Rosa sløyfe månen og litt om kreft

Rosa sløyfe aksjonen.
Oktober er måneden for rosa sløyfeaksjonen.


Dette er en aksjon som er til støtte for brystkreft, det er for å øke kunnskapen om brystkreft og for å sette fokus på denne sykdommen, men også for å få inn penger til brystkreft forsking. Ved å gi kunnskap vil stadig fler kvinner være obs på sykdomstegn og vi vet alle at at tidlig behandling øker sjansen for overlevelse. I år er det 14 gangen at Rosa sløyfeaksjonen markeres i Norge. Hvert år får   2850 kvinner brystkreft i Norge. Med andre ord rammes hver 12 kvinne av denne sykdommen iløpet av livet. Tallet på brystkreft tilfeller har vårt stabilt de siste åren og gledelig nok overlever så mange som 89% av disse de første 5 åren etter diagnosen stilles. Likevel er prisen disse må betalt tøffe behandlinger. Mer forskning vil føre til bedre diagnostisering og at flere får en tilpasset behandling som også kan føre til færre bivirkninger og lagetidsfølger av behandlingen som har blitt gjennomført.(Rosa sløyfe)
Du kan støtte aksjon ved å bære en rosa sløyfe eller kjøpe produkter lansert i samband med aksjonene. Du kan også kjøpe produkter hos rosa sløyfe sine samarbeidspartnere som du finner mer informasjon om her. 

Flere aksjoner i kampen mot kreft.
For de som husker tilbake til November i fjor var det en aksjon kalt Movember. Denne aksjon gikk ut på å fokus på menns helse da i særlig grad prostatakreft. Menn over hele verden bel oppfordret til å vokse på seg en mer eller mindre kledelig bart. Dette både for å øke bevisstheten  men også for å samle inn penger til forskning på Prostatakreft. Flere av de mannlige norsk idrettstjerner deltok på kampanjen i 2011. Kampanjen har som rosasløyfe  holdt på i flere år.

Krafttak mot kreft.
Det har i samlearbeid med P4 og P3 vært vinterlyd turner rundt omkring i Norge til støtte for forskning på alle kreftformer. Ingen har hittil klart å se hele bildet når det gjelder kreft, men vi kommer stadig nærmere.  Målet er at flest mulig skal kunne overleve kreft og bli mer eller mindre friske.

Alle kan rammes.
De fleste kjenner noen som har eller som har kreft. selv om vi i dag har kommet lagt når det gjelder mange krefttyper er det forsatt noen som vi ikke har kommet så langt med. Derfor er det viktig at vi har penger nok til å drive forskning på dette området. Selv om du føler deg både fisk og rask i dag kan kreften komme krypende og påføre deg og dine store smerter. I dag overlever mange, mens ander ikke har en sjanse for å overleve. Så mange som 90% overlever noen kreftformer som som eksempel brystkreft, men får du kreftformer som bukspyttkjertel kreft, kreft i lunger eller spiserør er du bortimot dødsdømt. Så menge som 3000 dør av dett i Norge hvert år. Vi kan alle rammes, det er ingen som verken kan si hvorfor det oppstår eller hvordan. Selv om du er helt frisk kan livet bli snudd på hodet vis det oppdages kreft. Heldigvis har forskningen gjort at stadig flere overlever.

Skal finne mer bilder siden, måtte bare skrive litt om dette temaet som jeg synes er en viktig tanke å ha i hodet.

Tiden som går

Litt siden sist.

Nå er det jammen lenge siden jeg har skrevet på bloggen min. Men jeg har rett å slett ikke hatt verken overskudd eller noe matnyttig å skrive om. Men livet mitt har jo ikke stått stille siden sist for den delen. Jeg ville bare at flest mulig skulle få lese innlegget mitt om de fantastiske gutta som jeg jobbet sammen med på Hjerkinn. Uheldigvis vet jeg ikke navnet på en eneste en av de, men jeg vet isåfall at hadde jeg fått muligheten til å treffe denne gjengen igjen så hadde jeg takket ja. Vis noen vet hvem de er, eller noen av dere i gruppe 4 siste uken på Hjerkinn leser dette, vil jeg si at de gutta fortjener all skryt de kan få. Flesteparten av de er ferdig i førstegangstjenesten i desember 2012. En fanatisk fin gjeng som jeg kommer til å huske i lang tid. Tusen takk for den fine uken jeg fikk sammen med dere. Må også takke han som innkalt meg til denne tjenesten fra Brumunddal RKH(du vet selv hvem du er). Håper på at vi treffes igjen.

Tankenes tid.

Så her sitter jeg og hoste opp slim og får dermed god tid til å tenke tilbake på tiden som har gått. Etter å ha være på Hjerkinn nesten en uke fikk jeg virkelig opp øynene for hvor dårlig jeg faktisk trives på jobben i kirken. Når det å gå frem og tilbake bak noen gutter vel og merke, blir det gøyeste du har opplev på lenge får det deg egentlig til å tenke. Hvorfor trives jeg så godt på Hjerkinn og mistrives i kirken? Jeg bør ikke skrive om hva jeg synes om sjefen min, men det er blitt alt for mye fem og tilbake og for min del. Nå vet jeg verken hvor lenge jeg skal arbeide hver dag, hva jeg skal gjøre eller hva jeg får betalt fra hvor? Hun ombestemmer seg hele tidene og for meg blir dette som å leve i et sirkus. Jeg må nok innrømme at jeg må ha en del faste holdepunkter og vite sånn omtrent hva som møter meg hver dag. Om ikke annet vil jeg vite opplysninger som angår meg. Som hva som er sagt i samtaler med Nav, der jeg ikke verken har vert tilstede eller innkalt  Det er også kjekt å vite sånn omtrent hva man kommet til å ha på banken til en hver tid, ettersom jeg storparten av tiden bruker kort som betalingmiddel. Er det virkelig for mye forlangt å få lov til å ha bite litt kontroll over det som faktisk angår meg også på jobben? Jeg er tross alt godt over 18 år og etter det jeg ser på selv som vel oppgående. Jeg vil selv ha styringen ved å vite hva som er sagt og hvordan ting skal organiseres fra nå. Er jeg for storforelangene?

Viktige ting i livet.

Hva som er viktig for et menneske er jo opp til hver enkelt å finne ut av. For meg er det viktigste å ha en viss peiling på hva jeg kan forvent meg av fremtiden. Ikke at jeg planlegger til miste detalj hva som skal hende til en hver tid, sånn send inne en søknad innen søndag klokken 12 skal jeg se om det passer. Noen mennesker er faktisk sånn. Nei jeg vil vite hva som hender i morgen, eller isåfall hvilke muligheter for hva som hender i morgen. Uforutsette ting kan jo skje, å det må man jo ta der og da. At jeg er singel betyr ikke at jeg kan brukes til alt til enhver tid, for jeg har jo ingen andre enn meg selv å ta vare på likevel. Jeg har også et liv! Jeg har absolutt ikke valgt å være singel for jeg ønsker meg en kjæreste, noen ganger vill jeg nok ha skriket ut at jeg er jo her hvorfor er det ingen som ser meg. Jeg er dårlig til å markedsføre meg selv både når det gjelder jobb, venner og kjærlighet.   "Odelesjente i 20 åra, søker gutt helst litt yngre. Med et skøyteting smil og forforståelse øyne. Omsorgsfull, må takle både å måtte ta litt vare på meg og bli tatt vare på selv. Fint om du også er glad i barn, for det er jeg" Jeg venter selvfølgelig ikke at gutten kommer ramlende inn døren her, men det hadde vert praktisk å vist hva gutter tenker om å ha en kjæreste som er eldre enn seg. Som dere sikkert for lenge siden har forstått er det for meg å få meg en kjæreste noe av det jeg ser på som viktigste. Andre ting som er viktig for meg er venne mine, for det er de jeg kan gå til vis det skjer noe i familien min som dermed blir vanskelig å snakke om med dem. Jeg skulle også ønske at jeg hadde fått meg en jobbe jeg trives i, da helst i nærheten av Lillehammer. "Jente i slutten av 20 åren søker jobb på Lillehammer eller omkringliggende områder. Jeg er utdannet inne Naturforvaltning, reiseliv, geografi og pedagogikk. Jeg er snill, blid, omtenksom og arbeidsom. Håper på å få en jobb jeg trives i. 

Hvorfor jeg vil flytte til Lillehammer er vel fordi det hittil er den plassen jeg har trivdes best på. Ikke bare har de en fanatisk hoppbakke, men det er også masse pene gutter i dette området. Så må jo Lillehammer RKH ha noe av æren for at jeg trives siden de godtar at jeg får være med på kurs tross i at jeg ikke har vert med på noen aksjoner. Det er alltid like trivelig å komme på kurs når du møter smilende fjes som synes det er hyggelig at du kom. Er det da noe rart at jeg har lyst til å flytte til Lillehammer?

Men over til min blogg lesere. Jeg har jo sett at det er veldig lite med kommentarer som har kommet på bloggen min i det siste. Derfor utfordrer jeg dere til å utfordre meg på hva jeg skal skrive om. Hva er det som engasjer akkurat deg? Du kan få lov til å bestemme hva jeg skal skrive om i et av mine neste innlegg.

Jeg håper isåfall at dere tar vare å hverandre og at jeg kan få noen innspill hva der vil høre mer om.

Eksplosivrydding på Hjerkinn siste uka!

Her er gjengen jeg hadde sanitets ansvaret for fra tirsdag til fredag.

Eksplosiv rydding på Hjerkinn.
Nå er jeg ferdig med en fanatisk uke på Hjerkinn. Her har jeg vært med denne fantastiske gjenge som har ryddet et område i det nedlagte skytefelt på Hjerkinn. Det er 32 gutter som er ute på førstegangstjeneste, derav tretti gutter i manngard rekken og to BV sjåfører. I tillegg til dette var det tre følgebefal og tre eksplosiv eksperter.
Vi gikk mellom 8 kilometer til 2 mil hver dag.
Vi ryddet fra ca halv 9 til 18 hver dag.

Dagen.
Hele uken startet med et fryktelig regnvær. Både jeg å gutta var gjennomvåte og det var ikke langt mellom klagingen. Derfor synes jeg at de fortjente den fine solen som dukket opp dagen etter. Det samme været hadde vi resten av uken, dermed ble humøret bedre i gjengen. Jeg så at dess mer skryt gutta fikk for innsatsen jo mer motivert ble de for å prøve å gjøre det bra. De rettet rekken når den ikke var rett, likeledes var det fint å høre på når melding startet i ene enden av rekken og ente opp i andre enden av rekken. Følgebefalt ble flinkere til å skryte etter litt skryt fra meg.

Slik vurder jeg dagene.
Hele uken begynte på tirsdag da jeg måtte møte opp på Hjerkinn klokken 7.30. Jeg er glad i sengen min særlig om morgen og jeg ble forbauset på meg selv at jeg i det hele tatt klarte å komme meg opp klokken 6 om morgenen. Men jeg klarte det og er litt stolt over det. Jeg må si at jeg ble litt skeptisk da jeg fikk utdelt splintsikker vest, hjelm, radio og en ti kilo tung førstehjelpsekk. Men jeg tenkte at jeg måtte gjøre det best ut av det, og det ble faktisk veldig gøy.  For en som ikke har vert i forsvaret var det utrolig fin og lærerik uke. Jeg har lært masse både om om forsvaret og om rydding på Hjerkinn. Gutta jeg har vært med har vert helt utrolige, faktisk var det som om å bli tatt rett tilbake til alt jeg likte på videregående. Noe små slåssing i pausen og litt akrobatikk på slutten av dagen, typisk gutter. Likevel hadde disse gutten en fantastisk fokus når de gikk i rekken. Jeg synes at de var veldig flinke selv om følgebefal ikke alltid var enig. En av de tilbød meg å bli med videre med disse gutta, vi  kunne bytte jobb. Det hadde vert morsomt å være flue på veggen vis noen ande hadde møtt opp på jobben jeg har i kirken. Jeg har hatt en fantastisk uke som jeg sent vil glemme.
   

Har satt sammen noe av bilde til en film du kan se under: 

Tom Har bursdag

Da var det igjen tid for å gratuler Tom Hilde med fødselsdagen. Hovedperson selv befinner seg på hopprenn i Almaty i Kasakstan, der han hopper sommer GP. 

En morsom og lærerik uke på Hjerkinn.

Hei. Nå er jeg ferdig med en fanatisk uke på Hjerkinn. Jeg driver å produsere en film, men jeg skriver litt siden jeg ikke klar å få den ferdig og opp-lastet. Skriver mer i morra om min opplevelse. I mellomtiden an du studere disse kjekke gutta.