Er du tøff nok?

Hvem er jeg?

Når noen spør meg hvem jeg er så har jeg ikke noe annet svar enn, jeg er meg selv. Jeg har hele livet vært den jeg er og valgt å godta at ikke alt er like perfekt. Dette tror jeg har gitt meg selvinnsikt og styrke til å klare det som er tøft. Det har ikke alltid vært så enkelt når jeg har sett at mennesker har forlatt meg for den jeg er. Jeg kan til tider være ganske tøff og ærlig. Det er ikke alle mennesker som takler dette like godt. De er rett å slett ikke tøffe nok. Jeg er for levende for dem.

Vil være en ekte "røde korser".

Jeg sier at jeg er født med "røde kors hjelpekorps blod". Pappa har vært med i hjelpekorpset siden lenge før jeg ble født. Dermed ble både jeg og søsteren min med i Røde kors hjelpekorps. Jeg husker ikke min aller første vakt, men jeg har bevis for at jeg har vært med på vakt siden før jeg kunne gå. Derfor ble det et lett valg for meg å bli med i hjelpkorpset når jeg ble gammel nok. Jeg fikke lov til å være aktiv fra jeg var 12 år og utrykningsklar fra jeg var 18 år. Jeg synes det var stor stas å få lov til å stå på påskevaktlisten og tok oppdraget meget seriøst. Det er jo ikke noen bak del at jeg liker å kjøre skuter, selv om jeg nok for det meste må finne meg i å sitte på sleden. Jeg har mange timer bakpå en skuter slede og det var derfra jeg lærte å kjøre en skuter på egenhånd. Interessen min har ikke minket med årene, jeg har faktisk blitt mer aktiv. I dag er jeg med to hjelpekorps, men her lyst til å engasjere meg ennå mer. For meg står røde kors for verdier som jeg også legger til grunn i mitt liv. De er upartiske, nøytrale ovenfor religion/livssyn, politisk ståsted og kultur. Det betyr at i røde kors sine øyne er alle likeverdige. Å de er en holdning jeg liker godt og som jeg prøver å leve etter.

Tv aksjon - Arbeide med demenssaken

Om tv-aksjon.
Årets tv-aksjon går til Folkehelsa og deres arbeid for demenssaken. Dette er en viktig sak siden mange av oss en eller annen gang i livet kommer til å møte noen som har demens.
I år kom det inne 217 221 024 kroner da sendingen ble avsluttet.

Om demens i Norge og verden.

I dag er det 71000 mennesker i Norge som har diagnosen demens. De fleste tror at demens bar rammer eldre mennesker  men det er en myte. Det er større sjanse for å utvikle demens i eldre dager enn i yngre, men men kan også utvikle demens så tidlig som i 30 årene. Demens er ikke bare en sykdom, men en samling av forskjellige hjernesykdommer. Den mest kjente formen for demens er Alzheimers sykdom. Denne sykdommen ble oppdaget av Alzheimer i 1906.  På verdenbasis var det i 2011, 30 millioner som hadde demens. I de neste åren vil vi med stor sanselighet få en økning i antall demente. Dette har en sammenheng med at vi stadig har en eldene befolkning både her i Norge og på verdenbasis. Mange av menneskene med diagnosen demens bor hjemme, men ettersom symptomene forverres og de ikke lenge er i stand til å ta vare på seg selv vil de bli tilbudt en sykehjemsplass. Demens er en sykdom som men ikke kan bli frisk av og har et sikkert utfall av død. Likevel kan mange pasienter leve i mange år med denne formen  for sykdom. De fleste formene for demens kommer snikende gradvis, et annet vanlig symptom er sviktene hukommelse. Vi kan dele sykdommer som kan føre til demens inn i tre forskjellige kategorier:

• Degerativ hjernesykdom
• Blokarsykdommer i hjernen
• Sekundære demens.   

Alzeimer sykdom.

Dette er den formen for demens som de fleste forbinder med sykdommen. Det er kanskje ikke så rart siden det er oppimot 70% av alle som får diagnosen demens lider av denne formen for demens. Man merker den særlig ved en sviktene hukommelse hos pasienten. De husker ikke hva som hente her og nå eller for kort tid siden. Likevel kan de huske det som hente for lenge siden. Denne formen for demens kan deles inn i to tidlig debut(før 65) og sen debut(etter 65). Grunnen er en krymping i Hippocampus også kaldt Sjø hesten. Dette føre til tomrom i hjernen som er et sikkert tegn på Alzeimer sykdom. Dette finner man ved en MR undersøkels av hjernen. Man kan også finne sammenklupninger av et eggehvitesubstans som kalles beta-amyloid. Dette er trolig giftig for nervecellene og føre til at nerveceller dør. Det er den delen som kalles fybriller i nervecellene som klumpes sammen og skader seg selv for de tilslutt dør. Når dette har begynt i hjerne er det som en dominoeffekt som føre til at hjerne skrumper. Dette føre med seg en massiv død av hjerneceller  noe som føre til flere forskjellig forstyrrelser. Ved Alzeimer sykdom kan man også finne endringer i kjemiske stoffer i hjerne, et av de kalles Acetylkolin. Dette er kroppens våkeenhetstoff og det er det finnes det lite av hos disse pasientene  Man kan gi dette stoffet for å få pasienter til å våkne mer og bli mer oppmerksomme  Grunne til dette er at pasienter med Alzeimer sykdom ofte blir sløve og uoppmerksomme. De har miste evne til å konsentrere seg. Sykdomsforløpet starter gradvis og øker på med en bratt hellen kurve. Etter det første tegnet som ofte er svikten hukommelse kommer andre tegn på sykdommen. Mange får det man kaller intellektuell svikt, det vil si at det har problemer med å ordlegge seg, huser ikke hva ting heter eller hav ord betyr. De kan også få problemer med å finne frem, retningssansen er borte og de kan bli urolige. I dag vet men ikke hvorfor folk utvikler denne sykdommen  men det er større risiko for å å diagnosen jo eldre man blir. Det er funnet en ammen heng med tidlig blodåre sykdommer og Alzeimer,  men om dette er tilfeldig eller har en reel sammenheng vet man ennå ikke. Likevel er det viktigste rådet mot denne sykdommen å bruke kroppen og hjernen i arbeide.
      

Vaskulær demens.

Dette er en demensform som kommer etter drypp eller hjerneslag. Siden denne formen for demens kommer av disse faktoren oppstår denne formen brått. Hvordan den utartet seg kommer veldig an på hvor i hjernen drypte eller hjerneslaget befinner seg. Det som kalles for lakunære hjerneslag foregår inne i hjerne og er som navnet tilsier en oversvømmelse av blod i hjernen som kan før til demens.

Pannelapp demens.

I denne formen for demens endrer adferden seg før det senere kommer en hukommelse svikt. Som regel får man en personlighetforandring hos denne gruppen. De kan henge seg veldig opp i en spesiell ting og ofte tar de opp igjen settinger som de har sagt tidligere. Det blir en hakk i platen snakking og etterhvert forsvinner også ord og de snakker på en merkelig hakkende måte. Som om de ikke skal kunne Norsk. Denne formen kommer som navnet tilsier i pannelappene i hjernen. 

Lewy legmer.

I denne formen for demens får pasienten syns hallusinasjoner. De kan se folk som kommer gjennom vegger tak og gulv. Disse oppleves for pasienten som virkelige og noe de faktisk ser. Dette kan også komme i form av andre sykdommer. Pasienter med denne formen har også hukommelsestap og blir ofte deprimerte. De har også dårlig søvnkvalitet og sover ofte urolig om natten. Disse pasienten kan varier veldig fra dag til dag. Man bør ikke gi antidepressive til disse pasientene, da kan de utvikle meget høy feber(41*C)  og i verste fall dø.

Alkoholisk demens.

Denne gruppen av demenspasienter kommer som navnet tilsier ofte fra folk som er eller har vært alkoholikere. De har ofte dårlig hukommelse for nåtiden og nær tid, men kan ha bra forståelse av tiden tid og sted. Disse pasientene bruker noe som kalles konfabulering, det vil si det samme som at de finner på historier i stedet for å innrømme at de ikke husker. Grunne til denne formen for demens er for lite tilførsel av vitaminet B1, Tiamin. Dette vitaminet brukes i forbrenning av blant annet alkoholer.    

(Kilde: http://www.nasjonalforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4176)

Alle bilder i dette innlegget er hentet fra Googel.

Mat valget - Overflodslandet Staut.

Hvorfor naturforvalter?

Så da sitter jeg her igjen. Livet har som jeg skrev i et tidligere innlegg tatt en brå sving på nytt, men det er ikke det jeg skal snakke om denne gangen. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvorfor jeg tok det valget som jeg gjorde når det gjelder studier.

Studievalg et veivalg for resten av livet.

De fleste av oss kommer en eller annen gang borti et studievalg. Det først valget starter allerede før du er ferdig med grunnskolen. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Det finnes masser av videregående skoler å velge mellom i hvert fylke. Det mest vanlige er å velge en skole i fylket der du bor, men man kan også velge å søke skolen utenfor fylket. Det er de ungdommen som bor i fylket skolen ligger som har første prioritet etter dette kan ungdommer fra andre fylker komme inn. Om du kommer inn på det du har som førsteprioritet er avhengig av hvor gode karakter du har og hvor stor søking det er på din studieretning.
Når du søker er det vanlig å sett opp tre valg der det øverste er føreprioritet osv. Kommer men ikke inn på førstevalget så blir du tilbudt andrevalget osv. De aller flest kommer inn på et av disse tre valgene og veldig mange kommer inn på førstevalget sitt. Jeg valgte å gå landbruk fordi dette var det mest nærliggende mine interesser. Mange ungdommer i dag velger utfra hva som er trenden eller hva venne skal gå på, men det er ikke sikkert at det er det som passer for akkurat deg. Tenk derfor etter hva som engasjer deg i det daglige, hvilke fag på skolen du liker å drive med. Jeg likte best naturfag og dermed ville jeg gå på noe som hadde med naturfaglig kompetanse å gjøre. Mitt studievalg gikk altså ut fra mine interesser, ikke ut fra hva venn mine søkte på. Dette er grunnlaget for det skal du skal drive med resten av livet, så det er et viktig valg.

Hvorfor valgte jeg som jeg gjordet?

Siden jeg alltid har vert engasjert i naturfaglige temaer valgte jeg å følge den tråden også i min utdanning. Etter noe fram og tilbake på ungdomsskolen valgte jeg å gå på landbruklinja på Klones videregående skole. De tre åren jeg hadde på Klones kommer jeg til å ta med meg resten av livet. Jeg savner gjenge på Klones og den utdanning har lagt et godt grunnlag for den utdanning jeg har tatt videre. Etter som jeg gikk på videregående krystalliserte det seg ut enkelte områder som jeg var mer nysgjerrig på og som jeg hadde lyst til å utforske mer.

 Dermed ble det lett å velge naturforvaltning som studieretning. Jeg hadde lyst til å jobbe med forvaltning av Norsk natur. Etter som jeg har studert har jeg sett at renningen jeg har godt er den riktig for meg. Engasjementet mitt for naturforvaltning har ettervert i studie vokst og blitt mer og mer kalt at jeg har lyst til å jobbe med dette. Etter å ha gjort meg ferdig med Bachelor grad i Naturforvaltning, valgte jeg å ta et år med geografi før jeg forsette med Mastergrad i  utmarksbasert reiseliv. I dette studie hadde jeg mulighet for å fordype meg i forskjellige rettinger. Jeg valgte areal for det var mest nærliggende til temaet jeg hadde valgt til min master oppgave. Jeg valgte altså å studer etter det som engasjer meg og det som har vert min hovedinteresse i alle år. Grunnlaget for dette er at det jeg er utdannet til skal jeg drive med resten av livet å dermed føler jeg at jeg må ha et viss engasjement for jobben jeg kan få i fremtiden.

Lykke til.
Med dette ønsker jeg alle studenter lykke til på skolen og håper at studiene blir like engasjer og morsomme som jeg følte det var. Jeg kan ærlig innrømme at jeg synes det var morsomt å lærerikt å studer og jeg savner
virkelig den tiden.

Kjerlighetsmagi

Lenge siden sist.
Så sitter jeg har da igjen for å skrive et blogginnlegg til de som gidder å lese om mitt liv. Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå og mye av grunnen er at jeg ville at flest mulig skulle få med seg innlegget om ensomhet. Jeg synes det er viktig å tenke på at ikke alle skriker ut om ensomheten de føler inni seg. Noen bære på det hele livet, dette sliter på mange og etter mitt syn kan det være skadelig. Det er fult lov å både lese å kommentere tidligere innlegg.

Et liv i forandring.
I den siste tiden er det skjedd veldig mye i livet mitt på svært kort tid. Jeg har funnet meg verdens beste kjæreste og han er like fantastisk som jeg ønsket meg. Jeg hadde aldri i verden drømt om at noe så fantastisk som han fantes, men det gjorde det altså. Jeg blir lykkelig hver gang jeg ser ham smile, og jeg ser at han er blitt lykkelig. Jeg har også fått en ny fantastisk venn som er et meget fantastisk menneske. Han er meget gøyal fyr som kommer med de rareste kommentarer. Jeg er meget takknemlig for det livet jeg har fått nå og håper dette kommer til å vare lenge. Ellers har jeg truffet kjempemange flotte mennesker som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. For meg beviser dette at det er om å gjøren å ikke gi opp, men å forsette å kjempe. Jeg innrømmer at det er noen deler av mitt gamle liv jeg savner, men jeg har fått en indre ro i meg som gjør at alt er fantastisk likevel.

Det var vel at jeg ville fortelle. Det kan ta en stund til jeg blogger neste.
Men husk at kjemper man hardt nok så kommer man i mål. Det handler om å ikke gi opp.