Sunnhet- et liv i harmoni?

Sunnhet, hva er egentlig sunnhet? Vis man leser og høre på ekperten så skal ha en sunn livstil og ikke spise sukker og fett. Men vis man ser litt betre etter så er det jo sukker i absolutt alt man kan stappe i seg, og om ikke er det så kaller de det karbohydrater og det er vis heller ikke sunt. Man skal jo heller ikke spise fett for det er jo helseskadelig. Så skal man trene og det finnes ingen snarveier til en sunn kropp. Jeg er ikke blant dem som tenker på hva jeg stapper i meg, men jeg spiser det som har lyst på. Men i den siste tiden har flere blant familien og vennene min stadig blitt sunner. Dette får meg til å føle meg ubegripelig usunn og usporty. Jeg som følte at basic is enough, det er omgjørende å nyte livet. Så skal man altså spring i hjel seg på beveglige gummimatter, spinne runt på en sykkel som står bunnet fast i et stativ eller ligende. Nei, takke meg til en real akeøkt i en skronning med noen viløftige hopp som du ikke vet om du ovelever. Men siden jeg har blitt mer opptatt av å studer idretten har jeg derfor sett på mitt eget kosthold og trening og i følge ekperten skulle jeg været et halv tonn og været døden nær. Rørsystemet også kaldt blodåren skulle vert igjenklistret av fett. Det er vel rene undret at jeg i det heltatt lever. Jeg drikker melk rett fra tanken og den har et skremende høyt fettnivå, jeg drikker te med masse sukker oppi. Jeg er ikke akuratt den som trener, for jeg hater å løpe bortover, og jeg skal ikke gjøre noen aktiviteter som ikke i det minst gir meg en opplevelse av at jeg kommer av flekken. Altså er jeg av den typen som ikke har tolmodighet til trening. De aktivitetenne jeg gjør skal på en eller annen måte være morsomme og gi meg en opplevelse. Jeg har brukt tiden min til å hoppe på et hopp i hagen med mestringsmål til VM, men det blir litt kjedlig i legden når du ikke har noe fremgang og det ikke er noe kikk i det lenger heller. Men vis man trente skulle man i følge Pulstrenern gå ned to boksestørelser, finnes det virkelig bukser som er under 30 altså? hum, jaja det er jo lov å håpe. Jeg tror at mitt skap faktisk har en egenskapen at de forstørrer klæren mine. Det er jo snart pelent umulig å finne noe som sitter etter. I vårt samfunn ser vi staig et mer og mer hysteri der de slanke er de som vinner verden og alle skal være tynne for det er det som er pent. Min egen far utalte for en stund siden at jeg nok var noe tykker enn Anne Rimmen, isåfall 10 kilo tynger mente ham og etter de antagelsen som ham hadde på henns vekt så kan jo det stemme også. Han sa at hun nok ikke var med en 30 kilo, men jeg tror nok at Anne Rimmen er tyngre enn som så. Bildet er hentet fra bladet Henne.Men alle utalelse om kropp og alle de tynne modellene kan man jo bli skremt. Inntil nylig har jeg som tidliger nemt været fornøyd med den jeg er, men selv om jeg ikke vil det blir jeg også påvirket av alt det som foregår i verden runt meg. Alle skal visnok være vakre, skjønne og tynne, altså minst 5-6 kilo ned fra den vekten de har i dag. Det eneste stedet du ser at folk skal opp det er i skihoppingen. Der klager de på at gutta da i særlig grad er for tynne. De kapper skien sine mot å gå ned i vekt. Dette er noe FIS liker dårlig, men noen utdøver er bare slik og deres kropp fuger best når de har den idielle vekten. Vi må jo ikke glemme at de trosalt trener langt over gjennomsnittet og dermed også sikkert bruker energi der etter.

Bildet fra Risenga Svømmehall, av skihoppere Tom Hilde.

Men i en verden der stig flere og flere blir overvektig og det ser ut til å være et helseproblem kan man jeg spørre seg selv. Hva er det som er galt i samfunent vårt? Er det at vi har noen alt for tynne forbilder som ser ut som om de er sent på krympeprogramm. I dag strever vi med mer og mer mobbing i skolen, vi skal rett å slett ikke være forskjellige. Vi har idialer som er umulige å nå, alt kan fikses på vis man bare har oenger kommer man langt her i verden. Jeg har isåfall kommet til den konklusjon at jeg må bare infinne meg i å være den jeg er, for jeg kommer verken opp eller ned i vekt. Kanskje er det et tegn på at jeg er sunn ikke vet jeg. Med all respekt for de som slikter med dårlig selvbildet fordi de har en kropp som de ikke føler seg vel i, jeg tror vi må tette ørene for alle de forskjellige rådene som drysses over oss og som ikke funker og inse at vi bør bruke beina en gang i blant. Jeg foretrekker å ta meg en tur ute i skogen eller på fjellet. Bestige en fjelltopp og ha det hyggelig. Ja jeg vet at toppidresutdøver nok spinner runt på treningsenter og at jeg burde trene mer styrke, men jeg har rett å slett ikek motivasjon til å holde på lenge nok til at det blir no resultat. Jeg må finne mål og meneing med det jeg driver med og jeg tror det at det er den delen jeg burde lære av en toppidresutdøver. Men er sunnhet en tynn og veltrent kropp? Eller er sunnhet å ha det godt med seg selv og føle at man mester livet på alle måter? Jeg tror sunnehet er at man har en kropp som funger normalt og som kan meste påkjeneninger. Mest av alt tror jeg sunnheten kommer innefra for vis du skinner og har det gost med deg selv, vil kroppen føle det samme. Alt er jo selvfølgelig med måte, det gjeller også sunnhet. Ta godt vare på deg selv og kos deg. Husk at vi er alle viktige, mennesker er forskjellige. Vi skal respekter dem for deres meninger selv om vi ikke trenger å være enige. Ta vare på hverandre for de vi har runt oss er de viktigeste vi har.