Mann nok til å tørre og tanker om livet

Siste nytt.

Jeg er blitt bedt om å oppdatere dere om hva som hender på min front. Og det skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg har som jeg har skrevet i tidelige innlegg fått meg jobb gjennom Nav(ja den tingen jeg hater) og at det kolliderte med mine planer. Nå har jeg jo verdens beste arbeidsgiver som faktisk gav meg fri til å reise på det jeg hadde planlagt. Tusen takk det setter jeg stor pris på, jeg ble så glad for nå kan jeg gjøre akkurat det jeg elsker å i tillegg bli ennå mer motivert til å gjøre en super jobb. Til de som ennå ikke har fått det med seg skal jeg jobbe i denne kirken her(Dovre kirke).

Litt om Dover kirke.

I sommer er Dovre åpen for turister så det er bare å komme for å se den innvendig. Åpningstider er ennå ikke fastlagt, men den vil bli åpne fra og med 1 juli og utover sommeren. Kirka er en tømret kirke som etterhvert ble lagt med skifer. Den er bygd i 1736 og feira 250 jubileum i 2011. Kirka har 250 plasser og er en korskirke. Les mer om kirken her og kom å se den i virkeligheten i sommer.

Plenklipping og diverse.

 I den siste tiden har jeg jobbet som behovassistent i kirkene i Dovre, der jeg blant annet har klippet kirkegårdene med plenklippene som ligner på denne. I Dover kirke har vi nå 1 og 1/2 klipper. En fire hjulstrekker og en to hjulstrekker(vrak). Dombås kirke har kun en to hjulstrekker. To hjultrekkeren på Dover Kirke fremkaller ord som ikke bør nevnes i kirkens sammenhang. Grunnet at den verken drar godt nok og stort sett lever sitt eget liv. Starter bare når den vil og går tom for strøm. Dessuten har den en tendens til å finne alle mulige hull å spinne seg fast oppi. Firehjulstrekken er da mye bedre og drar både framover og bakover. Den er også litt andelenes bygget og jeg syne den er mye bedre å kjøre for den kjøre du deg ikke fast med. Gjennom den går det meste og stopper du spinner du som regel ikke.

Kjærlighets fronten.

Under et tidlige innlegg skrev Thea: "Håper han du mener er mann ok til å svare deg enten det er positivt eller negativt." Dette synes jeg egentlig var godt sagt og fikk meg til å tenker på at det er jo litt feigt å ikke gi tilbakemelding til noen som virkelig vil ha tilbakemelding. Jeg veit jo at jeg kan få et negativt svar og det er vel det som holder meg tilbake. Han er så skjønn, vakker og veldig pen. Vis noen hadde spurt meg om hvordan drømmegutten min ser ut, så hadde det nok vert slik ham ser ut. Men jeg må bli tøff nok til å klare å stå ut samme hva som hender. Selv om det i hjerte mitt gjøre skikkelig vont når jeg tenker på å kunne bli avvist, men det er vel et tegn på at det er ekte kjærlighet er det ikke? Så da håper jeg at han er mann nok til å fortelle meg isåfall litt hvilke vei dette tar. Jeg kommer isåfall til å støtte ham alt jeg klarer, og hjelpe han vis han treger hjelp. Jeg vil være betydningsfull i hans liv, han betyr en del i mitt liv. Så egentlige er det opp til ham, hva som kommer til å hende videre. Han vet at jeg elsker ham og vis han leser dette håper jeg at hen er mann nok til isåfall å snakke med meg.      

Tro og overtro eller folketro.

Hva man tror på er ofte en konsekvens av den man er blitt preget til å være. Som barn er vi lett påvirkelige, alt våre foreldre sier er lov. Etterhvert trekker vi oss mer eller mindre bort fra foreldrene våres for å stå på egen bein, men det vi har fått med oss som ballast drar vi med oss resten av livet. Er du døpt i kirken er det stor sannsynlighet for at du konfirmer deg i kirken. Du er da oppvokst og opplært i den kristne tro. I verden har vi tre- fem forskjellige store religioner, Buddhismen er den eldste, Kristendommen er den med størst utbredelse og Islam som er den nyeste religionen, regnes som det tre stor religionene. I tillegg til disse tre kommer også Hinduismen som er en stor religion i blant annet India og Jødedommen samt Taoisme. Det finnes mange undergrupper og egen trosretninger/livssyn som er vestlig mindre enn disse fem. Det meste kjent livssynet er vel Humanismen. Jeg har ikke tenk på å gå nærmere inn på de enkelte religionene/trosretningene/livssyn, det kan dere fordype dere i vis dere vil selv.

Det jeg er mer opptatt av er vel det man ofte kaller overtro eller folketro. Uforklarlige fenomener som hender eller som bare noen få mennesker kan oppfatte. Noen tror at det finnes mer mellom himmel og jord en folk aner, andre tror ikke på det. Jeg er vel av dem som tror at det er energier som ikke alle av oss kan se eller oppfatte. Hva det er eller hvem det er varier nok fra person til person. Noen mennesker har fått denne egenskapen til å få kontakt med folk som ikke er blant oss lenger. Det mange kjenner til er vel Engelskolen til Martha Louise og Elisabeth og jeg tror at det er noe sant i det. Men jeg er ikke sikker på om alle kan ta inne alt, kanskje er det dette som er grunn til at mange tvilere på sannheten i det hele. Hvor mye man får opp er som sagt ulikt fra menneske til menneske. Det med å merke andres energier, både de som lever og døde kan i enkelte tilfelle være både skremmende og inspirerende. Selv føler jeg en trygghet ved det, da vet jeg at de passer på og beskytter meg. Noen ganger kan du merke ting som kan være fysisk. Jeg leste en gang en bok som heter "slipp kjærligheten inn", i den boken var det beskrevet hvordan man kunne ha åndelig kontakt med mennesker med at man kunne hatt tilknytning til dem i tidligere liv. Man er da knyttet til hverandre med bånn som man kunne sende energi gjennom. Noen kan også være skjele venner og dermed ha ekstra tilknytting. Jeg har noen mennesker som jeg har en tilknyttingen til utenom min egen familie. Deriblant Tom Andre Hilde, men jeg kan merke flere. Som sagt er det ikke sikkert at begge parter merker dette siden det er stor forskjell i hvordan folk tar inn slike ting. Hvor vidt man tror eller ikke tror på det er jo opp til en selv.  Men jeg kan skrive mer om dette siden ellers blir innlegget for langt.

Tror du på det overtroisk?   

Dagens status!

Glad av å jobbe.

Hei jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hvordan min påske har vært. Egentlig hadde jeg skrevet dette innlegget før, men dataene min klarte å slette hele innlegget til min frustrasjon. Påske er for mange et etterlengtet avbrekk fra en ellers så stressende hverdag. For meg er det også det, som dere vet så har jeg forsett ikke jobb. Men i påsken har jeg fått jobbet frivillig for hjelpkorpset. Jeg hadde vakt fra tirsdag til torsdag noe som vil si at jeg hadde vakt i 72 timer i et strekk. Det er selvfølgelig slitsomt, men også utrolig gøy. Det var de dagen i påsken som jeg har jobbet at jeg har faktisk trives best med meg selv. For de som ikke var det er arbeidet for hjelpkorpset frivillig slik at jeg tjener ingenting på å sitte på vakt, men for meg er det å se de glade ansiktene til folkene jeg hjelper mer enn nok lønn for meg.

Det er også et avbrekk i hverdagen og man kan for isåfall noen timer glemme at man ikke helt har en fantastisk hverdag. For meg var det godt å bre sitte på hytta å faktisk føle at jeg var til nytte. Jeg fikk også noe utfordring i at jeg fikk kjøre varekjøringen med skuter. Jeg liker å bli utfordret å mester ting å det er vel kanskje det jeg mangler i den hverdagen jeg per i dag har. jeg har ingenting jeg må mestere. Etter å ha sittet på vakt i tre dager tok jeg til på det som skulle vært gjort hjemme. Siden pappa og søsteren min var på vakt og mamma var syk kunne jeg jobbe i mitt eget tempo og det er deilig.

Spjelket tommel.

I skrivende øyeblikk sitter jeg med en spjelket tommel. Den er blå/ lilla av farge og opphovnet. Trolig har den vert ute av ledd. Den har isåfall fått seg en skikkelig knekk. Jeg har ikke vert hos legen med den, hva skulle jeg der midt i påska, det er min egen feil at den er slik den er. Dessuten lever jo jeg i beste velgående bortsett fra en litt kranglete tommel. Det skjedde da jeg skulle skifte redskap på frontlasteren. Det er to tykke bolter som sitter innmari godt fast så men slå dem ut. Jeg tenkte at det skulle jeg jo klare å skifte redskap. Så jeg kjørte til traktoren og satte igang banke i vei. Jeg deljet til bolten og alt gikk veldig bra til den satte seg fast. Jeg brukte en annen brukken bolt for å slå en andre bolten og en hammer. Selvsagt bel jeg irritert over at jeg ikke fikk det til å dermed tok jeg skikkelig drag å slo til alt jeg hadde og der var tommelen min. Hva jeg da sa da kan ikke gjengis her. Dermed var det bare å stoppe traktoren og spring inn og finne noe i fryseren. Ofret ble en pakke med pytt i panne og en pause til meg. Så der satt jeg å prøvde å fryse ned fingeren min kraftig irritert. Etter å ha sittet å fryst ned fingeren min en stund  fant jeg ut at det kanskje gikk an å spjelke den. Som tenkt som gjort jeg spjelket den og gikk for å forsette arbeidet. En skadet tommel var ikke noe hinder bare en lite ulempe fordi den var i veien og ikke bruken til noe. Men jeg fikk av piggen og på med skuffa. Jeg hadde klart å krøkt og fått en knekk på bolten på laseren så den fikk jeg ikke inni igjen dermed sikret jeg med en brukket bolt og kjørte forsiktig og fikk ut rattet. Pappa sa til meg etter å ha skiftet til pigg igjen på lasten, "hvor hardt slo du egentlig, du har jo prestert å krøkt bolen". Noe jeg forstod på pappa at var bortimot umulig med håndmakt, derfor er det vel ikke så rart at tommelen min ble bulka. Men jeg sier som Tom Hilde sa etter å ha brukket ryggen "tøffinger har ikke vont".

     

Prektig lei av nav.
Som dere sikker forstår har jeg altså ikke fått noe mer hjelp fra nav. For noen dager siden leste jeg om det som blir kaldt "naving". Det er etter det jeg har fått med meg blant annet ungdommer som vil ta seg et friår å dermed gå på nav. Som dere sikkert leste i flere innlegg tidligere får jeg ingenting fra NAV. Etter det jeg har skjønt er dette avhengig av hvilken kommune du bor i og ikke minst hvem du treffer på som nav-konsulent på nav. Jeg mente at et slik system skulle vært standardisert slik at alle skulle få lik behandling. Det er mange mening om dette nav, noen mener at det er bra slik det er og ander maner til å med at det bør avskaffes. Jeg er enig i at det ikke skal være slik at man skal tjene på å gå på nav. I kommunen Åmli i Agder strevde de med at det var mage som gikk på nav. Dermed satte de dem som var arbeidsdyktige til å jobbe, de hogde ved og kjøret gamle damer. Dette førte til at mage slutta å gå på sosialstøtte for det var ikke lenger å ligge på sofaen å dra seg. Et slik tiltak synes jeg høres bra ut, de får faktisk gjort noe samfunnsnyttig for seg. Jeg trenger hjelp fra nav til å komme meg inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke det at jeg ikke gidder å jobbe, men jeg klar rett å slett ikke å komme meg inn på en jobb. Jeg vil tro at de som sitter på nav har mer grei på hvordan man skal gå frem enn det jeg har. Jeg har jo tross alt sittet på skolebenken i alle år og bare vist at denne dagen ville komme. Jeg trodde faktisk at det skulle være letter å få seg en jobb eller i det minst få jobb fra nav. Gi meg en jobb. Jeg vil ikke langer være avhengig av mine egne foreldre å måtte per definisjon bo i telt. Jeg kjenner både folk som får til mer enn de klarer seg og folk som knapt nok kler seg på det de får av nav. Jeg tenker at dette ikke er rettferdig, det skal ikke være lønnsomt å gå på nav, men man skal heller ikke måtte sult ihjel. Jeg synes at de som trenger det som er syke skal få støtte, men de som er friske som det ikke mangler noe annet en arbeidsmoral skulle måtte jobbe for det. Jeg leste en artikkel i Dagbladet om en som har godt på nav i tre år fordi han ikke hadde funnet seg noe fornuftig å gjøre. Etter det jeg leser i den artiklene ser ham etter en lederjobb. Men det er vel ingen som starter på toppen men må jo arbeide seg oppover å får man ikke drømmejobbene med en gang så må man finne seg i å jobbe litt lenger nede. Jeg hadde kommet til å gå på veggen is jeg skulle gå på nav i tre år. Nå har jeg vert arbeidsledig i 3 måner å holder på å gå på veggen etter bare tre uker. Jeg vet ingenting om hav som hender meg neste uke eller om en måne jeg kan ikke planlegge noe som helst.

Gi meg en jobb Erna

I VG for noen dager siden gikk Erna Solberg ut og sa at det som ikke tok i mot det arbeidet som ble tilbydd dem kunne klare seg på 70 kroner om dagen. Dette var de som var friske og som kunne arbeide. I dag er det et virvar av lover og releger som jeg må sette meg inn i for å finn ut hva jeg skal søke om og hvordan man kan få hjelp. Jeg trenger hjelp for å komme inn i arbeid for jobben den kan jeg klare utmerket selv. Jeg vil ikke snultre på Nav, jeg vil betal ned lånet mitt å leve et normalt liv. Jeg vil ut i arbeidslivet, men trenge hjelp. Jeg trenger et normalt liv ikke dette depressive livet jeg har nå. Så vis Erna sier at hun har en jobb til meg så får hun komme med den. Selvfølgelig har det kommet reaksjoner på dette utspillet og noen mener at ordningen er fin slik den er, men er enig i at man må få bukt med trygdesvindel før de kommer inn i systemet. Jeg er vel en av de nav skal begynne med, en ung arbeidsvillig jente som mer eller mindre kommer til nav å ber om de ikke kan hjelpe henne med et eller annet arbeide, Jeg blir sparket ut igjen med benkjeden at her tar vi bare mot de som er høytutdannet og arbeidsvillige, her tar vi kun i mot arbeidsskye, gidda løse, laver utdannet folk som bare har i tanke å komme på nav for å få penger for å ikke gjøre noe. Med andre ord her hjelper vi ikke de som kunne klart å stått på egen bein med tiden, men trenger litt starthjelp, bare de som ikke er villige til å gjøre en dritt for pengene. Her skal de sies at det sikkert er mange som går på former for trygd som de absolutt fortjener, de som er syke og gamle og ikke på en eller annen måte ikke klare å jobbe. Det er ikke de jeg snakker om her, det er de som  ikke gidde å gire reva si opp av sofaen for å gjøre noe.
Du er for resurssterk til å få hjelp, men hvorfor klar jeg da ikke å få meg jobb. Jeg får ikke engang svar fra arbeidsgiver før lenge etter ansettelsen er klar og ingen begrunnelse. Dermed gir egentlig nav meg to valg, det er enten å snultre på mine egen foreldre og ha dårlig samvittighet, eller å begynne som kriminell. Har hørt rykter om at de har det ganske luksuriøst, dessuten dess verre de er kriminelle des bedre får de det i fengsel. Man kan jo diskuter om det er rett også. Jeg her som dere sikkert forstår delvis snyltet på foreldrene mine, jeg lengte febrilsk tilbake til skolen og mestringsfølelsen. Nå soper jeg rundt blakk, uten jobb eller kjæreste og uten noe liv å leve for. Må jeg drepe noen for å bli sett?              

Kjærligheten.
I påsken har jeg vert opptatt av vakter og mestring at jeg ikke har gjort noe i prosjekt kjærlighet. Selvfølgelig har jeg tenkt på han hver eneste dag. Hvordan har ham det? hvor er han? hadde han synes at jeg hadde vert tøff nå? hadde jeg imponert ham med dette? Hva tenker ham om meg sånn egentlig? ja dere skjønner tegningen slike kjærlighets-ting. Jeg har sett at det er mange av dere som har prøvd å gjette på hvem i alle dager han er. Men som jeg har skrevet flere ganger vil jeg ikke avsløre hvem ham er uten å ha snakket med ham om det selv. Han vet at jeg har følelser for ham og det kan hende han selv vet hvem jeg snakker om. Jeg vil selvfølgelig fortelle hele verden hvem ham er hadde det ikke vert for at jeg ikke har diskutert det med ham ennå. Derfor nevner jeg ikke navnet hans på bloggen. Jeg vil at tinge skal komme fra meg og ingen andre derfor vil jeg at få skal vite hvem det er. Han skal komme til meg å få høre sannheten ikke av rykter. Det er derfor jeg har vert så ærlig ovenfor ham. Jeg vil få ham til å stole på meg, jeg skal være der for ham og ta vare på ham. Jeg skal ikke være en byrde jeg skal være en resurs. Ikke det at jeg tror at vedkommende kommer til å få en hushjelp for det er jeg ikke god til, men jeg skal være der når vedkommet trenger meg på godt å vont. Jeg er jo ikke redd for å få møkk under neglene bokstavelig talt, jeg er ikke til pynt. Jeg liker å være aktiv og utfordre meg på nye områder(også liker jeg meg best i miljøer som er dominert av gutter). Det vi si at jeg er en jente med guttoppdragelse, klarer du det klare jeg det(må bare øve litt først). 

Tankespinn fra hverdagen.

Drømmen om en kjæreste.

De som har fulgt med på denne bloggen har sett at jeg er opptatt av å finne meg en kjæreste. Som sikkert også mange har fått med seg har jeg også en gutt om jeg liker. Det er nok mange som lure på hvem denne gutten er, men det vil jeg ikke komme til å avsløre. Jeg vet at det er noen som vet hvem denne gutten er og ham vet det i dag selv også, men jeg har ennå ikke fått snakket skikkelig med ham. Så jeg vet ikke hva ham tenker om det, men jeg lover å finne det ut. Hva som kommer til å skje da vet jeg jo ikke. Jeg håper selvfølgelig på det beste, men jeg kan ikke garantere dere at får høre hvordan det går, grunnet hensynet til vedkommende. Hva som hender er noe vi må finne ut av sammen.

Noen å ta vare på.
Mange vil jo også spørre seg hvorfor jeg er så opptatt av å få en kjæreste. Singellivet er jo fantastisk, man trenger ikke ta hensyn til noen. Men min sak er vel det at jeg gjerne vil ha noen å være sånn ekstra glad i, noen jeg på en måte kan ta vare på. Jeg er vel født til å ha et slags behov for å ha noen å ta vare på. For meg er en kjæreste en som er der for deg og som du skal være der for. Det trenger selvfølgelig ikke å være 24 timer i døgnet rent fysisk, noe det heller ikke kommer til å bli med den gutten jeg nå liker, men være der med hjerte. Jeg vil bo i hjertet til den jeg er glad i. Jeg tror at i mitt hjerte er det plass til mange, men det er bare plass til en om gangen helt innerst.

Barn på utlån.

For noen dager siden gikk jeg og tuslet rundt på et kjøpesenter i nærheten. Der kom jeg over en dama som sa at det skulle bli så bra med barne-fri. Jeg skjønner at det å ha barn an være en stressende ting, å jeg tror sikkert at jeg også kommer til å ønske meg det samme vis jeg noen gang får barn. Men for meg som ønsker meg barn tenkte jeg at hvorfor kan man da ikke bare låne bort barnet sitt i noen dager. Ja jeg vet at det høres ut som en helt absurd idé, men da hadde man jo fått barene-fri og i dag stapper vi jo ungen inn på barnehagen. Jeg tenker selvfølgelig ikke at du skule gi bort baret ditt til en vilt fremmed, men at du liksom fikk en dagmamma på døgnbasis en gang i blant.  De som skulle ta seg av barnet ditt måtte selvfølgelig være folk som hadde inngått en søknad om dette og ble kjent med barnet i deres omgivelse og selvfølgelig også foreldrene. I utgangspunktet tenkte jeg på å bare ha barn på utlån som på et bibliotek, men jeg følte at det var litt merkelig, det er jo tross alt levende vesener vi snakker om. Å da må man jo tenker på at barnet også skal finne seg komfortabel og trygg med situasjon. Derfor tenkte jeg at en døgnbasert dagmamma er en bedre idé. Hva tenker dere om dette?

Hoppsesongen snart over.

I skrivende øyeblikk ligger Ander Bardal 100 poeng foran Østerrikerne Gregor Schlierenzauer. Det vil si det samme som at vis Bardal dårligst blir nummer 30 i konkurransen på søndag vil ham vinne verdenscupen. Vis Bardal og Gregor Schlierenzauer ligger likt i antall verdencuppoeng vil Gregor Schlierenzauer vinne på at ham har en seier mer enn Bardal.

Trekker seg.

Tom Hilde og Vegard Haukoe Sklett trekker seg fra konkurransen på søndag. Dette for å gi Bjørn Eina Romølen sjansen til å kunne hoppe. Dette tyder på at de norske laget har en ganske god lagmoral. Grunne til dette er at Bjørn Einar for tiden hopper bedre enn begge disse to og dermed kan ta flere poeng i nasjonskampen enn det Tom og Vegard hadde klart. "Hvis jeg hadde hoppet i morgen og kommet på 31.-plass og ikke fått noen poeng og vi hadde mistet plassen i nasjonscupen til Tyskland ville jeg følt meg som et ganske stort rasshøl." sier Tom Hilde til NRK.

Eget hus og jobb.

Siden jul har jeg vert nødt til å bo hos mine egen foreldre. Dette har jo både positive og negative sider. Det er klart at jeg bor jo gratis her, men samtidig føler jeg at jeg ikke har noe sted som er mitt slik jeg har hatt når jeg har bodd på hybel. Selv om jeg har bodd mye hjemme i helgen blir det liksom ikke det samme når helg og hverdag blir helt kliss like. For det først blir livet mitt utrolig lite spenne å skrive om og jeg blir rastløs. Jeg har en tendens til å la tanken mine fly når jeg kjeder meg og jeg tror at det ofte gjør meg depressiv for jeg er jo aller mest lykkelig når ting suser forbi og jeg har 1000 ting jeg skal gjøre. Det er også det forskning viser til at vis du blir for lange ledig får du fortere plager både mentalt/psykisk og fysisk. Folk kan altså bli syke av å være arbeidsledig. Jeg tenker sånn at siden vi lever i verdens rikeste land kunne vi jo gjort det slik at vis man ikke fikk jobb, men heller hadde lyst til å studer over de 16 semestrene som var gitt kunne man få lov til dette for både å øke sin kompetanse, men også for rett å slett å ha noe å gå til i hverdagen. Jeg vet isåfall hva jeg skulle studert, idrett og praktisk pedagogikk. Jeg liker å lære nye ting og det er når jeg får lov til det at jeg er på mitt lykkeligste, så hvorfor kan ikke jeg få lov til å være lykkelig bare fordi staten har bestemt at man ikke får lov til å lære mer. Siden jeg likevel ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og grave meg ned. Jeg merker at jeg blir mental syk av det. Lever vi ikke i kunnskaps-Norge?

Vis du har noen utfordringer eller noe du vil høre mer om er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Jeg blir alltid glad for kommentaren.
Vi snakkes!

Kjærligheten er sterkere enn alt?

Når livet stopper opp i alt.
Det skal vel ikke så mye tankegang for å skjønne at jeg er en iherdig hoppfans. Noen har kanskje sett meg omkring på renn i Norge. Mye av livet mitt har dreiet seg om hopping i de siste årene. Jeg har jo også gått på forskjellig skoler og reist en del i forbindelse med dette. Nå er jeg arbeidssøkende og kan egentlig ikke planlegge mer en en uke om gangen. Det er utrolig kjedelig å bare ikke vite hva du kan planlegge. For meg så var det utrolig trist å reise fra Lillehammer der jeg trivdes veldig godt. Jeg følte liksom at livet mitt fungerte der. Derfor vil jeg ha en jobb på Lillehammer slik at jeg kan bo der. Akkurat nå har livet mitt stoppet opp, det er liksom ingen framgang. Hadde noen spurt meg for et halvt år siden om jeg ville blitt med i noe frivillig ville jeg svart at det var ok, men siden min situasjon er så uavklart så kan jeg ikke ta på meg noe som helst. Dermed stopper alt opp og jeg blir bare sitte å tenke. Jeg føler meg så hjelpeløs.

Masse å gjøre som ikke blir gjort.
Det er ikke det at det ikke er noe å gjøre for jeg kan jo finne på noe å gjøre. Jeg bor på en gård der man aldri blir arbeidsledig vis man bare vil. I går vasket jeg klypen på halve saueflokken her siden vis skal ha skanning av sau iløpet av neste uke. Mer om det kommer snart her. Jeg har også mye hoppting som jeg skulle ha gjort, men jeg er liksom så tiltaksløs og vi helst leve i min egen drømmeverden. Selv om jeg bestemmer meg for at jeg skal gjøre ting blir det ikke til at jeg gjør det. Det er akkurat som om jeg i likhet med kullgraden fryser fast ved siden av vedovnen der jeg sitter på og filosofer om hvordan livet kunne vært.

Noen lyspunkt. 
For noen dager siden fikk jeg tak i billetter til Vikersund. Det var utrolig digg å ha noe å glede seg til selv om jeg ikke har alt for store forventninger til det. Jeg tenker at vis jeg har små forventninger kan jeg heller ikke bli skuffet. Det er usikkert om Tom Hilde skal hoppe og dermed får jeg heller ikke brukt drakten min. Jeg bli i så mye bedre humør i den også blir mer for meg når jeg har en på meg. Det kommer kansje av at jeg har vært med i en del teateroppsetninger, jeg merker at det å være på senen ikke er noe skummelt i det heletatt. Det som er summlet er å være seg selv. Selv om jeg er jo meg også når jeg har den drakten eller så livlig som jeg vil være. På en annen måte har jeg jo ikke drakten når jeg er på sommer renn, så jeg lager vel bare problemer av ingenting. Men det blir rart å være på et renn der Tom Hilde ikke er med tror jeg.

En annen ting som er positivt er at jeg bestilte meg kalender for en dag siden og den kom i posten i dag. Dette er en kalender der jeg selv har skrevet inn alle internasjonale hopprennene som er det nærmeste året. Det er superkult. Ble litt beder humør da jeg fikke den i hendene.    

Er den ikke fin.  

Hva med kjærligheten?

Det er sikkert mange som lure på hvorfor jeg har overskriften "Kjærligheten sterkere enn alt?". For de som har fulgt denne bloggen vet at jeg ønsker meg veldig en kjæreste. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg kan jeg ikke av hensyn til vedkommende nevne navn. Ham som jeg sikter til vet det selv og det er det viktigste. Jeg har ikke fått noen form for respons fra ham og jeg håper at jeg kan få lov til å isåfall prøve å bevise at jeg er verdig å få en plass i hjerte hans. Noe jeg vil gjøre alt for å bevise for ham. Men over til spørsmålet som jeg stilte som overskrift på innlegget "Er kjærligheten sterkere enn alt?". Siden jeg vet at et forhold til denne gutten ikke kommer til å bli en dans på røde roser må jeg jo selv tro på at kjærligheten er sterkere en alt. Leste i MAG om en jente som var kjæreste med en som var rusmisbruker, jeg tenkte at det kan jo ikke være så lett når du ikke engang kan stole på kjæresten din. Det kan jo umulig være et godt forhold. Men jeg vet jo ikke hvilke forhold som venter meg vis jeg får ham jeg drømmer om. Jeg vet at det kommer til å bli mye savn og en del egoisme, men jeg vet inderlig godt hva denne gutten driver med. Jeg tenker slik at jeg går inn i det med åpne øyene, selv om mange vil si at kjærlighet gjør blind. Jeg har hatt nok tid til å tenke og nå har jeg satset i håp om at jeg lander på beina også denne gangen. For vis jeg er like sta som vedkommende så har jeg troen på at jeg en dag når helt inn i hjerte på ham. Tiden vil vise.

Men folkens hva tro dere da, er kjærligheten sterkere enn alt?

Det er bare en ting å gjøre ta tak i livet sitt få det på beina og forsette å kjempe:)

Kjempefint vis du som leser dette innlegget også kometer, det setter jeg stor pris på.

Vi snakkes!

Tom Hilde i avisen, å annet babel!

Dette har jeg troen på! Tom Hilde mener at de norske nå er bedre skodd til vinteren og at Norge vil vinne mer i år. Grunnen til dette er at de har gjort noen endringer i sats og sittestillingen. Dette forteller ham i dagens Dagbladet. Super bra med et skikkelig fint bilde. Jeg merker at jeg begynner å glede meg skikkelig til vinteren for det kommer til å bli gøy. Nå som jeg har flytta til Lillehammer å greier, blir spennende dette. Kjenner sommerfuglen som hopper og flyr inni maven min.

Det var en venninne av meg som tipset meg om reportasjen i Dagbladet. Da jeg leste meldingen var jeg på Standtorget og jeg løp inn i butikken så inni i avisen og der var det et supert fint bilde Av Tom og jeg følte jeg kunne fly. Så lite skal det til for å glede meg. Ellers har det været en super dag, fatteren har være her så det var hyggelig. Jeg vet at når jeg flytter kommer jeg til å savne Lillehammer. Alle de årene jeg har bodd borte har jeg aldri hatt den følelsen. Det er jo bra for jeg håper at jeg kommer tilbake til Lillehammer en dag. :)

Men nå må jeg nesten må legge meg for jeg har visstnok skole i morgen, så kommer vel Tom hjem på fredag og min intuisjon sier at jeg bør prøve å snu døgnrytmen min snart. Men vis det er noen som vet om en jobb i Lillehammer området så er det bare å si fra.

Dekkskifte

Min bil med sommerdekk!

Værmeldingen melte snø, så da var det bare å rydde verkstedet å sette på vinterdekkene.

Så kom snøen. Men det er forsatt mange som ikke husker snøen som kom i fjor. for er det en ting som er sikkert er at det kommer til å komme snø og bli glatte veier.

Men når snøen kommer så er det greit å ha på vinterdekka.

I følge lovverket er det ikke lov å skift dekk før den 31. Oktober, dette kan føre til at det blir mer trafikk uhell. Hva synes du om denne reglen? Har du skifte dekk? skifter du dekk selv eller sender du bilen din på verksted?

På sausank!

Idag har jeg vært på sau-leit. Vi fant tilsammen 17 sauer som var våre og vel 18 som var til en annen sauebonde. Været var superfint og vi har koset oss veldig.

Ruten vi gikk var fra Bakkesetra til Skogsetrene om Hellberget.

Jeg var litt sliten og ganske vår på beine man med en del pauser og masse kos gikk det utrolig bra de milen vi gikk. Vi har gått siden ca ved halv 9 tiden i dag og nå er klokken 21.21 og vi her nettopp kommet hjem så det er en 12 timers tur. Må si jeg forvent å bli mer sliten enn det jeg egentlig ble. Mulig jeg ikke blir så sliten for tiden og det er jo bra. Jeg koste meg faktisk hel turen selv om det var noen mil å gå. Bare strekningen Hellberget- Skogseteren er drøyt 2 mil, å ti tillegg begynte ve med 1-2 mils gange. Jeg regner med at omtrent 4 mil har jeg nok gått i dag ganske deilig faktisk. I morgen er det på igjen for da er da reinsjakt.Vi så forresten en kalv i dag som levde farlig en stund men han kom seg unne med livet i behold.

Er det noen av der som lesere som har lyst til å gå den turen?

Jeg har fått klager på at jeg ikke er sporty nok, fordi jeg ikke trener hardt nok men jeg vet ikke lenger jeg. I fjellet er det trostsalt gratis trening og forskning har vist at det faktisk er sunnere og t du får bedre trening av hele kroppen en tur ute i ullent tereng.

Ønsk meg god tur i morgen

Millionær drømmen

Det er mange som går rundt med en drøm om å bli millionær i maven. Jeg er nok ingen unntak, men jeg er jo bare en fattig student som ikke engang lever inn lottokupongen vis det ikke er snakk om meget store summer. Jeg er faktisk ikke så optimistisk at jeg tror jeg vinner. Nei jeg må nok jobbe meg opp de penge jeg vil ha og håpe på at det kommer noen millioner dallene ned fra himmelen vis jeg er skikkelig snill.

Men for for en tid tilbake leverte jeg inn en tippelapp i håp om at jeg skulle vinne, noen jeg ikke gjorde. Men ved å leve inn en slik kupong så følte jeg også at jeg måtte tenke gjennom hva jeg skulle bruke pengen min til. Skulle jeg være fornuftig eller skulle jeg sløse bort alt på tull. Jeg er veldig glad i skihopping og fant fort ut at jeg hadde lyst til å oppleve noe for pengene. Hva med å ta en tur rund i verden og følge verdenscupen, det hadde vært en opplevelse. Jeg tenkte vis jeg satte av 2-4 millioner på det måtte det vel være nok. Jeg fant ut at jeg måtte sette fri hele perioden fra rundt 25 november til i begynnelsen av April på dette. Det hadde vært digg! Jeg måtte også være litt fornuftig så jeg måtte selvfølgelig betalt ned gjelden jeg har i studielån. Greit å få gjort det også. Så måtte jeg jo sette av en del til et supert bryllup der jeg har råd til å be inn alle jeg har lyst til å be inn og få oppfylt mitt høyest ønske. Jeg tror at 2 millioner passer her. Det er ikke noe billigsalg.

Så må man jo få tak i et hus, da ville jeg hatt et med utleiemuligheter på Lillehammer. For å hjelpe studenter i bolignød jeg vet jo selv hvor vanskelig det er å finne bolig som student. Da går det fort penger, skal vi sette av ca 6 millioner på det. Og så må man jo sette av litt til vedlikehold på 2 millioner. Ferie til mine foreldre, meg/mine og min lillesøster, 1/2 million. Oppdatering av fjøset, 4 millioner. Gid bort 1 million til Norsk hoppsport, 1/2 million til jenter og 1/2 million til gutta. Spleise på bryllup til søskenbarnet mitt 1 million. Så kunne vi jo gi 1 million til min lillesøster. Da har vi omtrent brukt 20 millioner.

Så jeg må jeg ha en stor pott for å kunne få til alt jeg ønske meg.

Likevel er det jeg ønske meg mest i hele verden ikke nevnt her for det kan jo ikke kjøpes for penger. Vis jeg hadde blitt millionær hadde jeg kunne glede andre og meg selv på det økonomiske planet, men penger er ikke alt i verden.

Så har jeg jo en liste over ting som jeg må vurdere om jeg kan få til vis jeg ble millionær:

- Hoppbakke og innkjøp av hopputstyr, 3 million

- Bibliotek til Karoline, 1 million.

- Hjelpe mine venner økonomisk.

Noen som har noen forslag.

Så en utfordring til dere som leser dette:

Hva ville du brukt 32 millioner på?

Et stort hull i bakken!

Som dere ser hadd vi altså et velig stort hul i veien etter vannet hadde gjort seg ferdig med sin ferd fredag. Dett hullet førte til at vi ikke kom ut av gården vår i pinshelgen.

Her kommer en oppsumering av helgen hjemme hos oss.

Jeg velger å gjøre det slik:

Vannet renner i en stor foss ned i hullet i veien vår. Ca klokken 13 fredag 10. juni.

Her står jeg den 12. juni klokken ca 16, omternt der fossen kom ned, i hullet som vannet laget fredag. Her var hullet i bakken den 12 juni ca klokken 20.30.

Der skuffa ligger stod jeg bare noen timer før.

Ja slik har altså min pinshelg hvert å nå håper jeg bare at veien blir åpnet igjen slik at jeg kommer meg på rennet som er på Lillehammer den 14 juni.

Legg gjerne igjen en komentar, vi snakkes!

Regn regen og atter regn

Gjesp. Her regen det som det inge himmel skal være. Nå bor jeg på en veiløs gård og da er det godt at man har gode og hjelpsomme naboer.

Vi er forsattt veiløse og kommer til å være det til i morgen ettermiddag. Takstmannen kommer vel ikke før utpå høstparten så jeg tror jeg bare setter meg ned og drar dyna godt oppover øra for nå begynner elvesusen bli plagsom. Vannet fra brønnen er som du skulle tatt det fra en sølepytt og gulbrunt på farve. Gården vår er en eneste leirsuppe så det er verken gøy å være ute eller inne. Jeg legger ut noen bilder fra i går her så kan dere se på de.

Storustbrua den 10.juni 2011

Slik ser gårveien ut i flomvannet.

Denne gropen er omtrent 2 meter dyp, skal prøve å få på komme ned i gropen slik at der får se hvor diget det er.

Kattepine, vår katt er redd for vann da blir flommen en kattepine.Jeg har veldig mange fler bilder, men jeg får rett å slett ikke lasta opp fler bilder. Men jeg skal prøve og oppdatere litt etterhvert så følg med.

Bortkommen katte.

Ja da var nok en dag godt tenkte jeg skulle skrive en liten fort oppsummering av dagen.

I dag har vi funnet en katte som vi ikke finner eierne til. Katten vår Spragle er allerede venn med henne og finner vi ikke eieren så vet vi ikke hva vi skal gjøre. Det er noen muligheter for at hun kan bli her. Så viss det er noen som savner katta sin eller vet hvem som saver den så kan der se på bildene i dette innlegget.

Mulighet for at hun har blitt dumpet av noen er jo også tilstede selv om den sesongen ikke har begynt riktig ennå. Men det er en langhåret katte som har begynt å røyte noe fryktelig. Hva synes der om folk som slipper av katter langs veien der det er mye skog eller noe? Jeg synes ikke det er en katt verdig og jeg og min familie kan ikke ta var på alle katter som mennesker ikke vil finne seg i å ha jeg synes at det skulle være en ordning der katte enten kunne levres inne til noe gratis eller vis det ikke kunne finne noe verdig hjem så kunne de fått avlivet dyrene hos en dyrleger for en billig penge. For å slippe de ut i skogen er ingen løsning vis det i det hel tatt er noen som tror at katter eller hunder greier seg i skogen ter dere feil. De greier ikke det for de er vant til et liv i fangenskap.

Pusen på gresset er den bortkommende katta og katten som ligger på hankledene er Spragle.

Dyr har også følelser og jeg skjønner ikke de som gjør dette har samvittighet til å gjøre det. Man slipper jo ikke barna av i et skogkledd område og reiser fra de.

Nå er det få dage igjen på å stemme på hvor gammel jeg er? Ser at det allerede er noen som har stemt.

Vi snakkes!