Tid for ettertanke

Alt ble så stille. Taust, ordene passer ikke i en sånn stund. 

Alt skjedde så fort, sjeler lagt i ruiner.

22 juli 2011!

Det er fredag, det er sommer og skoleferie. Jeg sitter i Reinsbua som jeg pleier å gjøre når jeg skal tenke. Alt er så fredelig å stille, tanken mine flyver til dem jeg er glad i å som jeg gleder meg til å treffe igjen. Regnet drypper ned på taket dette har vert en elendig sommer. Tanken minne svirrer om igjen og om igjen på mine egen problemer. Tilslutt blir jeg lei og går inn igjen, tv står på, bildene jeg ser på skjermen kommer til å brenne seg fast for alltid. Det er ikke mulig det er ikke sant, ikke her i Norge. I vårt lille trygge land, der vi lever så trykt og godt. Slik skal ikke skje her, vi er jo et fredelig land der ingen vil krige. Jo, det er vist sant likevel å verre skal det bli. Jeg tenker på vennene min i Oslo og ringer til en venninne gang på gang. Hun svarer ikke, jeg ringer igjen, ennå svare hun ikke. Ta telefonen da si at du er i god behold. Endelig får jeg tak i henne, hun er lagt unna der det skjedde. Takk å pris hun lever, men det er mange andre som har måttet bøte med livet når regjeringskvartalet gikk i lufta. Det meldes om skyting på Utøya, Arbeiderpartiet sin sommerleir er angrepet, av hva vet vi ikke. Er det bare et rykte eller er et sant, helikopteret svever over området å tar bildene som blir vist på skjermen. Redde ungdommer som svømmer for livet, båter som prøver å redde de. Jo, det skytes på Utøya, øya som er formet som et hjerte, midt i Tyrifjorden. AUF sommerleir er angrepet av en mann ikledd politiuniform, som skyter vilkårlige rundt seg. Jeg tenker på en gutt jeg vet er der, det må ikke skje han noe. Kanskje er det flere jeg kjenner fanget ute på den øya, jeg skjerver innvendig. Innerst inne håper jeg at alle overlever, men det blir mer og mer klart at ikke alle kommer til å komme derfra i livet. Blodige ungdommer kommer inn til land og blir sent på sykehuset. Det er skrekkelig, det er forferdelig. Jeg vil at det hele skal være en vond drøm.

Minner.

I dagen, uker og året som fulgte har mange måttet stri med savn og sorg, etter de som så alt for tidlig døde i denne tragedien. Mine venner kom unna med skrekken, men det vil være merket for livet. Mennesker som var på jobb og på sommerleir ble brutalt drept. Slik skal ikke skje, vi må ikke la det skje. Mennesker skal være trygge her, ikke frykte for å miste livet på en slik brutal måte. Jeg tenner et lys, et lys for å minne de jeg aldri rakk å bli kjent med, et lys for de som sørger over å ha miste familie, venner og bekjente, et lys for de som mistet livet. Vi er og blir en nasjon i sorg, med et ekstra sår vi fikk denne forferdelige juli dagen i 2011. Alle må få lov til å sørge på sin måte, alle må få lo til å minnes de døde på sin måte. Vi skal ikke glemme og ikke hjemme bort, vi skal ta vare på minne etter de som mistet livet. Vi gir ikke opp vi skal holde sammen.

Samhold.

Domkirkeplassen er full av roser, alle bære en rose, Norge er fult av roser. Det er rose tog og samhold i gaten som preger landet. Norge ble ikke splittet eller knust, det ble sterkere. Vi skulle sammen vise at vi bryr oss om hverandre. Ta vare på biten som ble igjen, sette de sammen igjen med samhold og medmenneskelighet. Ta vare på de som sørget og på hverandre, det skader ikke å gi en venn en ekstra klem og si du er glad i dem. Vi skal ikke glemme denne dagen da så mange mistet livet, vi skulle forsette samholdet og vise at vi er for sterke til å knekke. Vi skulle vise styrke.

Et år senere.

Nå vet vi hvem som gjorde dette og hvorfor, å handlingen blir verre ved det faktum. Rettsaken har rippet opp i mange minner, men har vist han at vi forsatt fungerer som en Nasjon.

Blomsteren har visnet i gaten, og blitt til jord. De døde har fått fred, de skadde har fått hjelp. Lysen har fått brent i minne. Rosen har kommet igjen og visnet, lysene tent igjen å sluknet. Men minne vil leve for alltid. Den dagen da såret ble laget, det såret som det vil ta leng tid å lege. Vi husket så vel den dagen, nå er alt et år godt. Samfunnet er tilbake, i gaten går stort å smått. Den kunnskapen vi tok med oss vil lede oss videre frem. Det minne vi har i hjerte vil aldri bli glemt, for i hjerte der her vi minne gjemt.

Vis en mann kan vise så mye hat.

Tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen.

Sa en jente etter angrepet og disse ord vil stå som et minne for evig!

Men også som en påminnelse om kjærligheten som møtte hate etter denne julidagen.

La oss aldri glemme, men i hjerte hjemme minnene over de som gikk bort. Å ære de med kjærlighet til andre!

Tenne et lys i minne.

Da ringes julen inn!

Dermed sette kirkeklokken inn i sammen med sølvguttene på tv, og julen begynne for alvor. Nå tas alle fille inn å julestasen tas på for en fin julefeiring. Forhåpentligvis med mange fine pakke. Mine tanker går til de som ikke har noen å dele julen med. Julen er nemlig ikke bare en høytid med glede, men også med tragiske hendelse. Påminnelser om de som ikke er blant oss lenger. Mange har mistet sine i tragiske hendelser i år. Mange sitter ensom for seg selv, husk at et smil kan gjøre mye for de som er ensomme. 

Bry deg i denne juletid.

Håper alle får en super julefeiring!

Ta vare på hverandre!

ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!

Min største opplevelse og noen drømmer

Det mange ting som man kan sette som sin største opplevelse. Det har alt si hvilke situasjon hvert enkelt menneske er opp i. Et smil på bussen kan være en stor opplevelse for en som føler seg ensom, å kunne gå igjen etter å vært lam over lenger tid er en stor opplevelse for den som har vært lam. Å se mennesker våkne til live igjen etter å ha ligget i koma er en stor opplevelse for de som er rundt Jeg har hatt et liv med masse opplevelser, på godt og vont, derfor synes jeg det er litt vanskelig å velge ut en stor opplevelse Mange små opplevelse kan til slutt bli en stor opplevelse men jeg har prøvd å skildre og gi eksempler på noen av mine her:

Det å få en lillesøster som 11 åring var en stor opplevelse som kommer preget meg resten av livet. Denne opplevelsen kommer høyt opp, for hun min eneste søsken. Dermed betyr hun veldig mye for meg. For meg er det vanskelig å finne ut hva som er min største opplevelsen, og mye av grunn til det er vel at jeg har den egenskapen at jeg kan glede meg over mine egen og andres prestasjoner. Det å kunne hjelpe andre å se glede i ansiktet på den person er en stor opplevelse. Men det er også en stor opplevelse kunne prestere noe du ikke vet om du turte tro at du klarte. En av dem var for et år siden da jeg klarte å rette mitt første lam, for så å få det frem live, rett foran en stolt pappa, jeg fikk masse skryt. En annen opplevelse var da Tom Hilde vant et hopprenn bare få tidel foran en Østerriker og gutten hadde tårer i øynene. Det var en stor opplevelse, som jeg tror at både jeg og Tom husker godt. En anen stor opplevelse var å se Johan Remen Evensen sette verdensrekord på hjemmebane i Vikersund, og se gleden til både hans kone, ham selv og lag kompisene Som dere skjønner er det vanskelig å dra ut hva som er min største opplevelse Det å få en kjæreste for første gang var en spende og stor opplevelse for meg. Det å se engasjementet etter terrorangrepet 22 juli og få oppleve rosehavet foran domkirken var en stor og rørende opplevelse. Det er også en stor opplevelse og høre jubelen i forskjellige hoppbakkene, som det berømte Kollenbrølet. For ikke å snakke om da 5000 mennesker sang ja vi elsker på Universitetsplassen i Oslo under ski VM. Se gleden og engasjementet til utøverne både i sporet, i hoppbakken og på Universitetsplassen, ikke minst se deres reaksjonen på folkmengden som da snøfnuggene dalte ned under den Østerrikske nasjonalsangen og Tom Hilde så opp mot dem som der ser på dette bildet.

Bildet av Tom Hilde under VM der ham ser opp på himlen med fult av snøfnugg

Som jeg skriver først i innlegger er det vanskelig å plukke ut en spesielt opplevelse. Livet er sammensatt av mange opplevelser, men vis jeg er nødt til å plukke ut en opplevelse som jeg tenker på ofte må det være denne: I 2008 vant jeg reies med hoppbussen fra VG huset i Oslo til Lysgårdsbakken på Lillehammer. Det var en tur oppover til Lillehammer jeg sent vil glemme og et fanatisk hopprenn Men det mest fanatiske skjedde etter hopprennet. Da fikk vi møte hopperen Tom Hilde. Jeg er en veldig stort Tom Hilde fans og det var noe av det morsomst jeg har opplevd. Jeg har laget en egen drakt som jeg bruker på hopprenn. Jeg stod bare å hoppet opp og ned da ham kom og han klarte faktisk å å sette meg ut av spill en liten stund. Jeg hadde aldri trodd at jeg hadde turt å ta rundt et menneske jeg ikke kjente, men jeg turte. Det var en opplevelse jeg ikke vil ha vært for uten. Etter dette turte jeg også mer sammen med medmenneskene min og jeg her blitt tatt godt i mot. Tom Hilde har også utalet at vis man arbeider hard nok og legger nok arbeide vil man nå målene sine det er en visjon jeg har begynt å leve etter og som har gitt meg masse opplevelser som jeg tar med meg i livet.

Kort sagt en stor opplevelse er noe man selv definer og som ingen andre kan definer for deg. Det å se andres glede og lage det til sin glede tror jeg gjør at livet blir litt enklere enkelte ganger. Det hele innlegge handler om er jo nettopp det å se at den største gleden vi har i livet er nettopp livet i seg selv. De mestringen som vi har i livet om det er å komme igjennom motgangen eller det er å gjøre noe man aldri hadde trodd man skulle klare. Men også å se andre mester ting de ikke trodde gikk an, og se gleden i andre menneskers ansikt kan også være stort. Den største opplevelsen man har i livet er samlingen av alle de små og store opplevelsene som man finner på veien. Jeg tror at jeg til nå bare har opplevd en brøkdel av lives små og store opplevelser og mange her ikke engang vært nemt med et ord her, det er ikke fordi de ikke er noe vert det er fordi at de rett å slett ikke fikk plass denne gangen heller. Men kanskje får de plass neste gang, livet er fult av opplevelser som vi må ta vare på både på godt og vont.

Litt drømmer:

Grunne til at jeg skriver dette innlegget er jo en konkurransen du ser over. Da jeg laster konkurransen så jeg fro meg at en av min største opplevelse blir oppfylt nemlig å få lov til å fly helikopter Det har alltid vært en stor drøm siden jeg var 4 år. En stud drømte jeg om å bli helikopterpilot, men det er noe jeg ga opp og gikk en annen vei. Det å reise til New York er og en stor drøm siden jeg aldri har vært i USA og jeg tror det ville vært en stor opplevelse bare å komme til USA.

Jeg her også en stor drøm om å bli millionær og kunne få lov til å å reise rundt i verdenscupen med hoppgutta.

Sneip - En nasjon i sorg (22.07.11)

Denne videoen fant jeg på YouTube og jeg syns det var en bra tekst som beskriver litt av hva vi må huske på. Hør på videoen og tenk på teksten den synes jeg er bra etter 22 juli 2011. Hva synes dere?

Tragedien på Utøya og Oslo

Min dypeste medfølese til dem som er rammet av tragedien på Utøya og i Oslo.
Skulle egentlig lagt ut vido her, men den funker rett å slett ikke.Husk på å ta godt vare på hverandre i denn tiden. Det er en oppfordring til alle.
La denn tragedien lære oss å ta vare på hverandre for sammen er vi sterke.