Positivitet i hverdagen

Tiden flyr fra meg.

I august var det 15 år siden jeg begynte på ungdomskolen og det er mye om har hent siden. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle måtte følge en av mine beste venner på ungdomskolen til graven, etter det man kan kalle en tragisk hendelse. Det er ikke slik man ønsker at folk skal forlate livet, men slik ble det nå engang med ham. Jeg håper at han har det bra hvor enn han befinner seg og at han tenker på meg like mye som jeg tenker på ham. Det 10 års jubileum som vi skulle hatt på overtid, ble gjemt bort i sorgen etter å ha mistet en kjær klassekompis. Jeg innrømmer at det har vert vanskelig å fatte og godta at han ikke en med oss lenge. Det minner meg bare på hvor viktig det er å ta seg tid til å stoppe opp å se menneskene rundt seg. Man må spille hverandre gode å utnytte potensialet til hverandre før tiden renner ut. 

Viktig å gjøre hverandre gode.

Hver dag utvikler vi oss selv og påvirker de rundt oss med gode eller onde tanker.Vi kan gjøre dagen for et medmenneske litt bedre bare ved et smil på bussen til jobb, et kompliment til vaskedama på skolen eller noen tørstende ord til en nedfor kollega. Hvor mye koster det deg? Litt tid, ja, men hvor mye ville du satt pris på at noen så deg når du treget et smil på bussen, eller noen trøsten ord vis ikke ting gikk som det skulle. Det handler om å gjøre hverandre gode, i boken "Slik blir du best når det gjelder" forteller forfatter og lage Lars Kolsrud om hvordan toppidrettsutøver i dag tenker. I boken går ord som positivitet å samspill igjen. Her trekkes særlig hopplandslaget opp som et godt eksempel. Det er en bok som jeg absolutt oppfordrer folk som vil utvikle seg til å lese. Den er meget bra skrevet og har noen innslag av godet historier tatt fra idrettsverden.

Mestere i våre egne liv.
Det finnes sikkert mange som ønsker at de skulle få lov til å være kjendis. Det er mange som liker at man blir sett opp til. Men er det så rart egentlig, alle vil prøve å føle seg spesielle og ikke lik mengden. Da er et viktig å huske at du er spesiell og uerstattelig. Om dette er for dine egen foreldre, besteforeldre, barn eller barnebarn eller om det rett å slett er for en kjæreste, samboer, ektefelle, klassekompis, venn eller venninne eller en kollega. For du er unik ingen er akkurat som deg. Vis man tenker på fingeravtrykk på to enegde tvillinger vil de ikke være like, de er unike, så da må vel alle være helt unike. Jeg har aldri vert noe særlig god i noe spesielt. I gym timene på skolen ble jeg valgt sist, det sammen gjelder i gruppearbeid, jeg var dårlig i bestefall bare middels i alt. Men det er en ting jeg er mester i det er å leve mitt liv, ingen andre kan leve akkurat mitt liv med mine tanker og følelser. Igrunn er vi alle mestrer i våre egne liv, vi kan trenge både hjelp og støtte til tider, men til syvende og sist er det vis om bestemmer over våre egne liv.

Ta vare på de gode minene.

En venninne av meg skrev på bloggen sin at hun hadde nyt hver sekund på jobben her en dagen. Hun er veldig å flink til å nyte øyeblikkene, men kanskje på en helt annen måte enn jeg gjør. Jeg kan stå i bunn av Vikersund å bare kjenne på vinden som stryker meg i ansiktet mens kulden biter og tenke at nå er jeg lykkelig. Noen dagen kan jeg synes at livet er det verste som finnes, klage på alt å alle. Jeg vet at jeg ikke alltid har det troppers, men de gange jeg har det bra så trives jeg i tilværelsen. Slike små øyeblikk kan være et solglimt fra himmelen, et fint bilde eller en kalv som suger moren sin. Jeg tror at uansett hvilke del i livet vi er så er det viktig å huske på se gode minnene i livet. For det er sant at det kommer til å gå bedre om en stund. Selv om ikke alt kommer til å ordne seg, mye er opp til deg selv.

Hva er det som gjør deg glad?

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Vikersund her kommer jeg!

Tro det eller ei, men nå er snart alt klart til Vikersund! Jeg gleder meg som en unge.

Se positivt på livet, ta utfordringen når de kommer!

Å prester nye ting
Når man prester nye ting hver eneste dag kan man begynne å se positivt på livet. Jeg har begynt å være mer aktiv, nå kjøre jeg ned lia på ski nesten hver eneste dag samtidig ser jeg at jeg gjør det bedre og bedre for hver gang jeg kjører. Jeg har klart å kjøre ned lia uten å falle og det blir jeg superglad for. I går var det det et veldig dårlig vær og det blåste veldig, mens i dag var det supert vær igjen slik er jo også livet. Noen dager er negative og andre er positive. Jeg merker at jeg blir i bedre humør av å være aktiv å ha et mål for dagen.

Mye å lære av idretten!

Den 5 desember i 2010 begynte jeg å lese boken "Idrettens mentale treningslære", dette er en meget interessant bok. Jeg lærte litt om hvordan man tenker for å jobbe mentalt med seg selv og det er jo noe som ikke bare kan brukes i idretten, men også ellers i livet. Man kan dele målene inn i to hovedkategorier, resultat-mål og mestring-mål. Resultat-mål går ut på å prester et gitt resultat, mens mestring mål handler om å yte sitt beste, pushe sine egen grenser og gjøre nye ting som utvikler deg som menneske eller inne sporen du driver. Det handler om å lage sine egen mål med å lage noe man kaller mål-plan. Etter å ha lest boken så satte jeg meg opp noen mål som jeg har lyst til å oppnå i livet. Etter noen justeringer har jeg nå begynt på nytt for å prøve å gjennomføre planen. Det blir spennende å se om jeg greier det denne gangen. Jeg er isåfall supermotivert!  

Jeg føler at jeg har lært en del av å lese om idrett å sette meg inn i hvordan man faktisk klarer å bli best i sin idrett. Litt av grunnen til at jeg begynte å sette meg inn i dette området er jo at jeg vil prøve å forstå hvorfor enkelte mennesker driver med idretter som hopping. Ettersom jeg lest her jeg fått mer og mer interesse for det og lært mer og mer som også jeg selv kan bruke i min hverdag. Jeg føler at idretten har lært meg mye selv om jeg ikke aktivt driver med noen organisert idrett selv gir eksempelvis hoppingen meg mye glede. For meg har faktisk hopper som Tom Hilde bevist at selv om du ligger nede med brudd i ryggen(for Tom del bokstavelig talt) må men bare kjempe videre så lykkes man til slutt.  




Når alt er på bunn er det bar en vei oppover.
Jeg et at jeg er en mester til å klage å bekymre meg. Vis ikke ting går som jeg har planlagt har jeg lett for å grave meg ned i mitt eget lille høl i håp om at en eller annen kommer å drar meg opp igjen. Livet er ikke bare enkelt det vet jeg og det er mye som kanskje ikke er slik jeg her lyst til at det skal være. Jeg har ikke jobb, ikke kjæreste og noen ganger strever jeg ekstra mye for å grei ting. Men likevel overlever jeg. Jeg prøver å leve etter det Tom Hilde en gang uttalte: "legger man ned nok arbeide, så når man målene sine" Jeg vet isåfall hva jeg skal legge arbeide i og hva jeg hver dag tenker på at er mitt innerste mål nemlig å få en kjæreste, som er glad i meg. Det er noe jeg skal få til å som jeg vil legge ned nok arbeide i. Vis Tom sin filosofi virker så skal mitt målrettede arbeide snart slå frukter eller hva tror du?


VM i Vikersund!!!!!
Men jeg vet isåfall hva jeg gleder meg mest til neste uke for det er nemelig VM i Vikersund å dit skal jeg fra Fredag til Søndag å jeg gleder meg enorm.
Vis noen har noe de vil høre mer om eller har en utfordring til meg er det bare å skrive det i kontarfelte nedenfor. Ha en fin vinterferie til de som har det nå og til der som har en uke igjen. Uken går veldig fort vis du ser frem til en ting, Kos dere, masse klemmer fra meg, Vi snakkes!   

Overføring av hopprenn, skogstur og andre finurlige ting.

Hei og hopp. Nå sitter jeg her igjen å skriver. Det er lenge siden sist jeg skrev her nå, men det betyr ikke at jeg har glemt dere absolutt ikke. Siden sist har det været mye rart som har foregodt, selv om tingenes tilstand er bortimot det samme. Så da er det vel bare å sette i gang.

Bilde Berit Elvestad

Ødelagte DVD spiller og overdose på hopp.
Jeg har selv sagt at jeg har totalt hoppinfluensa og det er noe jeg rett og rimelig mener. Mange vil vel si seg ganske enig i det siden mye av det jeg snakker om handler om nettopp hopping og hopprenn. Men selv en garvet hopp supporter som meg kan nok få overdose på hopp, eller det er vel mer riktig å kalle det overdose på antall DVD spiller som ikke har lyst til å funke. Til nå har jeg brukt opp 3 spillere og siden den tredje spilleren hadde harddisk, må jeg nå sitte å ta opp alle renn fra harddisken til DVD plater. Den harddisken er på nærmere 72 timer så det er en del å ta opp. Dermed får jeg selvsagt sett aller renne på nytt, så er det noen som vil se hopprenn som de ikke fikke med seg av en eller annen grunn kan de bare komme  hit for her sendes de direkte på tv så sant TV er ledig. Det skifter mellom Eurosport og NRK så her kan man bare lage sin egen hoppmaraton vis man har lyst. Siden jeg vet utfallet er det ikke akkurat spennende å se alle hopprennene på nytt. Noen vil sikkert da lure på hvorfor jeg i alle dager skal ta opp alle renne når jeg likevel ikke har til hensikt å se på de. Men saken er den at jeg kan finne på å se på dem i en senere anledning. Jeg har i tillegg til å ha hoppinfluensa også "mark i rompa" noe som gjør at jeg sjelden sitter stille så veldig lenge om gangen. Selv om det er hopprenn på tv sitter jeg ikke rolig i godstolen å ser på, nei det er sikkert noen som har fått med seg at jeg storsett står og hopper opp å ned så gulvet rister når de Norske hopper. Volumet er fanatisk høyt her hjemme når det er hopprenn det er ikke bare tv som skriker ut sine hopprenn, men den er i godt selskap av meg i høye skrik. Så de som klager over Arne Skeie de kan jo bare komme hit en gang så blir Skeie bare barnematen. Som sagt er det nok mere kranglingen med DVD spilleren som er det plagsomme siden man er nødt til å sette de på en spesiell måte siden begge reagere på samme fjernkontroll. Det andre problemet er at jeg må drive å koble om fra å ta opp fra parabol-en som jeg gjør under direkte hopprenn, til å ta opp fra den andre DVD spilleren der tidligere hopprenn ligger. Så dette er ikke en jobb for noen som ikke er teknisk anlagt(ikke at jeg er det da, men jeg prøver så godt jeg kan med noen hjemmesnekra løsninger) Bildet av ledningkaoset mitt kan dere se under.

Skogstur.

Bilde Berit Elvestad

Siden jeg har "mark i rompa" og jeg var nødt til å lage meg et nytt krypinn i min snøhaug og dermed gravde meg rett ned på kloakkummen til bestemor fant jeg ut at jeg måtte finne på noe annet slik at jeg kunne gjøre noe gøy, men samtidig trene. For en stund tilbake var jeg, pappa og Berit på Gaupe-sporing der vi kjøret på ski ned gamle lia. Da kom jeg på ideen om at jeg kunne jo gjøre dette selv. Jeg fant ut at det faktisk var ganske artig og at jeg ble litt sliten av at jeg faktisk trynet ganske mange ganger. Hvor mange ganger jeg tryne har jeg miste tellingen på. Dermed sette jeg meg et mål at jeg skulle klar å kjøre hele lia uten å falle. Dermed har jeg et mål, jeg gjør noe nyttig og jeg trener på en gøy måte, å det må jo bare være bra. Jeg er jo ikke typen som trives på treningsenter, å siden det er mange rundt meg som trener føler jeg at jeg ikke kan være mindre sporty. Dermed finner jeg på alternativ trening. For de som fulgte med på bloggen i fjor så dere at jeg hoppet 1000 hopp til VM. Du kan lese de blogg innleggene jeg la i fjor om dette her. Jeg strevet med å få latet opp videoen men den ligger på YouTube linken kan du finne her.

Bilde Berit Elvestad

Dette året blir det altså skogstur som er treningsformen min til VM i Vikersund som jeg selvfølgelig skal på. Tom er foretesen kommet tilbake til bakken og hopper veldig bra etter 40 dager uten ski på beina. Det tyder på at Asker-hopper virkelig er et talent. Jeg har god tro på at Tom kommer til VM i Vikersund. Legger inn noen bilder fra turen jeg har hatt under.

Bilde Berit Elvestad

  Som dere ser kan været variere veldig fra dag til dag. Første dagen var det strålende sol og nydelig vær, mens dagen etter var det sno og dårlige vær. Selv om det nok var mer grader kaldt den først dagne så kjentes det ut som om det var kaldere dagen etter. Det er helt fantastisk å kjøre ned lia når det er fin sol som leker i tærne og lager masse fine bilder. Skulle ønske at jeg hadde kunne tatt bilde med øynene og vist de til dere. Men jeg legger ut noen av de mange bildene jeg har tatt.

Onsdags-bildet

På disse to bildene kan du se det samme treet. Det første er tatt på dag en, onsdag, og det andre er tatt på dag to, torsdag. Jeg synes at bildet fra onsdag er mer stemningsfylt enn det andre bilde. Hva synes dere? Hvilke av disse bildene liker du best er det onsdags-bildet eller torsdagbildet?

Torsdagbildet

Som dere sikkert har skjønt liker jeg frisk luft om det skulle være i hoppbakken eller det skulle være å være ute. Det gjør meg i bedre humør med frisk luft. Så får man god tid til å tenke å så lenge noen passer på DVD opptakeren hjemme så kan jeg gjerne se etter om jeg finner noen spor i skogen. Hvem kan vel ikke motstå bilder som det som dere ser under.Vakre fjell, blå himmel med en nydelig sol som leker seg med disen som ligger over dalen. Hva synes dere?  

Fortsatt ingen jobb og lite penger

Nå har jeg gått i over 30 dager uten jobb og situasjon min er forsatt uavklart. Det er egentlig veldig plagsomt siden jeg her lyst til å få en jobbe slik at jeg har muligheten til å kunne klar meg selv. Det er liksom ikke morsomt å måtte snyltere på sine egne foreldre fordi man ikke har rett på å penger til at men kan bo noen andre steder. Jeg synes at det er veldig fint å bo på bygda, men jeg kunne gjerne tenkt meg en jobb. Jeg vet at jeg klager veldig mye på at livet mitt ikke er perfekt, men jeg føler at når man er så gammel som jeg er så har man lyst til å bo et annet sted enn hos foreldrene mine. Heldigvis har jeg så snille foreldre at jeg får bo her gratis da snøhulen min raste sammen. Det verste er jo at man føler at men aldri får fred for det er noen rundt deg hele tiden. Dessuten blir jeg faktisk tro det eller ei litt deppa av å ikke ha "noe å gjøre". Jeg jobber så klart på gården med de oppgaven jeg har i fjøset og så har jeg jo god tid til å både sove å stå på ski. Men jeg er menneske som liker at ting skjer og nå føler jeg at alt står på stedet hvil. Det er kjedelig, jeg vet ikke om jeg har råd til det jeg har lyst til. Jeg vet at det kommer ikke til å komme penger inn på konto noen gang, så de penge jeg har kan det hende jeg må klare meg på resten av året. Det er også kipt å ikke kunne planlegge om man kan reise og oppleve ting. (Underforstått hopprenn) For man vet jo aldri om man har jobb på det tidspunktet og om man får fri i tilfelle. Å et annet problem er jo at jeg ikke vet om jeg bør ta meg råd til det. Å slik blir man deprimert av selv om det ikke ser slik ut på bildene.

Ellers har jeg vært på Lillehammer med Bestemor, noe som gikk supert, selv om hun er litt nervøs før avreise. Å jeg måtte vel krangle med en billettautomat på parkeringen på Lillehammer.

Vikersund billetter.
Selv om jeg ikke vet noe særlig om framtiden tok jeg sjansen på å bestille biletter til VM i Vikersund. Det er mulig at det er derfor jeg smiler fra øre til øre fordi jeg glder meg velig til Vikersund og nå ser det ut til at min favoritt kan å en sjanse til å rekke VM i Vikersund. Tom Hilde har kjempet seg tilbake til verdenstoppen og skal trolig hoppe neste hopprenn. Det er supert synes jeg for da kan jeg jo gå i drakten min. Spørmålet er vel om jeg får anledning og råd til å dra til Holmenkollen og Granåsen. Utfordringen blir vel at guttrennet går i Granåsen på torsdag kveld og så kommer jenterennet i dagen etter på sånn midt på dagen. Siden siste flyet går for tidlig til at jeg rekker det er mitt eneste alternativ å natt-toget ned til Oslo. Det kommer til å bli tøft, men jeg regner med at vis pengen og tiden strekker til kommer jeg på begge øvelsene for jeg har jo hoppinfluensa.
Ønske meg lykke til! Å husk det er alltid lov å utfordre meg og gi tips om hva dere vil høre mer om på den bloggen. I morgen regner jeg med at det blir noen timer med hopp, men først skal jeg på fjellet å kjøre ski ned lia. Dette blir gøy! Dere får siker høre hvordan det går! Å husk jeg er alltid glad for kommentarer.
Vi snakkes.

        

Kjærligheten er sterkere enn alt?

Når livet stopper opp i alt.
Det skal vel ikke så mye tankegang for å skjønne at jeg er en iherdig hoppfans. Noen har kanskje sett meg omkring på renn i Norge. Mye av livet mitt har dreiet seg om hopping i de siste årene. Jeg har jo også gått på forskjellig skoler og reist en del i forbindelse med dette. Nå er jeg arbeidssøkende og kan egentlig ikke planlegge mer en en uke om gangen. Det er utrolig kjedelig å bare ikke vite hva du kan planlegge. For meg så var det utrolig trist å reise fra Lillehammer der jeg trivdes veldig godt. Jeg følte liksom at livet mitt fungerte der. Derfor vil jeg ha en jobb på Lillehammer slik at jeg kan bo der. Akkurat nå har livet mitt stoppet opp, det er liksom ingen framgang. Hadde noen spurt meg for et halvt år siden om jeg ville blitt med i noe frivillig ville jeg svart at det var ok, men siden min situasjon er så uavklart så kan jeg ikke ta på meg noe som helst. Dermed stopper alt opp og jeg blir bare sitte å tenke. Jeg føler meg så hjelpeløs.

Masse å gjøre som ikke blir gjort.
Det er ikke det at det ikke er noe å gjøre for jeg kan jo finne på noe å gjøre. Jeg bor på en gård der man aldri blir arbeidsledig vis man bare vil. I går vasket jeg klypen på halve saueflokken her siden vis skal ha skanning av sau iløpet av neste uke. Mer om det kommer snart her. Jeg har også mye hoppting som jeg skulle ha gjort, men jeg er liksom så tiltaksløs og vi helst leve i min egen drømmeverden. Selv om jeg bestemmer meg for at jeg skal gjøre ting blir det ikke til at jeg gjør det. Det er akkurat som om jeg i likhet med kullgraden fryser fast ved siden av vedovnen der jeg sitter på og filosofer om hvordan livet kunne vært.

Noen lyspunkt. 
For noen dager siden fikk jeg tak i billetter til Vikersund. Det var utrolig digg å ha noe å glede seg til selv om jeg ikke har alt for store forventninger til det. Jeg tenker at vis jeg har små forventninger kan jeg heller ikke bli skuffet. Det er usikkert om Tom Hilde skal hoppe og dermed får jeg heller ikke brukt drakten min. Jeg bli i så mye bedre humør i den også blir mer for meg når jeg har en på meg. Det kommer kansje av at jeg har vært med i en del teateroppsetninger, jeg merker at det å være på senen ikke er noe skummelt i det heletatt. Det som er summlet er å være seg selv. Selv om jeg er jo meg også når jeg har den drakten eller så livlig som jeg vil være. På en annen måte har jeg jo ikke drakten når jeg er på sommer renn, så jeg lager vel bare problemer av ingenting. Men det blir rart å være på et renn der Tom Hilde ikke er med tror jeg.

En annen ting som er positivt er at jeg bestilte meg kalender for en dag siden og den kom i posten i dag. Dette er en kalender der jeg selv har skrevet inn alle internasjonale hopprennene som er det nærmeste året. Det er superkult. Ble litt beder humør da jeg fikke den i hendene.    

Er den ikke fin.  

Hva med kjærligheten?

Det er sikkert mange som lure på hvorfor jeg har overskriften "Kjærligheten sterkere enn alt?". For de som har fulgt denne bloggen vet at jeg ønsker meg veldig en kjæreste. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg kan jeg ikke av hensyn til vedkommende nevne navn. Ham som jeg sikter til vet det selv og det er det viktigste. Jeg har ikke fått noen form for respons fra ham og jeg håper at jeg kan få lov til å isåfall prøve å bevise at jeg er verdig å få en plass i hjerte hans. Noe jeg vil gjøre alt for å bevise for ham. Men over til spørsmålet som jeg stilte som overskrift på innlegget "Er kjærligheten sterkere enn alt?". Siden jeg vet at et forhold til denne gutten ikke kommer til å bli en dans på røde roser må jeg jo selv tro på at kjærligheten er sterkere en alt. Leste i MAG om en jente som var kjæreste med en som var rusmisbruker, jeg tenkte at det kan jo ikke være så lett når du ikke engang kan stole på kjæresten din. Det kan jo umulig være et godt forhold. Men jeg vet jo ikke hvilke forhold som venter meg vis jeg får ham jeg drømmer om. Jeg vet at det kommer til å bli mye savn og en del egoisme, men jeg vet inderlig godt hva denne gutten driver med. Jeg tenker slik at jeg går inn i det med åpne øyene, selv om mange vil si at kjærlighet gjør blind. Jeg har hatt nok tid til å tenke og nå har jeg satset i håp om at jeg lander på beina også denne gangen. For vis jeg er like sta som vedkommende så har jeg troen på at jeg en dag når helt inn i hjerte på ham. Tiden vil vise.

Men folkens hva tro dere da, er kjærligheten sterkere enn alt?

Det er bare en ting å gjøre ta tak i livet sitt få det på beina og forsette å kjempe:)

Kjempefint vis du som leser dette innlegget også kometer, det setter jeg stor pris på.

Vi snakkes!

Hoppmaraton = en toppes dag!

Klar for hoppmaraton!
Dagen begynte med at jeg spiste frokost før jeg benket meg foran TVen med fjernkontrollene i hendene, klar for hoppmaraton! Dagen program var som følgende: 10.45, hopp i Kulm på NRK 2. 14.00, hopp i Kulm på NRK2 og 16.25, hopp i Val di Fiemme på NRK 2. 


Gutta først ut.
Siden hopprennet for gutta i går mildt sagt snødde og blåste bort noe som ført til at rennet ble avlyst fant juryen ut at de skulle ta to renn i dag. Det ble optimal forholde for gutten i dagens første konkurransen. I første omgang var det meningen at det skulle arrangere to omganger, men siden det er viktigst at man får en omgang fant de ut at det skulle bare ha en omgang siden det sener på dagen skulle være et renn til ble det bare enn omgang. Det så lenge ut som at det skulle bli Norsk knall-skues. vi hadde lange topp to og etter at Bardal hadde hoppe ble det 3 dobbelt Norsk. Men etterhvert i rennet ble de norske splittet. Dermed ble plasseringen slik:  Anders Bardal på 3 plass, Vegar Haukoe Sklett på en 5 plass, Rune Velta på en 8 plass, Johan Remen Evensen på en 9 plass, Kennhet Gangnes på en 23 plass, Bjørn Einar Romølen på en 27 plass og Atle Pedersne Rønsen på en 29 plass. Mellom vår beste og vår dårligst ble det 25 meter.     


Snøhule bygging.
Etter rennet til gutten ble det omtrent 1 1/2 timer til neste renn, dermed tok jeg en tur ut i snøhulen min som raste i går. Der gravde jeg en snøhule med plantinger og en kuldegrop. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av dette ennå, men jeg love at de kommer etterhvert. Jeg synes at det å grave snøhule er en fin aktivitet. Jeg tenker slik at vis man går seg borte i fjellet så må man kunne å grave en skikkelig snøhule. Særlig vis man må overnatte er det viktig å ha riktig konstruksjon på den slik at man overlever til noen finner en eller man har muligheten til å komme seg tilbake på eget vis. Å grave snøhule på riktig vis er ikke bare bare man må vit hvordan man skal grave for å spare på kreftene og få en behagelig snøhule. Ha laget en liten tegning her:

Man må lage en kuldegrop slik at kulden legger seg der i stedet for der de skal oppholde deg. Det vil si at man graver en grop for kulden synker slik at varmen som går opp kommer inne i snøhulen der du oppholder deg. 

Nytt hopprenn for gutta.

Klokken 14 var det klart for et nytt hopprenn. Denne gangen var det duket for to omganger, å siden de Norske hadde gjort det så bra tidligere på dagen forventer vi et toppes hopprenn. Johan Remen Evensen kliner til å hopper 206 meter. Dette gir forhåpninger om en billett til VM i Vikersund. Også denne gangen har vi mange av de Norske opp i toppen. Anders Bardal og Johan Remen Evensen ligger på henholdsvis 3 og 4 plass etter første omgang. så begynte ander omgang og Ander Bardal kliner til å hopper et supert hopp og går dermed inn i ledelsen. Når Daiki Ito som lå på andre plass etter første omgang mislykkes står bare Gregor Schlierenzauer står igjen på toppen av bakken. Dermed begynner dramatikken. Først begynner de å sette inne sikres-nåler i dressen til den Østerrike hopperen. Men når ikke det hjelper så begynner de å tape dressen med gaffa tape. Med denne løsningen setter hopperen utfor og midt i svevet revner den provisorisk løsningen slik at dressen åpner seg. Denne løsningen fører til at Gregor Schlierenzauer blir disket. og dermed føre et til at Anders Bardal vinner rennet.  Resten av de Norske kom på følgende plasseringer: Rune Velta kom på 11 plass, Johan Remen Evensen kom på 12 plass, Vegar Haukoe Sklett kom på 15 plass, Kennet Gangnes kom på en 21 plass, Atle Pedersen Rønsen kom på 25 plass og Bjørn Einar Romølen kom på en 37 plass. 
Må bare gratuler Anders Bardal med seieren, se også hjemmesiden hans her

Her er grunne til at Østerrike ble disket fra dagens renn.

Rett på jenterennet.

Da rennet for gutta var over så var det rett på jenterennet. Jentene hoppet i Val di Fiemme under stålene forhold. Jentene hadde også et renn i går der Anette Sagen var vår beste på en 3 plass. Dermed hadde vi vel forhåpninger om at det skulle gå like bra eller bedre i dagens renn. Jente har denne sesongen sin første verdenscup, det er dermed veldig spennende å følge med på også damesiden av hoppsporten synes jeg. Rennet ble gjennomført med stil og jeg synes at alle som ikke har gitt jentehopping en sjanse bør gjøre det for de er minst like flinke som gutta.

Oppsummering.
Alt i alt har dette blitt en super helg med masse hopping. Tross i en litt skuffende går-dag, da skiflyvningen ble avlyst kunne man jo bare benke seg å se på jentene hoppe. I dag kunne man kose seg med to skiflyvning renn og et fanatisk jenterenn. Kan livet blir stort bedre hoppmesse sett. For meg har hele dagen vært fylt med hopping fra begynnelse til slutt. Dette har vært en fantastisk dag. I morgen begynner en ny uke med nye muligheter. Så får vi se hva uke bringer, kanskje kommer det fler tog på tvers. Men når man har nådd bunn så går det bare en vei og det er oppover. Så nå har jeg bestemt at livet mitt skal gå oppover. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å rett opp i dette. Jeg har klart det før så da kommer jeg vel videre denne gangen også. som Tom har lært meg "Vis man legger ned nok arbeide, når men de målene man setter seg" Jeg har tenkt å nå mine mål og jeg skal legge ned nok arbeide til å nå dem.
Vil du se hva som skjer, da er det bare å følge med.

Vi snakkes.

Siste helg for Tom Hilde og co.

Siste verdecupphelg i Planica.

Denne helgen er det siste helg i Verdenscuppen i hopp. Mange sentrale hopper fra andre land enn Norge legger opp etter denne sesongen. Adam Malyz er en av de som har preget hoppsporten mye da ham er som en stor helt i Polen. Spørsmål er hvem som skal være hans arvtager, for Polakken er jo helt gale når det komemr til å heie på hoppere. (galer enn meg) De Polske tilskuere er jo de som får bakken til å leve og mange av de er superhyggelig også. Det kommer til å bli spende lagkonkuranse. Mest sansynlig kommer det til å bli en lagkonkuranse der Norge og Østerike kjemper om toppplaseringen, men det er også mage andre land som kjemper under disse to lagen også. Men de norske hopperne har ikke ferie etter at de komme hjem. I løpet av neste helg er det også NM i Sporva som ligger litt utenfor Steinkjer før hoppern får seg velfortjent ferie.
24 timer utdøvern, har vi som vanlige menneske noe å lære?

I løpet av få år har man begynt å tenke mer på idresutdover som 24 timers utdøvern. Helt kort sagt går det ut på at en idresutdøver må til en hver tid tenke konsikvenser ut fra det de gjør i forhold til karieren sin. Man kan dele dette inn i forskjellge elemeter: idretten, familie jobb/skole/studier, hobbier, søvn/restiusjon og venner. I følge boken Veien til toppidretten er det mange ting man må tenke på som idrettsutdøver. Saken er hva kan vi lære av disse utdøvern og ikke minst av de tenikke de bruker. Er dette bare noe som topidrettsutdøver som har bruk for dette? Jeg tro at vi har en del og lære av idrettsutdøvere. For å bli en god toppidresutdøver må du ha fokus på det du driver med. Mest av alt tror jeg at vi har noe å lære hvordan man kan klare å planlegge forskjellige sitvasjoner som kan oppstå. Vilusiering er en viktig del av all idrett. Mange toppidresutdøver bruker denn tenike for å kunen vite hav de skal gjøre i en gitt sitvasjon. Vider har de også mental mestering, i stedet for å se på resultater skal man se på mestringsmål. Mestrinsmål vil si at man ser på sin egen fremgang fremfor å se på i forhold til alle andre. Dette kan nok være til ettertake i et samfunn som stadig har fokus på at alle skal være perfekte og flinke, ikke på hvilke fremgang man som menneke har. Selv har jeg lært masse av toppidretten, det er tøft å være toppidretsutdøver.

Tid for ettertanke!

Men etter å ha været gjennom prøve VM i Vikersund, med verdes lengste hopp gjort av normannen Johan Remen Evensen på 246 meter. VM i Holmenkollen som var helt magisk og masse minner er det bare å sette seg ned å bli etterteksom. Northug sin eleganta målgang som terget svansken gule og blå er et sykt minne utenom hoppbakken. Arasjorene i Holmenkoleln og alle som fikke dette til å funger skal osså ha en stor takk for et helt syk opplevelse. Likevel vil jeg vil gi våre hoppere mye av æren for masse fine opplevelse og det er bare å glede seg til vintern igjen da vinteridretten kommer på tv igjen og ikke minst har vi VM i Vikersund å glede seg til. Hopperene fortjen i aller høyeste grad å kose seg litt etter en tøff vinterseong. Jeg håper at neste sesong blir like minne verdig som denne har været. Jeg ønsker isåfall gutta lykke til vidre.

Oppsumering:

Helt kort sagt slutter vinteridretten når snøen er i ferd med å forsvinne. I år er påsen ekstra sent, men etter 4 månder med kuldeforfrysninger, holkeføre og snøkrig blir det godt med sommer. selv en jente som meg synes det. Jeg har i de site åren blitt mer glad i vinten bakdeln er at det tiltider er grulig kaldt, mne vi lever i Norge å da må vi vel bare leve med det. Men det er jo somemr hopping også det er bare veldig vakelig å finne ut når den er.
Jeg gleder meg og gruer meg til sommern, hva ialledager skal man finne på når man ikke kan kjøre akebrett med livet som innsats. Nei da er det på tide å børste støvet av sykkelen og trokke i vei mot nye eventyr. Ha en fin dag. og ta vare på hverandre så snakkes vi.