arbeidsmoral skulle måtte jobbe for det. Jeg leste en artikkel i Dagbladet om en som har godt på nav i tre år fordi han ikke hadde funnet seg noe fornuftig å gjøre. Etter det jeg leser i den artiklene ser ham etter en lederjobb. Men det er vel ingen som starter på toppen men må jo arbeide seg oppover å får man ikke drømmejobbene med en gang så må man finne seg i å jobbe litt lenger nede. Jeg hadde kommet til å gå på veggen is jeg skulle gå på nav i tre år. Nå har jeg vert arbeidsledig i 3 måner å holder på å gå på veggen etter bare tre uker. Jeg vet ingenting om hav som hender meg neste uke eller om en måne jeg kan ikke planlegge noe som helst.

Gi meg en jobb Erna

I VG for noen dager siden gikk Erna Solberg ut og sa at det som ikke tok i mot det arbeidet som ble tilbydd dem kunne klare seg på 70 kroner om dagen. Dette var de som var friske og som kunne arbeide. I dag er det et virvar av lover og releger som jeg må sette meg inn i for å finn ut hva jeg skal søke om og hvordan man kan få hjelp. Jeg trenger hjelp for å komme inn i arbeid for jobben den kan jeg klare utmerket selv. Jeg vil ikke snultre på Nav, jeg vil betal ned lånet mitt å leve et normalt liv. Jeg vil ut i arbeidslivet, men trenge hjelp. Jeg trenger et normalt liv ikke dette depressive livet jeg har nå. Så vis Erna sier at hun har en jobb til meg så får hun komme med den. Selvfølgelig har det kommet reaksjoner på dette utspillet og noen mener at ordningen er fin slik den er, men er enig i at man må få bukt med trygdesvindel før de kommer inn i systemet. Jeg er vel en av de nav skal begynne med, en ung arbeidsvillig jente som mer eller mindre kommer til nav å ber om de ikke kan hjelpe henne med et eller annet arbeide, Jeg blir sparket ut igjen med benkjeden at her tar vi bare mot de som er høytutdannet og arbeidsvillige, her tar vi kun i mot arbeidsskye, gidda løse, laver utdannet folk som bare har i tanke å komme på nav for å få penger for å ikke gjøre noe. Med andre ord her hjelper vi ikke de som kunne klart å stått på egen bein med tiden, men trenger litt starthjelp, bare de som ikke er villige til å gjøre en dritt for pengene. Her skal de sies at det sikkert er mange som går på former for trygd som de absolutt fortjener, de som er syke og gamle og ikke på en eller annen måte ikke klare å jobbe. Det er ikke de jeg snakker om her, det er de som  ikke gidde å gire reva si opp av sofaen for å gjøre noe.
Du er for resurssterk til å få hjelp, men hvorfor klar jeg da ikke å få meg jobb. Jeg får ikke engang svar fra arbeidsgiver før lenge etter ansettelsen er klar og ingen begrunnelse. Dermed gir egentlig nav meg to valg, det er enten å snultre på mine egen foreldre og ha dårlig samvittighet, eller å begynne som kriminell. Har hørt rykter om at de har det ganske luksuriøst, dessuten dess verre de er kriminelle des bedre får de det i fengsel. Man kan jo diskuter om det er rett også. Jeg her som dere sikkert forstår delvis snyltet på foreldrene mine, jeg lengte febrilsk tilbake til skolen og mestringsfølelsen. Nå soper jeg rundt blakk, uten jobb eller kjæreste og uten noe liv å leve for. Må jeg drepe noen for å bli sett?              

Kjærligheten.
I påsken har jeg vert opptatt av vakter og mestring at jeg ikke har gjort noe i prosjekt kjærlighet. Selvfølgelig har jeg tenkt på han hver eneste dag. Hvordan har ham det? hvor er han? hadde han synes at jeg hadde vert tøff nå? hadde jeg imponert ham med dette? Hva tenker ham om meg sånn egentlig? ja dere skjønner tegningen slike kjærlighets-ting. Jeg har sett at det er mange av dere som har prøvd å gjette på hvem i alle dager han er. Men som jeg har skrevet flere ganger vil jeg ikke avsløre hvem ham er uten å ha snakket med ham om det selv. Han vet at jeg har følelser for ham og det kan hende han selv vet hvem jeg snakker om. Jeg vil selvfølgelig fortelle hele verden hvem ham er hadde det ikke vert for at jeg ikke har diskutert det med ham ennå. Derfor nevner jeg ikke navnet hans på bloggen. Jeg vil at tinge skal komme fra meg og ingen andre derfor vil jeg at få skal vite hvem det er. Han skal komme til meg å få høre sannheten ikke av rykter. Det er derfor jeg har vert så ærlig ovenfor ham. Jeg vil få ham til å stole på meg, jeg skal være der for ham og ta vare på ham. Jeg skal ikke være en byrde jeg skal være en resurs. Ikke det at jeg tror at vedkommende kommer til å få en hushjelp for det er jeg ikke god til, men jeg skal være der når vedkommet trenger meg på godt å vont. Jeg er jo ikke redd for å få møkk under neglene bokstavelig talt, jeg er ikke til pynt. Jeg liker å være aktiv og utfordre meg på nye områder(også liker jeg meg best i miljøer som er dominert av gutter). Det vi si at jeg er en jente med guttoppdragelse, klarer du det klare jeg det(må bare øve litt først). 

Gjennomført aprilspøk!!!

1 april dens stor narre dagen.
1 april er dagen da man har lov til å lure folk. Jeg tenkt vel og lenge på hva i alle dager jeg skulle finne på dette året. Jeg er jo et ærlig menneske som setter ærlighet veldig høyt. Grunne til det er at jeg er utrolig dårlig til å lyve. Men første april er det lov til å lure, derfor tenkte jeg at denne gangen skulle jeg virkelig gjennomføre en bra aprilspøk. Egentlig var jeg tenkt på å få med meg vedkommende på aprilspøken slik at den kunne bli ennå mer reel. Men jeg fikk rett å slett ikke tak i ham, derfor valgte jeg å gjennomføre den på min måte. Det begynte med en drøm og en litt klossete idé og ble til et innlegg på bloggen min 1 april.

Endelig kjæreste.

Siden jeg har klaget mye på bloggen min om at jeg ønsket meg kjæreste, kom jeg på den sprøe tanken om å rett å slett lage et innlegg der jeg faktisk hadde fått tak skjønnheten. Mitt største problem var å skrive så godt at jeg kunne få folk til å tro på meg. Dermed satte jeg igang å hamret ned et innlegg der jeg beskrev hvor lykkelig jeg ble over å ha vunnet kampen. Påsken stod for døren og vi skulle tilbringe påsken sammen. Alt hørtes jo ut som en utrolig fin historie. Jeg har jo lenge vert forelsket i gutten, å jeg har jo dagdrømt såpass mye at jeg sånn omtrent kunne forestille meg hvordan jeg ville ha skrevet blogg innlegget. Jeg brukte en god dose fantasi og erfaringer fra tidligere forhold i tillegg til dagdrømmerne. Noen hull her og der gjorde jo at historien ikke var helt vanntett, men jeg satset på at helheten stemte såpass bra at den gikk gjennom.

Aprilsnarr.
Man skal ikke tro på alt men hører eller leser 1 april. Det var noen som faktisk gikk på aprilspøken min. Jeg trodde faktisk ikke at historien var så god at jeg skulle klare å lure noen. Det som var fint med det er at jeg ser at jeg har flere enn jeg trodde i ryggen. Dette gir meg mer mot til å kjempe videre. Håper at dere ikke tar det ille opp, jeg har faktisk arbeidet en del for å få til en god story omkring det. Selv kan det nok hende jeg hadde godt på limpinnen med denne historien. Jeg ble glad for alle kommentaren jeg fikk, å håper selvfølgelig at innlegget går troll i ord.

 Det tyder også på at det er mange som følger min kjærlighets-jakt og er spent på hvordan det går. Husk at dere kan utfordre meg til ting dere vil høre mer om på bloggen min.
Takk for at dere bryr dere, det varmer langt inni hjertet mitt og får isåfall mine tåre til å renne.

Ha en forsatt god påske!!!   

Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!   

Hoppmaraton = en toppes dag!

Klar for hoppmaraton!
Dagen begynte med at jeg spiste frokost før jeg benket meg foran TVen med fjernkontrollene i hendene, klar for hoppmaraton! Dagen program var som følgende: 10.45, hopp i Kulm på NRK 2. 14.00, hopp i Kulm på NRK2 og 16.25, hopp i Val di Fiemme på NRK 2. 


Gutta først ut.
Siden hopprennet for gutta i går mildt sagt snødde og blåste bort noe som ført til at rennet ble avlyst fant juryen ut at de skulle ta to renn i dag. Det ble optimal forholde for gutten i dagens første konkurransen. I første omgang var det meningen at det skulle arrangere to omganger, men siden det er viktigst at man får en omgang fant de ut at det skulle bare ha en omgang siden det sener på dagen skulle være et renn til ble det bare enn omgang. Det så lenge ut som at det skulle bli Norsk knall-skues. vi hadde lange topp to og etter at Bardal hadde hoppe ble det 3 dobbelt Norsk. Men etterhvert i rennet ble de norske splittet. Dermed ble plasseringen slik:  Anders Bardal på 3 plass, Vegar Haukoe Sklett på en 5 plass, Rune Velta på en 8 plass, Johan Remen Evensen på en 9 plass, Kennhet Gangnes på en 23 plass, Bjørn Einar Romølen på en 27 plass og Atle Pedersne Rønsen på en 29 plass. Mellom vår beste og vår dårligst ble det 25 meter.     


Snøhule bygging.
Etter rennet til gutten ble det omtrent 1 1/2 timer til neste renn, dermed tok jeg en tur ut i snøhulen min som raste i går. Der gravde jeg en snøhule med plantinger og en kuldegrop. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av dette ennå, men jeg love at de kommer etterhvert. Jeg synes at det å grave snøhule er en fin aktivitet. Jeg tenker slik at vis man går seg borte i fjellet så må man kunne å grave en skikkelig snøhule. Særlig vis man må overnatte er det viktig å ha riktig konstruksjon på den slik at man overlever til noen finner en eller man har muligheten til å komme seg tilbake på eget vis. Å grave snøhule på riktig vis er ikke bare bare man må vit hvordan man skal grave for å spare på kreftene og få en behagelig snøhule. Ha laget en liten tegning her:

Man må lage en kuldegrop slik at kulden legger seg der i stedet for der de skal oppholde deg. Det vil si at man graver en grop for kulden synker slik at varmen som går opp kommer inne i snøhulen der du oppholder deg. 

Nytt hopprenn for gutta.

Klokken 14 var det klart for et nytt hopprenn. Denne gangen var det duket for to omganger, å siden de Norske hadde gjort det så bra tidligere på dagen forventer vi et toppes hopprenn. Johan Remen Evensen kliner til å hopper 206 meter. Dette gir forhåpninger om en billett til VM i Vikersund. Også denne gangen har vi mange av de Norske opp i toppen. Anders Bardal og Johan Remen Evensen ligger på henholdsvis 3 og 4 plass etter første omgang. så begynte ander omgang og Ander Bardal kliner til å hopper et supert hopp og går dermed inn i ledelsen. Når Daiki Ito som lå på andre plass etter første omgang mislykkes står bare Gregor Schlierenzauer står igjen på toppen av bakken. Dermed begynner dramatikken. Først begynner de å sette inne sikres-nåler i dressen til den Østerrike hopperen. Men når ikke det hjelper så begynner de å tape dressen med gaffa tape. Med denne løsningen setter hopperen utfor og midt i svevet revner den provisorisk løsningen slik at dressen åpner seg. Denne løsningen fører til at Gregor Schlierenzauer blir disket. og dermed føre et til at Anders Bardal vinner rennet.  Resten av de Norske kom på følgende plasseringer: Rune Velta kom på 11 plass, Johan Remen Evensen kom på 12 plass, Vegar Haukoe Sklett kom på 15 plass, Kennet Gangnes kom på en 21 plass, Atle Pedersen Rønsen kom på 25 plass og Bjørn Einar Romølen kom på en 37 plass. 
Må bare gratuler Anders Bardal med seieren, se også hjemmesiden hans her

Her er grunne til at Østerrike ble disket fra dagens renn.

Rett på jenterennet.

Da rennet for gutta var over så var det rett på jenterennet. Jentene hoppet i Val di Fiemme under stålene forhold. Jentene hadde også et renn i går der Anette Sagen var vår beste på en 3 plass. Dermed hadde vi vel forhåpninger om at det skulle gå like bra eller bedre i dagens renn. Jente har denne sesongen sin første verdenscup, det er dermed veldig spennende å følge med på også damesiden av hoppsporten synes jeg. Rennet ble gjennomført med stil og jeg synes at alle som ikke har gitt jentehopping en sjanse bør gjøre det for de er minst like flinke som gutta.

Oppsummering.
Alt i alt har dette blitt en super helg med masse hopping. Tross i en litt skuffende går-dag, da skiflyvningen ble avlyst kunne man jo bare benke seg å se på jentene hoppe. I dag kunne man kose seg med to skiflyvning renn og et fanatisk jenterenn. Kan livet blir stort bedre hoppmesse sett. For meg har hele dagen vært fylt med hopping fra begynnelse til slutt. Dette har vært en fantastisk dag. I morgen begynner en ny uke med nye muligheter. Så får vi se hva uke bringer, kanskje kommer det fler tog på tvers. Men når man har nådd bunn så går det bare en vei og det er oppover. Så nå har jeg bestemt at livet mitt skal gå oppover. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å rett opp i dette. Jeg har klart det før så da kommer jeg vel videre denne gangen også. som Tom har lært meg "Vis man legger ned nok arbeide, når men de målene man setter seg" Jeg har tenkt å nå mine mål og jeg skal legge ned nok arbeide til å nå dem.
Vil du se hva som skjer, da er det bare å følge med.

Vi snakkes.

Kjærligheten er et evighetsprosjekt.

Prosjekt kjærlighet.

De som har fulgt bloggen her har sett at jeg har et prosjekt kjærlighet. At den gutten som jeg har lyst til å bli sammen med ikke har vert så enkel å få tak i har vel været ganske klart. I mars fyller prosjektet mitt 3 år eller det rettere sagt at jeg har vært forelsket i samme gutt i 3 år. Det er veldig lang tid uten å få respons fra gutten så ja her funnet ut at det er nødt til å være en ganske sterke forelskelse. Når jeg ikke ser gutten på en stund kan jeg enkelte ganger bli litt usikker på hva jeg føler for ham. Men så fort jeg kommer i nærheten av skjønnheten blir jeg helt sikker på at det er ham jeg vil ha. Jeg kan stå å fnise for meg selv i smug fordi det kiler så febrilsk i maven. Det er vel en del av det å være forelsket. Her jeg sitter smiler jeg litt for meg selv når jeg tenker på ham blir jeg litt lykkelig. Det som murrer i bakhodet er at lykken min kan bli brutt. Et  negativt svar er nesten det verst om kan hende meg.

Lappen.

I et innlegg den 6 desember forteller jeg om at jeg har fått gitt gutten jeg elsker en lapp. Dette var en lettelse og jeg håper med hele mitt hjerte at ham responder snart slik at jeg kan slutte å lure. Vis ham selv leser dette så håper jeg at du har såpass respekt for meg at du svar meg. Det som stod på lappen er sant å vis du ser etter så kan du finne fler usynlige spor. Jeg vet at ingen respons også kan være et tegn på at ham ikke har føler for meg. Den tankerne har nok streifet meg, men jeg buker å si at så lange det ikke har kommet noen klart svar er det jo håp. Bekreftetese er den eneste sikkerhet man kan få i alle situasjoner. Å jeg har jo brukt 3 år og siden jeg gav ham lappen er det akkurat i dag en måned. 

Tenkt gjennom konsekvensene.

Jeg vet at dette valget som jeg har gjort har visse konsekvenser og at jeg kanskje ikke vet alt om konsekvensene dette innebære. Men til de som leser denne bloggen vil jeg si at jeg har prøv å sette meg inn i den guttens situasjon så mye som mulig. Jeg så at i et tidligere innlegg var det noen som var nysgjerrige på hvem dette er. Å jeg skrev svært tydelig i det innlegget at jeg vill ikke fortelle hvem det er av hensyn til både meg selv og ham og til andre.Vis noen forstår utfra dette hva det er så ber jeg i hensyn til alle at der ikke nevner navn.     

Ingenting tilfeldig.

Det er klart at jeg har begynt å tenk på om mitt prosjekt er nytteløst, men jeg tenker slik at vis man gir opp så komme man heller ikke til å nå målet. Et sitat fra Tom Hilde "Vis man legger nok arbeide vil man nå målene man har i livet" Jeg er villig til å legge ned masse arbeide for å prøve å få respons fra ham jeg elsker. De som følger med på denne bloggen vet jo at jeg legger ned arbeide for å få ham til å forstå at ham betyr mye for meg. Små hint og ingenting er tilfeldig, men til en viss grad planlagt. 

Begynner å bli voksen.

En annen ting som jeg også har tenkt på er at jeg begynner å bli gammel. Ideelt sett skulle man få alle barne sine før man fyller 30 år grunnen til dette er at etter at man har fylt 30 år har man større sjanse for å få et barn med skader. Siden jeg ser at jeg nærmer meg den alderen med stormskritt og en som er like gammel som meg skrev på Facebook at ham begynte bli gammel og skulle få barn. Da jeg leste dette tenkte jeg Hjelp alle rundt meg får barn, men jeg som har ønsket det lange jeg skal vel ikke være velsignet med å få verken et barn eller en kjæreste. Min søster har helt andre tanker om det å få barn enn meg, men så er hun jo 11 år yngre. Klart er det et stort arbeide å sette et barn til verden, men er jeg ikke klar for å ta dette ansvaret. 

Åndelig kontakt.

Jeg har fortalt i tidligere innlegg at jeg nok er litt overtroisk og at jeg tror man kan åndleig kontakt med folk som man ikke nødvendigvis kjenner. De som følge med i hoppsporten vet at Tom Hilde gikk på tryne mildt sagt i rennet i Oberstorf 29. desember 2011 og at ham knakk ryggvirvel nummer 8. Mer om hva som hente og i etterkant kan du les mer om på denne bloggen her. Det som var merkelig er at jeg fikk ikke sove natten etter, men det er jo en naturlig forklaring ved at jeg er såpass medmenneskelig at jeg synes synes på gutten. Men jeg har en tro på at det finnes mer mellom himmel å jord en folk aner. Jeg tror i likhet med noen andre at det finnes skapninger som ikke alle ser. Noen av disse ser jeg, men det er ikke alle som vil komme til meg. Det er jo selvfølgelig en skremmende tanke, men jeg tenker slik at de er her bare for å hjelpe meg å det er ikke skremmende i det hele tatt. Jeg opplever en del merkelige ting i blant, men jeg har aldri vært redd. Men over til de som hente med Tom. Jeg leste i media at Tom hadde skade i ryggvirvel nummer 8 og da jeg lå i sengen min så lurte jeg veldig på hvor i alle dager dette er. Mens jeg ligger der å tenker på hvor i alle dager jeg kan få tak i informasjonen hugger det i på et bestemt sted i ryggen min, "her" kommer det opp i hodet mitt. Det var en ekkel opplevelse og jeg måtte stå opp å sjekke hvor i alle dager de ryggvirvelen var å det stemte det var 8ne ryggvirvel det hugg ikke noe annet. Jeg her også hatt litt vont i kneet mitt i det siste om dette har en sammenheng med Tom fall vet jeg ikke. Jeg har også været slapp i det siste at jeg ikke har orket noe. Jeg tror at jeg og Tom har en slags forblindelse, men jeg er ikke sikker på hvilken forblindelse det er. Om vi har vert i sammenheng med hverandre vet jeg ikke. Men jeg er ganske siker på at jeg har en eller forbinesle med Tom. Jeg tror ikke Tom merker det, men det kan ha sin forklaring i at Tom ikke sensitiv mottagelig eller åpen for den åndelige kontakten. Selvfølgelig kan jeg ikke være sikker på det, men jeg antar det er slik. Kanskje er det noe som vil kontakte Tom å fortelle ham noe og at det har en sammenheng med fallet. Ikke vet jeg, men jeg håper og tror at Tom snart er tilbake.

Det overtroiske.
Noen ganger er slik at men skulle ønske at man hadde en slags kontakt inn i kjærlighetens verden. Det er noe jeg ikke har og jeg tror det er en grunn til dette. Noen mennesker får jeg rett å slett ikke opp, så jeg ser ikke gjennom mennesker selv om det kan virke som enkelte ganger. Hvorfor jeg får opp Tom Hilde vet jeg ikke, men jeg har en tro på at det er noe som jeg skal hjelpe ham med. Det er vel bare den åndelige maken som vet hva som er grunnen. Tiden vil vise. Jeg vil jo svært gjerne hjelpe Tom for ham har betydd utrolig mye for meg. Ham har bevist for meg at vis jeg jobber hardt nok så når jeg målene mine. Det er mang en gang jeg har sittet å tenk på om det hadde vært enklere vis jeg hadde hatt en åndelig kontakt med min hjertene kjær. Jeg tror det handler om å åpne hjertet sitt så kommer svarene etterhvert. Nå kan det hende at mange sitter å lure på om jeg er sik spenna gal, men det er bare slik ting ser ut for meg. Jeg håper at jeg i fremtiden kan bli ledet til målet å får en åndelig veiledning på veien. Jeg begynner å bli veldig lei av prosjekt kjærlighet. Å skulle vel ønske at det fikk en ende eller at jeg fikk åndelig kontakt med den.  

Dette ble et lang innlegg. 

Vi snakkes!