For godt utdannet til å få hjelp!

Min dag.
Hei. I dette innlegget tenke jeg at jeg skulle skrive litt om hva jeg hadde drevet med i dag.
Som dere sikkert skjønner har jeg vært på NAV. Der fikk jeg beskjed om at de kunne ikke hjelpe meg for jeg er tross alt for godt kvalifisert. "du får deg en jobb med den utdanningen" Det hjelper ikke meg når lånet mitt blinker nesten -250000. Det er noe som bekymret meg, men tydelig ikke NAV. De lo til meg og sa at vis jeg skulle få noe fra dem måtte jeg ha tjent 50000 per år i de siste tre åren. det har jeg jo ikke jeg her jo vert student. For meg var dette nok en nederlag.
Hva synes der om behandlingen jeg fikk på nav?

Har lyst til å forsette med utdanning.

Hadde ikke lånekassen satt en stopper for at jeg kunne ta mer utdanning, så hadde jeg vel sannsynligvis tatt mer utdanning, men som jeg tidligere skrev får jeg ikke det heller. Så her sitter altså to forskjellige etater på hver sin tue og ingen vil gi meg en støtte av noe slag. Klar deg selv om ikke annet bo ute på gaten. Ja jeg har en del utdannelse, men det er jo alt jeg har. Jeg eier bare de slitte klærne jeg går i, så de har jo nesten ingenting å ta fra meg. Bilen min står på pappa, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sitter egentlig her å ser nederlagene komme gang på gang. Jeg trenger en oppmuntring for akkurat nå ser livet mitt så mørk ut at jeg bare venter på hvor det smeller neste gang. Det posestive i dette er at det faktisk er jul ennå og at det ennå finens noe som kan få meg til å le.

Vi snakkes!

Et liv på reise.

De som følger med på denne bloggen vet at jeg her i de siste åren vert mye på reise fra hjemme til skole og hjem igjen. Mange vil kanskje si at dette er et liv som stressende og slitsomt, men faktisk er det ikke slitsomt. Men faktisk synes ikke jeg det er avslappende å reise. Jeg blir rolige av å se landskapet reiser forbi. Når man sitter på toget så kan man tenke mange tanker og filosofere over livet samtidig som man forflytter seg og opplever sekunder som du aldri skal oppleve igjen. Det er på en måte en slags avkobling fra den ellers så stressende hverdagen.

Nå har jeg vert vant til å reise fra hjemme siden jeg var 7 år gammel da jeg begynte på barneskolen og siden har jeg vert på mer eller mindre lenge reiser. Stort sett alle er i sammenheng med skolene jeg har godt på, fra Dover til Vågå til Vinstra til Steinkjer til Drammen til Ås til Steinkjer til Ås og til Lillehammer. Det er et liv på reise siden høsten 1991. Nå begynte jeg vel i det små med bare 1 mil til barneskolen, men etterhvert har det blitt opp mot 40 mil borte fra hjemme. Jeg liker å reise og oppleve nye ting og tror det er det som jeg kommer til å savne mest nå som jeg er ferdig på skolen.

Selv om jeg har reist i mange år og siden 2004 har bodd borte fra hjemme på ukesbasis er jeg alltid redd for å glemme noe igjen. Særlig nøkler er jeg redd for å glemme. Da er det en tørst at jeg ikle er alen om å være redd for å glemme noe. På Tom Hilde sin blogg kan man lese at også Tom er redd for å glemme noe når ham reiser på tur. Ham er jo også vant til å reise siden ham har vert med i verdenscupen siden høsten 2006. Les hva Tom skriver her..

Nå skal det sies at Tom må ha med seg alt i bagen siden ham bor på hotell i over 4 måneder i året, i tillegg til det så kommer samlinger ol. så hoppgutta her vel mellom 200-300 reisedøgn i året.

Nå ønsker jeg meg bare å få en jobb slik at jeg kan få nedbetalt min "lønn" de siste årene, nemlig studielånet. Håpet er at jeg skal få lov til å ha en jobb som både er av interesse og som jeg liker meg supert i. Siden jeg er utdannet inne naturfag kan jo bli en jobb innenfor det, men jeg utelukker ikke jobber innen min hovedinteresse nemlig skihopping. Jeg her jo også pedagogikk så det er menge muligheter som åpner seg. Vi får se hva som hender.

Flytta til Lillehammer jeg.

Heisann. I det siste her det skjedd mye på forskjellige fronter. Som jeg skrev i et tidliger innlegg har jeg endleig fått meg hybel på Lillehammer så nå er det bare å starte på igjen på skole. Jeg tror at jeg kommer til å trives veldig godt på denn hybelen her jeg eget kjøkken det eneste som bekymre meg er strømregningen for de kommer i tillegg til hybelen leien, men det er både intenett og kabeltv her så jeg tror at jeg kommer til å kose meg. Satt foresten å så på tidliger innlegg her http://minopplevelse.blogspot.com/2011/03/trk-dine-tarer-kjre-venn.html og på dikten jeg skrev under VM om å nyte øyeblikket.

Det handler om å nyte øyeblikket.

Det handler om å nyter øyeblikket.

Det handler om å ta vare på minnene.

Det handler om å få kjærlighet.

Det handler om å bli sett.

Men mest av alt handler det om,

å se andre i kjærlighet og godhet.

Nyt øyeblikket og kjærligheten liver gir,

å ta vare på minne som om det var de siste.

Jeg tror at det er det mange glemmer at man lever her og nå og man vet jo ikke hva morgendagen bringer. Jeg er selv ikke så veldig flink til å nyte øyblikket og skulle gjern ønske at noen øyeblikk hadde vart lenger. Men slik er det ikke i livet, man får sine øyeblikk. Under VM var jeg faktisk veldig flik til å nyte øyeblikken etter at jeg tok dette bilde av Tom Hilde.

Dette er et øyblikk som jeg husker veldig godt. Det småsnødde og plutselig så jeg Tom se opp på himmlen. Midt under en Østerikske Narsjonalsangen. Jeg har ofte i ettertid lurt på hva ham tenket der hem stod forann et kokende hjemme publikum. Det var jo helt magisk på Univeritesplassen å jeg klar ikke engan å være i nåheten av hvordan det føles å være utdøver på senen. Faktisk blir jeg inspiret av toppidrettsutdøvere ikke med det å trene så mye, men i hverdagen når det ikke alltid er så enkelt. Jeg vet at et sted der fremme er målet å jeg har tenkt å nå det på best mulig måte. For som Tom Hilde sa "vis man jobber hardt nok for å nå målen sine å ofter nok så når man dem til slutt". Jeg har satt meg mine mål og jeg har tenkt å nå dem.

Men nå er det trossalt natta så nå må jeg nok ta å sove siden jeg skal på skolen i morgen. Blogges folkes og husk det er altid lov å komme med utfordringer og tips om hva dere vil jeg skal skriv om. Mulig at jeg stikker bort i bakken en tur å ser hva om fåregår der skal vist ikke våre så alt for angt dit herfra så det er jo noe å gjøre, men jeg sår se på været. Go natt til de som leser det før de legger seg og god morgen til de som leser dette om moren.

Dyre hybelpriser.

Tenkte jeg skulle skrive et innlegg on dyre hybelpriser.

Jeg har selv været student i snart 10 år, og i mange av disse har jeg været på leiemarkedet for å skaffe meg hybel til å bo på siden skolen ikke kunne flytte hjem til meg, Nå er jeg i fred med å lage en innspurt på Lillehammer. Utgangspunktet er at jeg skal bo der et halvt år, men vis jeg får meg en ok jobb kan det nok bli sjanse for at det kan bli lenger.

Jeg her i alle år valgt og ikke å jobbe vedsiden av studinen fordi jeg mener at man skal studerer når man er student ikke jobbe reva av seg for å kunne betale husleie og lignede. I dag har studenter som bor borte fra hjemme rett på stipend og lån, men med dagens leiepriser et dette ikke nok. Man skal jo trossalt betal tilbake lånet man får, og ved de høye leieprisene må man betale doblet

Er dette riktig? Hva synes dere?

På boligsøk!

Så sitter jeg her igjen å leter febrilsk på Finn.no om det er noen hybler/ leiligheter som passer til meg på Lillehammer. Det er jammen ikke lett for en fattig student å finne seg et passe fint kryp inn til en billig penge. Jeg har liksom lyst till å bo litt sentralt vis jeg ikke kan ha med meg bilen min. Isåfall et sted der det er lett å komme seg på skolen uten for mye brask. Jeg er jo slik at jeg har en tendens til å forsove meg eller stå opp litt sent. Jeg har bodd i mange forskjellige kollektiv å det her ikke funket så godt for meg så jeg har mest lyst til å bo alene slik at jeg blir litt mer selvstendig. På tide vil noen si siden jeg har bodd hjemme og på papiret så kommer jeg vel til å ha folkeregister adresse hjemme, slik jeg her pleid. Men jeg håper at jeg skal komme til et sted der jeg klar å roe meg såpass ned at jeg kan bli der en stund uten å rømme hjem. Ja dette bel mye om hybel søking så vis det er noen som har lyst til å leie ut eller vet om noen som har lyst til å leie ut til en meget rolig student på Lillehammer så er det bare å skrike ut.

Jeg lure forsatt på hvor gammel dere tror jeg er, skriv her og stemm på avstemmingen til høyre?

Tankespinn om alt.

Hei igjen. Fant ut at Tom Hilde er mentor i prosjektet Morgendagens helter. Det er noe av det jeg skal opp i eksamen om i begynnelsen av juni. 1/4 av eksamen min handler om det prosjektet og det var den delen som jeg synes var mest gøy å skrive om. Derfor så synes jeg at det er var morsomt at Tom var med i det prosjektet. Jeg har et lite håp om at jeg kanskje kan stille ham noen spørmål om prosjektet, må bare manne meg opp litt først. Det er noe rart med den gutten, jeg kjenner ham ikke, men likevel er det som om ham klare å komme seg opp i et eller annet som jeg driver med. Ham er flink til å dra meg opp igjen når jeg er deppet også. setter umåtlig pris på ham. Det er som om jeg har en slags rar tilknyttning til denne gutten uten at ham selv aner det. Jeg er jo så overtoiske at jeg tror at menneske kan være knytett til hverander med usynlig bånd.

Master oppgave.

Jeg har begynt å tenke mer på at jeg skal prøve å få snikret sammen en Masteroppgave. Men siden jeg og ham som vil være veileden min(ikke ham jeg vil ha som veileder) ikke blir enig så sterver jeg som et vont år med å få til noe som helst. Jeg nekter å skrive om turisme da jeg hevder selv at jeg ikke har greie på turisme, men at jeg heller vil skrive om noe jeg faktisk har greie på og klar å forsvare på en slik avhørgreie som jeg skal etter å skrivet oppgaven. Dessuten så er det utelukkend naturforvalningsjobber jeg har lyst til å søke. Jeg har søkt på en jobb i dag som jeg håper jeg kan få innpass i for den virker velig intresang og je tror at med min utdannelse passer jeg perfekt inn i jobben. (nei jeg vil ikke skryte det er bare en faktasetning) Men jeg tror at den forbaskede Masteroppgaven min sperrer alle veier jeg har lyst til å gå. Men jeg skal forsette å kjempe. Jeg skal klare det.

Lillehammer planer.
Til høsten skal jeg kanskje flytt til Lillehammer og det gleder jeg meg velig til for da kommer jeg næremer Lysgårdsbakken. Jeg trives veldig godt på Lillehammer det liksom ikke så langt unna hjemme jeg kan godt nesten ta meg en kvledstur hjem vis jeg finner det for godt. mange synes at Lillehammer er en trist by blantannet søsten min som synes Gjøvik er mye betre, men nå har ikke de være på Lillehammer i annen æren enn sykehuset eller ligende. Jeg liker Lillehammer føler meg litt hjemme der. Håper at jeg kan få lov til å bo der i en preiode. Grunne til at jeg skal flytte er at jeg skal begynne på heltid Pedagogikk i stedet for deltid som jeg går på nå. Jeg håper at jeg kommer inne for jeg ahr sisykt lyst til å få lov til å bli ferdig med det. Å ja jeg har også tenkt på at jeg kommer næremere Tom Hilde siden ham bor på Lillehammer etter det jeg har fått med meg.
Men vis det er noe av dere som kjenner noen på Lillehammer/bor på Lillehammer og vet om noen som har lyst til å leie ut en hybel til høsten til en rolig, blid og snill jente. Jeg vil helst ikke dele med noen andre og vil ha noe for meg selv. Jeg har bil så det hadde vært fint med en parkeringsplass. Da er det bare å skrike ut i komentarfeltet tror jeg vi sier.

Ellers så er det jo forsatt en utfordring til lesene mine å finn ut hvor gammel jeg er?
Dere kan også svare på undersøkelsen på siden av inneleggene.
Vi snakkes.

Det som aldri skulle ha skjedd, R.I.P.

Nei, ordet flyr gjennom hodet mitt. Nei det er ikke sant, du tulle sier jeg til søsteren min Gå inn å sjå sjøl, på Facbook får jeg bekrefta at det jeg frykte var sant. Jeg rister hva i alle dager har hent? På bordet står det frokost, men jeg er ikke sulten. Jeg vil bare hyl skrike det er som en del av hjerte mitt er revet i stykker. Ikke ante jeg at jeg var så glad i deg, ikke ante jeg at du betydde så mye for meg. Arret i hjerte svir av savn, det kjenners som et piskeslag.

Jeg tenkte på deg for ikke så lenge sia. Hvordan hadde du det, var du forsatt på Dombås eller hadde du reist en annen plass. Jeg viste ikke, lenge sia jeg hadde sett deg. Mange år faktisk, men du hadde tatt en større del i hjerta mitt en jeg trodde. Tenkte jeg skulle skrive en melding til deg på Facbook og lure på om du ha det bra, liksom slik for sikrehets skyld, men jeg gjorde det aldri. Nå er det forsendt, en blid gutt med masse folk som var glad i ham har endt sitt liv.

Jeg prøver å gjøre noe, men jeg mister alt i bakken. Orker ikke savnet tar for stor del. Jeg begynner å gråte igjen og igjen. Det var et sjokk ikke noen trivle begynnelse på en påskeaften. Undring bli større og større og utover dagen får jeg vite hva som har hent deg. Meldingene sømmet inn på Facbook profilen din. Mange var glad i deg, såg du dem ikke. Jeg var en som var glad i deg med de tause orden som jeg aldri fekk sagt deg. Nå må jeg slutte å brenne meg på usagte ord, bli flinkere til å si at jeg er glad i folk. Jeg har vært glad i deg siden fyste gongen jeg møtte deg. Du skulle ikke dra, ikke så fort. Tanken surre, hadde jeg vist hva som var i ferd med å skje hadde jeg skrevet melding på Facbook, hadde det gjort en forskjell. Det nytta ikke å være sterk når innholdet holder på å renne ut. Det er bedre at det renn ut enn at det bli innestengt å at ting ende slik. Ting skal ikke ende slik, ikke på den måten.

Minnene fra alle raulappan som du alder fikk, du hadde ei i bakhånd. Hun var der, skjønte du ikke at hun ville væra der også ette at ungdomsskolenes rakkeri var over. Nei for du viste ikke hvilke følelser som bobla i de vennskapelige kranglene. Du skjønt ikke at matteboka berre var et verktøy for å få din oppmerksomhet. Jeg husker at du stakk linjalen mellom for at du lettere skulle finne at sida du regna på. Så du ikke smilet, til jenta som mora seg med å erte deg. Jeg tror at du var med på spøken, du tok sikkert at. Så fylte jeg vaskekommen med det varmeste vatnet som ungdomkulen kunne oppdrive og stappa knivene nedi, du skulle tørke å du klarte å gjør samme tabba gang på gang. Men jeg husker ikke at du ble sint, berre gjorde ablegøyer Når det var nok tok jeg opp knivene til deg, jeg læret kossen man skulle gjør det uten å brenne seg. Oss hadde mye moro i lag jeg og du da oss gjekk på ungdomskolen. Skulle vært fest med klassa i fjor vår, men det vart så mye styr så jeg greide ikke å få det til. Tenke at kanskje skulle jeg kjempa mer, laga festen og fått et forvarsel fra deg at noe var i ferd med å hende. Men jeg fikk ingen forvarsel her, sikker for lenge siden jeg hadde snakket med deg. Nå sitt jeg her med en datamaskin på fanget og ser på bilder av gutten som nesten ble 26 1/2 år gammel. Rart å tenke på at jeg er døpt i samme vann som deg, konfirmert ei uke før deg av samme prestene. Du var skikkelig lei av Paparazzien som du kalla meg, men i dag angre jeg ikke på at jeg har så mange bilder av deg fra den tiden vi fikk sammen. Men jeg ville heller hatt originalen enn en skarve papirkopi. Kunne oss ikke gjort som du sa den gangen tent på bilde jeg ville heller gjort det enn å mista deg. Men nå er det forsendt du tok et galt valg, kunne jeg skurvet tiden tilbake. Retta opp, da skulle jeg gjort så mye anderledes den kvelden. Jeg skulle reist til Dombås, kanskje hadde jeg klart å stoppe deg. Kanskje hadde jeg klart å overtale livet i deg til å forsette. Du var så alt for ung, du skulle ikke ta ditt eget liv. Det var oss som skulle sitta på gamlehjemmet og minnes all den faanskape oss gjorde på ungdomskulen, det skulle ikke ende slik. Du skulle vori blant oss til den dagen du sovna inne av et sliten hjerte, hatt en verdig avsluttning med familien runt deg. Men slik ble det desverre ikke, skulle gitt så mye for at det skulle blitt slik. Nå må jeg leve med minne og savne etter deg, det blir tung de vel 60 årene jeg har igjen her på jord. Men forhåpentligvis, vil tiden lege såran litt. Oss var ikke kommet halvveis engåne i livet, før du valget å fære burt. Men minnene av deg skal jeg ta godt vare på for døm får ingen ta i fra meg.

For tungt å bære.

Tungt bar du på dine skuldre,

men ingen viste at det var for tungt.

Du strevet i ditt eget mørke,

du klarte ikke se lyset vennene dine ville gi deg.

Tenkte du ikke på alle som er glad i deg?

På alle de tårer som renner for deg?

Så du ikke at noen strekete ut en hjelpen hånd.

Jeg skulle sittet der om natten,

om det kunne hjulpet deg.

Brukt all min tid, rådet deg,

du skulle ikke været alene nei.

Kjære du skulle kommet til meg.

Nå blir nettene tunge å bære,

dagen trise kjære.

Sorgen i hjerte må jeg bære,
hjelp som jeg savner deg kjære.

Du skulle ropt hjelp,

det var så mange som ville hjelpe.

Hadde vi bare vist,

så kunne vi unngått at det gikk så trist.

Steng ikke følelsene inne kjære,

det var det rådet jeg ville gitt deg med ære.

Sorgen og savnet etter deg, blir tung kjære.

men jeg har læret at tunge ting skal man dele ikke bære.

Sov godt, hvor enn du er kjære. Vær meg nær.

Denne sangen beskriv mye.

Jeg er glad for alle støttende komentere jeg får, håper de kan hjelpe meg i å bearbeide sorgen og savnet.

Høyskolen på Lillehammer.

Undervisning i pedagogikk!