Bursdag i Lysgårdsbakken.

Hoppinfluensa har inntatt kroppen.

Bilde fra  Tv2.no

Da har den såkalte hoppinfluensa inntatt kroppen min. Jeg kan konstatere at jeg nok er like ivrig som i fjor. Det har kriblet i beina min i fler uker og jeg gleder meg febrilsk til å få komme på hopprenn. Noen ganger skulle man nesten tro at jeg var skihopper selv, slik jeg lengter til hoppbakken blir ferdig slik at de kan begynne å hoppe på snø igjen. Men jeg er ikke det, jeg er bare ei jente som er litt i overkant interessert i skihopping. Det beste jeg vet er å tilbringe fler timer i en hoppbakke. Når jeg kommer på renn spiller det ingen rolle om det er -25*C, jeg smiler fra øre til øre. Under VM i Vikersund ringte jeg til en venninne og var super entusiastisk i mobilen, gjett hvor jeg er nærmest skrek jeg. Jeg ble litt skuffet da hun ikke klarte å gjette at jeg var i en eller annen hoppbakke. På Lillehammer kom jeg til å med til bakken før skihopperne ankom og jeg bruker ikke å gå igjen før lyset slukkes i bakken. Jeg er nesten omtrent den første som kommer og den siste som går. Hopping er alltid prioritert først! Så når det er hopp så blir jeg syk, hopp-syk  Mamma sa til meg "kom deg på hopprenn du er ikke til å være i hus med" Jeg blir alltid i dårlig humør vis jeg ikke får kommet på renn, så jeg er ikke til å være i hus med. Derfor vet jeg at vis jeg får en kjæreste så må han isåfall vise forståelse for min hopp avhengighet. Eneste medisin for denne hoppinfluensa er hopprenn, enten på tv når de er i utlandet eller i bakken når de er i Norge. Så dere er herved advart!

Vil feier bursdagen min i hoppbakken.     

Etter at jeg fant ut at rennet på Lillehammer skulle være den 23-25 november bestemte jeg meg for at jeg skulle feire bursdagen min i hoppbakken. Jeg kontaktet Rikstv og fikk gratis billetter, dermed var alt klart for en fin feiring i Lysgårsdbakken i tre dager. Jeg tenkte at dette kom til å bli den beste bursdags feiringa noen gang. Det var bare noe jeg hadde glemt, det er jo nesten ingen andre enn meg som er interessert i skihopp. Isåfall ikke i min vennekrets. Jeg skrev på Facebook at de som ville kunne være med å feire fødselsdagen min i Lysgårdsbakken.  Det var noen som hadde litt lyst, men de kunne ikke komme. Så vist noen har lyst til å komme på fødselsdags selskapet mitt, er det bare å være med i Lysgårdsbakken disse dagene.  Jeg kommer til å bake en kake så bursdagsfeiring blir det likevel da. Dog ikke med gjester. Kanskje kan jeg spandere på noen av hopperne kake. Vi får se jeg gleder meg til å komme på renn igjen isåfall.

Spørsmål til leserne mine.
Nå vet dere at jeg er hekta på skihopping men jeg lure på.
Hva er det du er hekta på?
Hvordan ville drømmebrusdagen din vært?
Svar ved å skrive det i kommentarfeltet under:

Vi snakkes!

Kampen om julegavestria!

Hva ønsker du deg til jul?

Hvem har ikke fått spørsmålet i månene før jul. Jeg har fødselsdag i november så for meg får jeg spørmålet i en bolk. Men hva skal man svare på et sånt spørsmål? Jeg velger å svare billetter hopprenn. Jeg er nok ikke utenom det vanlige stadig fler og fler ønsker seg opplevelser. Kanskje er det et tegn på at vi har alt eller isåfall har råd til alt. Jeg innrømmer at gaveønskene mine er både dyre og vanskelig å få tak i. Men da har jeg isåfall gitt et svar. Ønskelisten min ligger på nett slik at alle kan se den og at den er tilgjengelig for alle. På den prøver jeg å sette opp ønsker som er i alle prisklasser. Å gå utenfor den er som regel veldig misslukket  vis du ikke kjenner meg så godt at du kan lese uttenkte tanker.

Hva blir du glad for?
Helt ærlig svært få ting som jeg kommer til å bli veldig glad for. Men ting som står på ønskelisten min slår an om dog ikke helt opp i takhøyde. Men er jeg missfornøyd så lyser det ut av meg. Jeg er svært dårlig til å si tusen takk denne ble jeg glad for, vis jeg ikke faktisk ble det. Noen mennesker takker, men hele ansiktet sier jeg likte ikke gaven. Da blir det for dumt. Da vil jeg heller si takk for gaven den falt ikke helt i smak, men tanker var god. Det er et mye ærligere svar synes jeg og da vet de at de er på feil spor. Du kan da lede dem inn på et mer riktig spor og dermed blir der enklere å kjøpe. Likevel har jeg selv stått i julegave problemet å tenkt. Hva skal jeg kjøpe? Ting jeg liker faller ikke alltid i smak hos alle. Søsteren min er jo et eksempel på det. Hun kan si en ting er fæl og jeg synes den er nydelig. Det er derfor viktig å tenke på hver og en du skal kjøpe en gave til. Å kjøpe likt er lettvint, men det kommer ikke til å bli bra. Derfor tenker jeg på hvem er den jeg kjøper gave til. Da håper jeg at det blir litt lettere. Når jeg tenker en spesiell person går jeg i bokhandelen  en annen kan være på glitter. Des mindre jeg kjenner den jeg kjøper til des vanskeligere er det å kjøpe. Oppfordrer alle til å skrive en ønskeliste, om ikke annet en veiledning.

Menn med gaveposer etter målretta kvinner.

Har du noen gang sett synet. Menn som sitter på en benk og stirrer i lufta, ofte veldig ukonforbetale. Eller menn som bærer en haug med bæreposer, som en tilhenger etter en dame. Miss-trivselen lyser ut av øynene på de og det er ikke langt mellom sukkene. Nå er tiden kommet du finner de på et kjøpesenter nært deg.
Jeg ønsker alle lykke til med gavefangsten.

Rømme fra virkeligheten!

En god grunn
For dem som følger med på bloggen min er jeg veldig opptatt av å finne meg kjæreste. Etter å ha sett Puls på NRK skjønner jeg mer av min sitvasjon. Kanskje er det for meg å få en kjæreste en måte å kunne markere at nå starter mitt voksenliv. Siden jeg bor hjemme er det også en god grunn til å komme seg bort fra hjemme.

Venner på andre kanter.
Jeg har ikke verdens beste sosiale nettverk, men de venne jeg har befinner seg stortsett fra Lillehammer og nedover. Noe som også fører til at jeg lengter tilbake til Lillehammer. Ikke bare ligger det to flotte hoppbakker der, men jeg trives faktisk på Lillehammer.

Har du noen gang opplevd at en ting faktisk har en grunn du ikke tenkte på?

Helikopter dilla.

Med luftambulansen over hodet i 25 år.

Bilde Terje.

Det durer i luften, en EC 135 er på vei, hvor det kommer i fra og hvor det skal er det bare ytres få som vet. I over 25 år har duren vert et fast og betryggende innslag i livet mitt. Det er som regel luftambulansen fra Dombås som er ute på tokt.  Det engang hvite og røde BO-105 helikoptret er nå byttet ut med det gule og røde EC-135 helikoptret med grønn skrift og en hvit og grønn stripe langs siden. Det blinker et rødt og grønt lys under helikopteret, det lyse du ser best er på siden som flyr mot deg. For meg er luftambulansen fra Dombås et helt vanlig syn, og jeg er så vant til duren at jeg ikke lenge legger merke til at det flyr over hodet på meg. I 2012 er det 25 år siden luftambulansen kom til Dombås og ble en trygghet for befolkningen i nord-Gudbrandsdalen. Det er langt til sykehuset som ligger på Lillehammer og med store fjellområder der frakting med bil er umulig er luftambulansen et fint redskap.

Følelsen av trygghet.

Bilde fra Gd.no

Jeg veit at skjer det med noe er det masse folk som har kompetansen til å hjelpe meg. Likevel er jeg ikke helt trygg før jeg ser at luftambulansen er kommet, det er dem jeg tenker på som har høyest kompetanse, da er jeg trygg. Med omtrent tre kvarter til St. Olavs hospital, i Trondheim og et kvarter unna Lillehammer er det ingen mulighet til å komme seg forter på sykehus. Det er ingen tvil om at luftambulansen har reddet mange liv som kunne vert borte uten deres hjelp. Det å ha en base så nærme som jeg har er en trygghet, legehelikoptret er der på få minutter. Det er spekket med utstyr og teknologi. Da man skiftet til EC-135 var dette et helikopter som var spesialtilpassing for flyving og redning som luftambulansen trenger. Med viten om akkurat dette føler jeg meg ekstra trygg. Kanskje er det derfor basen har skapt et så stort engasjement i blant lokalbefolkningen.

Litt om luftambulansen på Dombås.

Bilde fra Norsk Luftambulanse

Basen på Dombås ble starte etter at Norsk Luftambulanse hadde hatt en midlertidig base under Landskytterstevne på Lesja i 1985. Allerede i vinterferien i 1986 hadde Norsk Luftambulanse vinterbase på Dombås. Basen skapte stor entusiasmen hos lokalbefolkningen, og det ble stor støtte for å få en permanent base på Dombås. Slik begynner historien om Dombås basen, også kalt Folkets base. Men mannskapet på basen skulle fort merke at det ikke var et enkelt område de hadde å dekke. En oktober kveld i 1987 skjedde den første av fler ulykker med personell på Norsk luftambulanse basen på Dombås. Helikoptret havarerte på Dovrefjell, like nord for Fokstua. Hele mannskapet på tre omkom i branne som oppstod, i tillegg døde en av hjelpemannskapet på veien opp til havariet. Havariet ble tatt imot med sorg hos lokalbefolkningen. Arbeidet på basen forsatte og i 1989 skjedde den neste ulykken. På en tur over Hareggen ble helikoptret utsatt for uvær å valgte å nødlande. Denne nødlandingen føret til at helikoptret tippet og gikk rundt, to av mannskapet kom fra ulykken med skrekken, mens legen fikk nakkeskade. Da basen igjen ble utsatt for en tragisk ulykke i 1991, etter å ha kollidert i en kraftlinje ved Koppang. Ble det en viss uro over antall ulykker på så kort tid. det bel derfor satt inn tiltak for å forhindre flere ulykker. Nok en gang var bygden rundt basen i sorg og på minne stunden etter de 4 som omkom i Dombås kirke var den fullsatt. Det ble også satt et krav om en ny type helikopter etter den siste ulykken.  Det samme året blir Luftambulansen flyttet til nåværende basestasjon på Dombås.

Bilde fra tv2.no

Fra i 1993 til i 2001 var det Arlift AS som tok over driften på Dombås, til NLH igjen tok over driften. Dombås mistet en pilot i en ulykke hos Arlift over Førde-fjorden. Den hittil siste ulykke på Dombås-basen skjedde så sent som i 2004, under en øvelse på Vågåvatnet kom trolig halen for nært vannet og helikoptret havarerte  Samtlige besetningsmedlemmer overlevde uten fysiske skader, men var preget psykisk av hendelsen. . Basen har i disse åren vert truet med flytting, men hver gang har bygdefolket stilt opp mot flytting av basen som ennå befinner seg på Dombås. I dag er det er EC-135 helikopter som er operativ på Dombås basen.
Opplysninger er hentet fra boka "Folkets base, Dombås" utgitt i 2012.

Korte fakta om helikoptret.

Bilde fra Norsk Luftambulanse

EC-135 er et tyskprodusert helikopter fra Eurocopter fabrikken.
Helikopterets størrelse: Lengde er på 12,19 meter, høyden er på 3,51 meter og den har en rotordimensjon på 10,2 meter.
Helikoptret her en løfteevne  på 2835 kilo og en laste evne på 965 kilo, det har en gjennomsnittlig fart på 230 kilometer i timen og har plass til ialt to bårer i tillegg til mannskapet på 3. Helikoptret flyr på flybensin JET A-1 og bruker 230 liter i timen.  
Denne typen helikopter er det som er det som mestbrukte i verden sammen med helikoptertypen Bell.

Andre helikopter i Norge:
EC-135 brukes av redning og politietaten i Norge, men vi har også ander typer helikopter i drift i Norge.
Det mest kjente er Sea-King, som er et redningshelikopter som drives av 330 skvadron. Det et i alt 6 baser fordelt rundt i Norge, de fleste av disse har to helikopter som er operative. Mannskapet består av 6 personer derav to flyger. Sea king er ekspert på redning i sjø og kan fylle drivstoff underveis.   
Vi har også en Arilift base som har et Super Puma helikopter som er tilknyttet redningstjenesten. Super Puma brukes også til frakt av mannskap til og fra Oljeplattformer grunnet at det kan ta med seg opptil 24 personer i tillegg til mannskapet på 2.
I tillegg til dette bruker forsvaret forskjellige Bell helikopter til sine operasjoner

Tar forbehold om noen feil. Har du tillegg opplysninger eller ser feilopplysninger i teksten, legg igjen en kommentar så blir feil og mangler rettet oppe etterhvert.

Oppfordre også de som leser dett å legg igjen en kommentar med, synspunkter på innlegget. 

Glad i vår katt!!!

Spragle er tilbake.
Etter om å ha vert borte i 5 dager kom endelig Spragel hjem igjen. Det er til stor glede for alle som har savnet ham og ropt på ham disse dagene. Riktignok kom han halene hjem, noe som førte til avliving-frykt hos de yngste dele av familien. Etter en telefon med dyrelegen så han at "Katter der veldig myke og derfor ser det ut som om foten er ut av ledd. Spragle trenger hvile godt stell og masse kjærlighet så vil han bli helt som ny" Dette var en betryggende beskjed å få for det er ikke godt å se på at han halter og foten ser ut som om den er ute av ledd. Det er ingen tvil om at han får masse kjærlighet og medlidenhet. Man kan allerede se bedring på han og i dag fanget han en mus igjen.