tirsdag 6. desember 2011

Å gi kjærligheten i andre hender!

For de som har følgt med på denne bloggen vet at jeg er veldig opptatt av kjærligheten. http://minopplevelse.blogspot.com/2011/09/den-kompliserte-kjrligheten.html Jeg har i mange år vert forelsker i en og samme gutt, men her aldri fått meg til å si det til ham føre nå. Jeg skrev en lapp til ham der jeg skrev hva jeg følte. Noen av dere som leser den bloggen har vel forlengst skjønt hvem jeg sikter til. Han er den jeg kaller mitt lykketroll eller min engel. Men nå har jeg endelig fått levert en lapp er det står min følelser for ham.(les mer her) Jeg kan ikke legge ut lappen her grunnet at det står hans navn på den å jeg ikke vil at noen flere skal få vite det før ham responder på det.
En lettelse, men super skumlet!
Siden jeg har valgt å levere en lapp til ham vet jeg jo ikke hva ham tenker om saken å om han i det hele tatt tar den i betraktning. Kanskje ham tror det bare er oppspinn, men jeg greide ikke å si det direkte til ham for jeg er så livredd at noen som ikke må få tak i det får vite det. Derfor vil jeg heller ikke at navnet hans kommer ut på bloggen min. Det er en demonstrasjon over at jeg er opptatt av ham å ikke alt det som er utenfor. Likevel om det er en lettelse så er det også super skummelt! Jeg vet jo ikke hva som kommer til å hende nå som jeg jo har lagt alt i hans hender liksom. Så nå er det opp til ham å vurder om ham vil gi respons eller ikke.

Dagens spørsmål.
Hva syns dere om det jeg hittil har gjort i mitt prosjekt?
Var det lurt å gi ham en lapp når jeg ikke turte å si det?
Hvor lenge skal jeg vente på respons før jeg kan spørre etter den?
Noen som har noen lysende ider hva jeg bør gjøre for å nå hjertet hans?

4 kommentarer:

  1. Jeg syns du har gjort mye fint i prosjektet ditt og at det var lurt å gi lappen. Jeg syns du skal vente en uke hvert fall før du spør og jeg har ingen lysende ideer. Ha en fin dag!

    SvarSlett
  2. Bra du synes mitt prosjekt er bra da! Jeg her bestemt meg for å vente til etter eksamen.

    SvarSlett
  3. Skulle ønske jeg hadde det samme motet som deg ;)
    Sunniva

    SvarSlett
  4. Jeg har jo brukt mange år med forberedelser for å fortelle ham det! Men nå orket jeg ikke å gå å holde på hemmeligheten min lenger. Da måtte jeg jo fortelle ham det for jeg ville at ham skulle få vite det av meg å ingen andre! Men det var på ingen måte lett for meg. Jeg føler meg ikke spesielt modig det var bare noe jeg måtte få unnagjort for å forsette.

    SvarSlett