Mitt liv som tenåring.

Utfordring fra Thea.
Mine mål og drømmer som 14-15 åring.

Det er faktisk ganske rart her sitter jeg på rommet mitt med bilde av den gutten som kanskje betydde mest for meg, da jeg var 14-15 år gammel. Jeg er blitt utfordret å skrive litt akkurat den tiden om mine drømmer og mål.   På dagen i dag er det faktisk et år siden den gutten valgte å ikke være blant oss lengre. Denne dagen blir liksom for alltid spesiell for meg, jeg tenner et lys og begynner å fortelle om min tid som 14-15 åring og tiden sammen med ham.

De små minner.
Etter en vanskelig tid hadde jeg endelig kommet meg til ungdomskolen. Her møtte jeg nye elver og lærere som trodde på meg. Jeg fikk liksom en ny start med respekt. Jeg trivdes på ungdomskolen i et supert og godt klassemiljø, med omkring 30 elever som mesteparten av tiden respekterte hverandre. På den tiden var det mye som hente både inni og utenpå, dette er noen av mine minner fra tiden som 13-16 åring. Jeg har alltid vært en guttejente og det var jeg også på denne tiden. Mens de andre gikk en vei gikk jeg storsett stikk motsatt vei. Jeg trivdes iblant gutta, for det var der jeg følte meg respektert og tatt i mot.

Min pult er på andre rekke fra vinduet fremst, gutten jeg snakker om satt bak meg.

" Melkekartongen flyr gjennom lufteanlegget, jeg høre og ser gutten som springer langs det for å høre lyden av kartongen som forsvinner. Jeg sitter som vanlig i klaserommet og spiser siste resten av matpakken min. Jeg må smil litt av guttenes utrolige påfunn og sprell, selv synes jeg nok det var morsomt. Klasserommet er skolekjøkkenet som vi fikk prosjektpenger for å pusse opp, røde vegger og verdens mest farverike gardiner. Gutta kommer på nytt inn i klaserommet og flire til meg, de vet at jeg ikke sier noe, de sender noe nytt gjennom lufteanlegget og springer langs det igjen. Jeg går i 8A verdens beste klasse."         

"Det er midttime, jeg og noen gutter i klassen er alene i klasserommet. Luftkvaliteten i klasserommet er elendig, de eneste vinduene som det går an å åpne er skrudd igjen med skruer. De sitter over de stor vinduene, men jeg vet at om ikke lenge har skolens "Petter smartere"  funnet en løsning. Lufteanlegget stopper igjen, og en av gutta stiltrer seg opp på et mer tvilsomt byggverk utstyrt med skrujern. Jeg husker at jeg var imponert over den gutten som gang på gang gikk i "krig" med  vaktmesteren for å sikre oss inneklima til å leve med. Jeg tror han syntes det var gøy også, han var isåfall temmelig stolt der ham stod etter å ha åpnet vinduene igjen. Jeg fulgte alltid nøye med på hva ham gjorde. Han var en av de gutta som jeg følte tok meg i mot med åpne armer"    

"Matte boka smeller igjen, jeg har allerede forsikret meg om at læren ikke ser meg. Gutten på andre siden av pulten ser fortvilet på meg. Ikke nå igjen, "slutt opp" visker ham. Dette er sikkert tredje gangen jeg smeller igjen matte boken hans denne timen. Jeg ser på ham å smiler, det er noe som får meg til å gjøre dette, hans oppmerksomhet. Jeg ser bort på læren igjen og hinter til at jeg vil smelle igjen matten boken hans. Han legger linjalen mellom siden der han driver å regner, men som for å erte meg trekker han den ut igjen. Før ham på nytt legger den mellom akkurat i tide til å få den mellom når jeg smeller igjen matte boken på nytt. Han vrir linjalen så boka åpner seg igjen og ser triumferende på meg med, jeg klarte det blikket." 

"Kan du ta deg sammen, læren prøver fortvilte å snakke til meg. Balet hennes går like fort inn i det ene øret som ut igjen i det andre. Jeg himler meg øynene, jeg hadde akkurat helt i kokende vann i skylle-kummen nok til å drukne glasset jeg akkurat slepte oppi vannet. Gutten som skal tørke tar nedi vannet, men spretter langt utpå gulvet og roper "au".  Jeg snudde på hodet akkurat tidsnok til å se at læren var på vei bort til oss. Hun har tenkt å lære meg å vaske opp i riktig rekkefølge, et problem jeg ikke ser. Jeg er mer opptatt av gutten enn av læren som fortvilt prøver å forklare at skyllevannet ikke skal være så varmt. Jeg tenker at det vet vel jeg også det, men det er bare så uhyre morsomt å se denne gutten gjør samme tabben gang på gang. Jeg fisker opp glasset og gir det til ham, han må smile litt av læren opptøyer. Hun vasker og forklare sorteringen og ber meg om å vaske opp slik. Jeg vet jo like så godt som henne hvilke rekkefølge jeg skal vaske opp i, men jeg er mer opptatt av å erte sidemann min en rekkefølgen på oppvasken. Til slutt blir jeg så lei av snakket hennes at jeg dytter resten av oppvasken oppi kummen som bobler av oppvask middel. Læren eksploderer til guttens store fryd, jeg himler med øynene. Nå er isåfall riktig oppvask nedi kummen konstaterte jeg"  

Det er mange historie om min tid på ungdomskolen, der jeg bytter om bøkene mine for å slippe rød-lapp. lester norskteksten fra KRL-boka, kommanderte ordens-elev kollegaen min til å rydde, sloss med guttene og rømmer fra leksene. Jeg elsket å være sjef både over lille søsteren min, venner hjemme eller borte. Dette førte til at jeg lekte med de som var ynger enn meg.
Mine drømmer på den tiden var vel å bli barnehavetante, for jeg har alltid elsket unger, men også dyr.

Tidens gang.

Tiden har forandret seg veldig siden den gangen. Jeg husker at jeg hatet skihopp over alt på jord, jeg måtte nemlig stå førehjelpsvakt når de hoppet i bakken i min hjemkommune. Jeg ville helst at de skulle falle så slå seg slik at jeg fikk litt aksjen. Vis jeg ikke husker helt feil var det på den tiden jeg så brødre Hilde for første gang. Lite ante jeg da om fremtiden og hva den kom til å bringe. Kanskje hadde det vært en bedre idé å sent meg opp på toppen av bakken, enn la meg stå på sletta å kjedet meg. Jeg tror verken Tom eller Terje husker det, for jeg snakket jo ikke med noen av hoppene. Jeg ville bare ha dem vekke jeg så jeg kunne komme meg hjem å få gjort noe gøy.  


Spørsmål til svar:
Er det noe du anger på som du ikke fikk gjort?
Ja, at jeg ikke fortalt bestekompisen min hva jeg følte for ham før det var for sent.

Hva hadde du sagt vis du hadde sett livet ditt i dag som 15 åring?
Det kommer ikke til å hende. Livet mitt kommer aldri til å bli slik.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du ikke klarte?
Å aldri bli hekta på en kjendis og skihopping.


Hva bestemte du deg for som 14 åring som du klarte?
Å holde meg borte fra alkohol, tobakk og andre rusmidler.



Der du er i dag forhold til det du trodde før?
Jeg hadde nok mere rett som 7 åring, enn som 14 åring. Men veien min har storsett blitt til mens jeg har gått. Valgene jeg tok den gangen har delvis falt fra og delvis holdt.

Hva har du lært siden du var 15 år?
At man ikke kan forutsi fremtiden bare leve i den. Ingenting er umulig, man må bare kjempe litt ekstra for det man tror på.

Hvem har betydd mest for deg oppigjennom tiden?
Vanskelig å svare konkret på akkurat det, pappa har betydd masse han har vist at ting går an. Bestefar er vel det nærmeste man kan komme et idol for meg som barn. Bestemor og mamma er selvfølgelig personer som har spilt en stor rolle. Ellers vil jeg trekke fram gutten fra ungdomskolen, gutta på Klones, lærerne og sist men ikke minst Tom Hilde.

Hva ville du sagt til dagens 15 åringer?
De valgene du gjør i dag, får konsekvenser for morgendagen. Det betyr ikke at du ikke kan rette feilene dine, men noen er verre å rette enn andre. Ta vare på hverandre, før du vet det er det for sent. Men ta valg du tror er riktig for akkurat deg, men vær lydhør for andre. Ta ut din egen vei, man trenger ikke følge flokken for å lykkes.

Bildene beskriver også ting som betydde mye for meg som 14-15 åring.

Hva vil jeg svare på følgen spørsmål:
1)Hvis du skulle møte den du ser på som verden råeste skihopper, hvem ville du møtt da?


2)Du hadde fått to timer til å møte hvem som helst i hele verden hvem ville du ha møtt? 


3)Hva er din største drøm?  


Svarene finner du på bloggen, eller du kan gjette.
Jeg håper at dere har koset dere med dette innlegget og at dere kommenterer.