Helikopter dilla.

Med luftambulansen over hodet i 25 år.

Bilde Terje.

Det durer i luften, en EC 135 er på vei, hvor det kommer i fra og hvor det skal er det bare ytres få som vet. I over 25 år har duren vert et fast og betryggende innslag i livet mitt. Det er som regel luftambulansen fra Dombås som er ute på tokt.  Det engang hvite og røde BO-105 helikoptret er nå byttet ut med det gule og røde EC-135 helikoptret med grønn skrift og en hvit og grønn stripe langs siden. Det blinker et rødt og grønt lys under helikopteret, det lyse du ser best er på siden som flyr mot deg. For meg er luftambulansen fra Dombås et helt vanlig syn, og jeg er så vant til duren at jeg ikke lenge legger merke til at det flyr over hodet på meg. I 2012 er det 25 år siden luftambulansen kom til Dombås og ble en trygghet for befolkningen i nord-Gudbrandsdalen. Det er langt til sykehuset som ligger på Lillehammer og med store fjellområder der frakting med bil er umulig er luftambulansen et fint redskap.

Følelsen av trygghet.

Bilde fra Gd.no

Jeg veit at skjer det med noe er det masse folk som har kompetansen til å hjelpe meg. Likevel er jeg ikke helt trygg før jeg ser at luftambulansen er kommet, det er dem jeg tenker på som har høyest kompetanse, da er jeg trygg. Med omtrent tre kvarter til St. Olavs hospital, i Trondheim og et kvarter unna Lillehammer er det ingen mulighet til å komme seg forter på sykehus. Det er ingen tvil om at luftambulansen har reddet mange liv som kunne vert borte uten deres hjelp. Det å ha en base så nærme som jeg har er en trygghet, legehelikoptret er der på få minutter. Det er spekket med utstyr og teknologi. Da man skiftet til EC-135 var dette et helikopter som var spesialtilpassing for flyving og redning som luftambulansen trenger. Med viten om akkurat dette føler jeg meg ekstra trygg. Kanskje er det derfor basen har skapt et så stort engasjement i blant lokalbefolkningen.

Litt om luftambulansen på Dombås.

Bilde fra Norsk Luftambulanse

Basen på Dombås ble starte etter at Norsk Luftambulanse hadde hatt en midlertidig base under Landskytterstevne på Lesja i 1985. Allerede i vinterferien i 1986 hadde Norsk Luftambulanse vinterbase på Dombås. Basen skapte stor entusiasmen hos lokalbefolkningen, og det ble stor støtte for å få en permanent base på Dombås. Slik begynner historien om Dombås basen, også kalt Folkets base. Men mannskapet på basen skulle fort merke at det ikke var et enkelt område de hadde å dekke. En oktober kveld i 1987 skjedde den første av fler ulykker med personell på Norsk luftambulanse basen på Dombås. Helikoptret havarerte på Dovrefjell, like nord for Fokstua. Hele mannskapet på tre omkom i branne som oppstod, i tillegg døde en av hjelpemannskapet på veien opp til havariet. Havariet ble tatt imot med sorg hos lokalbefolkningen. Arbeidet på basen forsatte og i 1989 skjedde den neste ulykken. På en tur over Hareggen ble helikoptret utsatt for uvær å valgte å nødlande. Denne nødlandingen føret til at helikoptret tippet og gikk rundt, to av mannskapet kom fra ulykken med skrekken, mens legen fikk nakkeskade. Da basen igjen ble utsatt for en tragisk ulykke i 1991, etter å ha kollidert i en kraftlinje ved Koppang. Ble det en viss uro over antall ulykker på så kort tid. det bel derfor satt inn tiltak for å forhindre flere ulykker. Nok en gang var bygden rundt basen i sorg og på minne stunden etter de 4 som omkom i Dombås kirke var den fullsatt. Det ble også satt et krav om en ny type helikopter etter den siste ulykken.  Det samme året blir Luftambulansen flyttet til nåværende basestasjon på Dombås.

Bilde fra tv2.no

Fra i 1993 til i 2001 var det Arlift AS som tok over driften på Dombås, til NLH igjen tok over driften. Dombås mistet en pilot i en ulykke hos Arlift over Førde-fjorden. Den hittil siste ulykke på Dombås-basen skjedde så sent som i 2004, under en øvelse på Vågåvatnet kom trolig halen for nært vannet og helikoptret havarerte  Samtlige besetningsmedlemmer overlevde uten fysiske skader, men var preget psykisk av hendelsen. . Basen har i disse åren vert truet med flytting, men hver gang har bygdefolket stilt opp mot flytting av basen som ennå befinner seg på Dombås. I dag er det er EC-135 helikopter som er operativ på Dombås basen.
Opplysninger er hentet fra boka "Folkets base, Dombås" utgitt i 2012.

Korte fakta om helikoptret.

Bilde fra Norsk Luftambulanse

EC-135 er et tyskprodusert helikopter fra Eurocopter fabrikken.
Helikopterets størrelse: Lengde er på 12,19 meter, høyden er på 3,51 meter og den har en rotordimensjon på 10,2 meter.
Helikoptret her en løfteevne  på 2835 kilo og en laste evne på 965 kilo, det har en gjennomsnittlig fart på 230 kilometer i timen og har plass til ialt to bårer i tillegg til mannskapet på 3. Helikoptret flyr på flybensin JET A-1 og bruker 230 liter i timen.  
Denne typen helikopter er det som er det som mestbrukte i verden sammen med helikoptertypen Bell.

Andre helikopter i Norge:
EC-135 brukes av redning og politietaten i Norge, men vi har også ander typer helikopter i drift i Norge.
Det mest kjente er Sea-King, som er et redningshelikopter som drives av 330 skvadron. Det et i alt 6 baser fordelt rundt i Norge, de fleste av disse har to helikopter som er operative. Mannskapet består av 6 personer derav to flyger. Sea king er ekspert på redning i sjø og kan fylle drivstoff underveis.   
Vi har også en Arilift base som har et Super Puma helikopter som er tilknyttet redningstjenesten. Super Puma brukes også til frakt av mannskap til og fra Oljeplattformer grunnet at det kan ta med seg opptil 24 personer i tillegg til mannskapet på 2.
I tillegg til dette bruker forsvaret forskjellige Bell helikopter til sine operasjoner

Tar forbehold om noen feil. Har du tillegg opplysninger eller ser feilopplysninger i teksten, legg igjen en kommentar så blir feil og mangler rettet oppe etterhvert.

Oppfordre også de som leser dett å legg igjen en kommentar med, synspunkter på innlegget.