Tv aksjon - Arbeide med demenssaken

Om tv-aksjon.
Årets tv-aksjon går til Folkehelsa og deres arbeid for demenssaken. Dette er en viktig sak siden mange av oss en eller annen gang i livet kommer til å møte noen som har demens.
I år kom det inne 217 221 024 kroner da sendingen ble avsluttet.

Om demens i Norge og verden.

I dag er det 71000 mennesker i Norge som har diagnosen demens. De fleste tror at demens bar rammer eldre mennesker  men det er en myte. Det er større sjanse for å utvikle demens i eldre dager enn i yngre, men men kan også utvikle demens så tidlig som i 30 årene. Demens er ikke bare en sykdom, men en samling av forskjellige hjernesykdommer. Den mest kjente formen for demens er Alzheimers sykdom. Denne sykdommen ble oppdaget av Alzheimer i 1906.  På verdenbasis var det i 2011, 30 millioner som hadde demens. I de neste åren vil vi med stor sanselighet få en økning i antall demente. Dette har en sammenheng med at vi stadig har en eldene befolkning både her i Norge og på verdenbasis. Mange av menneskene med diagnosen demens bor hjemme, men ettersom symptomene forverres og de ikke lenge er i stand til å ta vare på seg selv vil de bli tilbudt en sykehjemsplass. Demens er en sykdom som men ikke kan bli frisk av og har et sikkert utfall av død. Likevel kan mange pasienter leve i mange år med denne formen  for sykdom. De fleste formene for demens kommer snikende gradvis, et annet vanlig symptom er sviktene hukommelse. Vi kan dele sykdommer som kan føre til demens inn i tre forskjellige kategorier:

• Degerativ hjernesykdom
• Blokarsykdommer i hjernen
• Sekundære demens.   

Alzeimer sykdom.

Dette er den formen for demens som de fleste forbinder med sykdommen. Det er kanskje ikke så rart siden det er oppimot 70% av alle som får diagnosen demens lider av denne formen for demens. Man merker den særlig ved en sviktene hukommelse hos pasienten. De husker ikke hva som hente her og nå eller for kort tid siden. Likevel kan de huske det som hente for lenge siden. Denne formen for demens kan deles inn i to tidlig debut(før 65) og sen debut(etter 65). Grunnen er en krymping i Hippocampus også kaldt Sjø hesten. Dette føre til tomrom i hjernen som er et sikkert tegn på Alzeimer sykdom. Dette finner man ved en MR undersøkels av hjernen. Man kan også finne sammenklupninger av et eggehvitesubstans som kalles beta-amyloid. Dette er trolig giftig for nervecellene og føre til at nerveceller dør. Det er den delen som kalles fybriller i nervecellene som klumpes sammen og skader seg selv for de tilslutt dør. Når dette har begynt i hjerne er det som en dominoeffekt som føre til at hjerne skrumper. Dette føre med seg en massiv død av hjerneceller  noe som føre til flere forskjellig forstyrrelser. Ved Alzeimer sykdom kan man også finne endringer i kjemiske stoffer i hjerne, et av de kalles Acetylkolin. Dette er kroppens våkeenhetstoff og det er det finnes det lite av hos disse pasientene  Man kan gi dette stoffet for å få pasienter til å våkne mer og bli mer oppmerksomme  Grunne til dette er at pasienter med Alzeimer sykdom ofte blir sløve og uoppmerksomme. De har miste evne til å konsentrere seg. Sykdomsforløpet starter gradvis og øker på med en bratt hellen kurve. Etter det første tegnet som ofte er svikten hukommelse kommer andre tegn på sykdommen. Mange får det man kaller intellektuell svikt, det vil si at det har problemer med å ordlegge seg, huser ikke hva ting heter eller hav ord betyr. De kan også få problemer med å finne frem, retningssansen er borte og de kan bli urolige. I dag vet men ikke hvorfor folk utvikler denne sykdommen  men det er større risiko for å å diagnosen jo eldre man blir. Det er funnet en ammen heng med tidlig blodåre sykdommer og Alzeimer,  men om dette er tilfeldig eller har en reel sammenheng vet man ennå ikke. Likevel er det viktigste rådet mot denne sykdommen å bruke kroppen og hjernen i arbeide.
      

Vaskulær demens.

Dette er en demensform som kommer etter drypp eller hjerneslag. Siden denne formen for demens kommer av disse faktoren oppstår denne formen brått. Hvordan den utartet seg kommer veldig an på hvor i hjernen drypte eller hjerneslaget befinner seg. Det som kalles for lakunære hjerneslag foregår inne i hjerne og er som navnet tilsier en oversvømmelse av blod i hjernen som kan før til demens.

Pannelapp demens.

I denne formen for demens endrer adferden seg før det senere kommer en hukommelse svikt. Som regel får man en personlighetforandring hos denne gruppen. De kan henge seg veldig opp i en spesiell ting og ofte tar de opp igjen settinger som de har sagt tidligere. Det blir en hakk i platen snakking og etterhvert forsvinner også ord og de snakker på en merkelig hakkende måte. Som om de ikke skal kunne Norsk. Denne formen kommer som navnet tilsier i pannelappene i hjernen. 

Lewy legmer.

I denne formen for demens får pasienten syns hallusinasjoner. De kan se folk som kommer gjennom vegger tak og gulv. Disse oppleves for pasienten som virkelige og noe de faktisk ser. Dette kan også komme i form av andre sykdommer. Pasienter med denne formen har også hukommelsestap og blir ofte deprimerte. De har også dårlig søvnkvalitet og sover ofte urolig om natten. Disse pasienten kan varier veldig fra dag til dag. Man bør ikke gi antidepressive til disse pasientene, da kan de utvikle meget høy feber(41*C)  og i verste fall dø.

Alkoholisk demens.

Denne gruppen av demenspasienter kommer som navnet tilsier ofte fra folk som er eller har vært alkoholikere. De har ofte dårlig hukommelse for nåtiden og nær tid, men kan ha bra forståelse av tiden tid og sted. Disse pasientene bruker noe som kalles konfabulering, det vil si det samme som at de finner på historier i stedet for å innrømme at de ikke husker. Grunne til denne formen for demens er for lite tilførsel av vitaminet B1, Tiamin. Dette vitaminet brukes i forbrenning av blant annet alkoholer.    

(Kilde: http://www.nasjonalforeningen.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4176)

Alle bilder i dette innlegget er hentet fra Googel.