Bursdag i Lysgårdsbakken.

Hoppinfluensa har inntatt kroppen.

Bilde fra  Tv2.no

Da har den såkalte hoppinfluensa inntatt kroppen min. Jeg kan konstatere at jeg nok er like ivrig som i fjor. Det har kriblet i beina min i fler uker og jeg gleder meg febrilsk til å få komme på hopprenn. Noen ganger skulle man nesten tro at jeg var skihopper selv, slik jeg lengter til hoppbakken blir ferdig slik at de kan begynne å hoppe på snø igjen. Men jeg er ikke det, jeg er bare ei jente som er litt i overkant interessert i skihopping. Det beste jeg vet er å tilbringe fler timer i en hoppbakke. Når jeg kommer på renn spiller det ingen rolle om det er -25*C, jeg smiler fra øre til øre. Under VM i Vikersund ringte jeg til en venninne og var super entusiastisk i mobilen, gjett hvor jeg er nærmest skrek jeg. Jeg ble litt skuffet da hun ikke klarte å gjette at jeg var i en eller annen hoppbakke. På Lillehammer kom jeg til å med til bakken før skihopperne ankom og jeg bruker ikke å gå igjen før lyset slukkes i bakken. Jeg er nesten omtrent den første som kommer og den siste som går. Hopping er alltid prioritert først! Så når det er hopp så blir jeg syk, hopp-syk  Mamma sa til meg "kom deg på hopprenn du er ikke til å være i hus med" Jeg blir alltid i dårlig humør vis jeg ikke får kommet på renn, så jeg er ikke til å være i hus med. Derfor vet jeg at vis jeg får en kjæreste så må han isåfall vise forståelse for min hopp avhengighet. Eneste medisin for denne hoppinfluensa er hopprenn, enten på tv når de er i utlandet eller i bakken når de er i Norge. Så dere er herved advart!

Vil feier bursdagen min i hoppbakken.     

Etter at jeg fant ut at rennet på Lillehammer skulle være den 23-25 november bestemte jeg meg for at jeg skulle feire bursdagen min i hoppbakken. Jeg kontaktet Rikstv og fikk gratis billetter, dermed var alt klart for en fin feiring i Lysgårsdbakken i tre dager. Jeg tenkte at dette kom til å bli den beste bursdags feiringa noen gang. Det var bare noe jeg hadde glemt, det er jo nesten ingen andre enn meg som er interessert i skihopp. Isåfall ikke i min vennekrets. Jeg skrev på Facebook at de som ville kunne være med å feire fødselsdagen min i Lysgårdsbakken.  Det var noen som hadde litt lyst, men de kunne ikke komme. Så vist noen har lyst til å komme på fødselsdags selskapet mitt, er det bare å være med i Lysgårdsbakken disse dagene.  Jeg kommer til å bake en kake så bursdagsfeiring blir det likevel da. Dog ikke med gjester. Kanskje kan jeg spandere på noen av hopperne kake. Vi får se jeg gleder meg til å komme på renn igjen isåfall.

Spørsmål til leserne mine.
Nå vet dere at jeg er hekta på skihopping men jeg lure på.
Hva er det du er hekta på?
Hvordan ville drømmebrusdagen din vært?
Svar ved å skrive det i kommentarfeltet under:

Vi snakkes!