Tanker om medmennklighet

Oppsumering.
Hei nå er det lenge siden jeg har skrevet på denne bloggen og vi skriver 2016 alt. Grunn til det er mange, men jeg har valgt å fokuser på en annen blogg i 2015. Jeg opprette nemlig en blogg som heter friluftslivetsår. Her har dere kunne følge meg gjennom året som har godt med diversje turer som jeg har været med på. I oktober ble det litt for hektisk siden ejg da begynte for alvoer på å  skrive på en master som jeg håper jeg snat kan bli ferdig med. Eller har 2015 vært mye preget av tur i skog om mark. Det er egentlig litt fint å ha slike år en gang i blant, der men virkelig kan få sett fokuset på friluftsliv og dens betydnign for både folkehelse og andre ting. Likevel er jeg nok ikke fornøyd med 2015 som friluftsår da jeg føre at jeg faktisk var mindre aktiv en jeg pleier dette året. Vil du se mer av hva jeg har brukt friluftslivets året på kan du lese mer om det her

2016
Nå er vi kommet inn i 2016 og nesten et helt år med nye utfordringer ligger forann oss. Hva fremtiden vil bringe er det ingen som vet, men vi vet at den kommer til å bringe noe. Dagen vil forsette å gå og for de fleste vil ikke 2016 være noe storet anderledes en 2015. Man har lett for å forsette i det samme vante sporet. Har men en jobb man trives stiftet famile er det ikke årsteelt som spiller noe , men heller hva men gjør i hverdagen. for det flest hverdager i livet.

Jula en fin og trist høytid.

Vi har nettopp vært gjennom en julehøytid der familien samles rundt et juledekt bord og mange tradisjoner gå opp igjen og opp igjen år etter år. De fleste familier samles runt dette bordet i glede, men også denne julen er det noen som har mistet sin kjære enten i trafikken, sykdom eller ander årsaker. For dem kan jule bli en tung høytid, noen mangler noen som skulle vært her er ikke her lenger. Samtideig som noen ikke kommer tilbake, er det noen familer som også lever i uvisse om hvor lenge deres kjære holder ut på sykehus eller på sykehjem. Livet er ikke nådig mot oss, og alle vil vi en gang oppleve en sorg av å miste en vi har kjær. Enten dette er besteforelder, forelder, søsken, parner eller barn. For den enklete kan dette føles ut som en tragedie, samtidig som verden runt oss går vidre. Noen bygdesamfunn vil også oppleve sog når det er større tragedier emd fler innvolvert inne i bildet. Samtidig om julene r en tid for tradijon er den også en tid for ettertanke, en tid der men kansje har litt tid til å stoppe opp og se de menneken soer runt en. De menneken som hver ensete dag er der, men som bare ved et lite blaff kan bli borte. Vi tror at de som er unge skal leve i mange år til, men døden skiller ikke på alder, kjønn eller status den tar alle under et og plutselig akn det være du som sitter det og sørger over å ha miste noen som står deg nær. Men julen er også en tid der de som er ensome ofte føler seg mer ensomme. Mange treffpunkt er stengt og man har ingen steder å gå for å få dekket sitt sosiale behov. Disse mennesken er ikke bare eldre, men også unge voksne er en voksne del av denne statetikken.

Det handler om å ta vare på.
I dagen samfunn har vi lett for å bli litt nærsynte. Nærsynte på egen kariere og et stadig statusjag. Det er lett å la seg rive ed av hem er best bølgen bare for å vise at du er jo hakke bedre en nabon. Hva kommer dette av? Hvorfor sitter mange unge jenter slik som en gog blogger om forskjellige ting på nette? Jeg kan ikke svare for alle de tusner som sitter rundt i det ganske land fremfor en data slik som meg og skriver på blogger eller diversje forum, emn jeg kan svare for meg selv. Jeg er en jente som har lyst til å fortelle min mening ut i samfunnet og bruker denne og fler ander blogge til å ytre meg. Jeg vil vise at verden er ikke bare rosa eller rosenrød, men at det faktisk også finnes baksider av dettte samfunnet vi lever i. Teknologine føre til at fler kan få ytre seg, men det er ikke bare gode meninger som kommer frem i alle kommetrene som mange unge jenter får på nett. Men hva er vitsen med å gi disse stygge kometrene. Du blir da ikke et bedre menneke om du hakker på andre.

Noen ganger der det kanskje litt lurt å se opp fra mobilen, datan eller tv og faktisk se de som er runt deg. For hver dag som går er vi jo et skritt nærmere døden og da er det jo fosent p angre på det man ikke fikk sagt. Det finne som tidlirere skrvet mangen mennesker runt omring i dette lander som føler seg ensomme som trenger en hjelpende hånd til å støte seg på når livet butter imot. Det kanskej når livet butter medt imot at ma ternger ennekerne som man har runt seg mest, men man klare ikke å sette ord på tingen og får dermed ikke den hjelpen man kanskje skulle ønske at man hadde fått. Kanje ville den helpen også vært der via vi turte å gi hverander litt mer tid. Tid til å spørre hvordan har du det egentlig?
 Når livet er på sitt verste er det kanskje da man trenger den tilliten som man i gode tider her bygget opp. Den kjenskapen og tilliten som sier deg at høflige svar som alt gå bra ikke nødvendigvis er det. Det kan være mange måter å se om et menneske har det vont på. Noe kan være at det ikke vil se deg in i øyne når de sier at de har det bra, prøver å skifte tema eller andre ting som man merker vis man kjenner pesjon litt. En forandring i oppførselen kan noen ganger være et klu på at vetkommende bære på noen han eller hun ikke bør bære på. Isåfall ikke. Nå sitter du sikkert å tenke, men jeg kan da ikke gjøre noe. Vis pesjon vil være i fred så skal den jo få lov til det, såpass repekt har jeg jo. Jo da jeg sier ikek at du skal gå løs med nebb å klør, men helelr vise at du faktisk er det for denne pesjone som kanskej trenger deg. kanskej vil ikke denne pesjon komme til deg idag, men kanske i morgen eller om et år.

 Det å løfte blikket å bry seg tror jeg er viktiger enn svært mange tror idag. for selv om det virker som om det du sier ikke går inn så kan det hende det likevel gjøre det. Noen vil nok aldri inrømme det, ne des fler som sier at duer betydingfull når man har det vankelig jo letter er det faktisk å begyne å tro på det selv. Det at du er der kan i noen tilfelle bety liv eller død for noen mennesker. Jeg har lært at det er bedre å sjekke en gang for mye en en gang forlite for er det noe menneker som har det skikkelig vont ikke vil være så er det alene.
 For er det alene er det nesten helt sikekrt at det kommer til å gå galet. Er det noen tilstede kan den ha en vis sjanse til å redde denne peson fra sine tanker isåfall for en stund. Kankje er det akuratt denne stunde som skulel til for at det gir et lysglimt inn i det som er bra og dermed kan gnisten av liv komme tilbake i øynene. Jeg har selv opplevd dette og det er utrolig. Et menneske kan bety alt for et annet menneke vis det bre sier de riktige orden og gir de riktige forhåpningen. Det handler om åse de mennekene vi har runt oss og ikke være så optatt av det som er runt for det er mennekene som til syvende sog sit er det som er viktige. De venne, familen og slekningen du har. bruk tid på dem en dag kan det være for seint.