Minnene består.

Kjære venn.

Jeg skulle så gjene ønske at jeg kunne tatt hånden din og holdet den i min.

Jeg skulle så gjene ønske at jeg kunne sagt de riktige ord.

Jeg skulel så gjerne ønske at du var her hos meg.

Men jeg kan ikke ønske no mer fra deg.
Jeg kan ikke, forvente så se ditt smil igjen.

Det borte som alt du tok med deg dag du dro.

Døden kjenenr ingen alder.

Døden er forferdelig.

Den tok deg fra oss på en så grufull måte.

Jeg ville bare si, ikke deg.

Har ikke døden tatt nok fra meg.

Jeg håper å tror at du kom til det beder sted.

sitt oppe på skyen å se ned.

Pass på meg, jeg er også skjør.

Men jeg må være på jorden til jeg dør.

Den dagen jeg attter skal treffe deg.

Da vet jeg at jeg skal si de ord jeg aldri fikk sakt til deg.

Men minne lever og de vil bestå.

Takk min venn for de minne jeg har fra deg nå.

Men minne skulle være flere,

jeg skulle passa på deg bedre.

Sove godt, hvil i fred.

så sees vi på det andre sted.