Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer. 

Når drømmer blir til virkelighet!!!

Vis noe hører for godt ut til å være sant er det som regel det. å første april skal man være skeptisk til det man hører og leser. Dette er altså dessverre bare min aprilsnarr dette året.

Går helt opp i mitt eget prosjekt.
Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Men jeg har absolutt ikke glemt dere. Grunnen til at jeg ikke har skrevet på lenge er at jeg har vert opptatt med prosjektet kjærlighet. Dere som har fulgt bloggen min vet at jeg lenge har vert opptatt av å få meg kjæreste. Jeg er forelsket i verdens beste gutt som jeg i lenger tid har prøvd å få snakket med. For noen dager siden fikk jeg tak i vedkommende å fikk snakke med ham. Det var en veldig hyggelig samtale der vi bestemte oss for å bli bedre kjent. Da han sa at ham gjerne ville prøve å være sammen med meg ble jeg så glad at jeg hoppet og klarte ikke å stoppe. Jeg gav ham en stor klem og gråt og lo på samme tid, jeg var så lykkelig over at jeg hadde vunnet kampen jeg har kjempet i mange år.



Vi har bestemt å holde det hemmelig.
Grunnet hensyn til vedkommende har vi bestemt at jeg forsetter holder navnet på ham hemmelig inntil videre. Jeg har fått lov til å skrive et blogginnlegg på den lovnaden at jeg ikke forteller hvem ham er. Jeg forstår jo dette selv også når jeg ser ting fra hans perspektiv, forholdet vårt er såpass nytt at vi trenger å ha tid for oss selv. Slik at vi har et sterkt forhold når vi forteller det videre, nå føler vi at vi trenge tid med hverandre.

Skal tilbringe påsken sammen.
Da vi ble sammen bestemte vi at for å bli bedre kjent skulle tilbringe påsken sammen. Siden vi ikke vil ha noe oppmerksomhet omkring forholdet, bestemte vi oss for å reise på en hytte. Derfor tar jeg med meg min elskede kjæreste på en hemmelig hytte der vi skal kose oss med blant annet smågodt og hverandre i neste hele påsken. Dette kommer til å bli en topper påske som vi forhåpentligvis kommer til å huske i lang tid. Jeg gleder meg til vi reiser i morgen.

Verdens beste.

Før jeg ble sammen med denne gutten forestilt jeg meg et forhold som ikke kom til å bli så lett, siden ham kommer til å reise en del. Men etter å blitt kjent med han, og snakket litt om hvordan hans hverdag er, fant jeg ut at det ikke kommer til å bli så vanskelig som jeg først trodde. På mange av hotellene ham reiser på er det Internett. Vi har jo både Facebook og Skype og så har vi jo mobiltelefon så vi kan nå hverandre vis det ikke skulle være Internett på hotellet. Det er jo ikke så ille, å vi er begge innstilt på at vi skal kjempe for forholdet. Jeg vet jo hva ham drive med og etter å bli kjent med ham er jeg blitt ennå mer forelsket enn det jeg var før vi ble kjent. Jeg er sikker på at jeg har funnet drømmemannen.  Det er akkurat som vi vet hva den andre tenker uten at vi trenge å si noe. Jeg tror at ham føler det på samme måte han har isåfall sagt det til meg. Akkurat nå føles det som om jeg flyr på en rosa sky. Verden er fantastisk, jeg har aldri hatt det så bra som nå. Han gjør meg til verden lykkeligste menneske.

Tom sin startet på påsken.
Som en start på påsken var Tom med i en hoppkonkurranse. Dette er etter det jeg skjønte en årlig konkurranse som de har for gøy før påske. Det var strålende sol og en fin dag i bakken.

Nå må vi legge oss for vi kan bare ikke vente på morgendagen, bagene står ferdigpakket så vi kan dra tidlig i morgen. Tenk nesten en hel uke med den jeg har elsket de siste årene helt for meg selv!!!! Det var noe jeg bare kunne drømme om før, jeg er så lykkelig, Natta!

Ønske alle en god påske!  

Kjærligheten er et evighetsprosjekt.

Prosjekt kjærlighet.

De som har fulgt bloggen her har sett at jeg har et prosjekt kjærlighet. At den gutten som jeg har lyst til å bli sammen med ikke har vert så enkel å få tak i har vel været ganske klart. I mars fyller prosjektet mitt 3 år eller det rettere sagt at jeg har vært forelsket i samme gutt i 3 år. Det er veldig lang tid uten å få respons fra gutten så ja her funnet ut at det er nødt til å være en ganske sterke forelskelse. Når jeg ikke ser gutten på en stund kan jeg enkelte ganger bli litt usikker på hva jeg føler for ham. Men så fort jeg kommer i nærheten av skjønnheten blir jeg helt sikker på at det er ham jeg vil ha. Jeg kan stå å fnise for meg selv i smug fordi det kiler så febrilsk i maven. Det er vel en del av det å være forelsket. Her jeg sitter smiler jeg litt for meg selv når jeg tenker på ham blir jeg litt lykkelig. Det som murrer i bakhodet er at lykken min kan bli brutt. Et  negativt svar er nesten det verst om kan hende meg.

Lappen.

I et innlegg den 6 desember forteller jeg om at jeg har fått gitt gutten jeg elsker en lapp. Dette var en lettelse og jeg håper med hele mitt hjerte at ham responder snart slik at jeg kan slutte å lure. Vis ham selv leser dette så håper jeg at du har såpass respekt for meg at du svar meg. Det som stod på lappen er sant å vis du ser etter så kan du finne fler usynlige spor. Jeg vet at ingen respons også kan være et tegn på at ham ikke har føler for meg. Den tankerne har nok streifet meg, men jeg buker å si at så lange det ikke har kommet noen klart svar er det jo håp. Bekreftetese er den eneste sikkerhet man kan få i alle situasjoner. Å jeg har jo brukt 3 år og siden jeg gav ham lappen er det akkurat i dag en måned. 

Tenkt gjennom konsekvensene.

Jeg vet at dette valget som jeg har gjort har visse konsekvenser og at jeg kanskje ikke vet alt om konsekvensene dette innebære. Men til de som leser denne bloggen vil jeg si at jeg har prøv å sette meg inn i den guttens situasjon så mye som mulig. Jeg så at i et tidligere innlegg var det noen som var nysgjerrige på hvem dette er. Å jeg skrev svært tydelig i det innlegget at jeg vill ikke fortelle hvem det er av hensyn til både meg selv og ham og til andre.Vis noen forstår utfra dette hva det er så ber jeg i hensyn til alle at der ikke nevner navn.     

Ingenting tilfeldig.

Det er klart at jeg har begynt å tenk på om mitt prosjekt er nytteløst, men jeg tenker slik at vis man gir opp så komme man heller ikke til å nå målet. Et sitat fra Tom Hilde "Vis man legger nok arbeide vil man nå målene man har i livet" Jeg er villig til å legge ned masse arbeide for å prøve å få respons fra ham jeg elsker. De som følger med på denne bloggen vet jo at jeg legger ned arbeide for å få ham til å forstå at ham betyr mye for meg. Små hint og ingenting er tilfeldig, men til en viss grad planlagt. 

Begynner å bli voksen.

En annen ting som jeg også har tenkt på er at jeg begynner å bli gammel. Ideelt sett skulle man få alle barne sine før man fyller 30 år grunnen til dette er at etter at man har fylt 30 år har man større sjanse for å få et barn med skader. Siden jeg ser at jeg nærmer meg den alderen med stormskritt og en som er like gammel som meg skrev på Facebook at ham begynte bli gammel og skulle få barn. Da jeg leste dette tenkte jeg Hjelp alle rundt meg får barn, men jeg som har ønsket det lange jeg skal vel ikke være velsignet med å få verken et barn eller en kjæreste. Min søster har helt andre tanker om det å få barn enn meg, men så er hun jo 11 år yngre. Klart er det et stort arbeide å sette et barn til verden, men er jeg ikke klar for å ta dette ansvaret. 

Åndelig kontakt.

Jeg har fortalt i tidligere innlegg at jeg nok er litt overtroisk og at jeg tror man kan åndleig kontakt med folk som man ikke nødvendigvis kjenner. De som følge med i hoppsporten vet at Tom Hilde gikk på tryne mildt sagt i rennet i Oberstorf 29. desember 2011 og at ham knakk ryggvirvel nummer 8. Mer om hva som hente og i etterkant kan du les mer om på denne bloggen her. Det som var merkelig er at jeg fikk ikke sove natten etter, men det er jo en naturlig forklaring ved at jeg er såpass medmenneskelig at jeg synes synes på gutten. Men jeg har en tro på at det finnes mer mellom himmel å jord en folk aner. Jeg tror i likhet med noen andre at det finnes skapninger som ikke alle ser. Noen av disse ser jeg, men det er ikke alle som vil komme til meg. Det er jo selvfølgelig en skremmende tanke, men jeg tenker slik at de er her bare for å hjelpe meg å det er ikke skremmende i det hele tatt. Jeg opplever en del merkelige ting i blant, men jeg har aldri vært redd. Men over til de som hente med Tom. Jeg leste i media at Tom hadde skade i ryggvirvel nummer 8 og da jeg lå i sengen min så lurte jeg veldig på hvor i alle dager dette er. Mens jeg ligger der å tenker på hvor i alle dager jeg kan få tak i informasjonen hugger det i på et bestemt sted i ryggen min, "her" kommer det opp i hodet mitt. Det var en ekkel opplevelse og jeg måtte stå opp å sjekke hvor i alle dager de ryggvirvelen var å det stemte det var 8ne ryggvirvel det hugg ikke noe annet. Jeg her også hatt litt vont i kneet mitt i det siste om dette har en sammenheng med Tom fall vet jeg ikke. Jeg har også været slapp i det siste at jeg ikke har orket noe. Jeg tror at jeg og Tom har en slags forblindelse, men jeg er ikke sikker på hvilken forblindelse det er. Om vi har vert i sammenheng med hverandre vet jeg ikke. Men jeg er ganske siker på at jeg har en eller forbinesle med Tom. Jeg tror ikke Tom merker det, men det kan ha sin forklaring i at Tom ikke sensitiv mottagelig eller åpen for den åndelige kontakten. Selvfølgelig kan jeg ikke være sikker på det, men jeg antar det er slik. Kanskje er det noe som vil kontakte Tom å fortelle ham noe og at det har en sammenheng med fallet. Ikke vet jeg, men jeg håper og tror at Tom snart er tilbake.

Det overtroiske.
Noen ganger er slik at men skulle ønske at man hadde en slags kontakt inn i kjærlighetens verden. Det er noe jeg ikke har og jeg tror det er en grunn til dette. Noen mennesker får jeg rett å slett ikke opp, så jeg ser ikke gjennom mennesker selv om det kan virke som enkelte ganger. Hvorfor jeg får opp Tom Hilde vet jeg ikke, men jeg har en tro på at det er noe som jeg skal hjelpe ham med. Det er vel bare den åndelige maken som vet hva som er grunnen. Tiden vil vise. Jeg vil jo svært gjerne hjelpe Tom for ham har betydd utrolig mye for meg. Ham har bevist for meg at vis jeg jobber hardt nok så når jeg målene mine. Det er mang en gang jeg har sittet å tenk på om det hadde vært enklere vis jeg hadde hatt en åndelig kontakt med min hjertene kjær. Jeg tror det handler om å åpne hjertet sitt så kommer svarene etterhvert. Nå kan det hende at mange sitter å lure på om jeg er sik spenna gal, men det er bare slik ting ser ut for meg. Jeg håper at jeg i fremtiden kan bli ledet til målet å får en åndelig veiledning på veien. Jeg begynner å bli veldig lei av prosjekt kjærlighet. Å skulle vel ønske at det fikk en ende eller at jeg fikk åndelig kontakt med den.  

Dette ble et lang innlegg. 

Vi snakkes!

Konkurranse

Nå tenkte jeg at jeg skulle utfordre dere.

Her har dere fått noen bilder.

Spørsmålet er:

Hva er det jeg setter mest pris på?

Hva gjør mest inntrykk på meg?

Hva søker jeg trøst i vis jeg er lei meg?

Hva kan jeg se på i timevis uten å bli lei?

Solnedgangen

Hoppbakken, Lysgårdsbakken.

Møte med Tom Hilde.

Snøen og solskinn!

Sjokoladekake!

Kos med dyrene

Hva har disse tingen til felles?

Skriv den rekkefølgen du tenker at jeg vil gjort det.

Begrunn gjerne svaret ditt.

Magi i luften? Betyr dette lykke? 11.11.11. klokka 11.11

Den 11.11.11 klokken 11.11 det er mange 11 tall ikke sant. Nå er vel egentlig ikke 11 et magisk tall så for de av oss som tror på magi må vi nok vente til 12.12.12 klokken 12.12. Så vis ikke mine ønsker har godt i oppfyllelse til da skal jeg huske på å ønske ekstra harde akkurat det minuttet den magien varer. For de som glemte det er det jo ikke mer enn litt over et år til neste gang å da er det er det et magisk tall i tillegg! Det er forsåvidt siste gang som du oppnår denne sammenkomsten dette årtusenet. Så vær på vakt å tenk der ut deres største ønsker klokke 12.12 sen 12. desember i 2012. Jeg velger å kalle, "Det magiske minutt". Lykke til!

Hva gjorde du den 11.11.11 klokken 11.11?

Tror du på magi eller det uforklarlige?

Tror du det er noe spesielt med disse datoen?

Tom Hilde i avisen, å annet babel!

Dette har jeg troen på! Tom Hilde mener at de norske nå er bedre skodd til vinteren og at Norge vil vinne mer i år. Grunnen til dette er at de har gjort noen endringer i sats og sittestillingen. Dette forteller ham i dagens Dagbladet. Super bra med et skikkelig fint bilde. Jeg merker at jeg begynner å glede meg skikkelig til vinteren for det kommer til å bli gøy. Nå som jeg har flytta til Lillehammer å greier, blir spennende dette. Kjenner sommerfuglen som hopper og flyr inni maven min.

Det var en venninne av meg som tipset meg om reportasjen i Dagbladet. Da jeg leste meldingen var jeg på Standtorget og jeg løp inn i butikken så inni i avisen og der var det et supert fint bilde Av Tom og jeg følte jeg kunne fly. Så lite skal det til for å glede meg. Ellers har det været en super dag, fatteren har være her så det var hyggelig. Jeg vet at når jeg flytter kommer jeg til å savne Lillehammer. Alle de årene jeg har bodd borte har jeg aldri hatt den følelsen. Det er jo bra for jeg håper at jeg kommer tilbake til Lillehammer en dag. :)

Men nå må jeg nesten må legge meg for jeg har visstnok skole i morgen, så kommer vel Tom hjem på fredag og min intuisjon sier at jeg bør prøve å snu døgnrytmen min snart. Men vis det er noen som vet om en jobb i Lillehammer området så er det bare å si fra.

Millionær drømmen

Det er mange som går rundt med en drøm om å bli millionær i maven. Jeg er nok ingen unntak, men jeg er jo bare en fattig student som ikke engang lever inn lottokupongen vis det ikke er snakk om meget store summer. Jeg er faktisk ikke så optimistisk at jeg tror jeg vinner. Nei jeg må nok jobbe meg opp de penge jeg vil ha og håpe på at det kommer noen millioner dallene ned fra himmelen vis jeg er skikkelig snill.

Men for for en tid tilbake leverte jeg inn en tippelapp i håp om at jeg skulle vinne, noen jeg ikke gjorde. Men ved å leve inn en slik kupong så følte jeg også at jeg måtte tenke gjennom hva jeg skulle bruke pengen min til. Skulle jeg være fornuftig eller skulle jeg sløse bort alt på tull. Jeg er veldig glad i skihopping og fant fort ut at jeg hadde lyst til å oppleve noe for pengene. Hva med å ta en tur rund i verden og følge verdenscupen, det hadde vært en opplevelse. Jeg tenkte vis jeg satte av 2-4 millioner på det måtte det vel være nok. Jeg fant ut at jeg måtte sette fri hele perioden fra rundt 25 november til i begynnelsen av April på dette. Det hadde vært digg! Jeg måtte også være litt fornuftig så jeg måtte selvfølgelig betalt ned gjelden jeg har i studielån. Greit å få gjort det også. Så måtte jeg jo sette av en del til et supert bryllup der jeg har råd til å be inn alle jeg har lyst til å be inn og få oppfylt mitt høyest ønske. Jeg tror at 2 millioner passer her. Det er ikke noe billigsalg.

Så må man jo få tak i et hus, da ville jeg hatt et med utleiemuligheter på Lillehammer. For å hjelpe studenter i bolignød jeg vet jo selv hvor vanskelig det er å finne bolig som student. Da går det fort penger, skal vi sette av ca 6 millioner på det. Og så må man jo sette av litt til vedlikehold på 2 millioner. Ferie til mine foreldre, meg/mine og min lillesøster, 1/2 million. Oppdatering av fjøset, 4 millioner. Gid bort 1 million til Norsk hoppsport, 1/2 million til jenter og 1/2 million til gutta. Spleise på bryllup til søskenbarnet mitt 1 million. Så kunne vi jo gi 1 million til min lillesøster. Da har vi omtrent brukt 20 millioner.

Så jeg må jeg ha en stor pott for å kunne få til alt jeg ønske meg.

Likevel er det jeg ønske meg mest i hele verden ikke nevnt her for det kan jo ikke kjøpes for penger. Vis jeg hadde blitt millionær hadde jeg kunne glede andre og meg selv på det økonomiske planet, men penger er ikke alt i verden.

Så har jeg jo en liste over ting som jeg må vurdere om jeg kan få til vis jeg ble millionær:

- Hoppbakke og innkjøp av hopputstyr, 3 million

- Bibliotek til Karoline, 1 million.

- Hjelpe mine venner økonomisk.

Noen som har noen forslag.

Så en utfordring til dere som leser dette:

Hva ville du brukt 32 millioner på?

Skjebnebestemt eller bare tilfeldighet?

Nå har jeg kommet meg hjem til mine forelder og sitter storparten av tiden og hoster slim og kaster opp. Ikke særlig i form kan man vel si. i et tidligere innlegg skrev jeg om at nå jeg hadde lykke så hadde Tom Hilde ulykke og omvendt. Jeg begynte egentlig ikke å tenke over det før i går igjen. da jeg satt passiv foran Tv(det er noe jeg ikke gjør vis jeg ikke er så syk at kroppen nekter) og så på hopprenn og Tom klinte til å vant. Ok han var den best rangerte hopperen og hadde vunnet alle treningsomgang ham hadde vært med på. (men jeg har jo tross alt vært forkjølet en stund)

Men tross det så velger jeg å tro at det kan ha en sammenheng. I dagen renn lå ham på en andre etter førte omgang og gjør et OK hopp i andreomgang og vinner. Jeg er forsatt i den troen at jeg og Tom deler på lykken. Selv om jeg jo må si meg enig i at jeg blir lykkelig av å se Asker gutten smile. Kanskje det er det som gjør det at jeg må bare ha litt ulykke for at jeg kan få Tom til å smile, den er jo ok.

Isåfall så lenge det går på litt mindre slitsomme ting enn denne forkjølelsen. Men nå synes jeg at jeg kan få låne litt lykke slik at jeg får gjort mitt å bli frisk igjen. Men jeg må jo si at jeg synes det er litt rart, hva kan være grunne ti at det ser ut til at vi deler hell/lykke? Er det noe som driver å tusler i bakgrunnen her som vi ikke vet hva er? Hva som skjer er det jo bare fremtiden som vet. Kanskje det er skjebnebestemt. Tror du på skjebnen eller tror du at livet blir lagt her og nå? Tror du at det finnes koblinger melllom mennesker?

Et stort hull i bakken!

Som dere ser hadd vi altså et velig stort hul i veien etter vannet hadde gjort seg ferdig med sin ferd fredag. Dett hullet førte til at vi ikke kom ut av gården vår i pinshelgen.

Her kommer en oppsumering av helgen hjemme hos oss.

Jeg velger å gjøre det slik:

Vannet renner i en stor foss ned i hullet i veien vår. Ca klokken 13 fredag 10. juni.

Her står jeg den 12. juni klokken ca 16, omternt der fossen kom ned, i hullet som vannet laget fredag. Her var hullet i bakken den 12 juni ca klokken 20.30.

Der skuffa ligger stod jeg bare noen timer før.

Ja slik har altså min pinshelg hvert å nå håper jeg bare at veien blir åpnet igjen slik at jeg kommer meg på rennet som er på Lillehammer den 14 juni.

Legg gjerne igjen en komentar, vi snakkes!

Hva er lykke?

Lykke
Fra Wikipedia

Lykke og lykkefølelse forklares forskjellig innenfor psykologi, filosofi og religion, men henger tett sammen med glede. Bildet viser en amerikansk brud og hennes brudepike, begge tilsynelatende lykkelige.

Glede i et parforhold framstilt i Tacuinum Sanitatis, et populært middelaldermanuskript basert på den arabiske Taqwin al sihha, en medisinsk håndbok om urter, helse og velvære.

Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi, religion og psykologi, men definisjonene, innholdet og forståelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan også bety flaks, medgang eller heldig skjebne.

FNs HDI (Human Development Index, «Indeks for menneskelig utvikling») brukes på samme måte som bruttonasjonalprodukt for å måle velstand og velferd i ulike land. Disse indikatorene kan også tolkes som et uttrykk for å måle lykke. Lykke vil i denne sammenhengen være avhengig av helse, trygghet, opplevd egenverd, familietilknytning, graden av skjevfordeling i et samfunn og en rekke andre faktorer.

Men hva er lykke?
Jeg og min far hadde en diskusjon der ham hevder at lykken er å sitte på en fjellgård uten ilagt støm og vann.Jeg derimot mener at det er at man ikke er lykkleig om man ikke har alle de teknoligiske hjelpemidlenen som man har i en teknologisk hverdag. Ikke de at de som er super rike har det betre, men jeg tror det at men er lykkelig har man tilstekkelig med kjerlighet og lite problemer. Hva tror du? Hva er det som gjør deg lykkelig?