mitt frilufts år

Hei å hå.
Nå er det lenge siden sist jeg var innom her. Jeg har den siste tiden laget en blogg som handler om at dette er frilufts året. Her tar jeg dere med på turer både fjern og nær i Norge. Prøver å fortelle hvordan det er muleig for alle å komme seg på tur,

Håper du stikker innom denne bloggen og kommentere hva du synes om den.

Kom gjerne med innspill om hva som kan bli bedre.

legger ved en link til friluftsbloggen min:

http://2015friluftaar.blogspot.no/

Møte mellom mennesker.

Denne gangen handler røde kors sitt tema 8 mai om møte mellom mennesker. Men hva er møte mellom mennesker?

Fra forskjellig tid og forskjellig sted.
Alt var mye bedre før i tida. Du har kanskje hørt det. Men hva er det som menes med denne setningen? Det kommer helt ann på hvem som sier den. Noen kan mene for 10 år tilbake, mens andre kan dra det så langt tilbake som 100 år. Men var det egentlig bedre før? Hvorfor er da utviklingen kommet dit den er idag? Smart telefoner er en del av manges hverdag i dag. De fleste har med seg en liten datamarskin i lomma. Men slik er det ikke alle steder i verden. Det finnes mange mennesker som ikke har råd til å ha sitt eget hus, men som bor i skur uten for de største byene i verden. Vi tenket kanskje ikke så mye på dem. En gang i blant ser vi dem på tv. Aksjoner for å hjelpe disse barnen som ikke var så heldige å trakk vinnerloddet. De lever under helt andre vilkår enn vi gjør i dag, men vi har også vært et fattig land før oljen.

På flukt
I dag er det mange tusener som ikke vet hvor de skal sove inatt. Mamma og pappa er borte, det er verden vi lever i. En verden som blir stadig mer globalisert. Der de rike er rike og de fattige blir fattige isåfall sett i et perspektiv av penger. Noen av disse som rømmer fra krig kommer til Norge som flykninger. De er asylsøkene som håper på et bedre liv i Norge. Noen forbinder disse med trøbbel. Det er disse som kommer å tar arbeidsplassene våre, tror noen. Men sanheten er vel ikke helt den. Asylsøkene kommer til Norge med det samme håpet som normenn reiste til Amerika for. Drømmen om det gode liv. Flukten fra fattigdomm og krig har gitt næring til å begi seg ut på en lang vandring. Hvor de ender vet ingen. Vi sier hjertlig velkommen til vårt land. Stuer dem inn på motak som en flokk. Ikke med verdighet. Folk med forskjellig bakgrunn, relogion og levevis. I et land der de verken forstår språk eller levesett. I Norge har vi en lite streng religion, men mange andre religioner er mye strenger på levesett og skikker enn det vi er. Hva skjer da når folk fra forskjellige religioner blir stuet sammen. Kanskjer er det folkegrupper som er i krig. Klart det kan klikke for noen. Presset de utsettes for er enormt og tar psykisk på mange. Man kan jo tenke seg hvordan enkelte normenn like etter krigen ville reagert vis de ble satt sammen med tyskere(ikke noe galt om dem, men vi har lett for å ta alle under en kam.). Jeg tror at mange ville ha klikka i vinkel. Derfor tenker jeg at også disse mennesken fortjener en sjanse. Fortjener å få lov til å forsvare seg. La oss legge fremedfrykten til side å møte hverandre med forståelse, udmykhet og godhet.

Tilgjengelig 24/7.

Vi er tigjengelige på facebook, twitter og deler bilder som aldri før på Instagram. # har blitt det nye og @ med kallenamn. Vi har følgere og venner som vi kan skryte til om vårt fantastiske liv. Det livet vi velger å utlevere på internett. En forgylla virkelighet, for alt er jo perfekt. Det er omågjøre å få mest mulig like, da er du populær og velykket. Men trenger det å være slik? Mange mennesker er i dag mer ensomme tross at vi er mer tilgjengelig enn før. Kanskje er det noe med det at det blir så synlig. Alle kan se at du får lite respons på nettet. Arenaer er flyttet dit. Teknologien har ført oss sammen, men også fra hverandre. Vi sitter stadig mer og mer med øynene rettet mot en skjerm. Enten det er en PC, Mac, Ipad, Iphon, Anroid eller en tvskjerm. Vi har glemt at det er mennesker som vi snakker med. Navne på skjermen er blitt et bilde av en du kjenner nettlivet til. Det perfekte? Vi glemmer å gi hverandre den nærheten mange trenger. Vi er tilgjenglige 24/7, aldri fred å få. Det preger hverdagen vår med lyder som bare for få tiår siden var skjeldne. Noen hjelpekorps har til å med innført automatisk letaksjon for turister som ikke oppdaterte sosiale medier med visse mellomrom. Kanskje glemmer vi hverandre i alt mediamaset.

Se naboen og medmenneskene.

Hvor ofte ser du naboen din inn i øynene? Sier hei til en fremmed på gata eller forteller vakedama på skolen hvor mye du sette pris på at hun vasker? Ikke ofte? Vi er lært til å ignorer og ikke se. Vi blir jo proppa full av inntrykk hele dagen. Men kanskje mister vi noe på veien. Noe verdifullt og viktig. Medmenneskeligheten. Vi liker forsatt å leke sladrekjerringer, men det har forflytta seg fra kaffebordet og over på facbook. Idag kommer kaffematen servert og delt på facbook. Det er der ting skjer. Vi glemmer naboen som trenger en støttende hånd og gode ord ikke # og @. Det sies at en klem kan trøste masse og det er faktisk god helse i en klem. Klemmeeffekten er faktisk vitenskaplig bevist med god effekt. Så klem i vei det er sunt. Se naboen inn i øynene å si at den faktisk betyr noe.

Psykisk syk med skjerfet hengende etter.

I dag lider stadig flere og flere av en psykisk sykdom. Om dette skyldes for lite kontakt med mennesker vites ikke. Noe av det kommer nok av det stadige karrièrejaget som vi bedriver. Særlig her i Norge. God utdannelse, akademisk språk og høy lønn. Det er det vi får fremstilt som rene lykkepillen. Men de fleste som tror at penger er veien til varig lykke kommer en dag til å kraslande dugelig hart. Mange jobbet seg ihjel etter å bli mer velykka. Psyken knekker å dermed er vi der, utbrente unge i sin beste alder som gikk i flella. Arbeidsgiver som higer etter at folk skal jobbe mer, forter, mer effektivt. Alt skal effektiviseres, men til det bedre er uvist. Ofte blir det mer rotet av dette. Tross i god utdannels er det slett ikke sikkert at du får deg jobb. Mange med god utdannelse går i dag uten arbeide. Kanskje er ikke god utdanning vei til lykke likevel?

Møte mellom mennesker.

Møte mellom menneske kan være så mangt. Det kan være et møte med en fremmed på gaten, møte med en venn eller møte med folk fra andre kulturer eller steder. Det som er likheten mellom alle disse er at man møter mennesker. Gjennom mange av røde kors sine aktiviteter møter vi mennesker. Noen av disse er i en sårbar situasjon. I som aktiv i hjelpekorps kan man møte alt fra mennesker som kjemper for livet for å overleve der du er deres redning, til folk som bare trenger noen å betro seg til etter en hendelse. Inge situasjoner er like og heller ingen pasienter. Innenfor Røde kors omsorg kan man møter flyktninger som trenger en veileder inn i det Norske samfunn, familier som trenger en ferie men som ikke har grunnlag for å kunne gi barna sine det. Barn og unge som ikke har råd til å være med på dyre fritidsaktiviteter. Skebnene er mange både her i Norge og i resten av verden. Vi glemmer ofte andre i fokuset på oss selv. Kanskje bør vi bli flikere til å se andre inn i øynene å fortelle hvor mye de faktisk betyr. Jeg har derfor en utfordring: Gi en klem, si noen pene ord, se et annet menneske. Ta deg tid til å møte et menneske på godt og vondt.

Slik ble 2013

Nytt år.

Da var nok et nytt år gått og nå skal vi skrive 2014. Jeg synes at åren går fortere og fortere for hvert år som går. Kanskje er det slik som de "gamle" sier at des eldre man blir des fortere går året. Men hva har nå 2013 medbragt meg av muligheter og sorger, her kommer min oppsummering. 

Kamp mot nav.

Også i 2013 har jeg hatt en kamp mot NAV. Denne kampen har vært en like meningsløs og ikke ført til noe særlig resultat selv om jeg i år har klart fått jobbet mer enn det som jeg har gjort foregående år. Men jeg må si at jeg savner skolen veldig. Jeg tror at jeg er en skolejenter, men en dag må man jo ut i arbeidslivet, men det her ikke vært så lett som det jeg skulle tro. Vis jeg hadde fått valgt ville jeg forsatt på skole. Egentlig skulle jeg begynt på skole i høst, men det var noe annet som kom i veien så derfor ble det aldri slik.  

Mer fokus på Røde kors.

I dette året har jeg prioritert å bli en bedre røde kors-er. Jeg har blitt ennå mer engasjert i røde kors sitt arbeide. Dette er fordi at røde kors står for mange av de verdiene som jeg selv ønsker å stå for. Jeg liker medmenneskelighet og dette er en av den viktigste verdien i røde kors. I røde kors handler det om å bry seg og andre og ikke godta at andre lider. Dessuten gir røde kors meg møte med masse fine mennesker som viser at de bryr seg om andre mennesker. I dette året her jeg vært veldig aktiv i Lillehammer røde kors hjelpekorps og det har gitt meg mer enn det som jeg føler at jeg har gitt gjennom å vær med på vakter. Gjenge i Lillehammer røde kors er unike og umistelige.      

Kjærlighet.

Dette året fikk jeg på nye en kjæreste. Ved første øyekast så det ut til at dette var et fantastisk menneske, men noen ganger skal man ikke tro på alle som kaster blør i øyne på deg. Det viste seg at han ikke var den han gikk ut for å være. Han løy mer enn ham snakket sant og det bare for å fremstå som et bedre menneske enn det som han noen gang kommer til å bli. Den egentlige sannheten er at han ikke klarte å tenke på andre ting enn ting som kunne gangene ham. Han ville at jeg skulle betale alt og så sa han at ham hadde gitt det til meg. Dessverre finnes det slike mennesker. Jeg er nok ganske naiv og godtroende og vil alltid se det beste i folk, men jeg har gang på gang sett at dette ikke alltid er så lurt. Jeg synes det er sørgelig at man ikke skal kunne stole på folk. Det er slike folk som han som evner til å ødelegge folk og deres liv. Men jeg vet en ting er at den som er ond vil en eller annen gang få hevn. Tross av denne hendelsen som tok litt over 2 måneder har jeg ikke tenkt å gi opp kjærligheten. Jeg forsetter jakten på den store kjærligheten og vet at en eller annen gang vil jeg klare å finne den STORE kjærligheten. Denne personen som jeg var sammen med i 2013 skal ikke klare å ødelegge mitt liv. Han er bare en i en rekke idioter.

Flere og sterkere venner.

Dette året har jeg brukt på andre mennesker dette har ført til at jeg har fått flere og bedre venner. Etter bruddet med kjæresten gikk jeg åpent ut med at jeg trengte støtte fra mine venner og familie. Det var det mange som viste støtte og medfølelse. Jeg skulle gjerne takke hver og en av dere personlig for det har betydd masse. Venner har åpnet døren og vært der for meg, enten bare noen trøsten ord eller å finne på noe slik at jeg skulle komme meg over det hele. Tusen takk der er verdens beste mennesker. Dere viser meg at det faktisk finnes gode og bra mennesker i verden. Dere betyr veldig mye. De som også betyr veldig mye for meg er gjengen i Lillehammer Røde Kors og da i særlig grad hjelpkorpset. De har bevist for meg at jeg blir satt pris på og at jeg trengs. Der blir jeg alltid møtt med et smil. Tusen takk for at dere finnes, dere er unike.

De små gleder.

I 2013 har det ikke vært noen store gleder, men de små gleden år. Kanskje er det for å vise at også de små gleden kan være store vis de kommer til rett tidspunkt. I 2013 har jeg også fått sett hvilke av venne mine som er der når det stormer og jeg ble faktisk positivt overasket. Jeg har en del venner som synes at jeg fortjener det aller beste og er det noe som gleder mitt hjerte er det at andre setter pris på meg som den jeg er. Jeg har også lært at jeg faktisk blir mest glad for de små tingene. En påminnelse på at jeg er sett, er faktisk like viktig som stor pengebeløp. Her kunne jeg nevnt veldig mange ting, som venner som spør oppriktig om hvordan det går med meg. Folk som venter på at jeg er ferdig med å spise. En venn som tar seg tid til å høre på hvor forferdelig ting er og gir deg en god klem. En melding som sier at noen har husket deg. Et smil som beviser at du er satt pris på. Gode kommentarer, oppmuntring og tørstende ord, små ting som tilsammen kan betyr veldig mye.

Tusen takk: Stine, Åsne, Karoline, Mia Cecilie, Anton, Kari, Marianne, Ragnhild, Elinor, Linda Beate, Laila, Cecilie, Jounn, Kristin, Gunvor, Marte, Ron, Rune, Beate, Elisabeth, Marte, Sindre, Sinder, Håkon, Hanna, Margrethe, Meier, Thea, Mari, Kristine, Odd Henrik, Henriette, Preben, Karina, Siv, Martin og resten av gjengen i Lillehammer Røde Kors. Takk også til gjengen i Dovre røde kors, Oppland røde kors, Norges røde kors, venner og familie. Dere er unike og umistelige for meg og betyr kjempemasse jeg vil ikke leve en dag uten dere. Gleder meg til å tilbringe masse tid med dere også i 2014.  

Nytt år nye muligheter.

I 2014 skal jeg har mer fokus på medmenneskelighet og venner. Vis alt går etter planen skal jeg bli ennå mer engasjert i røde kors arbeide. Jeg har lyst til at ennå flere skal få muligheten til engasjer seg i røde kors. Det er forsatt mange som tror at røde kors og hjelpkorps er det samme, men røde kors er så veldig mye mer enn som så. Vi har en stor del av røde kors som dreier seg om omsorg og det er blant annet denne delen jeg skal prøve å engasjere meg i året som kommer. Det er mange mennesker også i det norske samfunn som trenger å bli sett. Det skal ofte ikke så mye til for å glede andre. Derfor vil jeg bruke 2014 og årene fremover på å sette litt lys i hverdagen for de som kanskje ikke har det så godt. Selv satser jeg på å finne en Mann som ikke svikter, men som bryr seg og vil bruke tiden sin på meg. Jeg skal isåfall gjøre alt jeg makter for at det nye året skal bli det beste i alle sitt liv. Gleder meg til å vise og gi masse gled til andre mennesker.

Min oppfordring blir å ta godt vare på hverandre i 2014. Det er ikke så mye som skal til for å glede, har du noe posestivt å si til noen si det. Fortell menneskene rundt deg hvor unike de er, plutselig kan det være for sent. Å husk du er unik. 

GODT NYTT ÅR!!!

Tid for ettertanke.

Jul med bismak?

Så er det jul igjen. Nå samles familien og venner rundt julebordet for å feire jul. Smilende fjes over alt ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år. Det byttes pakker og handelstanden gnir seg i fingrene etter å sette rekorder på julehandelen. Det inntas store mengder av julemat det er ingenting det er mangel på i jula. Selv ikke noen sterke dråper til maten sier man nei takk til. Trenings overskriftene fra i januar er langt, langt bort. Nå skal vi kose oss glugg ihjel, etter å ha endevendt huset på jakt etter vær minste støvdott, uønsket hybelkanin og andre mystefystiske skapninger. Jula skal feires og det så det holder. Vi overlevde også denne julestria og holder vi ut en drøy uke til så har vil jammen greid oss dette året også. Er ikke det noe å feire vet nå ikke jeg. Men stopp opp litt, er det ikke noen som mangler. De som ikke er blant oss lenger. Jula er fantastisk, men også en påminnelse. Ensomheten blant de som ikke lenger har sine nære. Opprørende konflikter og en påminnelse om at ikke alt er slik det skal.

Barnas høytid.

Mange har vel sett de tindrende øynene til et lite barn som ser juletreet med alle pakkene under. Men også for barn kan julen bli en opprivende tid. Kanskje er ikke alt som det skal. Det er mye som kan sette spor. Har du tenkt over at mange små barn faktisk reagerer på at du drikker. De blir usikker og redde bare ved en liten forandring. Barn og alkohol hører ikke sammen, jeg synes at i julehøytiden så skal barna få lov til å skinne uten at vi voksne må utøve vårt behov for noe sterkt til maten. En annen ting vi kanskje ikke tenker på er skilsmisser. Barn kommer ofte i mellom i slike sammenhenger og hvem er det de skal feire jul med nå? "Pakkebarna", de som har to forskjellige hjem. Kanskje med splittelser som kan bli ekstra såre i jula. Valget mellom mor og far som kanskje ikke er på talefot og heller ikke bor i samme del av landet. Jeg synes at man som voksen har ansvar for at barn har det bra, ikke bare i julen, men også i resten av året. Dessverre er det alt for mange barn i Norge som ikke har det bra.

Juleønsker.

I dagens samfunn er det ikke alle som har råd til dyre julegaver til alle å enhver. Vi drives i et stadig jag etter å være mest mulig perfekt utenpå, men hva med det som er inne er ikke det like viktig? Jeg mener at det er det indre som teller. Fattige mennesker som ikke har råd til å kjøpe alt de har lyst til blir ofte mer glad for gaven de får enn folk som har nok fra før. Noen gruer seg kanskje til å komme tilbake til hverdagen etter jul. Det kan være mange grunner til det, men har du tenkt på at en av dem er den stadig behovet for å finne ut om kollegaen, vennene eller noen andre har fått noe bra eller om det bare er noe som du selvfølgelig har 20 stykker av selv. Status jaget jager oss også i jula. Kanskje var ikke julegaven helt slik du hadde tenkt. Det kan være flere grunner til at ikke alle er like glad i å fortelle hva de fikk til jul. 

Bli i nuet.
For meg er tradisjon viktig. Helt fra lille juleaften til vi legger oss juleaften går ting etter faste planer. Noen filmer må sees og gravene må pyntes, før kirkeklokkene ringer julen inn og julefreden kan senke seg over oss. Akkurat juleaften vil jeg prøve å være mest mulig i nuet og slippe å stresse "krem". Jeg tror at vi noen ganger bør stoppe opp spørre oss selv. Hva er det vi driver med, hvilke verdier vil jeg stå for og hva står jeg for? Ikke bare ovenfor meg selv, men også ovenfor andre. Er jeg det menneske som jeg har lyst til å være. Vis ikke hva bør jeg gjøre for å bli det menneske? Stopp opp, se deg tilbake. Kanskje vil du bli overrasket over det du ser. Hvor har du fokus ditt? Er det på de materielle tingene eller er det på det indre? Hvor vil du ha fokus? Jeg vil være et godt medmenneske og har dermed valgt å gå hardt ut mot det jeg ser på som urettferdighet. Noe av det verste jeg veit er rasisme og mobbing. Nei, jeg er heller ikke feilfri og kan ha en særdeles skarp tunge. Vis noen sårer meg skikkelig stekt, kvesser jeg klør og det tilgangs også. Jeg er og blir en skorpion og de fleste vet at skorpioner er giftige. Men jeg prøver å ikke tokke unødig på andre mennesker. Før du nå leser videre vil jeg at du skal tenke over hvilke menneske du ønsker å være. Bruk noen minutter på det.

Medmenneske.

Det finnes mange skjebner både her i Norge og i andre land. Det er ikke alle som har det like bra som de vil gi uttrykk for. Barn som har rusa foreldre vil ofte gå rundt med en skyldfølelse. Jeg mener at vi i hverdagen kunne blitt enda flinkere til å se hverandre. Ikke glane misunnelig på naboen, men heller hilse og spørre om det går bra. Gi et medmenneskelig smil til den gamle damen på butikken, en hjelpen hånd til et medmenneske eller et smil til den redde ungen som gjemmer seg bak moren sin. Julen er en høytid der minne blir sterkere, ofte er den fylt med familietradisjonene. De som ikke har det så godt kjenner kanskje litt ekstra på at de ikke her noen å dele og skape gode minner med. Men uansett hva du gjør i jula, husk at den beste julegaven noen kan få er gratis. Den heter medmenneskelighet. Alle mennesker trenger å bli sett. Så vis medmenneskelighet til hverandre. Alle mennesker trenger å bli sett og forstått. Ofte trenger du ikke gjøre så mye. Noen ganger hjelper det å bare være et medmenneske som er villig til å lytte og bry seg. Vi kan med våre handlinger på virke mennesker både positivt og negativt. Så tenk over hvordan du forholder deg til andre mennesker. Vår et godt medmenneske.

Med dette ønsker jeg dere en riktig god jul.

Ta godt vare på hverandre også i 2014.

Oppdatering.

Status:

Hei sann. Det er lenge siden jeg har skrevet innlegg på bloggen. Det er selvsagt flere grunne til det, en av de er at jeg ikke har hatt noe særlig overskudd til å skrive. Jeg har i de siste månedene jobbet for å komme videre i livet på flere enn et plan. Som jeg skrev om tidligere har jeg problemer å få meg noen fast jobb og har i de siste månedene jobbet på flere forskjellige vikariat. Livet som arbeidsledig er for meg meget tøft, jeg får heller ingen støtte selv om jeg har vært delvis arbeidsledig i snart to år. Men jeg er beret til å kjempe videre. 

Kastet på dør.

I et tidligere innlegg skrev jeg om den fantastiske kjæresten jeg hadde den gangen. Men alle som har levd en stund vet at er noe for godt til å være sant er det som regel det. Sånn også i dette tilfellet. Når jeg ser tilbake på forholdet mitt ser jeg at han var opptatt av var å trekke alle andre ned i sølen for selv å fremstå som verdifull. Han var i grunn ganske egoistisk og det er jo ikke bra i et forhold. Likevel synes jeg ikke at forholdet var så verst siden jeg selv nok er en smule selvofrende. Jeg burde vist bedre tenker jeg i ettertid. Det er jo ikke det første forholdet som jeg blir prøvd utnytta i. Men nå er det engang slik at ikke alle mennesker er like ærlig som det man skulle ønske. At han i ettertid skylder på andre gjør jo ikke saken bedre. Alle løgnene han har fremført for meg virker i dag bare tåpelige. Å det verste er at han forsetter med dem. Jeg mener at man skal være helt ærlig med kjæresten sin å ikke drive å lyve. Jeg mener isåfall at det er kjæresten som skal komme først. Noe jeg i ettertid har fått høre at jeg deler med ganske mange andre mennesker. Man skal ikke leke med andre menneskers følelser, det er noe av det styggeste man kan gjør mot andre. Følelser er noe som man skal være forsiktig med. Dessverre finnes det mennesker som ikke har resept for andre mennesker. Å fortelle at man elsker en annen for å utnytte den er noe av det mest respektløste som finnes. Forelskelse er en sterk følelser og bør ikke lekes med. Jeg ble omtrent fridd til for å få timer senere få beskjed om at det er slutt. Det kom som lyn fra klar himmel og han ville heller ikke snakke med meg og blokkerte meg på Facebook. Men det er jo noe han gjør med alle som sier ham imot. Jeg tenker at jeg burde sett det før og det er like mye min skyld som ikke klarte å stoppe i tide. Jeg skriver ikke dette for å bli synes synd i, men for at andre skal få opp øynene for folk som ikke nødvendigvis er ærlige. Ser du noe som virker til å være for godt til å være sant så er det som regel det.   

Livet videre.
Etter at man får en slik form for sjokk trenger man litt tid til å komme seg på beina igjen. Denne gangen har jeg valg å være helt ærlig med alle rundt meg. Det har vist seg at mange har vært meget støttende for meg. Venner har åpnet døren sine og sagt at jeg bare kunne komme på besøk til dem. For meg beviser dette at det faktisk også finnes mennesker som bryr seg. Det finnes ekte medmennesker og dere skal vite at jeg setter utrolig stor pris på dere. Jeg er glad for at mennesker som dere finnes, dere gjør verden til et mye bedre sted å være. Å dere som kjenner meg vet at jeg virkelig mener dette.

Jeg håper bare at jeg snart kan få lukket kapitlet og forsette livet mitt. Jeg her forsatt troen på at kjærligheten kommer til å finne meg å at jeg en eller annen gang i livet kommer til å få gifte meg med en skikkelig mann som aksepterer meg for den jeg er. Jeg er på god tur videre i livet og mye takket være mine fantastiske venner som jeg ikke kan få skrytt høyt opp nok i skyene. Jeg skal ikke tape, jeg skal vinne tilbake livet mitt. Jeg har fått harde slag før, å greid å reist meg. Det akter jeg å gjøre denne gangen også.