Viser innlegg med etiketten lysgårsdbakken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lysgårsdbakken. Vis alle innlegg

tirsdag 29. november 2011

Konkurranse

Nå tenkte jeg at jeg skulle utfordre dere.
Her har dere fått noen bilder.
Spørsmålet er:
Hva er det jeg setter mest pris på?
Hva gjør mest inntrykk på meg?
Hva søker jeg trøst i vis jeg er lei meg?
Hva kan jeg se på i timevis uten å bli lei?

Solnedgangen
Hoppbakken, Lysgårdsbakken.

Møte med Tom Hilde.

Snøen og solskinn!

Sjokoladekake!

Kos med dyrene

Hva har disse tingen til felles?
Skriv den rekkefølgen du tenker at jeg vil gjort det.
Begrunn gjerne svaret ditt.

tirsdag 1. november 2011

November!


Da var November endelig kommet, og min kaktus blomster i takt med mitt litt dårlige humør. Jeg trives så godt på Lillehammer, så da jeg i går måtte si opp hybelen var jeg ikke i særlig humør. Jeg har lyst til å bo her lenger, men nå er jeg snart ferdig om student og jeg synes ikke at det livet som venter meg ser noe særlig morsomt ut siden jeg ikke har noen jobb. Heller ikke noen kjæreste og de som jeg like vet det ikke selv, og de fleste finner jeg her på Lillehammer. Jeg synes at lillehammer ern en koslig by slev om jeg har hatt litt vel lite å gjort her. Jeg hadde det i det lengste håper at jeg kunne finne meg en jobb som kunne gjort slik at jeg kunn bo her i lengre.

Men det kan jo hende jeg kommer tilbake til Lillehammer snart vis jeg får anledning. For lillehammer er en fin by og her er det en hoppbakke og som de fleste vet er jeg en stor hoppfans og jeg liker å bo i en by med hoppbakke.
Men nå må jeg snart legge meg slik at jeg får snudd døgnrytmen min! Natta folkens!

lørdag 3. september 2011

Min største opplevelse og noen drømmer

Det mange ting som man kan sette som sin største opplevelse. Det har alt si hvilke situasjon hvert enkelt menneske er opp i. Et smil på bussen kan være en stor opplevelse for en som føler seg ensom, å kunne gå igjen etter å vært lam over lenger tid er en stor opplevelse for den som har vært lam. Å se mennesker våkne til live igjen etter å ha ligget i koma er en stor opplevelse for de som er rundt Jeg har hatt et liv med masse opplevelser, på godt og vont, derfor synes jeg det er litt vanskelig å velge ut en stor opplevelse Mange små opplevelse kan til slutt bli en stor opplevelse men jeg har prøvd å skildre og gi eksempler på noen av mine her:

Det å få en lillesøster som 11 åring var en stor opplevelse som kommer preget meg resten av livet. Denne opplevelsen kommer høyt opp, for hun min eneste søsken. Dermed betyr hun veldig mye for meg. For meg er det vanskelig å finne ut hva som er min største opplevelsen, og mye av grunn til det er vel at jeg har den egenskapen at jeg kan glede meg over mine egen og andres prestasjoner. Det å kunne hjelpe andre å se glede i ansiktet på den person er en stor opplevelse. Men det er også en stor opplevelse kunne prestere noe du ikke vet om du turte tro at du klarte. En av dem var for et år siden da jeg klarte å rette mitt første lam, for så å få det frem live, rett foran en stolt pappa, jeg fikk masse skryt. En annen opplevelse var da Tom Hilde vant et hopprenn bare få tidel foran en Østerriker og gutten hadde tårer i øynene. Det var en stor opplevelse, som jeg tror at både jeg og Tom husker godt. En anen stor opplevelse var å se Johan Remen Evensen sette verdensrekord på hjemmebane i Vikersund, og se gleden til både hans kone, ham selv og lag kompisene Som dere skjønner er det vanskelig å dra ut hva som er min største opplevelse Det å få en kjæreste for første gang var en spende og stor opplevelse for meg. Det å se engasjementet etter terrorangrepet 22 juli og få oppleve rosehavet foran domkirken var en stor og rørende opplevelse. Det er også en stor opplevelse og høre jubelen i forskjellige hoppbakkene, som det berømte Kollenbrølet. For ikke å snakke om da 5000 mennesker sang ja vi elsker på Universitetsplassen i Oslo under ski VM. Se gleden og engasjementet til utøverne både i sporet, i hoppbakken og på Universitetsplassen, ikke minst se deres reaksjonen på folkmengden som da snøfnuggene dalte ned under den Østerrikske nasjonalsangen og Tom Hilde så opp mot dem som der ser på dette bildet.

Bildet av Tom Hilde under VM der ham ser opp på himlen med fult av snøfnugg

Som jeg skriver først i innlegger er det vanskelig å plukke ut en spesielt opplevelse. Livet er sammensatt av mange opplevelser, men vis jeg er nødt til å plukke ut en opplevelse som jeg tenker på ofte må det være denne: I 2008 vant jeg reies med hoppbussen fra VG huset i Oslo til Lysgårdsbakken på Lillehammer. Det var en tur oppover til Lillehammer jeg sent vil glemme og et fanatisk hopprenn Men det mest fanatiske skjedde etter hopprennet. Da fikk vi møte hopperen Tom Hilde. Jeg er en veldig stort Tom Hilde fans og det var noe av det morsomst jeg har opplevd. Jeg har laget en egen drakt som jeg bruker på hopprenn. Jeg stod bare å hoppet opp og ned da ham kom og han klarte faktisk å å sette meg ut av spill en liten stund. Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde turt å ta rundt et menneske jeg ikke kjente, men jeg turte. Det var en opplevelse jeg ikke vil ha vært for uten. Etter dette turte jeg også mer sammen med medmenneskene min og jeg her blitt tatt godt i mot. Tom Hilde har også utalet at vis man arbeider hard nok og legger nok arbeide vil man nå målene sine det er en visjon jeg har begynt å leve etter og som har gitt meg masse opplevelser som jeg tar med meg i livet.

Kort sagt en stor opplevelse er noe man selv definer og som ingen andre kan definer for deg. Det å se andres glede og lage det til sin glede tror jeg gjør at livet blir litt enklere enkelte ganger. Det hele innlegge handler om er jo nettopp det å se at den største gleden vi har i livet er nettopp livet i seg selv. De mestringen som vi har i livet om det er å komme igjennom motgangen eller det er å gjøre noe man aldri hadde trodd man skulle klare. Men også å se andre mester ting de ikke trodde gikk an, og se gleden i andre menneskers ansikt kan også være stort. Den største opplevelsen man har i livet er samlingen av alle de små og store opplevelsene som man finner på veien. Jeg tror at jeg til nå bare har opplevd en brøkdel av lives små og store opplevelser og mange her ikke engang vært nemt med et ord her, det er ikke fordi de ikke er noe vert det er fordi at de rett å slett ikke fikk plass denne gangen heller. Men kanskje får de plass neste gang, livet er fult av opplevelser som vi må ta vare på både på godt og vont.

Litt drømmer:

Grunne til at jeg skriver dette innlegget er jo en konkurransen du ser over. Da jeg laster konkurransen så jeg fro meg at en av min største opplevelse blir oppfylt nemlig å få lov til å fly helikopter Det har alltid vært en stor drøm siden jeg var 4 år. En stud drømte jeg om å bli helikopterpilot, men det er noe jeg ga opp og gikk en annen vei. Det å reise til New York er og en stor drøm siden jeg aldri har vært i USA og jeg tror det ville vært en stor opplevelse bare å komme til USA.

Jeg her også en stor drøm om å bli millionær og kunne få lov til å å reise rundt i verdenscupen med hoppgutta.

onsdag 17. august 2011

Flytta til Lillehammer jeg.

Heisann. I det siste her det skjedd mye på forskjellige fronter. Som jeg skrev i et tidliger innlegg har jeg endleig fått meg hybel på Lillehammer så nå er det bare å starte på igjen på skole. Jeg tror at jeg kommer til å trives veldig godt på denn hybelen her jeg eget kjøkken det eneste som bekymre meg er strømregningen for de kommer i tillegg til hybelen leien, men det er både intenett og kabeltv her så jeg tror at jeg kommer til å kose meg. Satt foresten å så på tidliger innlegg her http://minopplevelse.blogspot.com/2011/03/trk-dine-tarer-kjre-venn.html og på dikten jeg skrev under VM om å nyte øyeblikket.

Det handler om å nyte øyeblikket.

Det handler om å nyter øyeblikket.

Det handler om å ta vare på minnene.

Det handler om å få kjærlighet.

Det handler om å bli sett.

Men mest av alt handler det om,

å se andre i kjærlighet og godhet.
Nyt øyeblikket og kjærligheten liver gir,
å ta vare på minne som om det var de siste.
Jeg tror at det er det mange glemmer at man lever her og nå og man vet jo ikke hva morgendagen bringer. Jeg er selv ikke så veldig flink til å nyte øyblikket og skulle gjern ønske at noen øyeblikk hadde vart lenger. Men slik er det ikke i livet, man får sine øyeblikk. Under VM var jeg faktisk veldig flik til å nyte øyeblikken etter at jeg tok dette bilde av Tom Hilde.
Dette er et øyblikk som jeg husker veldig godt. Det småsnødde og plutselig så jeg Tom se opp på himmlen. Midt under en Østerikske Narsjonalsangen. Jeg har ofte i ettertid lurt på hva ham tenket der hem stod forann et kokende hjemme publikum. Det var jo helt magisk på Univeritesplassen å jeg klar ikke engan å være i nåheten av hvordan det føles å være utdøver på senen. Faktisk blir jeg inspiret av toppidrettsutdøvere ikke med det å trene så mye, men i hverdagen når det ikke alltid er så enkelt. Jeg vet at et sted der fremme er målet å jeg har tenkt å nå det på best mulig måte. For som Tom Hilde sa "vis man jobber hardt nok for å nå målen sine å ofter nok så når man dem til slutt". Jeg har satt meg mine mål og jeg har tenkt å nå dem.
Men nå er det trossalt natta så nå må jeg nok ta å sove siden jeg skal på skolen i morgen. Blogges folkes og husk det er altid lov å komme med utfordringer og tips om hva dere vil jeg skal skriv om. Mulig at jeg stikker bort i bakken en tur å ser hva om fåregår der skal vist ikke våre så alt for angt dit herfra så det er jo noe å gjøre, men jeg sår se på været. Go natt til de som leser det før de legger seg og god morgen til de som leser dette om moren.

søndag 19. juni 2011

Hjemme igjen!

Tom i supermann drakten sin.


Nå er jeg endlig kommet hjem igjen etter noen dagers ferie. De dagen har jeg brukt til å være på hopprenn. Jeg dro nemelig på sommerhoppuken som begynte på Lillehammer, Lysgårdsbakken på Tirsdag der var det fantaisk vær, etter det dro jeg og en venninne av meg på renn i Gjerpenkollen i Drammen, tross regnvære og at vi begge var gjennomvåte blir jo alt så fantastisk når man kan dele det. Hun er fantastisk jeg er så kjempeglad for at jeg traff henne. Så dro jeg likeså godt på avsluttningen i Midtstua i Oslo siden jeg var i området. Jentene hoppet også å det er jo nesten ennå gøyre å se på for de er så bra. Snakket litt med Anette Sagen også å hun synes det er bra at jeg liker jentehopping også. Viktig å støtte jenten også vet dere.


Det er jo den beste ferien som man kan ha når man får gå på hopprenn og få lov til å snakke med dem litt isåfall. Den som jeg er alle mest glad for at jeg får snakket med er Tom Hilde. Ham er verdens hyggligeste person og så har ham en fantatisk mor i tillegg. Jeg gleder meg allerede til å møte ham igjen. Jeg håper det ikke blir så veldig lenge til.
Vil dere se hvordan det er å være Tom Hilde fans kan der gå inn på denne bloggen her: http://tom-hilde.blogspot.com/ Den er nettopp starte så det kommer mer ettehvert på den.