Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Super helg i Vikersund!

Vikersund.
Jeg har lovet å blogge om helgen jeg hadde i Vikersund. Jeg skulle også legge ut noen bilder jeg tok, men så så jeg over bildene jeg tok å fant ut at jeg hadde tatt over 600 bilder å det vill bli litt mange å legge ut. Derfor kommer jeg bare til å legge ut en knippe av dem her.


Ordløs
Ja da sitter jeg her prøver å sette ord på det jeg har opplevd i Vikersund, men det er sannelig ikke lett. Opplevelsen som jeg fikk med meg denne gangen er så spesielle at jeg nesten ikke klarer å sette ord på alt. Men jeg skal prøve å gjøre det så godt jeg kan. For meg er skihopping noe av det beste som finnes, grunnen til dette er vel at jeg føler meg helt trygg i en hoppbakke der jeg kan få lov til å være absolutt meg selv. Her er det lov til å heie så du tror at stemmen brister, ta masse bilder og rett å slett ha det super gøy. Følelsen kan ikke beskrives den må føles.

Strålende sol i verdens største hoppbakke.
Jeg kom opp i verdens største hoppbakke tidlig på dagen fredag, jeg måtte ringe en venninnene mine for å fortelle at nå var livet komplett bra for øyeblikket. Hun fikk meg ned på jorden igjen med å minne meg på alt som jeg disse tre dagen hadde tenkt å glemme. Men jeg nektet å la samtalen med henne ta meg ned fra mitt fanatiske berg. Jeg koste meg på renn og smilt til alle jeg så og heiet på de 32 hopperne + prøve hopper som hoppet. Blant prøvehopperne var også Tom Hilde grunne til det var at ham ikke ble tatt ut på laget som Norge stilte med. Men favoritten min var i bakken for å bakke opp de andre så jeg fikk jo sett ham. Mine gledeshyl kan jo alle høre på et opptak som NRK gjorde under VM i Oslo. Jeg har også vært på tv under Vikersund tross i at jeg ikke hadde på meg drakten. Men jeg koste meg på VM i skiflyvning, der det skulle væra lange svev over 200 grensen. Dette må være årets største opplevelse med sol fra en knall blå himmel og spenning på lange hopp.

Lange hopp og masse jubel.
Når man kommer til Vikersund å ser den store bakken føler men seg ganske liten, man samtidig ganske stor. Tenk der står man å ser opp i et tår som er mange meter over deg og som fra toppen og ned til sletten er det vel 570 meter. Det er en enorm konstruksjon man står ovenfor. Det skal mye til å juble på toppen av den bakken, men jeg prøver ås godt jeg kan. Anders Fannemel hoppet 244 meter og er dermed neste lengst i verden. Det vi si det samme som at vi har Johan Remen Evensen med 246,5 meter på toppen og Anders Fannemel på ander plass på verden lengste hopp. Det må være supert for en stor hoppfans. På fredagen ble rennet avlyst da det gjenstod 8 hoppere grunnet vind derfor ble det kjørt 3 omganger på Lørdagen. Dette var et renn til full brakke vil jeg tro og de som hadde møtt opp fikk se lange svev, fall og en Normann på pallen. Rune Velta knep sølvmedaljen bak Robert Kranjec fra Slovenia. På tredje kom Martin Koch.

Skuffende lagkonkurranse.

Dette bilde av Bjørn Einar Romølen og Ander Bardal viser vel hvordan lagkonkurransen var for Norge. Bjørn Einar tok på seg skylden for at medaljen glapp for Norge, ham hoppet ikke optimalt i lagkonkuransen og var tydlig lei seg for å ha "ødelagt" for de andre hoppene. Mange spekulerte i om ikke de burde satt inn Tom Hilde istedet for Bjørn Einar Romølen siden Romølen heller ikke fikk det til i den inviduelle konkuransen.  Jeg er en av de som mener at også Tom Hilde burde fått sjansen i en av konkuransene. Jeg vet ikke hvem jeg skulle byttet ut, men trolig ville det vært Bjørn Einar. På mandag gikk Tom Hilde ut på sein hjemmeside og forsvarer uttaket og at ham måtte bli nummer fem på laget, siden ham hoppet dårligere enn Bjørn Einar. Dette tyder på at de har god lagmoral i landslaget når Tom går ut å forvarer lagkompissen på en måten.

Klem av Marita og Johan.

En av de tingen jeg kommer til å huske aller best fra dette VM i Vikersund er nok likevel den veldig gode klemmene jeg fikk av Maria og Johan. Etter rennet på søndag gikk jeg bort til bussen som Johan Remen Evensen har for å ta bilde. Etter å ha stått der en stund kom en jente springende ned fra bussen og det viste seg å være Marita Søvik Evensen, konene til Johan. Hun gav meg en plakat og sa at hun hadde lett etter meg. Jeg ble superglad for at hun hadde sett etter meg og spurt Johan om han hadde sett meg. Tenk at Marita hadde tenkt på meg og jeg hadde tenkt på henne. Fanatisk hun er en jente jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med og det er ikke grunnet at hun er konen til Johan, men fordi hun er så veldig hyggelig. Så vis det er en ting jeg er misunnelig på Johan for er det henne. Men dere må ikke missforstå jeg unner absolutt Johan, Marita. Jeg prøver bare å fortelle hvor stor pris jeg setter på at hun kom å snakket med meg og gav meg en klem. Etter å ha snakket litt med Marita, fant vi Johan som satt på bak bussen og da jeg kom dit reiste Johan seg og gav meg en god klem. Å jeg gikk rett i luften og stod å hoppet i fler sekunder av den overraskende klemmen. De som stod rundt ble forfjamset å minnet meg på at jeg måtte puste, men ta det med ro folkens det er ikke første gangen jeg har gått i luften grunnet Johan Remen Evensen. Jeg var overlykkelig da ham signerte boken min på Lillehammer. Les mer om det her. Etter å ha roret meg litt ville alle at jeg måtte ha et bilde av Johan og meg foran bussen. Det var også et stort øyeblikk som jeg kommer til å huska lenge.

Jeg fikk også se bussen og fikk ta bilde av pokalen som Johan fikk etter verdensrekorden. Det var en fin avslutting på VM i Vikersund. Den jeg kommer til å savne mest er nok Marita som jeg håper jeg treffer igjen.

Kommet ned på bakkenivå igjen.

Etter å ha fått en klem av var jeg oppe i skyen og måtte selvfølgelig ringe Åsne. Hun er en venninne av meg som også er interessert i hopping hun synes det var gøy at jeg hadde fått klem av Johan Remmen Evensen. Marita fortalt også at jeg blir snakket om i landslaget og det er jo litt spesielt at de snakker om meg. Etter det har jeg grublet litt på hva i alle dager de sier om meg kom jeg ned på bakkenivå igjen. jeg jeg vet at jeg er en grubler. Alt i alt har jeg med andre ord hatt en super helg i Vikersund der jeg traff Åsne igjen og vi hadde det veldig gøy. Som sagt ble det mange opplevelser på de tre dagen jeg var i Vikersund.
Jeg flytta publikum slik at jeg kom inntil gjerdet (det vil si de flytta seg for å ikke få hørselskade). Jeg fikk se at Rune Velta var på gråte over å ha vunnet en sølvmedalje i skiflyvning og Anders Fannemel som snublet av glede etter et hopp på 144 meter. Å sist, men ikke mins jeg fikk møte henne jeg håpte jeg kom til å møte, nemlig Marita Søvik Evensen og Lea(datteren deres). Johan Remen Evensen kom flyvende inn i bakken under legehelikoptret, og selv om ikke Tom hoppet var ham prøvehopper og jeg fikk sett ham selv om jeg tviler på at Tom så meg.

Alt i at var det en stor opplevelse.  Jeg må takke Inger Lise og Arild og noen fantastiske spikrer. Skulle ønske jeg kunne vise alt det fine jeg opplevde denne helgen, men det kan ikke beskrives det må oppleves.

  
















Tusen takk til alle som her gjort dette til en super helg.Uten dere hadde ikke Vikersund vært det samme! Jeg nytte hvert eneste sekund!


Noen spørsmål til dere som leser dette:
Hva er det beste du har opplevd noen gang?
Hva sette jeg mest pris på under VM i Vikersund?
Var du selv i Vikersund hva her du lyst til å si til Arrangøren?
Vi snakkes!

Tom Hilde reddet dagen nok en gang!

Valentin dagen.

I dag våknet jeg opp til et vær som ligner på humøret mitt på denne dagen. For de som har følgt meg på denne bloggen vet at det jeg ønsker med aller mest er en kjæreste. Å da våkne opp til en radio som spyr ut kjærlighetssanger er liksom ikke en optimal start på dagen. Det minner meg om at jeg ikke har kjæreste og at dette er en dag der man feirer at men er lykkelig sammen med verdens beste. Isåfall de som er unge feirer det. Sammen hvor man snur seg kommer det opp at i dag er det Valentin dagen. Valentin dagen er en dag som er laget for å hedre kjærligheten og prinsippet har jeg ikke noe imot, men jeg føler at på en dag som denne blir jeg liksom ennå mer klar over hvor alene jeg egentlig er. For meg blir alt dette kjærlighet styret rundt denne datoen en vond påminning at jeg ennå ikke har klart å få meg kjæreste. En venninne av meg sa "du skal være glad at du ikke bor i USA for der tar de mer av enn de gjør her i Norge" Det er jo sant, skikken kommer jo fra nettopp USA. Jeg vet ikke hvorfor jeg savner en kjæreste så mye. Det kan være fordi at stadig flere rundt meg blir etablert mens jeg sitter her hjemme hos mine egnene forelder og føler meg unyttig. Denne dagen er liksom en bekreftelse på at jeg nok en gang her tapt kjærlighets-kampen. Det er ingen som egentlig har følelser for meg på den måten. Enkelte ganger ønsker jeg at jeg kunne bare trylle bort hele dagen og ukene i forveien. For jeg er ikke blant dem som klarer å overse alle hjertene og lignende som legges fram for å lokke frem lommebøkene på forelskede par.

Rømte til skogs.
Etter å ha fått stappet i meg frokosten og sloss med DVD spillerne nok en gang klarte jeg å overtale pappa om å kjøre meg til fjellet. Ham var ikke særlig lysten siden det var dårlig vær, men jeg klarte å få overtalt ham ved å rett å slett mase til ham blir lei. Det var +2 grader, vind og snø så jeg forvente meg et kald tur ned lia, men jeg fikk en varm tur ned lia som etter det jeg bedømmer gikk litt for fort. Jeg kjører med en felle og en ski uten å det kan være en utfordring siden skien dermed ikke går like fort. Det var nydelig føre nedover skogen selv om snøen var nesten så våt at den klabbet under skia. Jeg hadde en utfordre ferd og datt en gang så da gikk jeg opp igjen og kjørte den strekken en gang til(varmt), da stod jeg. Da jeg kom ned til nabogården begynte det å klabbe litt på skiene mine å da jeg kjøret jordet klabbet det så fikk jeg opp litt fart og plutselig klabbet begge skia å ble stående bom fast og jeg forsatte framover. Fall! Men jeg begynner å bli flinkere til å stå på skien mine nå så øvelse gjør mester. Men i morgen får jeg ikke kjørt nedover lia for mamma skal til Lillehammer.

Tom Hilde reddet dagen.

Nok en gang var det opp til Tom Hilde å redde dagen min. Siden han gjorde comeback i verdencupen i dag hadde jeg en forhåpning om at ham skulle klare å kvalifisere seg til morgendagens renn. Jeg hadde en mistanke om at dette var noe som Asker hopperne ville klare etter alle de meldingene som har kommet den siste tiden. Etter å sett på noen fantastiske treninghopp på resultatservise hadde jeg forhåpning om rennet kom til å bli bra. Tom Hilde har ikke vært med i verdencupen på flere uker, så jeg tenkte at en topp 10 av de som måtte kvalifiseres seg var bra. Da ville jeg være fornøyd, men Asker gutten hadde andre planer. Han har fått en periode der ham har trent alternativt og brukt den til mental trening. Jammen må jeg si at jeg blir imponert Tom hoppet seg ikke bare godt opp blant de 10 ham knallet til å vant hele kvalifiseringen. Å jeg jublet så taket løftet seg, snakk om å kunne glede meg på selveste Valentin dagen. Nå tror ikke jeg at det er Tom sin hensikt, men ham har en tendens til å klare å gjør noe som gjør meg glad hver gang jeg er deppa. Å i dag klarte ham det igjen. Jeg håper at Tom klar å nå målene sine denne sesongen for det her ham virkelig fortjent.

Lillehammer tur i mora.

I mora har jeg har lova at jeg skal kjøre mamma til kiropraktoren for hun har så vont i ryggen. Jeg gleder meg til å komme til Lillehammer igjen, jeg trives der. Jeg håper at jeg får lov til å bo der igjen. Jeg har ikke hørt noe om jobbene jeg har søkt på så jeg vet ikke noe om framtiden å det bekymre meg litt, men jeg får vel snart vite mer snart. Jeg lure på om jeg skal tørre å bestille billetter til Granåsen og Holmenkollen for jeg har lyst til å dra og det er liksom en tradisjon blitt isåfall Holmenkollen. Tanten min forventer det nesten tror jeg, får jeg meg jobb på Lillehammer er det isåfall ingen sak å reis til Holmenkollen for det tar liksom bare to timer med toget. Hva synes dere?
Skal jeg bestille meg billetter til de neste hopprennene?
Hva synes der om Valentin dagen er det en dag da vi kanskje ikke bare skulle brukt til å marker kjærligheten, men en dag vi kanskje skulle tenke på de som er ensomme også?
Jeg er altid åpen for forsleg om hva der vil høer mer om på bloggen min og det er frosatt lov å utfordre meg til ting jeg skal gjøre. Jeg håper at neste Valentin dag her jeg en kjæreste å fortelle dere om. Ha en fin dag!

Vi snakkes!

Sport og utfordring!

Sportsgal jeg nehei.
I dag har jeg sett på jentehopping foran TVen hel dagen, bare avbrutt av Therese Johaug sin fred oppover monsterbakken. Litt fjøstell ble et tid til mellom sportsnyheten. JA jeg er sportsgal, eller som jeg pleier å si jeg får Hopp innfulens fra midten av November til i midten av Mars. Resultatet var at Anette Sagen kom på en 4 plass etter å ha ligget på en 2 plass etter første omgang. Sagen var eneste norske i dagens finaleomgang. Therese Johaug var den raskeste opp "Monsterbakken" i tid, mens Justina Kovalsik kom først over målstreken etterfulgt av Marit Bjørgen.

Utfordring.
Jeg ble utfordret av min venninne om å svare noen spørsmål. Man skulle ikke skrive svarene for hånd og legge ut bilde. Mer om det kan du lese her
Spørsmålene er som følger:

1. Bloggen din
2. Høyrehendt/venstrehendt eller blanding
3. Bokstaver du liker å skrive
4. Bokstaver du ikke liker å skrive
5. Skriv "The quick brown fox jumps over the lazy dog."
6. Skriv CRAB, HUMOR, KALEIDOSCOPE, PAJAMAS, and GAZILLION in caps.
7. Skriv utdrag av en sangtekst du liker veldig godt
8. Skriv hvem du syns bør gjøre dette memet.
9. Noen siste ord!

Her er mine svar:

For de som ikke ser eller forstår skriften min skiver jeg svar her også.

1. Mitt liv gjennom mobilen og datan,  http://minopplevelse.blogspot.com/ Mitt liv som Tom Hilde fans,  http://www.tom-hilde.blogspot.com/
2. Vanligvis høyrehent, men skriv også med venstre. 
3. A M E H K T
4. Ø W
5. The quick brown fox jump over the lazy dog.
6. CRAB, HUMOR, KALIDOCOPE, PAJAMAS, GAZILLION.
7. "Det æ nokka med måten du går på, som gjør at resten av verden står still. Æ bli nommen i hele kroppen og du kan få meg dit du vil.  Det æ nokkå med klangen i temmen som gjør at jeg aldri blir lei. Æ blir en oppmerksom lytter når du prate i vei." 
8. Vet ikke.
9. Ta godt vare på hverandre. La kjærligheten gro. 

Vis noen har lyst til å prøve denne utfordringen så er det jo bare å legg igjen adressen her.

Kommenter gjerne også og gi meg utfordring til ting dere her lyst til å høre mer om. 

Vi snakkes

Konkurranse

Nå tenkte jeg at jeg skulle utfordre dere.

Her har dere fått noen bilder.

Spørsmålet er:

Hva er det jeg setter mest pris på?

Hva gjør mest inntrykk på meg?

Hva søker jeg trøst i vis jeg er lei meg?

Hva kan jeg se på i timevis uten å bli lei?

Solnedgangen

Hoppbakken, Lysgårdsbakken.

Møte med Tom Hilde.

Snøen og solskinn!

Sjokoladekake!

Kos med dyrene

Hva har disse tingen til felles?

Skriv den rekkefølgen du tenker at jeg vil gjort det.

Begrunn gjerne svaret ditt.

Så glad blir man når man får ønske sitt oppfylt!

Tom vant rennet akkurat slik jeg ønsker meg!

Så kanskje vi har en magisk kontakt jeg og Tom!

Spent på hva jeg får til fødelesedagen min!

Her kommer det en lengre film. Men her en en smakebit av den!

La Tom Hilde vinne rennet 19.11.11

Hei, for de som ennå ikke vet det er det snart klart for bursdag. Å ikke hvem som helst sin bursdag, men min bursdag. Den feires sammen med familien den 19 november, men jeg har selv bursdagen min den 20 november. For de som lure har jeg også lagt ut ønskeliste over hva jeg ønsker meg siden jeg er blitt bedt om det fra familie og venner og det er en enkel måte å gjøre det på synes jeg. Dette er selvfølgelig ikke poenget.

Men for de som følger med på hoppsporten (som ifølge meg er det kuleste som finnes) vet at vi i Norge har begynt med å ha en sesongåpning helgen før selve verdencupen. I år er det ikke snø, men hopperne skal hoppe i Midtstua som er i Oslo. Jeg kommer ikke dit grunnet at jeg prioriter å feire fødselsdagen min. I fjor gikk dette av stabelen i Vikersund på min fødselsdag, i år har de det dagen før.

Her kommer endelig poenget: JEG HAR ET STORT BURSDAGS ØNSKE, TIL MEG, FRA TOM HILDE, NEMLIG AT HAM VINNER RENNET 19.11.11, SOM EN SLAGS "GAVE" TIL MEG! Om han gjør dette hadde jeg blitt superglad. Det hadde faktisk vert en fin gave vis ham i tillegg hilset til meg å smilte av glede(sistnevnte tror jeg ikke er noen sak for Tom da) Så da vet Tom hva hem har å gjøre for å gi meg et skikkelig kul bursdags gave

Millionær drømmen

Det er mange som går rundt med en drøm om å bli millionær i maven. Jeg er nok ingen unntak, men jeg er jo bare en fattig student som ikke engang lever inn lottokupongen vis det ikke er snakk om meget store summer. Jeg er faktisk ikke så optimistisk at jeg tror jeg vinner. Nei jeg må nok jobbe meg opp de penge jeg vil ha og håpe på at det kommer noen millioner dallene ned fra himmelen vis jeg er skikkelig snill.

Men for for en tid tilbake leverte jeg inn en tippelapp i håp om at jeg skulle vinne, noen jeg ikke gjorde. Men ved å leve inn en slik kupong så følte jeg også at jeg måtte tenke gjennom hva jeg skulle bruke pengen min til. Skulle jeg være fornuftig eller skulle jeg sløse bort alt på tull. Jeg er veldig glad i skihopping og fant fort ut at jeg hadde lyst til å oppleve noe for pengene. Hva med å ta en tur rund i verden og følge verdenscupen, det hadde vært en opplevelse. Jeg tenkte vis jeg satte av 2-4 millioner på det måtte det vel være nok. Jeg fant ut at jeg måtte sette fri hele perioden fra rundt 25 november til i begynnelsen av April på dette. Det hadde vært digg! Jeg måtte også være litt fornuftig så jeg måtte selvfølgelig betalt ned gjelden jeg har i studielån. Greit å få gjort det også. Så måtte jeg jo sette av en del til et supert bryllup der jeg har råd til å be inn alle jeg har lyst til å be inn og få oppfylt mitt høyest ønske. Jeg tror at 2 millioner passer her. Det er ikke noe billigsalg.

Så må man jo få tak i et hus, da ville jeg hatt et med utleiemuligheter på Lillehammer. For å hjelpe studenter i bolignød jeg vet jo selv hvor vanskelig det er å finne bolig som student. Da går det fort penger, skal vi sette av ca 6 millioner på det. Og så må man jo sette av litt til vedlikehold på 2 millioner. Ferie til mine foreldre, meg/mine og min lillesøster, 1/2 million. Oppdatering av fjøset, 4 millioner. Gid bort 1 million til Norsk hoppsport, 1/2 million til jenter og 1/2 million til gutta. Spleise på bryllup til søskenbarnet mitt 1 million. Så kunne vi jo gi 1 million til min lillesøster. Da har vi omtrent brukt 20 millioner.

Så jeg må jeg ha en stor pott for å kunne få til alt jeg ønske meg.

Likevel er det jeg ønske meg mest i hele verden ikke nevnt her for det kan jo ikke kjøpes for penger. Vis jeg hadde blitt millionær hadde jeg kunne glede andre og meg selv på det økonomiske planet, men penger er ikke alt i verden.

Så har jeg jo en liste over ting som jeg må vurdere om jeg kan få til vis jeg ble millionær:

- Hoppbakke og innkjøp av hopputstyr, 3 million

- Bibliotek til Karoline, 1 million.

- Hjelpe mine venner økonomisk.

Noen som har noen forslag.

Så en utfordring til dere som leser dette:

Hva ville du brukt 32 millioner på?

Min største opplevelse og noen drømmer

Det mange ting som man kan sette som sin største opplevelse. Det har alt si hvilke situasjon hvert enkelt menneske er opp i. Et smil på bussen kan være en stor opplevelse for en som føler seg ensom, å kunne gå igjen etter å vært lam over lenger tid er en stor opplevelse for den som har vært lam. Å se mennesker våkne til live igjen etter å ha ligget i koma er en stor opplevelse for de som er rundt Jeg har hatt et liv med masse opplevelser, på godt og vont, derfor synes jeg det er litt vanskelig å velge ut en stor opplevelse Mange små opplevelse kan til slutt bli en stor opplevelse men jeg har prøvd å skildre og gi eksempler på noen av mine her:

Det å få en lillesøster som 11 åring var en stor opplevelse som kommer preget meg resten av livet. Denne opplevelsen kommer høyt opp, for hun min eneste søsken. Dermed betyr hun veldig mye for meg. For meg er det vanskelig å finne ut hva som er min største opplevelsen, og mye av grunn til det er vel at jeg har den egenskapen at jeg kan glede meg over mine egen og andres prestasjoner. Det å kunne hjelpe andre å se glede i ansiktet på den person er en stor opplevelse. Men det er også en stor opplevelse kunne prestere noe du ikke vet om du turte tro at du klarte. En av dem var for et år siden da jeg klarte å rette mitt første lam, for så å få det frem live, rett foran en stolt pappa, jeg fikk masse skryt. En annen opplevelse var da Tom Hilde vant et hopprenn bare få tidel foran en Østerriker og gutten hadde tårer i øynene. Det var en stor opplevelse, som jeg tror at både jeg og Tom husker godt. En anen stor opplevelse var å se Johan Remen Evensen sette verdensrekord på hjemmebane i Vikersund, og se gleden til både hans kone, ham selv og lag kompisene Som dere skjønner er det vanskelig å dra ut hva som er min største opplevelse Det å få en kjæreste for første gang var en spende og stor opplevelse for meg. Det å se engasjementet etter terrorangrepet 22 juli og få oppleve rosehavet foran domkirken var en stor og rørende opplevelse. Det er også en stor opplevelse og høre jubelen i forskjellige hoppbakkene, som det berømte Kollenbrølet. For ikke å snakke om da 5000 mennesker sang ja vi elsker på Universitetsplassen i Oslo under ski VM. Se gleden og engasjementet til utøverne både i sporet, i hoppbakken og på Universitetsplassen, ikke minst se deres reaksjonen på folkmengden som da snøfnuggene dalte ned under den Østerrikske nasjonalsangen og Tom Hilde så opp mot dem som der ser på dette bildet.

Bildet av Tom Hilde under VM der ham ser opp på himlen med fult av snøfnugg

Som jeg skriver først i innlegger er det vanskelig å plukke ut en spesielt opplevelse. Livet er sammensatt av mange opplevelser, men vis jeg er nødt til å plukke ut en opplevelse som jeg tenker på ofte må det være denne: I 2008 vant jeg reies med hoppbussen fra VG huset i Oslo til Lysgårdsbakken på Lillehammer. Det var en tur oppover til Lillehammer jeg sent vil glemme og et fanatisk hopprenn Men det mest fanatiske skjedde etter hopprennet. Da fikk vi møte hopperen Tom Hilde. Jeg er en veldig stort Tom Hilde fans og det var noe av det morsomst jeg har opplevd. Jeg har laget en egen drakt som jeg bruker på hopprenn. Jeg stod bare å hoppet opp og ned da ham kom og han klarte faktisk å å sette meg ut av spill en liten stund. Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde turt å ta rundt et menneske jeg ikke kjente, men jeg turte. Det var en opplevelse jeg ikke vil ha vært for uten. Etter dette turte jeg også mer sammen med medmenneskene min og jeg her blitt tatt godt i mot. Tom Hilde har også utalet at vis man arbeider hard nok og legger nok arbeide vil man nå målene sine det er en visjon jeg har begynt å leve etter og som har gitt meg masse opplevelser som jeg tar med meg i livet.

Kort sagt en stor opplevelse er noe man selv definer og som ingen andre kan definer for deg. Det å se andres glede og lage det til sin glede tror jeg gjør at livet blir litt enklere enkelte ganger. Det hele innlegge handler om er jo nettopp det å se at den største gleden vi har i livet er nettopp livet i seg selv. De mestringen som vi har i livet om det er å komme igjennom motgangen eller det er å gjøre noe man aldri hadde trodd man skulle klare. Men også å se andre mester ting de ikke trodde gikk an, og se gleden i andre menneskers ansikt kan også være stort. Den største opplevelsen man har i livet er samlingen av alle de små og store opplevelsene som man finner på veien. Jeg tror at jeg til nå bare har opplevd en brøkdel av lives små og store opplevelser og mange her ikke engang vært nemt med et ord her, det er ikke fordi de ikke er noe vert det er fordi at de rett å slett ikke fikk plass denne gangen heller. Men kanskje får de plass neste gang, livet er fult av opplevelser som vi må ta vare på både på godt og vont.

Litt drømmer:

Grunne til at jeg skriver dette innlegget er jo en konkurransen du ser over. Da jeg laster konkurransen så jeg fro meg at en av min største opplevelse blir oppfylt nemlig å få lov til å fly helikopter Det har alltid vært en stor drøm siden jeg var 4 år. En stud drømte jeg om å bli helikopterpilot, men det er noe jeg ga opp og gikk en annen vei. Det å reise til New York er og en stor drøm siden jeg aldri har vært i USA og jeg tror det ville vært en stor opplevelse bare å komme til USA.

Jeg her også en stor drøm om å bli millionær og kunne få lov til å å reise rundt i verdenscupen med hoppgutta.