Helikopter dilla.

Med luftambulansen over hodet i 25 år.

Bilde Terje.

Det durer i luften, en EC 135 er på vei, hvor det kommer i fra og hvor det skal er det bare ytres få som vet. I over 25 år har duren vert et fast og betryggende innslag i livet mitt. Det er som regel luftambulansen fra Dombås som er ute på tokt.  Det engang hvite og røde BO-105 helikoptret er nå byttet ut med det gule og røde EC-135 helikoptret med grønn skrift og en hvit og grønn stripe langs siden. Det blinker et rødt og grønt lys under helikopteret, det lyse du ser best er på siden som flyr mot deg. For meg er luftambulansen fra Dombås et helt vanlig syn, og jeg er så vant til duren at jeg ikke lenge legger merke til at det flyr over hodet på meg. I 2012 er det 25 år siden luftambulansen kom til Dombås og ble en trygghet for befolkningen i nord-Gudbrandsdalen. Det er langt til sykehuset som ligger på Lillehammer og med store fjellområder der frakting med bil er umulig er luftambulansen et fint redskap.

Følelsen av trygghet.

Bilde fra Gd.no

Jeg veit at skjer det med noe er det masse folk som har kompetansen til å hjelpe meg. Likevel er jeg ikke helt trygg før jeg ser at luftambulansen er kommet, det er dem jeg tenker på som har høyest kompetanse, da er jeg trygg. Med omtrent tre kvarter til St. Olavs hospital, i Trondheim og et kvarter unna Lillehammer er det ingen mulighet til å komme seg forter på sykehus. Det er ingen tvil om at luftambulansen har reddet mange liv som kunne vert borte uten deres hjelp. Det å ha en base så nærme som jeg har er en trygghet, legehelikoptret er der på få minutter. Det er spekket med utstyr og teknologi. Da man skiftet til EC-135 var dette et helikopter som var spesialtilpassing for flyving og redning som luftambulansen trenger. Med viten om akkurat dette føler jeg meg ekstra trygg. Kanskje er det derfor basen har skapt et så stort engasjement i blant lokalbefolkningen.

Litt om luftambulansen på Dombås.

Bilde fra Norsk Luftambulanse

Basen på Dombås ble starte etter at Norsk Luftambulanse hadde hatt en midlertidig base under Landskytterstevne på Lesja i 1985. Allerede i vinterferien i 1986 hadde Norsk Luftambulanse vinterbase på Dombås. Basen skapte stor entusiasmen hos lokalbefolkningen, og det ble stor støtte for å få en permanent base på Dombås. Slik begynner historien om Dombås basen, også kalt Folkets base. Men mannskapet på basen skulle fort merke at det ikke var et enkelt område de hadde å dekke. En oktober kveld i 1987 skjedde den første av fler ulykker med personell på Norsk luftambulanse basen på Dombås. Helikoptret havarerte på Dovrefjell, like nord for Fokstua. Hele mannskapet på tre omkom i branne som oppstod, i tillegg døde en av hjelpemannskapet på veien opp til havariet. Havariet ble tatt imot med sorg hos lokalbefolkningen. Arbeidet på basen forsatte og i 1989 skjedde den neste ulykken. På en tur over Hareggen ble helikoptret utsatt for uvær å valgte å nødlande. Denne nødlandingen føret til at helikoptret tippet og gikk rundt, to av mannskapet kom fra ulykken med skrekken, mens legen fikk nakkeskade. Da basen igjen ble utsatt for en tragisk ulykke i 1991, etter å ha kollidert i en kraftlinje ved Koppang. Ble det en viss uro over antall ulykker på så kort tid. det bel derfor satt inn tiltak for å forhindre flere ulykker. Nok en gang var bygden rundt basen i sorg og på minne stunden etter de 4 som omkom i Dombås kirke var den fullsatt. Det ble også satt et krav om en ny type helikopter etter den siste ulykken.  Det samme året blir Luftambulansen flyttet til nåværende basestasjon på Dombås.

Bilde fra tv2.no

Fra i 1993 til i 2001 var det Arlift AS som tok over driften på Dombås, til NLH igjen tok over driften. Dombås mistet en pilot i en ulykke hos Arlift over Førde-fjorden. Den hittil siste ulykke på Dombås-basen skjedde så sent som i 2004, under en øvelse på Vågåvatnet kom trolig halen for nært vannet og helikoptret havarerte  Samtlige besetningsmedlemmer overlevde uten fysiske skader, men var preget psykisk av hendelsen. . Basen har i disse åren vert truet med flytting, men hver gang har bygdefolket stilt opp mot flytting av basen som ennå befinner seg på Dombås. I dag er det er EC-135 helikopter som er operativ på Dombås basen.
Opplysninger er hentet fra boka "Folkets base, Dombås" utgitt i 2012.

Korte fakta om helikoptret.

Bilde fra Norsk Luftambulanse

EC-135 er et tyskprodusert helikopter fra Eurocopter fabrikken.
Helikopterets størrelse: Lengde er på 12,19 meter, høyden er på 3,51 meter og den har en rotordimensjon på 10,2 meter.
Helikoptret her en løfteevne  på 2835 kilo og en laste evne på 965 kilo, det har en gjennomsnittlig fart på 230 kilometer i timen og har plass til ialt to bårer i tillegg til mannskapet på 3. Helikoptret flyr på flybensin JET A-1 og bruker 230 liter i timen.  
Denne typen helikopter er det som er det som mestbrukte i verden sammen med helikoptertypen Bell.

Andre helikopter i Norge:
EC-135 brukes av redning og politietaten i Norge, men vi har også ander typer helikopter i drift i Norge.
Det mest kjente er Sea-King, som er et redningshelikopter som drives av 330 skvadron. Det et i alt 6 baser fordelt rundt i Norge, de fleste av disse har to helikopter som er operative. Mannskapet består av 6 personer derav to flyger. Sea king er ekspert på redning i sjø og kan fylle drivstoff underveis.   
Vi har også en Arilift base som har et Super Puma helikopter som er tilknyttet redningstjenesten. Super Puma brukes også til frakt av mannskap til og fra Oljeplattformer grunnet at det kan ta med seg opptil 24 personer i tillegg til mannskapet på 2.
I tillegg til dette bruker forsvaret forskjellige Bell helikopter til sine operasjoner

Tar forbehold om noen feil. Har du tillegg opplysninger eller ser feilopplysninger i teksten, legg igjen en kommentar så blir feil og mangler rettet oppe etterhvert.

Oppfordre også de som leser dett å legg igjen en kommentar med, synspunkter på innlegget. 

Glad i vår katt!!!

Spragle er tilbake.
Etter om å ha vert borte i 5 dager kom endelig Spragel hjem igjen. Det er til stor glede for alle som har savnet ham og ropt på ham disse dagene. Riktignok kom han halene hjem, noe som førte til avliving-frykt hos de yngste dele av familien. Etter en telefon med dyrelegen så han at "Katter der veldig myke og derfor ser det ut som om foten er ut av ledd. Spragle trenger hvile godt stell og masse kjærlighet så vil han bli helt som ny" Dette var en betryggende beskjed å få for det er ikke godt å se på at han halter og foten ser ut som om den er ute av ledd. Det er ingen tvil om at han får masse kjærlighet og medlidenhet. Man kan allerede se bedring på han og i dag fanget han en mus igjen. 

Tid for menneskelighet og ettertanke.

For fantastisk.
For en tid tilbake var jeg og en venninne av meg på Peppes pizza, der satt vi å småpratet og plutselig kom hun med uttale "Kanskje du rett å slett er for fanatisk." Dette fikk meg til å tenke på at det kanskje det er derfor jeg har noen av problemene jeg har. Her er noe av historien bak utsagnet:
Jeg er vel den eneste som er blitt kalla opp til rektoren med beskjed om at jeg er for snill mot andre. Jeg trives med å være snill men dette skulle jeg ikke få lov til. Etter fler gjentagelser førte det tilslutt at ledelsen på skolen frys meg ut av skolen. I tillegg til dette ble det litt flere komplikasjoner med skoleåret og måtte gi opp kampen. Det var tung å innse at jeg ikke klarte det, men jeg klarte å finne glede i live. Jeg kommer ikke til å forandre den jeg selv om andre mener jeg bør det. Vis jeg skal forandre den jeg er må det være mitt valg. Derfor valgte jeg å forsette livet mitt som den jeg er, med medmenneskelighet i bunn. Jeg tror at man ikke kan bli for medmenneskelig og at det går an å snakke seriøst om ulike syn. Vis vi greier å respektere hverandre slik vi er, tror jeg at vi vil lære veldig mye om oss selv. Jeg trives med å ta vare på andre.

De som følger bloggen min har sett at jeg jobber i kirken, noe som til tider kan være litt frustrerende. For en tid tilbake fikk jeg beskjed om at jeg skulle ha ansvar for kirkevasken og planting, for dette skulle jeg skrive timer. Jeg skrev timen jeg brukte på å vaske og planting da jeg fikk beskjed om å levere inn time listen. Neste gangen jeg snakket med sjefen fortalte hun meg at jeg ikke kom til å få lønn for alt jeg hadde jobbet. Å etter noe undersøking fant jeg ut at hun trekte meg fordi jeg hadde gjort en for god jobb. Jeg er faktisk for fanatisk til å være sann. Kanskje det er derfor at jeg strever med kjærligheten også. I følge venninnen min er jeg også lett å lese og det kan hende skremmer gutter litt. Jeg viste ikke at de var så lettskremte.

Å bry seg og se andre.
 Vi er veldig flinke til å dømme andre etter det første inntrykket vi får av de. Men det er ikke sikkert at det inntrykket alltid er det riktige. Likevel tar det ikke lenger enn tre sekunder før vi bestemmer oss for hva vi skal tenke om en person. Jeg skal ikke si at jeg er en mester i å ikke dømme folk, men jeg har lært at jeg skal prøve å gi folk en ny sjanse. Tilgivelse er noe vi idag bruker alt for lite. En annen tanke er hvor godt vi tar vare på medmenneske og er der for de når de trenger en. Jeg her opplevd at når jeg har det vanskelig så snur folk ryggen og lar meg være alene med problemene mine. For en tid tilbake mistet jeg en av de beste venne jeg hadde på ungdomskolen i et tragisk selvmord. Jeg tenker veldig mye på ham, kunne jeg gjort noe for ham. Hvorfor valgte han den veien. Livet kan fort endre seg og selv om man har det bra materielt så kan man slite mentalt. For noen kan den lille samtalen der de får tømt seg for tunge tanker være nok til å se et lys. Men ikke alle mennesker er tøffe nok til å ta denne samtalen, men jeg tenker at det er bedre at du er der enn å snu å gå fordi at du tenker at det er slitsomt. Neste dag kan det være du som treng hjelp. Noen ganger er vi mer opptatt av å sverte naboen enn å ta vare på den. Faller man utfor malen faller men også utfor samfunnet der alle vet alt om deg.

Ny sjanse på Lillehammer.
 For bare noen få år siden trodde jeg at det å komme tilbake til hjembygden vil bli greit. Jeg hadde lyst til å finne meg en jobb i hjembygden, jeg ville jobbe for at vi skulle ha et fint bygdesamfunn slik som pappa har vert med å gjort før meg. Nå har jeg bodd i hjembygden hele livet mitt, men jeg har også sett noe av verden og venn min bor rundt omkring i Norge. Jeg har alltid vært veldig hjemmekjær  men det var til jeg kom til Lillehammer. På en måte har livet mitt blitt igjen der, slik livet mitt er nå føles det å flytte til Lillehammer som å få en ny mulighet. Derfor jobber jeg målrettet mot å få meg en jobb i Lillehammerregionen slik at jeg kan få lov til å bo der. Det er ikke lenger bare hoppbakken som drar meg nedover. Det er andre mennesker jeg har møtt der som jeg trives sammen med. Jeg håper at jeg kan få lov til å få en ny sjanse på Lillehammer å legge igjen noe i hjembygda som trengs å leges uten at jeg hver dag skal bli minnet på det. Likeledes føler jeg at det å flytte fra foreldrene mine både kan være sunt for meg og gi meg det pusterommet jeg trenger for sener å eventuelt vende tilbake til hjembygda.    

En takk til alle.

Jeg er skjele glad for at jeg er der jeg er i dag, det hadde jeg aldri klart uten hjelp fra menneskene rundt meg. Takk for at dere er til. For noen av dere er det nok at dere bare er dere selv og noen må ta mer at støyten. Her kunne jeg nevnt navn, men jeg velger å ikke gjøre der for ingen glemt ingen glemt. Dere vet selv hvem dere er.

Tusen takk for at dere er til, jeg er veldig glad i dere.

Minner også om at der kan utfordre meg på ting jeg kan skrive om, jeg blir veldig glad for alle tilbakemeldinger jeg får. På forhånd takk!   

En bursdagshilsen til en annen dimensjon.

Nå ligger jeg her og tenker på at idag skulle min venn fra ungdomskolen fylt 28 år. Det er rart å tenke på at han ikke ble mer enn 26 år gammel. Hvem hadde trodd det at han skulle forlate oss så tidlig, da jeg smalt igjen matte-boken hans på ungdomskolen. Ingen ante noe den skjebnesvangere skjer-torsdagskvelden for snart 2 år siden.

Kjære du.
Kjære du var så ung. Livet lå foran deg, venne var der. Du skulle bare sagt sannheten. Vi er så mange som ville tatt imot deg da du falt. Men vi viste ikke at du falt, å kunne ikke helpe i tide. Man kan ikke ta imot noe man ikke aner faller før det treffer bakken. Takk for alle gode minner. Jeg skal ta godt vare på de. Gratulerer med dagen. Håper du har det bra der du er. Tenker på deg, savner deg og tenner derfor et lys til minne om deg.

Relistiske mål

Jeg er blitt utfordret til å skrive om hva jeg gjør for å oppnå mine mål i livet. Så her kommer svaret.

Hva nå?

Jeg har en del drømmer og mål her i livet. Mange av de kan nok virke høytflyvende  men for meg er de 100% realistiske. Som jeg har skrevet tidligere er mine mål å få meg en jobb jeg trives i, samt en familie.  Men hva kan man gjøre for å oppnå dette målet? La oss ta en titt på jobbmarkedet. I Norge er det relativ liten arbeidsledighet. Disse talle varier fra sted til sted. De fleste har en jobb og gå til, i dagens arbeidsmarked er det mest bruk for helsefagarbeidere og ingeniør. Jeg er utdannet inne naturfaglig retning og i dette markedet er det mange om beinet. Dessverre går mye av jobbkulturen i dag ut på bekjentskap og på en måte kan jeg forstå dette, det er tryggere å ansette noe kjent. Vi tiltrekkes til likheter for da føler vi oss trygge og arbeidsgivere er også mennesker. Derfor har jeg begynt med nettverksbygging som det heter. Jeg forteller at jeg er på utkikk etter en jobb og hva jeg er utdannet i. I tillegg til dette oppdaterer jeg seriøst både Facebook,  Twitter og link-din profiler. For meg er det viktig å fremstå proff også på Internett  Ofte bruker arbeidsgivere å Google personer som er kandidater til stillingen de søker. Hvem er det som har søkt? Videre søker jeg på alle stillinger som kan være aktuelle for meg.

Både mine interesser og min utdanning har likhetstrekk, så jeg har gått for veien å finne meg en engasjerende og artig utdanning som for meg forhåpentligvis kan føre til en engasjerende jobb. Samtidig jobber jeg med å ferdigstille en master innen for mitt fagfelt. Siden jeg idag jobber med noe som jeg ikke passer inn i, driver jeg også å jobber opp mot å få en praksisplass i en bedrift der jeg kan få en ansettelse på sikt. Selv tror jeg at dette tiltak er en bedre løsning for meg enn det jeg idag går under. For meg er problemet at jeg ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, ikke at jeg har for liten kompetanse slik jeg forstår det. Jeg er villig til å flytte vis en slik mulighet byr seg.

Kjærestejakt.

Når det gjelder kjærligheten så er ikke problemet at jeg ikke klarer å finne potensielle kandidater. Nei bevare meg vel det finnes så mange fanatiske gutter ute i verden. Problemet ligger vel heller i at jeg ikke får noen til å forelske seg i meg. Isåfall tørr de ikke innrømme det. Bare så det er sagt jeg biter ikke, er storstett ganske snill og omtenksom. I min livssituasjon er det helt aktuelt å ha kjæreste. Siden jeg er av den oppfatning  at man kan være fattig, men lykkelig bare man har folk som er glad i en og grunnleggende behov(mat,vann,hus, ol). Man kan være ulykkelig og svømme i penger.

Jeg vet ikke om så mye som kan gjøres annerledes bortsett fra at jeg kan være mer pågående, men det blir feil det også. Gutter liker å jakte litt, det skal visstnok trigger interessen hans. Problemet er at jeg nok er litt for tilgjengelig på noen områder. Kanskje er jeg litt tøff mot gutter jeg møter. Så bruker jeg også å tiltrekkes av gutter som yngre enn meg. Men noen ganger så trekker guttene opp alderen sin når de vet hvor gammel jeg er. En klarte til å med å si at 11 år som er mellom meg og søsteren min ikke blir så mye når vi blir eldre. Den gutten var yngre enn meg og dro opp alderen sin når han hørte hvor gammel jeg var. Jeg synes det er litt morsomt, men jeg tenkte ikke på det før etterpå. Den gutten strålte i mitt nærvær. Akkurat på den måten jeg vil at en gutt skal stråle.

Veien videre. 

"Det vi har er nå og her et øyeblikk  et øyeblikk. Det gjør oss til, den vi er et øyeblikk, et øyeblikk." Er noen av linjene i sangen som er utgitt av Elkjøp i samband med jubileumsåret  Jeg tenkte ikke på sangen først men så begynte jeg å høre på teksten og da fikk sangen en egen mening. Teksten sier noe som svært få tar seg tid til å tenke på. Det å ta seg tid til å stoppe opp og tenke på at det er øyeblikk som danner livet. Tross i alt jeg føler er elendig kan det være øyeblikk som er fanatiske. Som overnattinger med hjelpekorpset, en tog tur eller en tur i naturen. Jeg tror det er viktig å få tanken bort fra alt annet enn det som man til daglig driver å kverner på.