Tv aksjon - Arbeide med demenssaken

Om tv-aksjon.
Årets tv-aksjon går til Folkehelsa og deres arbeid for demenssaken. Dette er en viktig sak siden mange av oss en eller annen gang i livet kommer til å møte noen som har demens.
I år kom det inne 217 221 024 kroner da sendingen ble avsluttet.

Om demens i Norge og verden.

I dag er det 71000 mennesker i Norge som har diagnosen demens. De fleste tror at demens bar rammer eldre mennesker  men det er en myte. Det er større sjanse for å utvikle demens i eldre dager enn i yngre, men men kan også utvikle demens så tidlig som i 30 årene. Demens er ikke bare en sykdom, men en samling av forskjellige hjernesykdommer. Den mest kjente formen for demens er Alzheimers sykdom. Denne sykdommen ble oppdaget av Alzheimer i 1906.  På verdenbasis var det i 2011, 30 millioner som hadde demens. I de neste åren vil vi med stor sanselighet få en økning i antall demente. Dette har en sammenheng med at vi stadig har en eldene befolkning både her i Norge og på verdenbasis. Mange av menneskene med diagnosen demens bor hjemme, men ettersom symptomene forverres og de ikke lenge er i stand til å ta vare på seg selv vil de bli tilbudt en sykehjemsplass. Demens er en sykdom som men ikke kan bli frisk av og har et sikkert utfall av død. Likevel kan mange pasienter leve i mange år med denne formen  for sykdom. De fleste formene for demens kommer snikende gradvis, et annet vanlig symptom er sviktene hukommelse. Vi kan dele sykdommer som kan føre til demens inn i tre forskjellige kategorier:

• Degerativ hjernesykdom
• Blokarsykdommer i hjernen
• Sekundære demens.   

Alzeimer sykdom.

Dette er den formen for demens som de fleste forbinder med sykdommen. Det er kanskje ikke så rart siden det er oppimot 70% av alle som får diagnosen demens lider av denne formen for demens. Man merker den særlig ved en sviktene hukommelse hos pasienten. De husker ikke hva som hente her og nå eller for kort tid siden. Likevel kan de huske det som hente for lenge siden. Denne formen for demens kan deles inn i to tidlig debut(før 65) og sen debut(etter 65). Grunnen er en krymping i Hippocampus også kaldt Sjø hesten. Dette føre til tomrom i hjernen som er et sikkert tegn på Alzeimer sykdom. Dette finner man ved en MR undersøkels av hjernen. Man kan også finne sammenklupninger av et eggehvitesubstans som kalles beta-amyloid. Dette er trolig giftig for nervecellene og føre til at nerveceller dør. Det er den delen som kalles fybriller i nervecellene som klumpes sammen og skader seg selv for de tilslutt dør. Når dette har begynt i hjerne er det som en dominoeffekt som føre til at hjerne skrumper. Dette føre med seg en massiv død av hjerneceller  noe som føre til flere forskjellig forstyrrelser. Ved Alzeimer sykdom kan man også finne endringer i kjemiske stoffer i hjerne, et av de kalles Acetylkolin. Dette er kroppens våkeenhetstoff og det er det finnes det lite av hos disse pasientene  Man kan gi dette stoffet for å få pasienter til å våkne mer og bli mer oppmerksomme  Grunne til dette er at pasienter med Alzeimer sykdom ofte blir sløve og uoppmerksomme. De har miste evne til å konsentrere seg. Sykdomsforløpet starter gradvis og øker på med en bratt hellen kurve. Etter det første tegnet som ofte er svikten hukommelse kommer andre tegn på sykdommen. Mange får det man kaller intellektuell svikt, det vil si at det har problemer med å ordlegge seg, huser ikke hva ting heter eller hav ord betyr. De kan også få problemer med å finne frem, retningssansen er borte og de kan bli urolige. I dag vet men ikke hvorfor folk utvikler denne sykdommen  men det er større risiko for å å diagnosen jo eldre man blir. Det er funnet en ammen heng med tidlig blodåre sykdommer og Alzeimer,  men om dette er tilfeldig eller har en reel sammenheng vet man ennå ikke. Likevel er det viktigste rådet mot denne sykdommen å bruke kroppen og hjernen i arbeide.
      

Vaskulær demens.

Dette er en demensform som kommer etter drypp eller hjerneslag. Siden denne formen for demens kommer av disse faktoren oppstår denne formen brått. Hvordan den utartet seg kommer veldig an på hvor i hjernen drypte eller hjerneslaget befinner seg. Det som kalles for lakunære hjerneslag foregår inne i hjerne og er som navnet tilsier en oversvømmelse av blod i hjernen som kan før til demens.

Pannelapp demens.

I denne formen for demens endrer adferden seg før det senere kommer en hukommelse svikt. Som regel får man en personlighetforandring hos denne gruppen. De kan henge seg veldig opp i en spesiell ting og ofte tar de opp igjen settinger som de har sagt tidligere. Det blir en hakk i platen snakking og etterhvert forsvinner også ord og de snakker på en merkelig hakkende måte. Som om de ikke skal kunne Norsk. Denne formen kommer som navnet tilsier i pannelappene i hjernen. 

Lewy legmer.

I denne formen for demens får pasienten syns hallusinasjoner. De kan se folk som kommer gjennom vegger tak og gulv. Disse oppleves for pasienten som virkelige og noe de faktisk ser. Dette kan også komme i form av andre sykdommer. Pasienter med denne formen har også hukommelsestap og blir ofte deprimerte. De har også dårlig søvnkvalitet og sover ofte urolig om natten. Disse pasienten kan varier veldig fra dag til dag. Man bør ikke gi antidepressive til disse pasientene, da kan de utvikle meget høy feber(41*C)  og i verste fall dø.

Alkoholisk demens.

Denne gruppen av demenspasienter kommer som navnet tilsier ofte fra folk som er eller har vært alkoholikere. De har ofte dårlig hukommelse for nåtiden og nær tid, men kan ha bra forståelse av tiden tid og sted. Disse pasientene bruker noe som kalles konfabulering, det vil si det samme som at de finner på historier i stedet for å innrømme at de ikke husker. Grunne til denne formen for demens er for lite tilførsel av vitaminet B1, Tiamin. Dette vitaminet brukes i forbrenning av blant annet alkoholer.    

(Kilde: http://www.nasjonalforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4176)

Alle bilder i dette innlegget er hentet fra Googel.

Mat valget - Overflodslandet Staut.

Hvorfor naturforvalter?

Så da sitter jeg her igjen. Livet har som jeg skrev i et tidligere innlegg tatt en brå sving på nytt, men det er ikke det jeg skal snakke om denne gangen. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvorfor jeg tok det valget som jeg gjorde når det gjelder studier.

Studievalg et veivalg for resten av livet.

De fleste av oss kommer en eller annen gang borti et studievalg. Det først valget starter allerede før du er ferdig med grunnskolen. Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Det finnes masser av videregående skoler å velge mellom i hvert fylke. Det mest vanlige er å velge en skole i fylket der du bor, men man kan også velge å søke skolen utenfor fylket. Det er de ungdommen som bor i fylket skolen ligger som har første prioritet etter dette kan ungdommer fra andre fylker komme inn. Om du kommer inn på det du har som førsteprioritet er avhengig av hvor gode karakter du har og hvor stor søking det er på din studieretning.
Når du søker er det vanlig å sett opp tre valg der det øverste er føreprioritet osv. Kommer men ikke inn på førstevalget så blir du tilbudt andrevalget osv. De aller flest kommer inn på et av disse tre valgene og veldig mange kommer inn på førstevalget sitt. Jeg valgte å gå landbruk fordi dette var det mest nærliggende mine interesser. Mange ungdommer i dag velger utfra hva som er trenden eller hva venne skal gå på, men det er ikke sikkert at det er det som passer for akkurat deg. Tenk derfor etter hva som engasjer deg i det daglige, hvilke fag på skolen du liker å drive med. Jeg likte best naturfag og dermed ville jeg gå på noe som hadde med naturfaglig kompetanse å gjøre. Mitt studievalg gikk altså ut fra mine interesser, ikke ut fra hva venn mine søkte på. Dette er grunnlaget for det skal du skal drive med resten av livet, så det er et viktig valg.

Hvorfor valgte jeg som jeg gjordet?

Siden jeg alltid har vert engasjert i naturfaglige temaer valgte jeg å følge den tråden også i min utdanning. Etter noe fram og tilbake på ungdomsskolen valgte jeg å gå på landbruklinja på Klones videregående skole. De tre åren jeg hadde på Klones kommer jeg til å ta med meg resten av livet. Jeg savner gjenge på Klones og den utdanning har lagt et godt grunnlag for den utdanning jeg har tatt videre. Etter som jeg gikk på videregående krystalliserte det seg ut enkelte områder som jeg var mer nysgjerrig på og som jeg hadde lyst til å utforske mer.

 Dermed ble det lett å velge naturforvaltning som studieretning. Jeg hadde lyst til å jobbe med forvaltning av Norsk natur. Etter som jeg har studert har jeg sett at renningen jeg har godt er den riktig for meg. Engasjementet mitt for naturforvaltning har ettervert i studie vokst og blitt mer og mer kalt at jeg har lyst til å jobbe med dette. Etter å ha gjort meg ferdig med Bachelor grad i Naturforvaltning, valgte jeg å ta et år med geografi før jeg forsette med Mastergrad i  utmarksbasert reiseliv. I dette studie hadde jeg mulighet for å fordype meg i forskjellige rettinger. Jeg valgte areal for det var mest nærliggende til temaet jeg hadde valgt til min master oppgave. Jeg valgte altså å studer etter det som engasjer meg og det som har vert min hovedinteresse i alle år. Grunnlaget for dette er at det jeg er utdannet til skal jeg drive med resten av livet å dermed føler jeg at jeg må ha et viss engasjement for jobben jeg kan få i fremtiden.

Lykke til.
Med dette ønsker jeg alle studenter lykke til på skolen og håper at studiene blir like engasjer og morsomme som jeg følte det var. Jeg kan ærlig innrømme at jeg synes det var morsomt å lærerikt å studer og jeg savner
virkelig den tiden.

Kjerlighetsmagi

Lenge siden sist.
Så sitter jeg har da igjen for å skrive et blogginnlegg til de som gidder å lese om mitt liv. Det er lenge siden jeg har skrevet noe nå og mye av grunnen er at jeg ville at flest mulig skulle få med seg innlegget om ensomhet. Jeg synes det er viktig å tenke på at ikke alle skriker ut om ensomheten de føler inni seg. Noen bære på det hele livet, dette sliter på mange og etter mitt syn kan det være skadelig. Det er fult lov å både lese å kommentere tidligere innlegg.

Et liv i forandring.
I den siste tiden er det skjedd veldig mye i livet mitt på svært kort tid. Jeg har funnet meg verdens beste kjæreste og han er like fantastisk som jeg ønsket meg. Jeg hadde aldri i verden drømt om at noe så fantastisk som han fantes, men det gjorde det altså. Jeg blir lykkelig hver gang jeg ser ham smile, og jeg ser at han er blitt lykkelig. Jeg har også fått en ny fantastisk venn som er et meget fantastisk menneske. Han er meget gøyal fyr som kommer med de rareste kommentarer. Jeg er meget takknemlig for det livet jeg har fått nå og håper dette kommer til å vare lenge. Ellers har jeg truffet kjempemange flotte mennesker som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med. For meg beviser dette at det er om å gjøren å ikke gi opp, men å forsette å kjempe. Jeg innrømmer at det er noen deler av mitt gamle liv jeg savner, men jeg har fått en indre ro i meg som gjør at alt er fantastisk likevel.

Det var vel at jeg ville fortelle. Det kan ta en stund til jeg blogger neste.
Men husk at kjemper man hardt nok så kommer man i mål. Det handler om å ikke gi opp.

Når det å bry seg blir livsviktig.

Ensomhet.
Røde kors ungdom har i år en kampanje som handler om ensomhet. Den handler om det å bry seg og menneskene vi har rund oss. Det kan være et smil til en ukjent på bussen, en melding som viser at du tenker på noen, inkluder dem som står alene. Det er veldig mye som kan gjøres for at et menneske føler seg sett, å det behøve ikke å koste deg mye. Dette kan faktisk være livsviktig for noen. Ensomhet er faktisk noe vi bør ta på alvor, alle menneske trenger å bli sett. Mange forbinder ensomhet med det å være alene, men det er ikke nødvendigvis slik. Man kan ha mange venner på Facebook, men likevel være ensom. Når det handler om ensomhet handler om hvordan du føler inni deg. Du kan føle deg ensom selv om det er masse menneske rundt deg. Ensomhet kan være en tomhetsfølelse, en følelse av å ikke være noe verd, ikke bli sett eller at du ikke er velkommen. Jeg har selv vært ensom og vet hvor mye det å bry seg kan bety. Gjennom dette har jeg også lært hvor mye det å bry seg kan bety. Å jeg håper at jeg har blitt flinkere til å se andre. For ensomhet kan faktisk være farlig.
Du kan lese mer om kampanjen Røde kors ungdom sin kampanje her. (selv om kampanjen er avsluttet er det viktig og forsatt bry seg. Ensomheten forsvinner ikke.)

Lære av dyrene.

De fleste som har følt seg ensom eller trist, og vært i nærheten av et dyr har merket at dyr ofte blir mer kjælen når du trenger trøst. Dyrene spør ikke om du er riktig kledd, men om du trenger dem så er de der og gir av sin ubetingede kjærlighet. De er der å lytter til hva du sier. De gir kanskje ikke velmente råd, men det er ikke sikkert at det er det du trenger. Noen ganger sitter du med svaret selv, du må bare bli kvitt alt som stenger for  at du ser dette selv. Grunne til at dyrene er flinke på dette enn oss mennesker, er blant annet at dyrene kjenner vibrasjoner vi menneske vanligvis ikke kjenner. De kan derfor oppfatte signaler vi mennesker må konsentrere oss for å se. Men vis vil lærer oss å se disse signalene, kan vi vite mer om et menneske enn bare det de sier. Dermed kan vi også se om et menneske har det vont eller om de føler seg ensomme. Dyrene er også veldig mye flinkere enn oss til å lese kroppspråk, vi snakker faktisk like mye med kroppen vår som vi gjør med stemmen. Dette språket lyver sjelden og lære du deg dette her du enn et verktøy til å kunne se om mennesker er ensomme eller bare vil være i fred.
 

Tiden som tikker.
Dagens samfunn er lagt opp til at vi skal fly fra det ene til det andre. Vi skal helst rekke over mest mulig på kortes mulig tid. Vi skal ha tid til å ta oss tid til å se andre mennesker som vi har rund oss. Vi tenker mye på oss selv og har ikke tid til å se etter om våre venner har det bra. Ofte er vi alt for lite tilstede i nuet, men tenker på det som skal skje de neste timene. Hvis en venn forteller deg noe som den er veldig viktig, sitter vi bare der og jatter med. Vi følger kanskje ikke med nok til å klare å se signalene på noe er veldig galt. Det du ser på som bagateller kan være et stort problem for andre. Derfor bør du ta deg tid til å lytte, ikke bare være fysisk tilstede, men også mentalt og ikke minst psykisk.

Hvis vennen din ringer å du ikke har tid til å snakke og heller ikke ringer opp igjen. Tenk deg om, for selv om du ikke føler at du har tid å høre på tompreiket kan dette bare være en en unnskyldning for å sjekke om du bryr deg. Denne samtalen kan for denne vennen være livsviktig. Vi vet alle at vi skal dø en gang, men ingen har garanti for når og hvordan dette hender. Selv om du tenker at dere har en avtale om å snakke om noen dager kan dette være for sent.
Jeg aldri opplevd at døde ting blir fornærmet for at du ikke prioriterer det. Verken skittentøyet, pc eller andre duppledigste stikker av vis du slutter å bry seg om dem. Men venner kan du miste vis du ikke bryr deg. Enten at de slutter å bry seg om deg eller i verst fall at de går tar livet av seg. Mange tenker at jeg sette dette på spissen og det er kanskje også sant, men får det deg til å tenke litt så er min jobb på mange måter gjort.

Du er unik, jeg er unik, vi er alle unike.

Det er ingen mennesker i hel verden som er like. Nå tenker du at eneggede tvillinger er like, men det er de faktisk ikke. Hvordan skulle da en mor kunne se forskjellen på sine barn? Det er bare en liten forskjell som de som ikke kjenner dem nært ikke ser, og fingeravtrykkene er faktisk helt unike. Det finnes ikke et likt fingeravtrykk i verden. Vi er unike, og dermed umistelige. Det er ingen som kan klare å ta din plass for ingen er akkurat som deg. Jeg har mistet mennesker både i naturlige dødsfall, men også via selvmord. Det er lett å være etterpåklok å si at jeg skule så gjerne ha hjulpet deg, men ingenting av dette får dem tilbake. Det unike menneske er borte for alltid. Håpet er at vi kan klare å lære noe av dette. Vi er veldig flinke til å kritisere andre, kanskje skulle vi bli flinkere til å forteller hvor mye vi faktisk setter pris på dem rundt oss. Fortell dem hvor unike du synes de er. Jeg prøver å fortelle menneske rundt meg hvor unike de er. Jeg synes at det å bry seg om andre er første prioritet. For meg er alle mennesker unike og umistelige. Jeg har tatt meg tid til å sette meg ned å bare studer et menneske. Mimikken i ansiktet og oppbygningen, det jeg oppdaget var at det jeg anså som lite perfekt med meg selv faktisk også fantes hos andre. Når jeg så det på andre så var det jo ikke det jeg anså som lite perfekt. Noe som i sin tur førte til at jeg ikke synes at det var så viktig likevel å ble mer fornøyd med meg selv. Jeg ble dermed også mer lykkelig, jeg er glad for at jeg tok meg tid til å studer detaljene å være til stedet. Jeg så ikke bare at denne person er unik, men også at jeg selv er unik. Det er ingen som kan erstatte akkurat meg. Men det er ikke alltid vi klare å se dette, derfor trenger vi hjelp til å se dette.

Snakke om ensomhet.
 Jeg har i tidlige innlegg tatt opp dette med kampen om å være prefekt. Vi skal i dag ha et mest mulig prefekt ytre der ingenting skal være galt. Det er et tabu å innrømme det at man er ensom, for da blir man sett på som mindre perfekt. Hva er det som er galt med deg som ikke klarer å få venner? Vi tørr ikke snakke med dem som ikke allerede er medlem i en gjeng. Eller som ikke har den riktige koden enten når det gjelder klær, språk eller karakterer. Vi er flinke til å sortere mennesker før vi har gitt de i en sjanse. Men hva er det vi er så redd for? Er det vårt eget rykte? At vi selv ikke skal bli ansett som perfekte? Det kan være mange grunner til at mennesker ikke er sosiale og dermed også kan føle seg ensomme. Det som er viktig med slike ting er at man går å bære på det. Mange mennesker tørr ikke innrømme at de bære på en byrde som de absolutt ikke burde bære på alene. Det er vanskelig å snakke om å blir ofte dysset ned. Å ha åpenhet om dette temaet kan være viktig for dem det gjelder.
Ensomheten er som jeg tidligere har skrevet en svært tung byrde å bære og det er svært lite som skal til for at man kan lett byrden. Derfor er det også viktig å snakke om det å være åpen om det. Da kan det også bli letter for dem som er ensomme å fortelle hvordan de føler det. Det handler altså om å bry seg om andre å vise at du er der for dem. Kanskje må du gå til det skrittet å banke på døren å dra noen ut, av ensomheten. Men kanskje det er det som skal til for at nettopp denne person føler seg sett. Det er lite som skal til og det kan hjelpe så mye. Vi trenger ikke være psykologer for å hjelpe. Vi kan jo bare være gode medmennesker. 

Hjelp til selvhjelp.
Kanskje sitter du nå med et snev av dårlig samvittighet for den venninna eller vennen, du ikke ringte som du burde ha ringt. Eller kanskje er du ensom selv og tørr ikke fortelle at du er ensom. Det er jo ikke for sent og noe kan du gjøre selv. Vis du begynner å engasjer deg kan du faktisk å en fantastisk fin opplevelse.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg jobber jeg frivillig i to hjelpekorps. Dette har gitt meg mange gode oppleveleser. For meg er det å være frivillig noe jeg liker og der føler jeg meg respektert og sett. Hver gang jeg tenker på de menneskene så begynner jeg å smile. For meg er de unike og fantastiske. Ikke bare ofrer de fritiden sin på å være frivillig for å hjelpe andre de er også inkluderende. Dette gjør at jeg gleder meg til å møte dem. Det handler ikke bare om at andre må ta spranget for deg du må også selv tørre å ta spranget.

Oppsummering:  
"Noen ganger skal det veldig lite til for at andre kan få det bedre. Et smil som en bekreftelse på at man blir sett. En melding som sier at noen har husket på deg. En kommentar. Et spørsmål om du har det bra og et lyttende øre. Det koster ikke mye, og kan glede så stort."

Det handler om å bry seg.

Husk å være medmennesker, for DU kan være den som gjør en forskjell for et annet menneske. 

Du kan lese mer om ensomhet å hva du kan gjøre på ung.no. Der finner du også en hjelpehånd som kan hjelpe deg å se ting fra flere perspektiv.