Møte mellom mennesker.

Denne gangen handler røde kors sitt tema 8 mai om møte mellom mennesker. Men hva er møte mellom mennesker?

Fra forskjellig tid og forskjellig sted.
Alt var mye bedre før i tida. Du har kanskje hørt det. Men hva er det som menes med denne setningen? Det kommer helt ann på hvem som sier den. Noen kan mene for 10 år tilbake, mens andre kan dra det så langt tilbake som 100 år. Men var det egentlig bedre før? Hvorfor er da utviklingen kommet dit den er idag? Smart telefoner er en del av manges hverdag i dag. De fleste har med seg en liten datamarskin i lomma. Men slik er det ikke alle steder i verden. Det finnes mange mennesker som ikke har råd til å ha sitt eget hus, men som bor i skur uten for de største byene i verden. Vi tenket kanskje ikke så mye på dem. En gang i blant ser vi dem på tv. Aksjoner for å hjelpe disse barnen som ikke var så heldige å trakk vinnerloddet. De lever under helt andre vilkår enn vi gjør i dag, men vi har også vært et fattig land før oljen.

På flukt
I dag er det mange tusener som ikke vet hvor de skal sove inatt. Mamma og pappa er borte, det er verden vi lever i. En verden som blir stadig mer globalisert. Der de rike er rike og de fattige blir fattige isåfall sett i et perspektiv av penger. Noen av disse som rømmer fra krig kommer til Norge som flykninger. De er asylsøkene som håper på et bedre liv i Norge. Noen forbinder disse med trøbbel. Det er disse som kommer å tar arbeidsplassene våre, tror noen. Men sanheten er vel ikke helt den. Asylsøkene kommer til Norge med det samme håpet som normenn reiste til Amerika for. Drømmen om det gode liv. Flukten fra fattigdomm og krig har gitt næring til å begi seg ut på en lang vandring. Hvor de ender vet ingen. Vi sier hjertlig velkommen til vårt land. Stuer dem inn på motak som en flokk. Ikke med verdighet. Folk med forskjellig bakgrunn, relogion og levevis. I et land der de verken forstår språk eller levesett. I Norge har vi en lite streng religion, men mange andre religioner er mye strenger på levesett og skikker enn det vi er. Hva skjer da når folk fra forskjellige religioner blir stuet sammen. Kanskjer er det folkegrupper som er i krig. Klart det kan klikke for noen. Presset de utsettes for er enormt og tar psykisk på mange. Man kan jo tenke seg hvordan enkelte normenn like etter krigen ville reagert vis de ble satt sammen med tyskere(ikke noe galt om dem, men vi har lett for å ta alle under en kam.). Jeg tror at mange ville ha klikka i vinkel. Derfor tenker jeg at også disse mennesken fortjener en sjanse. Fortjener å få lov til å forsvare seg. La oss legge fremedfrykten til side å møte hverandre med forståelse, udmykhet og godhet.

Tilgjengelig 24/7.

Vi er tigjengelige på facebook, twitter og deler bilder som aldri før på Instagram. # har blitt det nye og @ med kallenamn. Vi har følgere og venner som vi kan skryte til om vårt fantastiske liv. Det livet vi velger å utlevere på internett. En forgylla virkelighet, for alt er jo perfekt. Det er omågjøre å få mest mulig like, da er du populær og velykket. Men trenger det å være slik? Mange mennesker er i dag mer ensomme tross at vi er mer tilgjengelig enn før. Kanskje er det noe med det at det blir så synlig. Alle kan se at du får lite respons på nettet. Arenaer er flyttet dit. Teknologien har ført oss sammen, men også fra hverandre. Vi sitter stadig mer og mer med øynene rettet mot en skjerm. Enten det er en PC, Mac, Ipad, Iphon, Anroid eller en tvskjerm. Vi har glemt at det er mennesker som vi snakker med. Navne på skjermen er blitt et bilde av en du kjenner nettlivet til. Det perfekte? Vi glemmer å gi hverandre den nærheten mange trenger. Vi er tilgjenglige 24/7, aldri fred å få. Det preger hverdagen vår med lyder som bare for få tiår siden var skjeldne. Noen hjelpekorps har til å med innført automatisk letaksjon for turister som ikke oppdaterte sosiale medier med visse mellomrom. Kanskje glemmer vi hverandre i alt mediamaset.

Se naboen og medmenneskene.

Hvor ofte ser du naboen din inn i øynene? Sier hei til en fremmed på gata eller forteller vakedama på skolen hvor mye du sette pris på at hun vasker? Ikke ofte? Vi er lært til å ignorer og ikke se. Vi blir jo proppa full av inntrykk hele dagen. Men kanskje mister vi noe på veien. Noe verdifullt og viktig. Medmenneskeligheten. Vi liker forsatt å leke sladrekjerringer, men det har forflytta seg fra kaffebordet og over på facbook. Idag kommer kaffematen servert og delt på facbook. Det er der ting skjer. Vi glemmer naboen som trenger en støttende hånd og gode ord ikke # og @. Det sies at en klem kan trøste masse og det er faktisk god helse i en klem. Klemmeeffekten er faktisk vitenskaplig bevist med god effekt. Så klem i vei det er sunt. Se naboen inn i øynene å si at den faktisk betyr noe.

Psykisk syk med skjerfet hengende etter.

I dag lider stadig flere og flere av en psykisk sykdom. Om dette skyldes for lite kontakt med mennesker vites ikke. Noe av det kommer nok av det stadige karrièrejaget som vi bedriver. Særlig her i Norge. God utdannelse, akademisk språk og høy lønn. Det er det vi får fremstilt som rene lykkepillen. Men de fleste som tror at penger er veien til varig lykke kommer en dag til å kraslande dugelig hart. Mange jobbet seg ihjel etter å bli mer velykka. Psyken knekker å dermed er vi der, utbrente unge i sin beste alder som gikk i flella. Arbeidsgiver som higer etter at folk skal jobbe mer, forter, mer effektivt. Alt skal effektiviseres, men til det bedre er uvist. Ofte blir det mer rotet av dette. Tross i god utdannels er det slett ikke sikkert at du får deg jobb. Mange med god utdannelse går i dag uten arbeide. Kanskje er ikke god utdanning vei til lykke likevel?

Møte mellom mennesker.

Møte mellom menneske kan være så mangt. Det kan være et møte med en fremmed på gaten, møte med en venn eller møte med folk fra andre kulturer eller steder. Det som er likheten mellom alle disse er at man møter mennesker. Gjennom mange av røde kors sine aktiviteter møter vi mennesker. Noen av disse er i en sårbar situasjon. I som aktiv i hjelpekorps kan man møte alt fra mennesker som kjemper for livet for å overleve der du er deres redning, til folk som bare trenger noen å betro seg til etter en hendelse. Inge situasjoner er like og heller ingen pasienter. Innenfor Røde kors omsorg kan man møter flyktninger som trenger en veileder inn i det Norske samfunn, familier som trenger en ferie men som ikke har grunnlag for å kunne gi barna sine det. Barn og unge som ikke har råd til å være med på dyre fritidsaktiviteter. Skebnene er mange både her i Norge og i resten av verden. Vi glemmer ofte andre i fokuset på oss selv. Kanskje bør vi bli flikere til å se andre inn i øynene å fortelle hvor mye de faktisk betyr. Jeg har derfor en utfordring: Gi en klem, si noen pene ord, se et annet menneske. Ta deg tid til å møte et menneske på godt og vondt.

Slik ble 2013

Nytt år.

Da var nok et nytt år gått og nå skal vi skrive 2014. Jeg synes at åren går fortere og fortere for hvert år som går. Kanskje er det slik som de "gamle" sier at des eldre man blir des fortere går året. Men hva har nå 2013 medbragt meg av muligheter og sorger, her kommer min oppsummering. 

Kamp mot nav.

Også i 2013 har jeg hatt en kamp mot NAV. Denne kampen har vært en like meningsløs og ikke ført til noe særlig resultat selv om jeg i år har klart fått jobbet mer enn det som jeg har gjort foregående år. Men jeg må si at jeg savner skolen veldig. Jeg tror at jeg er en skolejenter, men en dag må man jo ut i arbeidslivet, men det her ikke vært så lett som det jeg skulle tro. Vis jeg hadde fått valgt ville jeg forsatt på skole. Egentlig skulle jeg begynt på skole i høst, men det var noe annet som kom i veien så derfor ble det aldri slik.  

Mer fokus på Røde kors.

I dette året har jeg prioritert å bli en bedre røde kors-er. Jeg har blitt ennå mer engasjert i røde kors sitt arbeide. Dette er fordi at røde kors står for mange av de verdiene som jeg selv ønsker å stå for. Jeg liker medmenneskelighet og dette er en av den viktigste verdien i røde kors. I røde kors handler det om å bry seg og andre og ikke godta at andre lider. Dessuten gir røde kors meg møte med masse fine mennesker som viser at de bryr seg om andre mennesker. I dette året her jeg vært veldig aktiv i Lillehammer røde kors hjelpekorps og det har gitt meg mer enn det som jeg føler at jeg har gitt gjennom å vær med på vakter. Gjenge i Lillehammer røde kors er unike og umistelige.      

Kjærlighet.

Dette året fikk jeg på nye en kjæreste. Ved første øyekast så det ut til at dette var et fantastisk menneske, men noen ganger skal man ikke tro på alle som kaster blør i øyne på deg. Det viste seg at han ikke var den han gikk ut for å være. Han løy mer enn ham snakket sant og det bare for å fremstå som et bedre menneske enn det som han noen gang kommer til å bli. Den egentlige sannheten er at han ikke klarte å tenke på andre ting enn ting som kunne gangene ham. Han ville at jeg skulle betale alt og så sa han at ham hadde gitt det til meg. Dessverre finnes det slike mennesker. Jeg er nok ganske naiv og godtroende og vil alltid se det beste i folk, men jeg har gang på gang sett at dette ikke alltid er så lurt. Jeg synes det er sørgelig at man ikke skal kunne stole på folk. Det er slike folk som han som evner til å ødelegge folk og deres liv. Men jeg vet en ting er at den som er ond vil en eller annen gang få hevn. Tross av denne hendelsen som tok litt over 2 måneder har jeg ikke tenkt å gi opp kjærligheten. Jeg forsetter jakten på den store kjærligheten og vet at en eller annen gang vil jeg klare å finne den STORE kjærligheten. Denne personen som jeg var sammen med i 2013 skal ikke klare å ødelegge mitt liv. Han er bare en i en rekke idioter.

Flere og sterkere venner.

Dette året har jeg brukt på andre mennesker dette har ført til at jeg har fått flere og bedre venner. Etter bruddet med kjæresten gikk jeg åpent ut med at jeg trengte støtte fra mine venner og familie. Det var det mange som viste støtte og medfølelse. Jeg skulle gjerne takke hver og en av dere personlig for det har betydd masse. Venner har åpnet døren og vært der for meg, enten bare noen trøsten ord eller å finne på noe slik at jeg skulle komme meg over det hele. Tusen takk der er verdens beste mennesker. Dere viser meg at det faktisk finnes gode og bra mennesker i verden. Dere betyr veldig mye. De som også betyr veldig mye for meg er gjengen i Lillehammer Røde Kors og da i særlig grad hjelpkorpset. De har bevist for meg at jeg blir satt pris på og at jeg trengs. Der blir jeg alltid møtt med et smil. Tusen takk for at dere finnes, dere er unike.

De små gleder.

I 2013 har det ikke vært noen store gleder, men de små gleden år. Kanskje er det for å vise at også de små gleden kan være store vis de kommer til rett tidspunkt. I 2013 har jeg også fått sett hvilke av venne mine som er der når det stormer og jeg ble faktisk positivt overasket. Jeg har en del venner som synes at jeg fortjener det aller beste og er det noe som gleder mitt hjerte er det at andre setter pris på meg som den jeg er. Jeg har også lært at jeg faktisk blir mest glad for de små tingene. En påminnelse på at jeg er sett, er faktisk like viktig som stor pengebeløp. Her kunne jeg nevnt veldig mange ting, som venner som spør oppriktig om hvordan det går med meg. Folk som venter på at jeg er ferdig med å spise. En venn som tar seg tid til å høre på hvor forferdelig ting er og gir deg en god klem. En melding som sier at noen har husket deg. Et smil som beviser at du er satt pris på. Gode kommentarer, oppmuntring og tørstende ord, små ting som tilsammen kan betyr veldig mye.

Tusen takk: Stine, Åsne, Karoline, Mia Cecilie, Anton, Kari, Marianne, Ragnhild, Elinor, Linda Beate, Laila, Cecilie, Jounn, Kristin, Gunvor, Marte, Ron, Rune, Beate, Elisabeth, Marte, Sindre, Sinder, Håkon, Hanna, Margrethe, Meier, Thea, Mari, Kristine, Odd Henrik, Henriette, Preben, Karina, Siv, Martin og resten av gjengen i Lillehammer Røde Kors. Takk også til gjengen i Dovre røde kors, Oppland røde kors, Norges røde kors, venner og familie. Dere er unike og umistelige for meg og betyr kjempemasse jeg vil ikke leve en dag uten dere. Gleder meg til å tilbringe masse tid med dere også i 2014.  

Nytt år nye muligheter.

I 2014 skal jeg har mer fokus på medmenneskelighet og venner. Vis alt går etter planen skal jeg bli ennå mer engasjert i røde kors arbeide. Jeg har lyst til at ennå flere skal få muligheten til engasjer seg i røde kors. Det er forsatt mange som tror at røde kors og hjelpkorps er det samme, men røde kors er så veldig mye mer enn som så. Vi har en stor del av røde kors som dreier seg om omsorg og det er blant annet denne delen jeg skal prøve å engasjere meg i året som kommer. Det er mange mennesker også i det norske samfunn som trenger å bli sett. Det skal ofte ikke så mye til for å glede andre. Derfor vil jeg bruke 2014 og årene fremover på å sette litt lys i hverdagen for de som kanskje ikke har det så godt. Selv satser jeg på å finne en Mann som ikke svikter, men som bryr seg og vil bruke tiden sin på meg. Jeg skal isåfall gjøre alt jeg makter for at det nye året skal bli det beste i alle sitt liv. Gleder meg til å vise og gi masse gled til andre mennesker.

Min oppfordring blir å ta godt vare på hverandre i 2014. Det er ikke så mye som skal til for å glede, har du noe posestivt å si til noen si det. Fortell menneskene rundt deg hvor unike de er, plutselig kan det være for sent. Å husk du er unik. 

GODT NYTT ÅR!!!