onsdag 28. april 2010

Stress og dysteleksi!


Å ha dysteleksi er ikke lett selv i et samfunn der likestilling og referdihet står i fokus. De hendikappete skriker om dårli tilretteleing, men hva med de som har sykdommer som ikke synes? Selv er jeg dyslektriker å vet hva det vil si å ikke kunne skrive/lese slik andre mennesker gjør. Vis du har et syneli hendicap kan man ikke si at du ikke har det, men man blir også trodd. Noe sånt som dystileksi er vanskeli å se utenpå, men ekelt å påvise ved tester. Selv har jeg opplevd å ikke bli trodd opptil flere ganger. Folk himler med øynene og ler, så ille er det jo ikke. Du må jo kunne bruke retteprogram på datan. Selvsagt er det en vis uvitenhet, men du bør også legge deg flat å si forklar med hvordan denne sykdommen er. Noe jeg kan kontakte for å sjekke få dokumentasjon. Jeg ble veldi lei meg når jeg ser folk som er profesorer som gjør det. De gir deg heller ingen fer sjanse til å forsvare deg. Det er mer sårende en at de sier at de vil ha dokumentasjon. Hva synes du?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar