Litt om toppidrett og mitt liv.

 En andreledes høst.
For første gang i hele mitt liv(unntaket er mine 7 første år) skal jeg ikke starte på en skole i August. Jeg merker at dette er noe jeg savner og som liksom har blitt en del av meg. Første skoledag opprop nye skoler den sitrende spenningen når man flytter inn på en ny plass. Vist er jeg hjemmekjær, men denne høsten blir uvanlig. Ikke har jeg reinsjakt heller, det er som om alt er revet opp med røttene denne høsten. Jeg har så lyst til å finne roen i noe kjent, men det er ingenting å finne. Det er nå jeg må knytte skoene og stikke av, finne på noe nytt. Egentlig var planen min at jeg skulle klare å kjempe meg til Lillehammer igjen, men det er vist ingen som vil ha denne jenta i jobb der nede. Jeg er for lite kjent, for det kan vel ikke være kunnskapen det står på når lånekassen nekter meg mere lån fordi at jeg har gjennomført nok på skole. Ja, lånekassen ja, der står det et lån på flere hundre tusen så rik er jeg ikke og dog ikke berømt. Men jeg kan greie meg med et vanlig liv jeg, et normalt et, men hva er et normalt liv? Det er jo ingen mennesker som er helt normale per def. eller? Vi er jo alle ulike på hver vår måte, liksom ingen som er 100% like både utenpå å inne. Jeg har fått høre at jeg ligner på min Oldemors søster, utenpå men at jeg ikke er som henne i vesen. Merkelig dette egentlig man har trekk fra folk men ikke engang her møtt. Men, men det viktigste er at vi blir respektert for den man er, selv om jeg nok er litt ekstrem i noen tilfeller og aldri blir helt tilfreds med tilværelsen. Alltid bedre og bedre slik som en toppidrettsutøver liksom.  Toppidrett er noe som fascinerer meg, legge ned nok arbeide for å nå et mål. Jeg hater å spinne meg fast, hakke tålmodighet til det må bare videre, videre. Jeg veit at toppidrettsutøver ikke er føder på en dag og at det tar tid å bli så god som mange av de norske stjerne våre. Vi kjenner alle navene på en eller annen toppidrettsutøver. De som har lest denne bloggen har sikker hørt om Tom Hilde som er en av Norges beste skihopper, Johan Remen Evensen(som la opp, dessverre) som har verdens lengste skihopp 246,5 meter satt i Vikersund i 2011. Johan var jo helt rå da, kommer til å saven han og selvfølgelig kone hans Marita! Vi må ikke glemme Anders Bardal, verdenscupvinneren vår og Anette Sagen som har kjempet febrilsk for kvinne hoppingen, å så Line Jahr da som elsker Rosa. Jeg kunne gjerne ha nevnt skihopper i fleng, men dere får sikkert overdose på det i vinter så jeg lar være foreløbig. Vi kan finne mange toppidretthelter her i Norge, både langrenn, skiskyting, skyter, kombinert, slalåm/utfor, telemark, curling, snøbrett og skikross er bare noe av vintergrenen vi har hevdes oss i. Så det er nok for en hver smak av toppidretthelter.

Håndballjentene.

De jeg vil trekke frem her er at vi også på sommeren har noen som er veldig flinke. Håndball jente vår har kjempet febrilsk for å komme til finalen i OL og i kveld vant de en finalebillett mot enten Spania eller Montenegro. Jeg vet ikke hvem vi har mest lyst til å møte, men det er det samme bare vi vinner. Her har vi mange som vi kan trekke frem, men jeg husker ikke navene på alle så jeg trekker frem de jeg har meste kjennskap til. Når Lunde Haralsen, stenger omtrent målet, med en redningsprosent som bare er en kiper i verdensklasse verdig har vi ikke bare en men to målvakter i verdenklasse. For man må jo ikke glemme Kari Aalvik Grimsbø som står som en støtte og stenger målet når hun finner det for godt. Supre målvakter som redder oss mang en gang all heder og ære går til de to. Men uten gode spiller på bane hadde vi nok ikke kommet så langt som vi har. Når Heidi Løke bestemt vrei seg trill rundt og kaster ballen bestemt i mål og tvillingsøster til Lunde Haralsen, Lunde Borgersen spretter over forsvaret og skyter ballen i mål jubles det nok i mange hjem over toppidrettsutøver som vi elsker så mye. Når lagkaptein Frafjor setter inn noen mål til norsk jubel, samme med Sulland, Snorrroeggen,og kompani må også Hergeirsson dra på smilebåndet. Vi er isåfall i finalen og er minst sikret sølvet, men vi skal ha gullet i følge en meget bestemt Heidi Løke.     

Litt om toppidretten likevel.

Som jeg skrev tidligere i innlegget så er jeg fascinert av toppidrettsutøver, utøver som gir alt for sin nasjon. Jeg husker at Hegle Svendsen uttalte at han ikke unnet sin verst fiende å bli sammen med en toppidrettsutøver. Hva er egentlig grunne til akkurat den uttalelsen kan vel mange luer på, tatt i betraktning at han faktisk var sammen med en toppidrettsutøver selv. Min antagelse er at toppidrettsutøver må være en smule egoister, det er ikke bare når vi ser de at de må tenke idrett, men 24 timer i døgnet må de tenker på å spisse formen opp mot mesterskap eller konkurranser. Da ikke bare den fysiske formen, men også den mentale formen må spisses opp. Det skal tro det eller ei en del mental trening til for å få til de prestasjonen som våre beste toppidrettsutøver presterer. Psyke er en rar ting, vis man tror man greier en ting så går det egentlig mye bedre enn om men ikke tror man greier det. Bestemte mål er viktig for mange mennesker og for de som er i toppidretten har det kostet menge timer og mye strev for å komme dit det er i dag, så er det egentlig så rart at vi beundre dem? Leste i en bok at man bruker omtrent 10000 timer på bare å bli en toppidrettsutøver. Der faller jeg av som nesten ikke kom meg igjennom gym på skolen, men det er interessant allikevel. Faktisk er den mentale delen av det som ikke bare en nyttig for toppidretten, men også for andre. Jeg leste idrettens mentale treningslære og jeg synes det er en av de beste bøken jeg har lest. Selv har jeg lyst til å fordype meg litt mer i hva det vil si å være en 24 timers utøver for jeg synes det viker spenne. Men det er også ernæring er litt spennende. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det.        

Oppsummering

Jeg håper at jeg klar å få meg en jobb på Lillehammer. Å ettersom jeg har søkt på nette har jeg funnet noe jeg kan lære meg fra Olympiatoppen.    

       

Hoppinfulensa er noe rart!

Det piper i røykvasleren. Maten er vist ferdi, for ferdig. Jeg stikker ut på kjøkkenet som jeg har røyklagt med stekerøyk. Jeg hakke tid til dette her det er hopprenn på tv. Jeg tenker det skulle vert sånn hurtivameing 1-2-3 ferdi når man har dårlig tid eller so jeg har Hoppinfulensa. -ti stille, freser jeg til røykvasleren mens jeg napper ut batteriene og setter meg tilrette forann tv. Det pipper fra andre etasjen en irriterende lyd som forstyrrer for stevningen inni tv. DVD marskinen er koblet og på det er lagkonkuranse. Jeg regner ut hvem som skal hoppe og stikker opp i andre etasje for å kverke røykvasleren som er der også. Det er da volsomt til mas på disse vaslerne i kveld. Men ingen kan då meg i dårlig humør. Jeg koser meg, tross i noe svidd mat og trassige røykvaslere.

Jeg er helt alene i huset med tv på fult og hopprenn på tv. Kan man ha det bedre? Ja, klart det i en hoppbakke på renn så kan man få det, men når man ikke kan få det beste får man ta det nest beste og jeg er utrolig fornøys med det. På lørdag er det nok et renn da har jeg, tven og DVD marskina en date igjen. Med jubelen i taket og godt humør, bare spør hvor godt er ikke live. Jeg har hoppinfulensa jeg kjente den i går, jeg er nok også smitta i år. For har du den da går du aldri glipp av et renn du min kjære venn. Da må du ha medisin og da er det bare hopprenn som hjelper. Men jeg setter meg ned og delvis står og hopper å ser på renne også denne gang. Trøster meg med at det er mye man kan finne glede ved. Jeg har hoppinfulensa og jeg tror jeg vet hvem som har smitta meg med det. Nå gleder jeg meg til vinteren igjen da jeg attet kan få komme på renn.

Mann nok til å tørre og tanker om livet

Siste nytt.

Jeg er blitt bedt om å oppdatere dere om hva som hender på min front. Og det skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg har som jeg har skrevet i tidelige innlegg fått meg jobb gjennom Nav(ja den tingen jeg hater) og at det kolliderte med mine planer. Nå har jeg jo verdens beste arbeidsgiver som faktisk gav meg fri til å reise på det jeg hadde planlagt. Tusen takk det setter jeg stor pris på, jeg ble så glad for nå kan jeg gjøre akkurat det jeg elsker å i tillegg bli ennå mer motivert til å gjøre en super jobb. Til de som ennå ikke har fått det med seg skal jeg jobbe i denne kirken her(Dovre kirke).

Litt om Dover kirke.

I sommer er Dovre åpen for turister så det er bare å komme for å se den innvendig. Åpningstider er ennå ikke fastlagt, men den vil bli åpne fra og med 1 juli og utover sommeren. Kirka er en tømret kirke som etterhvert ble lagt med skifer. Den er bygd i 1736 og feira 250 jubileum i 2011. Kirka har 250 plasser og er en korskirke. Les mer om kirken her og kom å se den i virkeligheten i sommer.

Plenklipping og diverse.

 I den siste tiden har jeg jobbet som behovassistent i kirkene i Dovre, der jeg blant annet har klippet kirkegårdene med plenklippene som ligner på denne. I Dover kirke har vi nå 1 og 1/2 klipper. En fire hjulstrekker og en to hjulstrekker(vrak). Dombås kirke har kun en to hjulstrekker. To hjultrekkeren på Dover Kirke fremkaller ord som ikke bør nevnes i kirkens sammenhang. Grunnet at den verken drar godt nok og stort sett lever sitt eget liv. Starter bare når den vil og går tom for strøm. Dessuten har den en tendens til å finne alle mulige hull å spinne seg fast oppi. Firehjulstrekken er da mye bedre og drar både framover og bakover. Den er også litt andelenes bygget og jeg syne den er mye bedre å kjøre for den kjøre du deg ikke fast med. Gjennom den går det meste og stopper du spinner du som regel ikke.

Kjærlighets fronten.

Under et tidlige innlegg skrev Thea: "Håper han du mener er mann ok til å svare deg enten det er positivt eller negativt." Dette synes jeg egentlig var godt sagt og fikk meg til å tenker på at det er jo litt feigt å ikke gi tilbakemelding til noen som virkelig vil ha tilbakemelding. Jeg veit jo at jeg kan få et negativt svar og det er vel det som holder meg tilbake. Han er så skjønn, vakker og veldig pen. Vis noen hadde spurt meg om hvordan drømmegutten min ser ut, så hadde det nok vert slik ham ser ut. Men jeg må bli tøff nok til å klare å stå ut samme hva som hender. Selv om det i hjerte mitt gjøre skikkelig vont når jeg tenker på å kunne bli avvist, men det er vel et tegn på at det er ekte kjærlighet er det ikke? Så da håper jeg at han er mann nok til å fortelle meg isåfall litt hvilke vei dette tar. Jeg kommer isåfall til å støtte ham alt jeg klarer, og hjelpe han vis han treger hjelp. Jeg vil være betydningsfull i hans liv, han betyr en del i mitt liv. Så egentlige er det opp til ham, hva som kommer til å hende videre. Han vet at jeg elsker ham og vis han leser dette håper jeg at hen er mann nok til isåfall å snakke med meg.      

Tro og overtro eller folketro.

Hva man tror på er ofte en konsekvens av den man er blitt preget til å være. Som barn er vi lett påvirkelige, alt våre foreldre sier er lov. Etterhvert trekker vi oss mer eller mindre bort fra foreldrene våres for å stå på egen bein, men det vi har fått med oss som ballast drar vi med oss resten av livet. Er du døpt i kirken er det stor sannsynlighet for at du konfirmer deg i kirken. Du er da oppvokst og opplært i den kristne tro. I verden har vi tre- fem forskjellige store religioner, Buddhismen er den eldste, Kristendommen er den med størst utbredelse og Islam som er den nyeste religionen, regnes som det tre stor religionene. I tillegg til disse tre kommer også Hinduismen som er en stor religion i blant annet India og Jødedommen samt Taoisme. Det finnes mange undergrupper og egen trosretninger/livssyn som er vestlig mindre enn disse fem. Det meste kjent livssynet er vel Humanismen. Jeg har ikke tenk på å gå nærmere inn på de enkelte religionene/trosretningene/livssyn, det kan dere fordype dere i vis dere vil selv.

Det jeg er mer opptatt av er vel det man ofte kaller overtro eller folketro. Uforklarlige fenomener som hender eller som bare noen få mennesker kan oppfatte. Noen tror at det finnes mer mellom himmel og jord en folk aner, andre tror ikke på det. Jeg er vel av dem som tror at det er energier som ikke alle av oss kan se eller oppfatte. Hva det er eller hvem det er varier nok fra person til person. Noen mennesker har fått denne egenskapen til å få kontakt med folk som ikke er blant oss lenger. Det mange kjenner til er vel Engelskolen til Martha Louise og Elisabeth og jeg tror at det er noe sant i det. Men jeg er ikke sikker på om alle kan ta inne alt, kanskje er det dette som er grunn til at mange tvilere på sannheten i det hele. Hvor mye man får opp er som sagt ulikt fra menneske til menneske. Det med å merke andres energier, både de som lever og døde kan i enkelte tilfelle være både skremmende og inspirerende. Selv føler jeg en trygghet ved det, da vet jeg at de passer på og beskytter meg. Noen ganger kan du merke ting som kan være fysisk. Jeg leste en gang en bok som heter "slipp kjærligheten inn", i den boken var det beskrevet hvordan man kunne ha åndelig kontakt med mennesker med at man kunne hatt tilknytning til dem i tidligere liv. Man er da knyttet til hverandre med bånn som man kunne sende energi gjennom. Noen kan også være skjele venner og dermed ha ekstra tilknytting. Jeg har noen mennesker som jeg har en tilknyttingen til utenom min egen familie. Deriblant Tom Andre Hilde, men jeg kan merke flere. Som sagt er det ikke sikkert at begge parter merker dette siden det er stor forskjell i hvordan folk tar inn slike ting. Hvor vidt man tror eller ikke tror på det er jo opp til en selv.  Men jeg kan skrive mer om dette siden ellers blir innlegget for langt.

Tror du på det overtroisk?   

Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Tankespinn fra hverdagen.

Drømmen om en kjæreste.

De som har fulgt med på denne bloggen har sett at jeg er opptatt av å finne meg en kjæreste. Som sikkert også mange har fått med seg har jeg også en gutt om jeg liker. Det er nok mange som lure på hvem denne gutten er, men det vil jeg ikke komme til å avsløre. Jeg vet at det er noen som vet hvem denne gutten er og ham vet det i dag selv også, men jeg har ennå ikke fått snakket skikkelig med ham. Så jeg vet ikke hva ham tenker om det, men jeg lover å finne det ut. Hva som kommer til å skje da vet jeg jo ikke. Jeg håper selvfølgelig på det beste, men jeg kan ikke garantere dere at får høre hvordan det går, grunnet hensynet til vedkommende. Hva som hender er noe vi må finne ut av sammen.

Noen å ta vare på.
Mange vil jo også spørre seg hvorfor jeg er så opptatt av å få en kjæreste. Singellivet er jo fantastisk, man trenger ikke ta hensyn til noen. Men min sak er vel det at jeg gjerne vil ha noen å være sånn ekstra glad i, noen jeg på en måte kan ta vare på. Jeg er vel født til å ha et slags behov for å ha noen å ta vare på. For meg er en kjæreste en som er der for deg og som du skal være der for. Det trenger selvfølgelig ikke å være 24 timer i døgnet rent fysisk, noe det heller ikke kommer til å bli med den gutten jeg nå liker, men være der med hjerte. Jeg vil bo i hjertet til den jeg er glad i. Jeg tror at i mitt hjerte er det plass til mange, men det er bare plass til en om gangen helt innerst.

Barn på utlån.

For noen dager siden gikk jeg og tuslet rundt på et kjøpesenter i nærheten. Der kom jeg over en dama som sa at det skulle bli så bra med barne-fri. Jeg skjønner at det å ha barn an være en stressende ting, å jeg tror sikkert at jeg også kommer til å ønske meg det samme vis jeg noen gang får barn. Men for meg som ønsker meg barn tenkte jeg at hvorfor kan man da ikke bare låne bort barnet sitt i noen dager. Ja jeg vet at det høres ut som en helt absurd idé, men da hadde man jo fått barene-fri og i dag stapper vi jo ungen inn på barnehagen. Jeg tenker selvfølgelig ikke at du skule gi bort baret ditt til en vilt fremmed, men at du liksom fikk en dagmamma på døgnbasis en gang i blant.  De som skulle ta seg av barnet ditt måtte selvfølgelig være folk som hadde inngått en søknad om dette og ble kjent med barnet i deres omgivelse og selvfølgelig også foreldrene. I utgangspunktet tenkte jeg på å bare ha barn på utlån som på et bibliotek, men jeg følte at det var litt merkelig, det er jo tross alt levende vesener vi snakker om. Å da må man jo tenker på at barnet også skal finne seg komfortabel og trygg med situasjon. Derfor tenkte jeg at en døgnbasert dagmamma er en bedre idé. Hva tenker dere om dette?

Hoppsesongen snart over.

I skrivende øyeblikk ligger Ander Bardal 100 poeng foran Østerrikerne Gregor Schlierenzauer. Det vil si det samme som at vis Bardal dårligst blir nummer 30 i konkurransen på søndag vil ham vinne verdenscupen. Vis Bardal og Gregor Schlierenzauer ligger likt i antall verdencuppoeng vil Gregor Schlierenzauer vinne på at ham har en seier mer enn Bardal.

Trekker seg.

Tom Hilde og Vegard Haukoe Sklett trekker seg fra konkurransen på søndag. Dette for å gi Bjørn Eina Romølen sjansen til å kunne hoppe. Dette tyder på at de norske laget har en ganske god lagmoral. Grunne til dette er at Bjørn Einar for tiden hopper bedre enn begge disse to og dermed kan ta flere poeng i nasjonskampen enn det Tom og Vegard hadde klart. "Hvis jeg hadde hoppet i morgen og kommet på 31.-plass og ikke fått noen poeng og vi hadde mistet plassen i nasjonscupen til Tyskland ville jeg følt meg som et ganske stort rasshøl." sier Tom Hilde til NRK.

Eget hus og jobb.

Siden jul har jeg vert nødt til å bo hos mine egen foreldre. Dette har jo både positive og negative sider. Det er klart at jeg bor jo gratis her, men samtidig føler jeg at jeg ikke har noe sted som er mitt slik jeg har hatt når jeg har bodd på hybel. Selv om jeg har bodd mye hjemme i helgen blir det liksom ikke det samme når helg og hverdag blir helt kliss like. For det først blir livet mitt utrolig lite spenne å skrive om og jeg blir rastløs. Jeg har en tendens til å la tanken mine fly når jeg kjeder meg og jeg tror at det ofte gjør meg depressiv for jeg er jo aller mest lykkelig når ting suser forbi og jeg har 1000 ting jeg skal gjøre. Det er også det forskning viser til at vis du blir for lange ledig får du fortere plager både mentalt/psykisk og fysisk. Folk kan altså bli syke av å være arbeidsledig. Jeg tenker sånn at siden vi lever i verdens rikeste land kunne vi jo gjort det slik at vis man ikke fikk jobb, men heller hadde lyst til å studer over de 16 semestrene som var gitt kunne man få lov til dette for både å øke sin kompetanse, men også for rett å slett å ha noe å gå til i hverdagen. Jeg vet isåfall hva jeg skulle studert, idrett og praktisk pedagogikk. Jeg liker å lære nye ting og det er når jeg får lov til det at jeg er på mitt lykkeligste, så hvorfor kan ikke jeg få lov til å være lykkelig bare fordi staten har bestemt at man ikke får lov til å lære mer. Siden jeg likevel ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og grave meg ned. Jeg merker at jeg blir mental syk av det. Lever vi ikke i kunnskaps-Norge?

Vis du har noen utfordringer eller noe du vil høre mer om er det bare å skrive det i kommentarfeltet. Jeg blir alltid glad for kommentaren.
Vi snakkes!

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Vikersund her kommer jeg!

Tro det eller ei, men nå er snart alt klart til Vikersund! Jeg gleder meg som en unge.

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!